Vurderer å droppe "venninner"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare rette opp i noe jeg tror har blitt litt missforstått. Når jeg skriver at jeg har ringt å sagt at jeg har nor viktig å snakke om har det vært, slike situasjoner hvor jeg har følt jeg har trengt en venn. Slik som f. Eks. Faren min er blitt alvorlig syk, bestemor døde i kveld, det er slutt mellom meg og kjæresten. Når lignende situasjoner har dukket opp har det hendt jeg har ringt en venn, men da fått til svar at har ikke tid skal sitte å slappe av. Dette har jo da blitt godtatt fra min side, men har føltes ganske tungt når man føler at akkurat nå trenger jeg en venn å snakke med. 

Jeg forlanger ikke at vennene mine skal slippe at de har i hendene å komme løpende når jeg ringer. Likevel mener jeg at når en venn har det tungt, og man ikke har andre planer om å sitte i sofaen å slappe av, kan man snakke med vennen sin i 10min. Men som sagt har jeg respektert det når jeg har fått til svar at nei dette gidder jeg ikke nå.

Har ikke møtt venner siden i fjor sommer. Så er nok ikke den som ringer å maser heller. I det siste har jeg følt meg lite komfortabel rundt vennene mine og dermed vært mer innesluttet. 

Detter er jo selvfølgelig lun min side av saken. Men det er absolutt slik jeg føler det. Har forsøkt å tatt det opp med de, og de har sagt seg enig i at det ofte er blitt slik at det er meg det ikke passer for. Det er greit at ikke alt passer hele tiden, men likevld bør man forsøke å tilrettelegge slik at det ikke alltid er samme person som blir utelatt. Det som såret mest denne ganger var at de sa de møttes senere enn hva de egentlig gjorde. 

Anonymkode: 33f96...9d8

Har ikke misforstått noe jeg.

Tvert imot er slike ting noe som jeg ville vært ekstra nøye med å sørge for å forberede mine venner på å snakke om. Sendt en melding og latt det bli opp til dem å ringe tilbake f.eks.

Du må ha forståelse for andre. Å snakke om heavy greier er ikke noe alle bare tar på strak arm.

Syk far, død bestemor er det også mest naturlig at nær familie er dem en snakker med først og fremst.

Ja, enig i at det var dritt av dem å møtes når det passet deg uten å si fra. Men tror fremdeles det har sine grunner at det er blitt sånn.

Anonymkode: e51d4...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Har ikke misforstått noe jeg.

Tvert imot er slike ting noe som jeg ville vært ekstra nøye med å sørge for å forberede mine venner på å snakke om. Sendt en melding og latt det bli opp til dem å ringe tilbake f.eks.

Du må ha forståelse for andre. Å snakke om heavy greier er ikke noe alle bare tar på strak arm.

Syk far, død bestemor er det også mest naturlig at nær familie er dem en snakker med først og fremst.

Ja, enig i at det var dritt av dem å møtes når det passet deg uten å si fra. Men tror fremdeles det har sine grunner at det er blitt sånn.

Anonymkode: e51d4...1af

Ser kanskje at dette var dårlige eksempler. Slike ting er ofte noe som er nevnt kort tidligere. Selv føler jeg meg veldig avvist vis man søker støtte hos venner, men ikke får det. Vis mine venner ringer meg å sier de gjerne vil snakke om noe, så tenker jeg det er en selvfølge at jeg stiller opp. Ikke alle ser likt på dette og det er greit. Likevel blir jeg gjentatteganger skuffet og føler meg avvist.

Anonymkode: 33f96...9d8

[Marshall]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vennegjengen vår hadde flere medlemmer tidligere, men flere har kuttet kontakten siden de har følt det slik som jeg gjør nå.

Anonymkode: 33f96...9d8

Er det noen tidligere «medlemmer» du kan ta kontakt med og finne på noe med?

Kanskje du kan prøve å bli bedre kjent med andre på skolen/jobben og fritidsaktiviteter? Kanskje er det noen du ikke hadde tenkt på som venn som har lyst å bli bedre kjent med deg? 

