Vurderer å droppe "venninner"

[AnonymBruker]

Tror ikke venninnene mine liker meg lengre. Utallige ganger har jeg snakket med de om at jeg føler meg som en "ettertanke". Invitasjonene jeg får fra vennene mine går ofte: jeg, og tre andre har snakket en stund om å møtes idag. Vi har avtalt å møtes om en time, du kan sikkert være med...

Ett par ganger har jeg  ringt en venninne å sagt jeg hadde noe viktig jeg ville snakke om. Da har jeg fått til svar at det gidder jeg ikke nå. Nå vil jeg sitte å se på tv. Vis jeg etter et par dager hsr fått møtt de, og snakket med de. Vrir de temaet til å handle om seg selv, for deretter spør om jeg snart kan dra.

Vi hadde en avtale om å samles på 17. Mai. Jeg sa jeg gjerne ville være med, og fortalte når det passet for meg. Etterpå hadde de snakket med hverandre, og ikke meg. De hadde da sagt de skulle fortelle meg hvordan det ble, men gjorde dette aldri. Da jeg spurte hvordan det ble med avtalen sa de at de skulle møtes med det passet ikke for meg. I ettertid ser jeg de har møttes i det tidspunktet jeg sa det passet... dette sårer veldig.

Nå føler jeg ting har gått så langt at jeg velger å avslutte kontakten med vennene mine. Burde jeg gjøre dette? Hvordan skal jeg eventuelt gå frem?

Anonymkode: 33f96...9d8

[Fiffig]

Det virker ikke som om du kan regne disse som venner. Du trenger ikke gjøre noe stort ut av det. Du kan bare slutte å ta kontakt, og søke deg mot mennesker som verdsetter deg høyere. 

[apokryf]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke venninnene mine liker meg lengre. Utallige ganger har jeg snakket med de om at jeg føler meg som en "ettertanke". Invitasjonene jeg får fra vennene mine går ofte: jeg, og tre andre har snakket en stund om å møtes idag. Vi har avtalt å møtes om en time, du kan sikkert være med...

Ett par ganger har jeg  ringt en venninne å sagt jeg hadde noe viktig jeg ville snakke om. Da har jeg fått til svar at det gidder jeg ikke nå. Nå vil jeg sitte å se på tv. Vis jeg etter et par dager hsr fått møtt de, og snakket med de. Vrir de temaet til å handle om seg selv, for deretter spør om jeg snart kan dra.

Vi hadde en avtale om å samles på 17. Mai. Jeg sa jeg gjerne ville være med, og fortalte når det passet for meg. Etterpå hadde de snakket med hverandre, og ikke meg. De hadde da sagt de skulle fortelle meg hvordan det ble, men gjorde dette aldri. Da jeg spurte hvordan det ble med avtalen sa de at de skulle møtes med det passet ikke for meg. I ettertid ser jeg de har møttes i det tidspunktet jeg sa det passet... dette sårer veldig.

Nå føler jeg ting har gått så langt at jeg velger å avslutte kontakten med vennene mine. Burde jeg gjøre dette? Hvordan skal jeg eventuelt gå frem?

Anonymkode: 33f96...9d8

De har jo rett og slett fryst deg ut allerede. Kjempetrist å lese at du har det sånn, jeg har opplevd akkurat det samme når jeg var ung. Tipper du er i tenårene, dette er så typisk enkelte jenter i den alderen... Enten så er det sjalusi, eller så er det fordi noen av dem har problemer med deg. Det må du nesten kjenne på selv. Uansett; nye gode venner vil komme gjennom hele livet, men det må være sårende for det om. Ønsker deg masse lykke til videre!

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror ikke venninnene mine liker meg lengre. Utallige ganger har jeg snakket med de om at jeg føler meg som en "ettertanke". Invitasjonene jeg får fra vennene mine går ofte: jeg, og tre andre har snakket en stund om å møtes idag. Vi har avtalt å møtes om en time, du kan sikkert være med...

