Sliten bestemor

[AnonymBruker]

Du har lavt stoffskifte, og selv om dette kanskje er godt regulert, gjør det at du trolig er mer sliten og blir fortere sliten enn normal 55 åringen.

Kunne mer forutsigbarhet gjøre situasjonen bedre? Feks at dere setter dere ned med barna og legger en plan for når dere skal/kan passe barnabarna, og også samkjører litt slik at dere har flere samtidig? 

Mannen og jeg er bittelitt yngre enn dere, men har omtrent samme antall barnebarn i omtrent samme alder. Vi passer et sett en natt hver annen uke. Det er sikkert mindre enn barna våre skulle ønske seg, men mannen jobber fullt og litt mer enn det, og jeg er ufør, så vi trenger å ha noen helger hvor vi ikke har småbarn, men får gjort forfallende. Vi er slitne inntil beinet etter 24 timer hvor vi er 100% på i barnas våkne timer. 

Anonymkode: b547a...48a

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (21 minutter siden):

Tror du at slike trusler hjelper noen? For en innstilling.

Trussel? Du tror det er meg det angår? 

 

Tror du at besteforeldre som settee av 2 ganger i året til barnebarn og for å bistå sine egne barn blir verdsatt som gammel? Tror du familie som kjenner på å bli nedprioritert kommer til å prioritere gamla når hun skrumper inn og ikke har noen andre? 😊

Anonymkode: a97e5...1be

[AnonymBruker]

Mamma er 65 og jobber skift i helsesektoren. 100 prosent stilling. Hun henter ungene i barnehage og skole når hun kan. Gjerne flere ganger i mnd. Tar de med på badeland månedlig. Turer og til byen for å kjøpe is hvis det er fint vær. Innimellom overnatter de men det er sjelden. Jeg trenger ikke pass og har de bare 50%. Må begrense henne. Hun elsker å være med ungene og jeg elsker det med henne. Føler vi er så heldige som har mamma. Ungene forguder henne. 

Anonymkode: 91756...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi treffes på bursdager og høytider. Noen ganger kommer de på hytta vår på sommeren noen dager. Ellers er det vel middag en gang i mnd per barn. Takk for tilbakemelding. Jeg har så lite å sammenligne meg med.

Anonymkode: 0fef5...f7d

Da er det jo ikke så gale egentlig... Men det blir litt sånn når man velger sekv å få mange barn... Blir mnge barnebarn også. Og de forventer nok det samme de er vokst opp med. Har du ikke mulighet til å gi ca samme opplegg med visse tilpasninger? 

Anonymkode: c7150...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ts her. Takk for svar. Det som plager meg og som jeg vet er helt galt og tenke er at jeg gruer meg litt før de kommer. Men det er jo koselig når de er her. Jeg har tidligere hatt dårlig helse med uregulert lavt stoffskifte, som nå har vært bra I 5 år. Føler jeg har fått livet litt tilbake. Jeg håper jeg får en tettere tilknytning til barnebarn når de blir litt større. 

 

 

 

Anonymkode: 0fef5...f7d

Det er nå du legger grunnlaget for ett godt forhold til barnebarna dine.

Anonymkode: 71a84...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har lavt stoffskifte, og selv om dette kanskje er godt regulert, gjør det at du trolig er mer sliten og blir fortere sliten enn normal 55 åringen.

Kunne mer forutsigbarhet gjøre situasjonen bedre? Feks at dere setter dere ned med barna og legger en plan for når dere skal/kan passe barnabarna, og også samkjører litt slik at dere har flere samtidig? 

Mannen og jeg er bittelitt yngre enn dere, men har omtrent samme antall barnebarn i omtrent samme alder. Vi passer et sett en natt hver annen uke. Det er sikkert mindre enn barna våre skulle ønske seg, men mannen jobber fullt og litt mer enn det, og jeg er ufør, så vi trenger å ha noen helger hvor vi ikke har småbarn, men får gjort forfallende. Vi er slitne inntil beinet etter 24 timer hvor vi er 100% på i barnas våkne timer. 

Anonymkode: b547a...48a

Jeg er så redd de skal skade seg, klemme fingrene, sette noe i halsen. Det er det å måtte passe på hele tiden som gjør meg mest sliten. De er flotte barn som sover godt så er ikke det.

