Han sier jeg er selvmedlidende og tar offerrolle!

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Takker for svar! Setter pris på. Prøver å reflektere over det og evt gjøre noe med det. 

Det er vel ikke akkurat positivt å få høre, men får prøve å gjøre det beste ut av det. Og håpe intensjonen var bra. 

Man vet gjerne ikke alltid hvordan man fremstår for andre. 

Ønsker jo være den beste versjonen av seg selv, men er vel ikke alltid det. 

Anonymkode: 3922a...994

Jeg synes du virker veldig åpen for refleksjoner og det er en av de viktigste egenskapene vi som mennesker kan ha! Vi har alle mulighet til å forbedre oss på en eller annen måte, gjennom hele livet ☺️ 

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Jeg tipper du fremdeles har kjempegod tid til å vokse og lære! 

Anonymkode: 75b37...9ae

[got2go]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takker for svar! Setter pris på. Prøver å reflektere over det og evt gjøre noe med det. 

Det er vel ikke akkurat positivt å få høre, men får prøve å gjøre det beste ut av det. Og håpe intensjonen var bra. 

Man vet gjerne ikke alltid hvordan man fremstår for andre. 

Ønsker jo være den beste versjonen av seg selv, men er vel ikke alltid det. 

Anonymkode: 3922a...994

Men, ta nå ikke han bekjente helt på ordet! Hvis du ikke kjenner deg igjen i det han sier, og ingen andre har sagt det til deg, så er det ikke sikkert at det er typisk deg. Vær forsiktig med å ta til deg kritikk helt blindt, for for alt du vet er dette en person som ønsker å trykke deg ned.

Har du noen du kan spørre? Hør med noen du kjenner godt om de kan bekrefte dette?

Jeg ville heller ha hørt på mine nærmeste enn hva en bekjent lirer ut av seg. Hvilke grunnlag har vedkommende til å mene noe sånt, liksom.

[von]

Pia og psyken har en podkastepisode #195 om offerrollen hvis du syns det er interessant å høre litt om temaet for å kunne reflektere litt over det selv.
 

Jeg tenker at en offerrolle kan i noen tilfeller være nyttig hvis en feks har opplevd undertrykkelse og kapitulerer og tar det inn over deg selv isteden for å plassere skylden der den hører hjemme. Men en kan også havne i en rolle der en oppfatter enhver handling og kommunikasjon som et angrep eller fortsatt tegn på at en er et offer. I noen tilfeller har en kanskje opplevd så mye vondt at en har måttet tilpasse seg til å være oppmerksom eller nærmere paranoid for å beskytte deg selv, men dette vil føre til problemer og kanskje låse deg fast i rollen når du ikke lenger er i fare. Det blir en form for selvoppfyllende profeti. 

[AnonymBruker]

von skrev (10 timer siden):

Pia og psyken har en podkastepisode #195 om offerrollen hvis du syns det er interessant å høre litt om temaet for å kunne reflektere litt over det selv.
 

Jeg tenker at en offerrolle kan i noen tilfeller være nyttig hvis en feks har opplevd undertrykkelse og kapitulerer og tar det inn over deg selv isteden for å plassere skylden der den hører hjemme. Men en kan også havne i en rolle der en oppfatter enhver handling og kommunikasjon som et angrep eller fortsatt tegn på at en er et offer. I noen tilfeller har en kanskje opplevd så mye vondt at en har måttet tilpasse seg til å være oppmerksom eller nærmere paranoid for å beskytte deg selv, men dette vil føre til problemer og kanskje låse deg fast i rollen når du ikke lenger er i fare. Det blir en form for selvoppfyllende profeti. 

Hørte podkasten. Interessant, men fikk en liten sånn at jeg tror aldri jeg ville gått til psykolog. De satt egentlig å snakket ned og litt latterlig gjorde de som hadde det sånn. Hva tenker du/dere? 

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg synes du virker veldig åpen for refleksjoner og det er en av de viktigste egenskapene vi som mennesker kan ha! Vi har alle mulighet til å forbedre oss på en eller annen måte, gjennom hele livet ☺️ 

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Jeg tipper du fremdeles har kjempegod tid til å vokse og lære! 

Anonymkode: 75b37...9ae

Takk. Ja, prøver å tenke bevisst over min egen oppførsel, adferd og høre på tilbakemeldinger. Har mange år å gjøre det på ja 😊

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hørte podkasten. Interessant, men fikk en liten sånn at jeg tror aldri jeg ville gått til psykolog. De satt egentlig å snakket ned og litt latterlig gjorde de som hadde det sånn. Hva tenker du/dere? 

Anonymkode: 3922a...994

Det at du oppfattet det slik får meg også til å tenke at jo, du har nok kanskje litt lett for å havne i det tankemønsteret hvor du opplever ting som et angrep uten at det er det? Jeg føler ikke at jeg fanger opp noe slik, men jeg forstår at det må være veldig slitsomt og vanskelig å ha det slik. At man alltid føler at man må forklare seg eller beskytte seg på en måte. 