Ett par ganger har jeg  ringt en venninne å sagt jeg hadde noe viktig jeg ville snakke om. Da har jeg fått til svar at det gidder jeg ikke nå. Nå vil jeg sitte å se på tv. Vis jeg etter et par dager hsr fått møtt de, og snakket med de. Vrir de temaet til å handle om seg selv, for deretter spør om jeg snart kan dra.

Vi hadde en avtale om å samles på 17. Mai. Jeg sa jeg gjerne ville være med, og fortalte når det passet for meg. Etterpå hadde de snakket med hverandre, og ikke meg. De hadde da sagt de skulle fortelle meg hvordan det ble, men gjorde dette aldri. Da jeg spurte hvordan det ble med avtalen sa de at de skulle møtes med det passet ikke for meg. I ettertid ser jeg de har møttes i det tidspunktet jeg sa det passet... dette sårer veldig.

Nå føler jeg ting har gått så langt at jeg velger å avslutte kontakten med vennene mine. Burde jeg gjøre dette? Hvordan skal jeg eventuelt gå frem?

Anonymkode: 33f96...9d8

ja det burde du. Bare kutt de ut uten et ord. slutt å svar på meldinger fra de. Du skylder dem ikke mer. Disse er direkte fæle mot deg. Du fortjener bedre

[AnonymBruker]

Alltid smertefullt å være reservevenn for noen man anser som primærvenn. 

Anonymkode: 9194d...fbc

[AnonymBruker]

Du fortjener mye bedre enn dette her, ikke la dem behandle deg slik. Hadde kuttet dem helt. Og stol på at når du lukker en dør så åpner du en annen. Du kommer til å tiltrekke deg nye venner som behandler deg slik du fortjener når du bestemmer at du er verdt det.

Anonymkode: 16b64...389

[AnonymBruker]

Dump dem. Klart du finner bedre venner enn det der.

Anonymkode: 37826...d67

[AnonymBruker]

Noe av det som gjør dette så vanskelig er at jeg har kun disse venninnene. Sliter for øyeblikket med å tro at det plutselig vil dukke opp noen nye. I tillegg er det også en av disse venninnene som jeg har ansett som min bestevenn, og utfra hva hun og andre sier anett med som sin bestevenn i mange år. Kjenner det er svært vanskelig å skal avslutte flere år med vennskap, men samtidig føler jeg meg ikke bra når jeg snakker med disse menneskene. En av vennene, som også er i samme vennegjeng, vil jeg gjerne beholde ettersom hun er den eneste som ikke utestenger meg. 

Vil også nevne at jeg sliter med å treffe nye mennesker. En gang jeg var invitert til ei av disse venninnene trodd jeg det bare var vennegjengen, men viste seg å være ca. 10 andre som for meg var fremmede. Hun vi var hjemme hos la ikke merke til meg før det hadde gått en time å sa er du her å ja. For så å ikke snakke med meg resten av kvelden. Dette var svært ukomfortabelt så jeg dro tidlig.

Anonymkode: 33f96...9d8

[AnonymBruker]

De der er ikke vennene dine. Du er kanskje vennen deres, men de har ikke samme syn om deg. 

Anonymkode: c1633...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe av det som gjør dette så vanskelig er at jeg har kun disse venninnene. Sliter for øyeblikket med å tro at det plutselig vil dukke opp noen nye. I tillegg er det også en av disse venninnene som jeg har ansett som min bestevenn, og utfra hva hun og andre sier anett med som sin bestevenn i mange år. Kjenner det er svært vanskelig å skal avslutte flere år med vennskap, men samtidig føler jeg meg ikke bra når jeg snakker med disse menneskene. En av vennene, som også er i samme vennegjeng, vil jeg gjerne beholde ettersom hun er den eneste som ikke utestenger meg. 