Takk for klokt svar:)

Anonymkode: 0fef5...f7d

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trussel? Du tror det er meg det angår? 

 

Tror du at besteforeldre som settee av 2 ganger i året til barnebarn og for å bistå sine egne barn blir verdsatt som gammel? Tror du familie som kjenner på å bli nedprioritert kommer til å prioritere gamla når hun skrumper inn og ikke har noen andre? 😊

Anonymkode: a97e5...1be

Eh, med det ordvalget der, så tror jeg ikke at du vil bry deg om din gamle mor uansett hvor mye hun hadde stilt opp for deg.

[AnonymBruker]

Supersmurf skrev (11 minutter siden):

Det er forståelig at du blir sliten da du både har et fysisk og psykisk krevende yrke, og at du har problemer med stoffskiftet. MEN: Måten du har sagt i fra på fører bare til at dine egne barn blir såret. 

Vi vet jo ikke hvilken måte barna hennes prater til henne. Kan godt hende at de tar en stygg tone til henne når hun ikke passer barnebarna titt og ofte. 

Anonymkode: dcd59...d99

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Og jeg må si jeg er overrasket over hva folk forventer.

Min søster har to barn og vår mor er barnevakt hele tiden. Dvs. at hun slenger seg på hytterferier med foreldrene våre så de kan passe. Moren vår er ganske sliten av det, men selv når søster merker at hun er motvillig, presser hun på. 

Ja, barn er slitsomt, men når to friske og raske 30-åringer med fleksible stillinger ikke klarer å ha to barn, så lurer jeg på hvordan folk fikk det til før i tiden. 

Anonymkode: 44dc9...7a5

[AnonymBruker]

Ts her. Det som jeg tror er vanskelig for barna mine er at de sammenligner med med tante altså søsteren min. Hun er 100% ufør grunnet eksemplager/fibro og har barnebarn på overnatting 1-2 netter i uka. Hun har sju barnebarn. Jeg kan jo ikke dette. 

Anonymkode: 0fef5...f7d

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trussel? Du tror det er meg det angår? 

 

Tror du at besteforeldre som settee av 2 ganger i året til barnebarn og for å bistå sine egne barn blir verdsatt som gammel? Tror du familie som kjenner på å bli nedprioritert kommer til å prioritere gamla når hun skrumper inn og ikke har noen andre? 😊

Anonymkode: a97e5...1be

Men må man absolutt overnatte for å få en god relasjon til besteforeldre? Nei, man må ikke det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg har tre barn, som tilsammen har fire barn alderen 3-6 år. Jeg jobber 87% i helsesektoren og hver 4 helg. Vi bor i ett område hvor det har vært veldig lite smitte. 

Jeg er så lei mas om barnevakt. I løpet av det siste året har jeg hatt barn på overnatting ihvertfall 9-10 netter. Jeg er 55 år og føler meg ferdig med små barn. Jeg synes det er krevende og slitsomt, mannen min er mer positiv ihvertfall. 

For 2 uker siden gav jeg beskjed til alle tre barna at vi kan ha barn på overnatting 2 ganger i året, tilsammen 6 ganger. Jeg må også få beskjed i god tid hvis det er mulig. Jeg føler jeg går glipp av så mye sosialt spesielt siden jeg jobber turnus. 

Dette ble tatt dårlig i mot. Fikk beskyldninger at "vi var hos mormor neste annen hver helg, it takes a village" osv. Han ene sønnen min ringte også søsteren min og ønsket hun skulle snakke med meg. 

Jeg er veldig glad i familien min, fikser med bunader og kaker til bursdager osv. Jeg føler den generasjonen som nå fostrer opp barn ikke forstår oss foreldregenerasjonen. Håper på ærlige svar. De fleste av mine venninner er ikke blitt bestemødre så jeg har bare mine barns ord hvor lite de har barnepass....

Anonymkode: 0fef5...f7d

Her har alle fått barn tidlig så mormor var bare 40 da to barnebarn kom til verden. Hun jobbet mye så vi var sjeldent der alene, men kan ikke huske at det var noe negativt. Da vi var der med mamma så var vi der for å hjelpe, ordne og ha det hyggelig. Hvis mormor var sliten så var vi ute, vi var også alltid med å ordne ute og inne for de. Skulle man ha middag der så var det gjestene som ordnet mens hun slappet av. Her var morfar hjemmeværende, men sleit med sitt. 