[AnonymBruker]

Marshall skrev (19 minutter siden):

Er det noen tidligere «medlemmer» du kan ta kontakt med og finne på noe med?

Kanskje du kan prøve å bli bedre kjent med andre på skolen/jobben og fritidsaktiviteter? Kanskje er det noen du ikke hadde tenkt på som venn som har lyst å bli bedre kjent med deg? 

Har litt kontakt med de som tidligere var i samme vennegjeng. Har ikke tenkt på at jeg kan få mer kontakt med de. Det er en mulighet. 

Anonymkode: 33f96...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Må bare rette opp i noe jeg tror har blitt litt missforstått. Når jeg skriver at jeg har ringt å sagt at jeg har nor viktig å snakke om har det vært, slike situasjoner hvor jeg har følt jeg har trengt en venn. Slik som f. Eks. Faren min er blitt alvorlig syk, bestemor døde i kveld, det er slutt mellom meg og kjæresten. Når lignende situasjoner har dukket opp har det hendt jeg har ringt en venn, men da fått til svar at har ikke tid skal sitte å slappe av. Dette har jo da blitt godtatt fra min side, men har føltes ganske tungt når man føler at akkurat nå trenger jeg en venn å snakke med. 

Jeg forlanger ikke at vennene mine skal slippe at de har i hendene å komme løpende når jeg ringer. Likevel mener jeg at når en venn har det tungt, og man ikke har andre planer om å sitte i sofaen å slappe av, kan man snakke med vennen sin i 10min. Men som sagt har jeg respektert det når jeg har fått til svar at nei dette gidder jeg ikke nå.

Har ikke møtt venner siden i fjor sommer. Så er nok ikke den som ringer å maser heller. I det siste har jeg følt meg lite komfortabel rundt vennene mine og dermed vært mer innesluttet. 

Detter er jo selvfølgelig lun min side av saken. Men det er absolutt slik jeg føler det. Har forsøkt å tatt det opp med de, og de har sagt seg enig i at det ofte er blitt slik at det er meg det ikke passer for. Det er greit at ikke alt passer hele tiden, men likevld bør man forsøke å tilrettelegge slik at det ikke alltid er samme person som blir utelatt. Det som såret mest denne ganger var at de sa de møttes senere enn hva de egentlig gjorde. 

Anonymkode: 33f96...9d8

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ikke misforstått noe jeg.

Tvert imot er slike ting noe som jeg ville vært ekstra nøye med å sørge for å forberede mine venner på å snakke om. Sendt en melding og latt det bli opp til dem å ringe tilbake f.eks.

Du må ha forståelse for andre. Å snakke om heavy greier er ikke noe alle bare tar på strak arm.

Syk far, død bestemor er det også mest naturlig at nær familie er dem en snakker med først og fremst.

Ja, enig i at det var dritt av dem å møtes når det passet deg uten å si fra. Men tror fremdeles det har sine grunner at det er blitt sånn.

Anonymkode: e51d4...1af

Jeg tenkte også umiddelbart at kanskje TS sine viktige samtaler bare var "viktige", og det kan virke litt krevende å forlange taletid akkurat når man har behov. Men, i motsetning til deg (AB e51d4...), så synes jeg faktisk de tilfellene som TS nevner her som dødsfall, samlivsbrudd, dødssyke familiemedlemmer må få klassifiseres som ekstraordinære tilfeller hvor tv-kvelden bør vike for å kunne være en støttende og god venn. Forutsett at man ikke er en slik person hvor alt overdramatiseres og man har ørten brudd med kjæreste i løpet av et år. Men for folk flest er slike hendelser som TS nevner situasjoner hvor jeg mener venner bør kunne stille opp og ofre en tv-kveld for. Hva har man venner for, liksom? Kun sosialisering og moro?

Anonymkode: 4ce24...b93

[AnonymBruker]

De situasjonene jeg har nevnt over mener jeg er litt dårlig gjort. Hovedproblemet ligger i et dette ikke er noen engangstilfelle. Nå begynner jeg å få nok, og vet ikke  jeg ønsker å fortsette med å ha kontakt... overreagerer jeg?