Vil også nevne at jeg sliter med å treffe nye mennesker. En gang jeg var invitert til ei av disse venninnene trodd jeg det bare var vennegjengen, men viste seg å være ca. 10 andre som for meg var fremmede. Hun vi var hjemme hos la ikke merke til meg før det hadde gått en time å sa er du her å ja. For så å ikke snakke med meg resten av kvelden. Dette var svært ukomfortabelt så jeg dro tidlig.

Anonymkode: 33f96...9d8

Prøvd å bryt dem litt opp da. Inviter dem du liker og gjør det samme mot  den av dem som gjør dette mot deg. Problemet her kan vere at det er en av disse jentene som ikke er et godt menneske. Ikke bli med dem alle, bare ver med dem du liker.

Anonymkode: 37826...d67

[The Rosestarwoman]

Bare kutt de ut, vet det er sårt, men vare kutt de ut, de ignorerer deg, vet utmerket hodt hvordan det er, har hatt venner som ghoster, føles sårt og man blir sint, fryktelig sint, men bare si ifra t du kutter de ut, eller bare kutt de ut, Finn nye venninner. Sender deg en varm trøsteklem🔥❤️

[AnonymBruker]

Men kan det være du er for krevende?

Man kan vel ikke ringe noen å kreve å snakke med de?  Litt rart å ringe noen å si at nå skal jeg snakke om noe viktig...

Du skriver du ofte tar opp at du ikke føler deg prioritert osv. Men de har direkte bedt deg om å gå fra samling?

Enten er de jo helt ekstremt uhøflige, eller sà er det kanskje du som bør ta litt mindre plass?

Man gjør heller ikke noe spesielt om man kutter ut venner. Det er jo bare å ikke sende en melding, så dør det ut av seg selv.

Anonymkode: 06ce1...9bc

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare sluttet å ta kontakt. Mest sannsynlig hører du nok ikke fra de, trist, veldig trist. Det vil være lettere for deg å være åpen mot nye mennesker du treffer når du ikke har de andre mer. Du treffer nok nye via skole, jobb, kurs, hobby etc. 

Anonymkode: 78f32...b2b

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres ikke bra ut. Er de virkelig så direkte som du sier her? Hvordan er du når du er med de?

Jeg har ei venninne som jeg i utgangspunktet er veldig glad i. De siste årene så har hun begynt å klage noe enormt på alt og alle, når vi møtes snakker hun kun om de samme "problemene" gang etter gang. Jeg prøvde i et par år å både komme med råd eller bare høre på. Nå er det så ille at om jeg snakker en liten ting om meg selv så greier hun å vri det over på "problemene" sine og det er det om det samme hver gang. Det er ikke rom for at jeg får snakke om mitt i noen særlig grad.  Det suger meg tom for energi og jeg blir rett og slett deppa av å være med henne. Etter jeg har prøvd å ta det opp med, uten bedring, så har jeg begynt å unngå henne litt. Jeg makter rett og slett ikke. Det er bare meg da, ingen gjeng som driver med utfrysning.

Anonymkode: 75a76...dda

[AnonymBruker]

Forstår at det er vanskelig for deg å bryte men det er faktisk bedre med ingen venner enn dårlige venner. Du må prøve å stole på at selv om du ikke har noen andre du ser på som venner akkurat nå, så betyr det ikke at det ikke finnes andre venner for deg. Kanskje prøv noen nye fritidsaktiviteter eller interesser og se om du treffer noen der uansett er det bra å bruke tiden på noe du liker og på deg selv. Tilbring tid med familie. Har du kjæreste? Hvis ikke kan det jo også være en idé å se om du finner noen du vil bli bedre kjent med romantisk. Har selv vært i din situasjon hvor jeg begynte å mistrives med venner, trakk meg tilbake og følte jeg var litt alene en stund men så kom det nye mennesker inn i livet mitt som var mye bedre match for meg. I dag er jeg så glad jeg tok det valget,det var verdt det fra dag en. Det tsr mye å være i et vennskap hvor man ikke føler seg trygg.