Farmor var hjemmeværende og glad i å ha huset fullt av barn. Så der var vi oftere alene, men ble jo til at vi hjalp henne mye også. De eldre barna hjalp de yngre, osv. 

Syns det høres ut som feil innstilling fra bunnen av jeg. 

Anonymkode: 3cd52...add

[Ulven]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er så redd de skal skade seg, klemme fingrene, sette noe i halsen. Det er det å måtte passe på hele tiden som gjør meg mest sliten. De er flotte barn som sover godt så er ikke det.

Takk for klokt svar:)

Anonymkode: 0fef5...f7d

Disse "angstene" må du legge bort. Ja de detter, de faller ned fra ting og de klemmer seg, og det går helt fint. Det gjør de hos foreldrene også. Å barnesikre huset slik at det ikke ligger noe de minste kan få i halsen, bør man dog gjøre. Da slapper man mye bedre av selv. 

Edit: Klarte å trykke på anonym i posten over. Jeg er b547a...48a

 

Endret 5. juni 2021 av Ulven

[Gjest Lija]

Tenker formuleringen var uheldig, men å fortelle at man ikke har overskudd og at de må tåle å få et «nei» om de spør, er greit. 
Vi har ingen besteforeldre som orker å ha barna våre på overnattingsbesøk (2 og 4 år) pga jobb eller egen helse, men de bidrar alle på hver sin måte likevel og jeg har aldri tenkt at de ikke bryr seg. Vi blir ofte bedt på middag, de kommer innom og leker med barna et par timer, har stadig med seg mat til oss, de tilbyr seg å sitte her etter sengetid osv, små ting de føler det er overkommelig å bidra med. Og de to gangene vi har vært nødt til å ha barnevakt over natta har vi sendt ungene til hvert sitt sted, slik at det aldri er mer enn en å passe:) 

 

Endret 5. juni 2021 av Lija

[Whistler]

Man må selvfølgelig ingen ting.  Man får ikke barn for å få barnebarn.  Man får ikke barn for å bli en finansierings- og barnepassinstitusjon for tilkortkomne egne barn som skal ha egenkapital til bolig og tid til å realisere seg selv rett etter sabbatsåret.

Heldigvis finnes det småbarnsforeldre som skjønner at det å få barn er selvvalgt og tar ansvaret som følger med.

[AnonymBruker]

Hver gang dette temaet er oppe, kommer det ofte kommentarer om at generasjonen før dagens besteforeldre passet sine barnebarn ofte. Jeg var også mye hos mitt ene par besteforeldre, men på dagtid, aldri natt. Det man ikke må glemne, er at i tillegg til at min bestemorgenerasjon ofte var hjemmeværende, så ble vi barna behandlet på en annen måte enn mange barn blir nå. Vi lekte på egenhand, eller var med på det bestemor gjorde av arbeidsoppgaver. Vi trengte ikke oppmerksomhet hele tiden. Bare vi fikk mat og tørre klær etter å ha vært ute, så var vi tilfredse. Ute passet de store i nabolaget på de mindre mens vi lekte. Å passe barnebarn nå, er ganske forskjellig fra hvordan det var å passe barnebarn på 70- og 80-tallet.

Anonymkode: dcd59...d99

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du syns det er slitsomt når du fremdeles er i jobb. Da jeg fikk barn, var mine barn første barnebarn på begge sider. Mine foreldre var unge da de fikk meg, så de var i slutten av 40-årene da de ble besteforeldre. De var dermed i full jobb, og jeg spurte dem sjelden om å passe barna. Dette selv om min mann jobbet skiftordning slik at jeg annenhver uke i praksis var alene med dem. Jeg spurte bare hvis jeg skulle på foreldremøte eller styremøte i barnehagen , eller måtte jobbe overtid og min mann var på jobb. De tilbød sjelden å ha ungene på overnatting. Men når jeg spurte om hjelp til pass sa de alltid ja. De tilbød også å levere sønnen min i barnehagen da jeg var hjemme i permisjon med Lillemor, det var god avkastning og noe jeger takknemlig for. Vi omgikkes mye likevel, så ungene mine har et nært forhold til besteforeldrene. Mitt syn er at vi foreldre er hovedansvarlige for å få hverdagen med barn til ø gå rundt, vi skal ikke belage oss på at besteforeldre ivaretar mye av omsorgen. 

