Er jeg empatisk eller bare falsk som faen?

[AnonymBruker]

Jeg vet at empati betyr at man klarer å sette seg i andres sko, se ting fra personens synspunkt og forstå hvordan de har det osv osv. Jeg gjør alt riktig etter fasiten, men jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre likevel?

F.eks. Hvis en venninne kommer gråtende etter en krangel med typen prøver jeg å trøste henne og vise forståelse. Eller om en annen forteller om et dødsfall så viser jeg støtte og sier de riktige tingene. Men er ikke jeg heller falsk enn empatisk?  
 

Jeg driter oppriktig i hva de føler eller hvor vanskelig de har det, men jeg ønsker heller ikke å fremstå som en psykopat og skremme dem. Det blir som å ta på en maske og skjule mitt virkelige ansikt så godt som mulig. Føler meg som en vandrende maskeradeball til tider. 

noen hobbypsykologer som vil fortelle meg hvorfor er jeg som jeg er? 

 

Anonymkode: e0690...4a3

[AnonymBruker]

Daaaark empath 😝

Anonymkode: 292b7...232

[AnonymBruker]

Du må være eksen min! Du, det skinner gjennom etter en stund, at du oppriktig ikke kunne gitt mer faen. 

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor føler du ikke noe? Hva om din nære hadde dødd? Eller liksom.? 

Anonymkode: fd7ae...705

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Daaaark empath 😝

Anonymkode: 292b7...232

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om dark empath

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må være eksen min! Du, det skinner gjennom etter en stund, at du oppriktig ikke kunne gitt mer faen. 

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor føler du ikke noe? Hva om din nære hadde dødd? Eller liksom.? 

Anonymkode: fd7ae...705

De jeg bryr meg om kunne aldri ha tippet at alt er bare skuespill og fake. Har faktisk tenkt på det om mine foreldre eller søsken hadde dødd, men er meget likegyldig for det også🤷🏻‍♀️ Vi har aldri hatt god kontakt, ikke engang da jeg var barn.

Anonymkode: e0690...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om dark empath

 

De jeg bryr meg om kunne aldri ha tippet at alt er bare skuespill og fake. Har faktisk tenkt på det om mine foreldre eller søsken hadde dødd, men er meget likegyldig for det også🤷🏻‍♀️ Vi har aldri hatt god kontakt, ikke engang da jeg var barn.

Anonymkode: e0690...4a3

Mangel på empati skinner alltid gjennom til slutt, bare så du vet. 

Anonymkode: fd7ae...705

[AnonymBruker]

jeg missunner deg denne egenskapen. Selv kan jeg bry meg, men evner ikke vise noe. Folk foretrekker dessverre hva de ser, ikke det som er ekte. Så om noen spiller skuespill vil denne likevel bli foretrukket mot en som virkelig bryr seg men ikke klarer å vise det.

Anonymkode: 40290...68b

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du later jo bare som om du bryr deg, så nei du har ikke empati.

[AnonymBruker]

Som hobbypsykolog vil jeg si at det kan være en sammenheng mellom at du har opplevd at det har vært dårlig kontakt mellom deg og dine foreldre da svar barn, og at du har dårlig kontakt med egne følelser nå. 

Anonymkode: 7f8b9...2fa

[Nooni]

På meg virker du ganske flat og uten kontakt med følelsene dine, men det er vanskelig å si noe ettersom du kun sier hva du (ikke) føler, ikke noe om deg, hvem du er og hva du har erfart. Det kan også handle om medisiner du tar eller annet. Snakk med legen din. 

[AnonymBruker]

Jeg kan faktisk forstå deg til en viss grad. Jeg er litt typen som tenker at folk må "ta seg sammen". Jeg skammer meg også over å tenke slik, fordi jeg vet det er feil. 

Jeg trøster og prøver å si de riktige tingene fordi jeg forstår jo at de trenger det. Men jeg føler ikke deres sorg om jeg kan si det slik? 

De eneste jeg kan, med hånden på hjertet si, at jeg har følt empati med er pappa, mine barn og kjæresten min.. Hvor jeg har fått vondt av at de har hatt det vondt. Så helt empatiløs er jeg nok ikke, men jeg har vansker for å relatere til andre personers smerte.. 

Tror mye av det bunner i at jeg ble lært som liten "to suck it up" i situasjoner hvor jeg kunne trengt trøst, så nå overfører jeg dette automatisk til andre. Dessverre. 

Anonymkode: 7bafe...7e0

[DaddyDom]

empati er ikke å sette seg inn i noen andre sine sko, men faktisk kjenne den interne smerten dems, rett og slett speile følelsen av smerte. 

 

det kjenner jeg ikke alltid selvom jeg forstår dem, men noen ganger stikker det dypt når jeg hører om vonde og kjipe ting. noen ganger kommer det etterpå også som en nedadgående adrenalin kick fordi først blir fokuset å trøste og forstå. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg forstår ikke selv følelsene mine noen ganger. Jeg elsker å lese poesi og bøker, og gråter ganske ofte fordi jeg føler med karakterene om de har opplevd noe vondt eller sier triste ting. Men i det virkelige livet er jeg ganske flat ja. Jeg elsker vennene mine men samtidig gir jeg faen om jeg ser dem gråter eller har det vondt, selv jeg trøster dem osv. Er litt forvirret som dere sikkert har skjønt.