Anonymkode: 16b64...389

[Sunnys]

Klarer du å ta det opp med de? 
Hvor gammel er du? Vær sammen med de du trives best sammen med, en og en, ikke alle samtidig. 
søk nye venner, bli med på noe der du treffer andre og kan bygge relasjoner med. Ikke ni hold på de når du lan finne andre. Trenger ikke bryte med de, men ta mindre kontakt og søk andre 

[AnonymBruker]

Tror det ligger noe mer her, som gjør at du kanskje blir litt i meste laget for andre?

Jeg ville f.eks aldri ringt og krevd en venninnes tid der og da. Det kan nok oppleves både uhøflig og forlangende ut.

Ville heller sendt en melding og lurt på om det kunne passet med en prat en dag, for nå er det er par ting jeg kunne trengt litt hjelp med å sortere.

Du kan ikke forvente og bli sur for at andre ikke øyeblikkelig skal droppe alt. Folk har sine liv og sine greier. Er jeg sliten og planlagt en rolig seriekveld for det er alt jeg orker - da orker jeg ikke å løse verdensproblemer og ta inn over meg andres problemer.

Det virker som du kanskje blundrer litt på sosiale koder?

Om dette er noe de andre jentene til stadighet føler på, kan jeg dessverre skjønne at de forsøker å holde litt avstand.

Anonymkode: e51d4...1af

[AnonymBruker]

Hei TS!

Leit å lese at du har det sånn. Det virker litt som om det er mer her enn det du skriver rett ut... Er du hyggelig å være sammen med? Lett å prate med? Fleksibel? Det at du "utallige ganger" har tatt opp hvordan du føler det, og at du ringer og forventer at venninnene skal ha tid til å snakke med deg når det passer deg... Du høres ærlig talt litt slitsom ut? Kunne du ha bare roet det litt ned, forsøkt å ikke ha noen krav og forventninger, vært blid og glad når de ber deg med på ting? Sett hvordan det utviklet seg da? 

Hvis du er en høflig og hyggelig og imøtekommende person og det du skriver ordrett stemmer så høres jo dette helt horribelt ut! 

Anonymkode: 09eb0...349

[AnonymBruker]

Må bare rette opp i noe jeg tror har blitt litt missforstått. Når jeg skriver at jeg har ringt å sagt at jeg har nor viktig å snakke om har det vært, slike situasjoner hvor jeg har følt jeg har trengt en venn. Slik som f. Eks. Faren min er blitt alvorlig syk, bestemor døde i kveld, det er slutt mellom meg og kjæresten. Når lignende situasjoner har dukket opp har det hendt jeg har ringt en venn, men da fått til svar at har ikke tid skal sitte å slappe av. Dette har jo da blitt godtatt fra min side, men har føltes ganske tungt når man føler at akkurat nå trenger jeg en venn å snakke med. 

Jeg forlanger ikke at vennene mine skal slippe at de har i hendene å komme løpende når jeg ringer. Likevel mener jeg at når en venn har det tungt, og man ikke har andre planer om å sitte i sofaen å slappe av, kan man snakke med vennen sin i 10min. Men som sagt har jeg respektert det når jeg har fått til svar at nei dette gidder jeg ikke nå.

Har ikke møtt venner siden i fjor sommer. Så er nok ikke den som ringer å maser heller. I det siste har jeg følt meg lite komfortabel rundt vennene mine og dermed vært mer innesluttet. 

Detter er jo selvfølgelig lun min side av saken. Men det er absolutt slik jeg føler det. Har forsøkt å tatt det opp med de, og de har sagt seg enig i at det ofte er blitt slik at det er meg det ikke passer for. Det er greit at ikke alt passer hele tiden, men likevld bør man forsøke å tilrettelegge slik at det ikke alltid er samme person som blir utelatt. Det som såret mest denne ganger var at de sa de møttes senere enn hva de egentlig gjorde. 

Anonymkode: 33f96...9d8

[AnonymBruker]

Vennegjengen vår hadde flere medlemmer tidligere, men flere har kuttet kontakten siden de har følt det slik som jeg gjør nå.

Anonymkode: 33f96...9d8