Anonymkode: 75b37...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det at du oppfattet det slik får meg også til å tenke at jo, du har nok kanskje litt lett for å havne i det tankemønsteret hvor du opplever ting som et angrep uten at det er det? Jeg føler ikke at jeg fanger opp noe slik, men jeg forstår at det må være veldig slitsomt og vanskelig å ha det slik. At man alltid føler at man må forklare seg eller beskytte seg på en måte. 

Anonymkode: 75b37...9ae

Hør den gjerne på nytt. De brukte eks og lo jo av de. Og sa de tapet energi osv. Og sa egentlig at det var slitsome mennesker. 

Aldri gått til psykolog, men etter dette tenker jeg at jeg ikke hadde ville. Når man egentlig blir sett på sånn når man prøver å komme ut av noe vanskelig. 

 

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

Jeg tror det mange synes er vanskelig med "ofre" er at de virker lite realitetsorienterte. Det er lov til å synes synd på seg selv, det er lov til å mene at live er urettferdig og det er lov til å mene at livet ikke er som det burde være.

Men på et tidspunkt kommer spørsmålet: hva skal man så gjøre med dette? Realiteten er at du er ufrivillig singel og at du synes det er kjipt. Realiteten er at du mener du har for lite sex. 

Hvordan skal du endre på det? Hjelper det og synes synd på seg selv? Kanskje det gjør det for deg! Men det virker jo ikke som det bedrer noe som helst?

Anonymkode: dd7f7...966

[AnonymBruker]

Samtidig vil jeg nevne at jeg synes det er utrolig respektløst og dårlig gjort av din venn og i det hele tatt kalle deg for offer og selvmedlidende. Hva hjelper det deg? 

Jeg har noen spørsmål, ts, som kanskje kan få deg til å reflektere:
 

• Hvorfor vil du ha kjæreste?
• Hvordan føles det å være ufrivillig singel? 
• Hvorfor er du ufrivillig singel?
• Hvordan føles det når du tenker over hvordan livet ditt burde være? Blir du trist? Sint? Oppgittt?
• Hvordan føles det at din venn kaller deg offer og selvmedlidende? Urettferdig? 

Anonymkode: dd7f7...966

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Skjønner at det blir vanskelig. 

Lurer jo på om jeg er det og om jeg bør prøve å gjøre noe med det? 

Anonymkode: 3922a...994

det kan vi jo ikke vite før vi vet konteksten i det

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker dere han sier det for å være stygg eller for at jeg skal kunne gjøre noe med det? 

Deres tanker? 

Det er ikke en venn, men en bekjent. 

Anonymkode: 3922a...994

Jeg tenker du må spørre denne bekjente og evt. andre når de kommer med påstander du blir usikker på. "Hva mener du med det?" Da må de forklare hva de mener, og da går det an å høre om de mener godt eller vondt.

Det at denne bekjente sier sånt - kritiserer deg uten å begrunne eller foreslå noen løsning - høres ut som han bare vil være stygg mot deg. Da kan det være lurt å snakke med noen som kjenner deg godt, slik at du kan få deres mening.

Anonymkode: f1365...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Samtidig vil jeg nevne at jeg synes det er utrolig respektløst og dårlig gjort av din venn og i det hele tatt kalle deg for offer og selvmedlidende. Hva hjelper det deg? 

Jeg har noen spørsmål, ts, som kanskje kan få deg til å reflektere:
 

• Hvorfor vil du ha kjæreste?
• Hvordan føles det å være ufrivillig singel? 
• Hvorfor er du ufrivillig singel?
• Hvordan føles det når du tenker over hvordan livet ditt burde være? Blir du trist? Sint? Oppgittt?
• Hvordan føles det at din venn kaller deg offer og selvmedlidende? Urettferdig? 

Anonymkode: dd7f7...966

Grunnen til ønsker kjæreste er hadde vært kjekt å hatt en som brydde seg litt ekstra og kjekt å finne på kjekke ting med. 

Går greit, men ønsket er der. Og savn etter nærhet og sex. 

Selv tenker jeg at jeg ikke er pen nok, grei nok. Det må være noe med meg. Møt noen menn, men ingen jeg har likt nok eller de meg. Og noen tilfeller av sex jeg har blitt trist/lei meg etterpå. Så ikke noe løsning å ha sex utenom forhold heller. Så vet ikke helt hva jeg bør gjøre? Så har nok gitt opp håpet og tenker blir evig singel. 

Blir av og til trist. 

Ikke kjekt å høre. Og lurer på om det er noe i det. 

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Grunnen til ønsker kjæreste er hadde vært kjekt å hatt en som brydde seg litt ekstra og kjekt å finne på kjekke ting med. 

Går greit, men ønsket er der. Og savn etter nærhet og sex. 

Selv tenker jeg at jeg ikke er pen nok, grei nok. Det må være noe med meg. Møt noen menn, men ingen jeg har likt nok eller de meg. Og noen tilfeller av sex jeg har blitt trist/lei meg etterpå. Så ikke noe løsning å ha sex utenom forhold heller. Så vet ikke helt hva jeg bør gjøre? Så har nok gitt opp håpet og tenker blir evig singel. 

