Har folk flest mer en nok med sitt ?

[Acer]

Tidligere prioriterte ein å avsette tid til å besøke venner, slekt , og familiebåndene stod mye sterkere .   Sosialt   felleskapet vart m.a. skapt igjennom ulike dugnader  rundt om i bygdene.    Pandemien har ført til en frihetsberøvelse,  og sosiale arangemanger rundt om er lagt på is,  og en ytterlig svekkelese av det sosialt felleskap.  

Det  hevdes  at en grunn til at vi ikkje l besøke venner,og kjente som før er at "folk flest har  nok med sitt".    Til tross for at dei aller fleste har fått mer fritid  en tidligere  så har vi altså  ikkje tid for hevrandre      "Ja, kva er det egentlig som har skjedd sidan vi ikkje har tid for hverandre som før " ?     Er  vi blitt eit land med av  molboere, og egoister som er opptatt av å dyrke vår hage eller pleie vår matrialistiske velstands økning.  ?

Endret 15. mai 2021 av Skybe

[skreppamedleppa]

Jeg prioriterer de jeg er glad i som prioriterer meg.. Har f.eks hjulpet en god venninne hele denne uken med flyttingen hennes, malt terrassen og bært ting i hele dag. Jeg vet at hun ville hjulpet meg med akkurat det samme. Gode folk som en kan spørre om hjelp når en trenger det kan ikke måles i penger men er virkelig gode å ha. Og jeg har kost meg jeg i dag, hatt det sosialt med 10 andre gode hjelpere, spist, jobbet, tatt i et tak for andre jeg er glad i. Noen har sånne folk, andre desverre ikke. 

Det er kanskje blitt mindre med dette med årene, men mange er også blitt mye mer kresne på andre mennesker, det kan en jo godt se i ulike tråder her på kg. De kan jo ikke være bekjent av hverken de eller de menneskene, med de og de egenskapene.. Mange liker rett og slett ikke så mye sosial aktiviteter enten fordi de er introvert eller de har sosial angst f.eks. Men et generelt tips er at gir en ingenting i sosiale relasjoner kan en heller ikke forvente å selv få så mye igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har mentalt nok med meg og mitt. Det handler sjelden om tid, men overskudd til å drive med ofte pliktbesøk som er mer belastende enn givende. Man må ta vare på seg selv, og det er ofte det man mener med «nok med seg og sitt». 

Anonymkode: 1afcd...88e

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb som krever 100% tilstedeværelse av meg til enhver tid så når jeg har fri trenger jeg å slappe av. Skulle gjerne hatt mer overskudd til å pleie relasjoner til venner og familie, er litt trist situasjon det å ikke orke å være med de nærmeste. Men ja jeg er veldig involvert i andres liv på jobb og har nok med mitt på fritiden. 

Anonymkode: 9d9f3...ada

[AnonymBruker]

Etter jobb har ikke alltid jeg overskudd til venner. Jeg har valgt å jobbe mye, det er noe jeg trives med. Jeg har også en samfunnsnyttig jobb (alle jobber er forsåvidt det, alle arbeidsfolk genererer verdier for samfunnet), og ser på det som viktigere enn sosiale sammenkomster. Jeg er også introvert, og har ikke alltid behov for eller overskudd til andre mennesker etter jobb. Det blir mer og mer merkbart jo eldre jeg blir. Arbeidslivet i dag er krevende, spesielt i kunnskapsyrker. Å være sosial med andre tror jeg er forbeholdt de som jobber lite, har enkle jobber og som liker å være sosiale. 

Anonymkode: 563f1...d7f

[Gjest O.G.]

Jeg har tid til mine venner ja. 

[AnonymBruker]

Folk flest har kanskje det, men ikke vi. Vi flytter nok snart også, mye på grunn av det. Har prøvd å invitere mange hjem på besøk og ut på en kopp kaffe etc gjennom årene som har gått, men det blir aldri noe av. 

Anonymkode: 355bf...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Folk flest har kanskje det, men ikke vi. Vi flytter nok snart også, mye på grunn av det. Har prøvd å invitere mange hjem på besøk og ut på en kopp kaffe etc gjennom årene som har gått, men det blir aldri noe av. 

Anonymkode: 355bf...893

Hvor i landet bor dere?

Anonymkode: c00ae...8a8

[AnonymBruker]

Har sosial angst og sliter mye med å omgåes folk en til en. Veier opp for det med å være hyggelig, oppmerksom, interessert og gavmild. Sånn at folk skal merke at jeg er glad i dem og de betyr mye for meg, selv om jeg ikke viser det i form av kaffebesøk og turer. 