Anonymkode: 33f96...9d8

[AnonymBruker]

On 5/17/2021 at 10:35 PM, AnonymBruker said:

Noe av det som gjør dette så vanskelig er at jeg har kun disse venninnene. Sliter for øyeblikket med å tro at det plutselig vil dukke opp noen nye. I tillegg er det også en av disse venninnene som jeg har ansett som min bestevenn, og utfra hva hun og andre sier anett med som sin bestevenn i mange år. Kjenner det er svært vanskelig å skal avslutte flere år med vennskap, men samtidig føler jeg meg ikke bra når jeg snakker med disse menneskene. En av vennene, som også er i samme vennegjeng, vil jeg gjerne beholde ettersom hun er den eneste som ikke utestenger meg. 

Vil også nevne at jeg sliter med å treffe nye mennesker. En gang jeg var invitert til ei av disse venninnene trodd jeg det bare var vennegjengen, men viste seg å være ca. 10 andre som for meg var fremmede. Hun vi var hjemme hos la ikke merke til meg før det hadde gått en time å sa er du her å ja. For så å ikke snakke med meg resten av kvelden. Dette var svært ukomfortabelt så jeg dro tidlig.

Anonymkode: 33f96...9d8

Jeg kjenner veldig godt til hvordan det er. Det var en gang jeg dro på besøk til en tidligere venninne av meg, en fest der flere feiret sin bursdag samtidig, men det var hjemme hos dem i et kollektiv. Jeg brukte ca en og en halv time en vei for å komme meg dit, og hun snakket med meg i toppen ti-femten minutt ut av den tiden jeg var der. Jeg dro ganske tidlig. Hadde heldigvis en grei unnskyldning for det sånn utenom, men slike folk er det bare å droppe. 

 

Du virker heldigvis såpass ung enda, at det nok er mye lettere for deg å få venner. Det blir gjerne enda vanskeligere jo eldre man blir. Jeg vil sterkt råde deg til å være på offensiven på sosiale plasser, når man åpner mer etter hvert i denne pandemien. Meld deg gjerne frivillig på frivillighetssentral, eller hos Røde Kors for eksempel, bli med i kor etc. 

Anonymkode: 5af70...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2021 den 11.30):

Har ikke misforstått noe jeg.

Tvert imot er slike ting noe som jeg ville vært ekstra nøye med å sørge for å forberede mine venner på å snakke om. Sendt en melding og latt det bli opp til dem å ringe tilbake f.eks.

Du må ha forståelse for andre. Å snakke om heavy greier er ikke noe alle bare tar på strak arm.

Syk far, død bestemor er det også mest naturlig at nær familie er dem en snakker med først og fremst.

Ja, enig i at det var dritt av dem å møtes når det passet deg uten å si fra. Men tror fremdeles det har sine grunner at det er blitt sånn.

Anonymkode: e51d4...1af

Veldig uenig. Når noe virkelig vanskelig skjer i livet, som alvorlig sykdom i familie, dødsfall, kjærlighetsbrudd, da skal man kunne ta opp telefonen og ringe en god venn. Og ingen venn ville da svart at de ikke gidder å snakke nå fordi de skal se på TV. Ingen gode venner hadde svart sånn. 
 

Jeg skjønner deg godt, ts❤️ Det er ingenting du gjør feil. Du skal være som du er, og gode venner skal like deg akkurat som du er❤️ Dette høres ikke ut som gode venner, jeg hadde definitivt droppet kontakt. Jeg hadde ikke sagt noe, men hadde sluttet å svare på meldinger og sluttet å ta kontakt. Kanskje det vil endre seg på sikt, kanskje ikke. Alt er alltid i forandring, vennskap også. Men sånn som det er nå, så hadde jeg ikke giddet. Det er leit, men du fortjener bedre! Sender deg en trøsteklem❤️

Anonymkode: da285...428

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2021 den 10.13):

Vennegjengen vår hadde flere medlemmer tidligere, men flere har kuttet kontakten siden de har følt det slik som jeg gjør nå.

Anonymkode: 33f96...9d8

Vel, da er det nok så enkelt som at det egentlig ikke er en gjeng, men en liten hard kjerne og så noen hangarounds som bare er der til hygge og nytte for den harde kjerne.