Blir av og til trist. 

Ikke kjekt å høre. Og lurer på om det er noe i det. 

Anonymkode: 3922a...994

Har funnet ut at dette må jeg bare leve med. Ikke så mye å få gjort med det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har funnet ut at dette må jeg bare leve med. Ikke så mye å få gjort med det. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 3922a...994

Jo, men klarer du å leve med det? Du snakker jo med vennen din om dette og han orker det ikke. Er det verdt det å bare leve med det? 

For all del, hold på! Det mener jeg virkelig! Men er det ikke litt stusselig? 

Anonymkode: dd7f7...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo, men klarer du å leve med det? Du snakker jo med vennen din om dette og han orker det ikke. Er det verdt det å bare leve med det? 

For all del, hold på! Det mener jeg virkelig! Men er det ikke litt stusselig? 

Anonymkode: dd7f7...966

Egentlig vil jeg ikke det, men er ikke jeg som styrer denne biten. 

Ja, snakket med venner om dette så vet ikke om de er lei av å høre om dette? 

Ja, hva gjør man når noe bare vedvarer i livet og står stille og man ønsker sårt og savner? Men kan ikke gjøre noe med det? Kjenner det er et sårt tema. 

 

Anonymkode: 3922a...994

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Egentlig vil jeg ikke det, men er ikke jeg som styrer denne biten. 

Ja, snakket med venner om dette så vet ikke om de er lei av å høre om dette? 

Ja, hva gjør man når noe bare vedvarer i livet og står stille og man ønsker sårt og savner? Men kan ikke gjøre noe med det? Kjenner det er et sårt tema. 

 

Anonymkode: 3922a...994

Jo, du styrer faktisk langt mer enn du tror! Det er fullt mulig å "reprogrammere" seg selv! Dette klarer du hvis du vil ❤️

Anonymkode: 75b37...9ae

[AnonymBruker]

von skrev (15 timer siden):

Jeg tenker at en offerrolle kan i noen tilfeller være nyttig hvis en feks har opplevd undertrykkelse og kapitulerer og tar det inn over deg selv isteden for å plassere skylden der den hører hjemme.

Noen anklager fortsatt andre for alt som er galt, flere 10-år etter hendelsen/ hendelsene skjedde. Dette er jo en offerrolle selvom man opplevde vonde hendelser lang tid tilbake. Det normale må jo være at man inntar offerollen i en periode etter et traume/ traumer,men så klarer å komme utav det. Er jo også store forskjeller, jeg har møtt mennesker som opplevde seksuelle overgrep som barn, i mange, mange år uten at de er i en offerrolle,og så kan det være mennesker som opplevde en fæl skilsmisse etc som barn,men som allikevel er bitter mange år senere.Noen er vel født med et blidere temperament,og dermed er det mindre sannsynlig at de går inn i en offerrolle ved vanskeligheter, mens andre er født med et mer pessimistisk temperament. 

Anonymkode: 96f1b...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og sa egentlig at det var slitsome mennesker. 

De kunne selvsagt løyet og sagt at mennesker i offerrollen er fantastiske å ha rundt seg,men sannheten er at slike folk ER tappende å være med i lengden. 

Anonymkode: 96f1b...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jo, du styrer faktisk langt mer enn du tror! Det er fullt mulig å "reprogrammere" seg selv! Dette klarer du hvis du vil ❤️

Anonymkode: 75b37...9ae

Takk ❤️ Hører gjerne hvordan evt? 

 

Anonymkode: 3922a...994

[von]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Noen anklager fortsatt andre for alt som er galt, flere 10-år etter hendelsen/ hendelsene skjedde. Dette er jo en offerrolle selvom man opplevde vonde hendelser lang tid tilbake. Det normale må jo være at man inntar offerollen i en periode etter et traume/ traumer,men så klarer å komme utav det. Er jo også store forskjeller, jeg har møtt mennesker som opplevde seksuelle overgrep som barn, i mange, mange år uten at de er i en offerrolle,og så kan det være mennesker som opplevde en fæl skilsmisse etc som barn,men som allikevel er bitter mange år senere.Noen er vel født med et blidere temperament,og dermed er det mindre sannsynlig at de går inn i en offerrolle ved vanskeligheter, mens andre er født med et mer pessimistisk temperament. 

Anonymkode: 96f1b...868

Det er vel der balansen ligger. Jeg tror Offerollen kan være nyttig viss den er knyttet til den situasjonen/ hendelsen den gangen tilbake i tid, isteden for å hate seg selv feks. men hvis den er grunnen til alt som går galt i flere tiår senere, og man er bitter på livet så blir man jo veldig avmektig og ute av stand til å komme seg videre.  Enig i at temperament nok virker inn sammen med mange andre faktorer. Mestringsressurser feks, for noen er kanskje en offerrolle en livbøye hvis de ikke ser eller klarer å ta i bruk egne ressurser for å komme ut av det. Da kan det være en forsvarsmekanisme å plassere skylden på omgivelsene, kanskje fordi de allerede har opplevd så mye krenkelser