Anonymkode: b3d10...aa9

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler endel om alder, jobbsituasjon og familiesituasjon. Jeg er i 40-årene har og har "nok med mitt". En jobb som krever meg veldig, jeg har gode etablerte vennskap fra tidlig i livet som jeg møter en gang i blandt, resten av fritiden går til interesser som jeg liker å gjøre alene, samt å finne på ting og turer med mannen  for å "få igjen pusten" uten folk og støy - før ny arbeidsuke (vi er forøvrig begge introverte) 

Det er ikke sånn at det ikke er plass til ny venner, men ikke til noen som ønsker å være veldig mye sammen med meg. Jeg har hverken, ork til det eller lyst til det. 

Da vi var yngre var vi mye mer sosiale, men da var overskuddet helt annerledes også. 

Anonymkode: fa769...e1b

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Etter jobb har ikke alltid jeg overskudd til venner. Jeg har valgt å jobbe mye, det er noe jeg trives med. Jeg har også en samfunnsnyttig jobb (alle jobber er forsåvidt det, alle arbeidsfolk genererer verdier for samfunnet), og ser på det som viktigere enn sosiale sammenkomster. Jeg er også introvert, og har ikke alltid behov for eller overskudd til andre mennesker etter jobb. Det blir mer og mer merkbart jo eldre jeg blir. Arbeidslivet i dag er krevende, spesielt i kunnskapsyrker. Å være sosial med andre tror jeg er forbeholdt de som jobber lite, har enkle jobber og som liker å være sosiale. 

Anonymkode: 563f1...d7f

Arbeidslivet i dag er nok langt mindre krevende enn det var for bare noen generasjoner siden. I dag kontra da har vi maskiner som gjør mesteparten av jobben, pc osv. Ting de bare kunne drømme om for noen år siden i et hardt arbeidsliv tar vi i dag som den største selvfølgelighet. Vi jobber også stadig mindre kanskje spesielt i kunnskapsyrker. Det avspaseres jo over en lav sko nå i tiden konta før.. Tenk på bøndene før i tiden hvor mye arbeid det var og hvor mye de jobbet kontra nå.

Likevel var det mye mer dugnader og folk som hjalp til der det trengtes enn nå, og folk hadde en helt annen kultur og skikk ang dette enn nå, så jeg kjøper ikke dette med at det å være sosial er forbeholdt de som jobber lite eller har en enkel jobb f.eks.

Ironien er jo bare at det snakkes mye mer om ensomhet og at "alle" er så ensom, det lages jo 50 tråder om dette på kg i uken nå om sommeren og det er innslag om det hver jul på nyhetene. Tror det blir som med ordtaket "der det er hjerterom er det husrom". Å være inkludert og bjuda litt på, handler ikke så mye om arbeidsliv etc men om å faktisk sette av tid og prioritering.

Endret 16. mai 2021 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (6 minutter siden):

Arbeidslivet i dag er nok langt mindre krevende enn det var for bare noen generasjoner siden. I dag kontra da har vi maskiner som gjør mesteparten av jobben, pc osv. Ting de bare kunne drømme om for noen år siden i et hardt arbeidsliv tar vi i dag som den største selvfølgelighet. Vi jobber også stadig mindre kanskje spesielt i kunnskapsyrker. Det avspaseres jo over en lav sko nå i tiden konta før.. Tenk på bøndene før i tiden hvor mye arbeid det var og hvor mye de jobbet kontra nå.

Likevel var det mye mer dugnader og folk som hjalp til der det trengtes enn nå, og folk hadde en helt annen kultur og skikk ang dette enn nå, så jeg kjøper ikke dette med at det å være sosial er forbeholdt de som jobber lite eller har en enkel jobb f.eks.

Ironien er jo bare at det snakkes mye mer om ensomhet og at "alle" er så ensom, det lages jo 50 tråder om dette på kg i uken nå om sommeren og det er innslag om det hver jul på nyhetene. Tror det blir som med ordtaket "der det er hjerterom er det husrom". Å være inkludert og bjuda litt på, handler ikke så mye om arbeidsliv etc men om å faktisk sette av tid og prioritering.

Det er en del yrker som krever mer «mentalt/sosialt» enn tidligere, fordi forventninger og samfunnet har endret seg. Det er færre som har fysisk tungt arbeid, og praktiske oppgaver er gjerne blitt forenklede/automatiserte.

Noen eksempler: En lærer må nok i større grad stadig være disponibel for henvendelser fra foresatte enn tidligere. Noen foresatte er ivrigere enn andre, men da jeg gikk på skolen selv, var det sjelden foreldre kontaktet læreren annet enn via et notat i meldingsboken. Vis meg den tannlegen som uten noe forklaringer kan bore i vei på små barn uten at det blir en «issue», tilvenning til tannbehandling var ikke-eksisterende i «gamle dager». I slike yrker bruker man mye av seg selv, og er man introvert av natur, behøver man å «lade» alene når man har fri.

Anonymkode: 42d7f...25f

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er en del yrker som krever mer «mentalt/sosialt» enn tidligere, fordi forventninger og samfunnet har endret seg. Det er færre som har fysisk tungt arbeid, og praktiske oppgaver er gjerne blitt forenklede/automatiserte.