Min søster fikk barn etter meg, og hun reiste mye i jobben så de har hatt iallefall eldste barnet hennes mye på overnatting. Hun syns i tillegg de burde invitert spontant på overnatting i helger men der syns jeg hun har trukket for store veksler på dem. Nå er de pensjonister og passer ungene mye. Ofte ikke 'nødvendig' pass, men at ungene selv ringer og spør om de kan få overnatte også midt i uka. De sier ofte ja. 

Selv er jeg nå 48, har full jobb og to tenåringer boende hjemme. Jeg kjenner ikke det frister med barnepass i tillegg. ..

Anonymkode: c3f56...078

[AnonymBruker]

Har barn på 2 og 5. De har aldri vært på overnatting hos besteforeldre. Ingen besteforeldre har noen gang stått opp med dem en dag når vi var på besøk eller passet dem alene mens barna var våkne. De har passet totalt 5 kvelder fra leggetid til ca 22.30. Vil si barna og besteforeldrene likevel har et godt forhold da de leker med barna når vi er på besøk hos dem, ringer på facetime, kommer på besøk til oss av og til. 

Anonymkode: 3862e...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Oj oj oj, her har du virkelig trampet skikkelig i salaten ts. Nå kommer kravstore småbarnsmødre til å fylle tråden med at du blir sittende alene når du blir gammel, og at når du valgte å få barn, så valgte du også barnebarn.

Dagens småbarnsforeldre har null forståelse for at man blir fortere sliten når man har bikka 50. De har heller ingen forståelse for at besteforeldregenerasjonen også har foreldre i live, og at det krever mye å være pårørende for eldre idag - selv om de er på sykehjem. I tillegg til det så er ofte dagens besteforeldre i full jobb.  Men småbarnsforeldre har null forståelse for at deres foreldre er for slitne til å være barnevakt når de selv er slitne. De tror at foreldren har et utømmelig energilager som bare venter på å bli brukt til å være barnevakt. 

Anonymkode: 3d978...2f4

Vi gjør alle våre valg. Jeg har 3 stort sett voksne barn. Det ene settet med besteforeldre var kjempeivrige i sin relasjonsbygging med barnebarna. Hadde de med noen timer her og der, og hadde de på overnatting med jevne og ujevne mellomrom. Det andre settet ga beskjed om at de ikke ønsket dette veldig tidlig. Nå, når barna er på VGS og studenter - får det ene settet mye besøk - både i ferier og helger, og tas med på kjøreturer, kino, kafé osv. De som ikke ønsket så mye kontakt, får pliktbesøk et par ganger i året. Det er ingen relasjon der. Alle 4 jobbet fullt til de gikk av og den ene hos de som hadde mest besøk, slet med kreftsykdom i lang tid. Det handler om valg og følger av valg. Så enkelt er det. 

Anonymkode: cb03d...ba5

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Hver gang dette temaet er oppe, kommer det ofte kommentarer om at generasjonen før dagens besteforeldre passet sine barnebarn ofte. Jeg var også mye hos mitt ene par besteforeldre, men på dagtid, aldri natt. Det man ikke må glemne, er at i tillegg til at min bestemorgenerasjon ofte var hjemmeværende, så ble vi barna behandlet på en annen måte enn mange barn blir nå. Vi lekte på egenhand, eller var med på det bestemor gjorde av arbeidsoppgaver. Vi trengte ikke oppmerksomhet hele tiden. Bare vi fikk mat og tørre klær etter å ha vært ute, så var vi tilfredse. Ute passet de store i nabolaget på de mindre mens vi lekte. Å passe barnebarn nå, er ganske forskjellig fra hvordan det var å passe barnebarn på 70- og 80-tallet.

Anonymkode: dcd59...d99

Du har så inderlig rett. Da jeg var hos mine besteforeldre på 70 tallet som 6-7-8 åring, fikk jeg stukket en brødskive i hånda, og beskjed om å passe meg for bekken. Bestemor så jeg ikke på timer etter det for hun var opptatt med husholdningsoppgavene inne. Det gikk jo i all hovedsak veldig fint, men noe ugagn gjorde vi jo. Men da fikk vi en overhaling for det, og så gjorde man ikke det en gang til.

Å slippe ut en 6 åring uten å ha tilsyn i flere timer, ville vel betraktes som en bvsak idag.