Han sier jeg er selvmedlidende og tar offerrolle!

[von]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2021 den 10.15):

Hørte podkasten. Interessant, men fikk en liten sånn at jeg tror aldri jeg ville gått til psykolog. De satt egentlig å snakket ned og litt latterlig gjorde de som hadde det sånn. Hva tenker du/dere? 

Anonymkode: 3922a...994

Jeg tenkte tanken et par ganger, men tenkte likevel at innholdet var interessant for å få inn nye perspektiv på temaet. Synes du virker åpen for å reflektere over deg selv, og det er positivt. Og dette er jo et tema med mange nyanser, alle kan vel synes synd på seg selv en gang i blant, syte til en venn for å ventilere når livet butter i mot uten at det er noe galt i det. Det er vanskelig å si at at det må være enten eller, men kanskje heller tenke over når en har gått for langt over til den ene enden av skalaen. 

 Jeg tror jo at de aller fleste som havner i en offerrolle hvor de ikke kommer videre ikke egentlig ønsker å ha det slik, og man kan jo ha mange gode grunner til det. Kanskje blir det vanskelig for å andre å lytte til dette hvis det pågår i stor grad over tid samtidig som en ikke viser noen vilje til å endre på det 

[AnonymBruker]

von skrev (3 timer siden):

Da kan det være en forsvarsmekanisme å plassere skylden på omgivelsene, kanskje fordi de allerede har opplevd så mye krenkelser 

Men ofte er de som har opplevd enorme krenkelser ala grovt misbruk som barn, ikke i offerollen, og de som har opplevd mindre grove ting,er i offerrollen. Spurte engang en psykolog om det var mulig å bli født med et pessimistisk temperament, og det kunne han bekrefte. Tror mye ligger der, mye lettere å ende opp i en offerrolle hvis man fra før har en negativ tankegang. 

Anonymkode: 96f1b...868

[AnonymBruker]

Å klage over at man er evig singel og ikke finner kjæreste er vel helt legitimt, men andre blir selvsagt lei å høre på etter hvert. Folk som er i forhold eller de seriemonogame som lett får seg kjæreste forstår nok ikke alltid hvordan det er.
Så for dem virker det bare som syting, og de tenker at du bare kan ta deg sammen, pynte deg og gå ut/være sosial/date, og ikke være kritisk, og vips! 

Men for andre er det jo en realitet at vi går i mange år uten kjærester, jeg er singel selv og har derfor mange single venninner. Nå er vi i femtiårene og de fleste har vært single de siste 20 år. Helt normale damer, om du hadde møtt oss i flokk ville du ikke klart å gjette hvem som er single og ikke. Så mye er nok også tilfeldigheter…. Man trenger jo bare å møte én det klaffer med.

Anonymkode: 02a06...4eb