Noen eksempler: En lærer må nok i større grad stadig være disponibel for henvendelser fra foresatte enn tidligere. Noen foresatte er ivrigere enn andre, men da jeg gikk på skolen selv, var det sjelden foreldre kontaktet læreren annet enn via et notat i meldingsboken. Vis meg den tannlegen som uten noe forklaringer kan bore i vei på små barn uten at det blir en «issue», tilvenning til tannbehandling var ikke-eksisterende i «gamle dager». I slike yrker bruker man mye av seg selv, og er man introvert av natur, behøver man å «lade» alene når man har fri.

Anonymkode: 42d7f...25f

Og lkevel tar en seg fri på inneklemte dager, fleksitid er mer vanlig og langt lavere arbeidstimer per uke nå enn før. Faktisk har nordmenn aldri noensinne hatt mer fritid enn nå, (eller før korona om du vil). Sier litt...

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (18 minutter siden):

Og lkevel tar en seg fri på inneklemte dager, fleksitid er mer vanlig og langt lavere arbeidstimer per uke nå enn før. Faktisk har nordmenn aldri noensinne hatt mer fritid enn nå, (eller før korona om du vil). Sier litt...

For å ta seg fri på inneklemte dager må man enten ha opparbeidet seg avspasering, eller ha en feriedag. 

Ja, det er mange som har mulighet for fleksitid, men det er fortsatt mange som arbeider til helt fastsatte tider.

Jeg forstår ikke hva som er problemet med at de som har behov for å være mindre sosiale på fritiden for å kunne fungere optimalt på arbeid, gjør dette? Det er mange nok som er ekstroverte og får energi av å omgås andre mer eller mindre hele tiden. Det er vel opp til hver og enkelt å finne ut hva som passer for en selv?

Anonymkode: 42d7f...25f

[sicario]

Skybe skrev (23 timer siden):

 Er  vi blitt eit land med av  molboere, og egoister som er opptatt av å dyrke vår hage eller pleie vår matrialistiske velstands økning.  ?

Kan godt være et snev av sannhet i det.

for min egen del, så har jeg blitt langt mindre sosial siste året. 
jeg får fylt mitt sosiale behov igjennom jobb. Har knapt jobbet så mye som siste året.

skal jeg være helt ærlig, så er jeg på en måte glad for det. Deilig å ikke måtte forholde seg til alt mulig sosiale ting, men bruke tiden på familien og til å pleie egne interesser. 
savner absolutt ikke å være sosial utover jobb/familie.

[Fiffig]

"Nok med sitt", hva vil det si?

"Mitt" innebærer slekt på min side, svigerfamilie med slekt, venner, kollegaer og samboeren. Vi har ikke så mye til felles med naboer her vi bor (unge studenter med mye fester), så vi har ikke vært så opptatt av å bli kjent med dem. Jeg stiller opp for både slekt, venner og kollegaer når det er ting jeg kan hjelpe med. Men jeg bor i en stor by og dugnadinvitasjonene var ikke mange før dette heller. 

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For å ta seg fri på inneklemte dager må man enten ha opparbeidet seg avspasering, eller ha en feriedag. 

Ja, det er mange som har mulighet for fleksitid, men det er fortsatt mange som arbeider til helt fastsatte tider.

Jeg forstår ikke hva som er problemet med at de som har behov for å være mindre sosiale på fritiden for å kunne fungere optimalt på arbeid, gjør dette? Det er mange nok som er ekstroverte og får energi av å omgås andre mer eller mindre hele tiden. Det er vel opp til hver og enkelt å finne ut hva som passer for en selv?

Anonymkode: 42d7f...25f

Jeg er selv  ganske introvert men for min del må folk gjøre akkurat hva de ønsker med sin egen fritid. Men igjen kjøper virkelig ikke denne unnskyldningen om at de som faktisk stiller opp i vennskap, stiller opp for andre både på dugnad og for folk en kjenner og gir en hjelpende hånd der det trengs har noe som helst med yrke, yrkestittel og arbeidstider i uken å gjøre. Igjen vi jobbet mye tyngre og mye mer før. Vil en så vil en, vil en ikke så vil en ikke. Og det er helt greit. Har aldri sagt noe annet.

Men synes og det da blir tåpelig å forvente selv hjelp av andre på en eller annen måte eller ønske å tilbringe tid sammen om en aldri selv stiller opp i en relasjon. Det blir egoistisk.

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke nære venner, har ikke kapasitet. Utslitt etter jobb.

Trist å se hvor mye tid vi mennesker bruker på jobb, for å kunne betale. Kjøpe oss ting vi egentlig ikke trenger.

Anonymkode: f68af...679

[Gjest O.G.]

Mange mennesker har ikke tid til venner når livet deres er bra. 

[Snabeltann]

Jeg har tid til både jobb, familie og venner og dugnad!