Kan man spørre sykehuset om å få svangerskapskontroll/samtale hos jordmor?

[Duff]

Jeg syntes det var fint å gå til jordmor. Min var litt stille og forsiktig men hun hadde alltid god tid, kikket aldri på klokka slik legene gjør. Jeg opplevde at jordmor tok tak, bla ordnet hun en ukes innleggelse på barsel så jeg skulle få litt hvile før fødsel (tvillingfødsel).

Men ts, dette må du klage på. Du har krav på time og statsforvalterens kontor vil ha beskjed dersom det er avvik.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei og det er litt av poenget. Når man sliter med noe veldig privat og det sitter «langt inne» så kreves det kompetanse for å få dette frem - hvilket jeg hvertfall aldri har sett hos noen av disse jordmødrene. Flott at du har fått masse hjelp, men du har vel vært i den situasjon hvor du selv i ganske stor grad har kunnet identifisere hva du trenger. Synd at man må være såpass « i form» for å få den hjelpen man trenger

Anonymkode: 94a98...8db

Nei, det stemmer ikke at jeg selv identifiserte hva jeg trengte, det var jordmor som tok tak i ting for min del  Men jeg vet jo at man generelt må faktisk si i fra hvis man selv skjønner at man har et behov - helsepersonell kan faktisk ikke åpne opp hodet ditt og se hva du tenker, du må si det! 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har 4 barn og har fortsatt ikke møtt ei jordmor som ikke diller ig syns at alt er fint og flott. Og alke skal fortelle deg hvor fantastisk ting er. Under siste fødsel måtte mannen min ta med jordmora ut og be henne skjerpe seg og ikke puse og behandle meg som et barn og snakke med babystemme. Syns dette er karaktertrekk som er gjenkjennbare for de fleste jordmødre. Møttes de også på jobb under ks og de diller og daller der og. 

Anonymkode: 83d06...bdf

Jeg vet ikke om jeg har vært "heldig" med de damene jeg har møtt da, for mitt inntrykk av jordmødre er at de er ganske grepa og heller bryske typer 🙈

Jordmor jeg går til nå foreslo å søke svangerskapspenger (ante ikke at jeg hadde mulighet til å få det, fikk det innvilga), henviste meg til fysioterapeut (visste ikke at hun kunne det) og til psykisk helse (ante ikke at kommunen hadde det tilbudet eller at jeg var i faresonen der). Føler meg godt ivaretatt. Hun er litt eldre, ganske brysk og streng, overhode ikke dilledallete eller pusete, men hun gets shit done. 

Hun jeg gikk til i første svangerskap var også veldig effektiv og rett på sak. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå til jordmor da jeg hadde hørt at det kunne bli litt mye dill, men ble positivt overrasket på første kontroll og tok alle kontroller hos jordmor. Hun var lett å prate med og hyggelig, men veldig effektiv og hadde full kontroll på alt. Min fastlege er mye treigere, roter fælt og er alltid forsinket, så var mye mer effektivt å gå til jordmor. Hadde ingen spesielle behov i svangerskapet, utover at hun sendte meg på vekstkontroll. 

Ingen av jordmødrene på fødeavdeling eller barsel da jeg fødte sist var pusete, hun som tok i mot var  streng og bestemt og kjefta masse, men på en real og ordentlig måte. Hun som overtok var stille og effektiv, og de på barsel var ihvertfall ekstremt effektive, ikke noe dilldall der ihvertfall! Og jordmødre på ultralydundersøkelser har vært veldig profesjonelle og ordentlige, med fokus på det rent medisinske, ikke noe annet.

Får se om jeg får møtt et sånt mytisk dilledalleeksemplar av en jordmor på fødselen denne gangen, det hadde jo vært kjekt å oppleve det også! 🤞

Anonymkode: 5ebf6...fd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, det stemmer ikke at jeg selv identifiserte hva jeg trengte, det var jordmor som tok tak i ting for min del  Men jeg vet jo at man generelt må faktisk si i fra hvis man selv skjønner at man har et behov - helsepersonell kan faktisk ikke åpne opp hodet ditt og se hva du tenker, du må si det! 

Jeg vet ikke om jeg har vært "heldig" med de damene jeg har møtt da, for mitt inntrykk av jordmødre er at de er ganske grepa og heller bryske typer 🙈

Jordmor jeg går til nå foreslo å søke svangerskapspenger (ante ikke at jeg hadde mulighet til å få det, fikk det innvilga), henviste meg til fysioterapeut (visste ikke at hun kunne det) og til psykisk helse (ante ikke at kommunen hadde det tilbudet eller at jeg var i faresonen der). Føler meg godt ivaretatt. Hun er litt eldre, ganske brysk og streng, overhode ikke dilledallete eller pusete, men hun gets shit done. 

Hun jeg gikk til i første svangerskap var også veldig effektiv og rett på sak. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå til jordmor da jeg hadde hørt at det kunne bli litt mye dill, men ble positivt overrasket på første kontroll og tok alle kontroller hos jordmor. Hun var lett å prate med og hyggelig, men veldig effektiv og hadde full kontroll på alt. Min fastlege er mye treigere, roter fælt og er alltid forsinket, så var mye mer effektivt å gå til jordmor. Hadde ingen spesielle behov i svangerskapet, utover at hun sendte meg på vekstkontroll. 

Ingen av jordmødrene på fødeavdeling eller barsel da jeg fødte sist var pusete, hun som tok i mot var  streng og bestemt og kjefta masse, men på en real og ordentlig måte. Hun som overtok var stille og effektiv, og de på barsel var ihvertfall ekstremt effektive, ikke noe dilldall der ihvertfall! Og jordmødre på ultralydundersøkelser har vært veldig profesjonelle og ordentlige, med fokus på det rent medisinske, ikke noe annet.

Får se om jeg får møtt et sånt mytisk dilledalleeksemplar av en jordmor på fødselen denne gangen, det hadde jo vært kjekt å oppleve det også! 🤞

Anonymkode: 5ebf6...fd4

Er helt uenig med deg at helsepersonell ikke skal kunne få frem ting som er for vanskelig å bare brette ut om.

da er jeg nesten fristet til å si at de som kanskje har virkelig dyptgripende problem er de som ikke ender opp med å få hjelp.
 

Å være deprimert, slite med spesifikk angst eller traumer er faktisk noe som ikke personen selv erkjenner før det blir identifisert av andre.  

Anonymkode: 94a98...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er helt uenig med deg at helsepersonell ikke skal kunne få frem ting som er for vanskelig å bare brette ut om.

da er jeg nesten fristet til å si at de som kanskje har virkelig dyptgripende problem er de som ikke ender opp med å få hjelp.
 

Å være deprimert, slite med spesifikk angst eller traumer er faktisk noe som ikke personen selv erkjenner før det blir identifisert av andre.  

Anonymkode: 94a98...8db

Helt riktig. Man kan leve med angst og skader etter traumer uten å vite at det er det som skaper "støy" i livet. Årsaken er jo at barndommen oppleves som normal, man lever i mange år og tror alle har det slik som meg. Når man begynner å bli voksen begynner man å løsrive seg og da begynner man å kjenne på forskjellen mitt liv og ditt liv. Især når man får en svigerfamilie ser man ulikhetene. Hvis en jordmor klarer å si ifra og skaffe hjel så er man heldig fordi alternativet er å slite seg ut med barn i 18 år, ekteskap, jobb, mere og mere angst og depresjoner og bang så er det for sent.

Anonymkode: 9b298...3cc