Anonymkode: e0690...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

mine foreldre eller søsken hadde dødd, men er meget likegyldig for det også🤷🏻‍♀️ Vi har aldri hatt god kontakt, ikke engang da jeg var barn.

Anonymkode: e0690...4a3

Fikk du lov til å uttrykke følelser da du var barn? Eller fikk du kjeft, ble sendt på rommet eller ble ignorert?
 

Fikk du opplæring i å gjenkjenne og forstå dine egne følelser, eller kan du lett bli overveldet og frustrert over følelser? 

Anonymkode: db9d0...06b

[DaddyDom]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for svar. Jeg forstår ikke selv følelsene mine noen ganger. Jeg elsker å lese poesi og bøker, og gråter ganske ofte fordi jeg føler med karakterene om de har opplevd noe vondt eller sier triste ting. Men i det virkelige livet er jeg ganske flat ja. Jeg elsker vennene mine men samtidig gir jeg faen om jeg ser dem gråter eller har det vondt, selv jeg trøster dem osv. Er litt forvirret som dere sikkert har skjønt.

Anonymkode: e0690...4a3

hvis du gråter av å sette deg inn i noen andres opplevelse så har du empati. men kanskje du har ett litt for hardt skall/skjold som gjør at det preller av, eller at du ikke synes det så ille hvis tilsvarende hadde hendt deg. Det kjenner jeg ofte på når noen synes det er vondt eller ille så klarer jeg ikke å forstå eller fremkalle følelser rundt det som ligner. f.eks mitt syn på utroskap er ikke så ille, mens jeg leser at andre føler det som hele deres verden raser sammen. 

Endret 19. mai 2021 av DaddyDom
skrivefeil

[AnonymBruker]

Du er ikke empatisk, men utfører sympatiske handlinger. Sympatiske handlinger er ikke så dype og kan uføres på et egoistisk grunnlag om det gagner deg selv. 

Anonymkode: 60e70...bc7

[Silva Pluvialis]

Du har nok ikke helt kontakt med følelsene dine. Du sier at du ikke har hatt god kontakt med foreldrene dine i barndommen. Svaret ligger sannsynligvis der. Hvis du ikke har blitt møtt på følelsene og blitt speilet så blir det vanskelig å relatere seg til andre mennesker på et følelsesmessig plan.

[AnonymBruker]

Du er som alle andre, ts. Mennesket er et sosialt dyr, men vi er et dyr. De fleste som påstår seg å være «inderlig empatiske» utviser sympati mot andre fordi det gir retur. De trøster fordi det gir status, de tørker tårer fordi det blir forventet, de sier «nei, så trist» fordi de vet det medfører sosial straff å ikke gjøre det. 

Det at du reflekterer over at definisjonen på empati og motivasjonen din for å utvise empatisk oppførsel betyr bare at du har selvinnsikt nok til å reflektere.  De som påstår seg å være empatiske uten baktanker er ikke mer empatiske - de mangler evne til refleksjon.

Anonymkode: 676b4...e7f

[AnonymBruker]

Du bør nok forsøke å finne ut av dette her før vennskap tar slutt. Før eller senere kommer det frem hva du (ikke) føler. Jeg er personlig en som ikke "føler" mye, men jeg hadde virkelig blitt personlig trist hvis noen av mine venners foreldre gikk bort feks. At de krangler med typen... tja. Jeg hadde nok ikke tatt meg personlig veldig nær der.

Anonymkode: 7c9d0...f1d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er som alle andre, ts. Mennesket er et sosialt dyr, men vi er et dyr. De fleste som påstår seg å være «inderlig empatiske» utviser sympati mot andre fordi det gir retur. De trøster fordi det gir status, de tørker tårer fordi det blir forventet, de sier «nei, så trist» fordi de vet det medfører sosial straff å ikke gjøre det. 

Det at du reflekterer over at definisjonen på empati og motivasjonen din for å utvise empatisk oppførsel betyr bare at du har selvinnsikt nok til å reflektere.  De som påstår seg å være empatiske uten baktanker er ikke mer empatiske - de mangler evne til refleksjon.

Anonymkode: 676b4...e7f

Du mener altså at det ikke finnes genuint empatiske mennesker, men at de alle bare mangler evne til refleksjon? Veldig pessimistisk syn på mennesker da 

[Gjest Skogsalv]

Jeg tenker at du stenger litt  av i nære relasjoner, grunnet barndommen . Du føler empati med det som ikke kan komme deg for nær personlig ( fordi det er trygg grunn)

Man forbinder mangel på empati med narsissisme.  Der kan du ta det helt med ro.  Narsissister setter ALDRI spørsmål ved , - eller tenker over slikt i det hele tatt. 

Det er en forsvarsmekanisme å bære rustning, når man har opplevd sårende ting ,utestengelse, traumer , mye motstand eller urettferdighet. Og man kan bli litt avstumpa i følelsene . Det betyr ikke at de ikke er der. Mest sannsynlig vil de overvelde deg,om du begynner å røre i gryta. ❤

 

Endret 20. mai 2021 av Skogsalv