Dere som sliter med binge-eating, hva hjelper?

[Tvist]

Jeg spiste gjerne mye snop/dårlig mat om kvelden. Så jeg startet med periodisk faste, og spiser ikke etter middag. Vet ikke om det er til hjelp for deg, men kanskje verdt et forsøk. 

[AnonymBruker]

Det koster mer, men kanskje du skulle bestilt time hos en privatlege? For det her er jo en form for spiseforstyrrelser. 

Håper du finner hjelp. 

Anonymkode: 4e297...d2c

[AnonymBruker]

Jeg slet med det samme i en lang periode. Det som hjalp meg var å skifte skjermbilde på mobilen der det sto "NEI!! Ikke gjør det!" eller noe sånt (er en del år siden) fordi hvergang jeg skulle ta meg en bit skikket jeg automatisk på mobilen, så da ble det full stopp, og jeg rakk å tenke meg om. Jeg begynte å drikke mye sukkerfri saft, fordi det hjalp med å ha smak i munnen. Og hvergang jeg holdt på å miste kontroll gikk jeg meg en tur. 

Det høres kanskje lite ut, men jeg ble bedre etter noen uker med dette. Da spiste jeg bare det som var planlagt dagen før. Jeg merker at jeg har begynt å falle ut igjen litt nå, så jeg tror jeg skal prøve på det igjen nå før det blir for ille 😬

Håper det fikser seg for deg 🥰

Anonymkode: 3586a...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2021 den 14.15):

Ts her igjen. 

Vil bare legge til at jeg har vært hos lege før med problemet, men mulig jeg burde gå til andre også. Fikk beskjed om å spise oftere i løpet av dagen, men det blir rett og slett umulig for meg, da jeg ikke har tid til å spise på jobb fordi jeg ikke har pauser. 

Anonymkode: 0d9fe...522

Beklager men dette er en dårlig unnskyldning. Dersom dette er viktig for deg så har du 5 min til å spise et raskt og enkelt mellommåltid. Alle kan få til det, selv med de travleste jobber.

Jeg var/er en overspiser men gjør ikke det lengre. Et god tips til deg er å lese boken "få bukt med overspising" - det er ikke alt i boken som er relevant for deg men det er flere gode kapitler slik at du kan begynne å reflekterer. Jeg brukte den i behandling. 

Anonymkode: ad7ab...f52

[AnonymBruker]

Anbefaler kognitiv atferdsterapi. Jeg klarte ikke fortelle om mine spiseforstyrrelser til psykolog, det var så skamfullt. Men i steden for å bare fokusere på hvorfor jeg utviklet spiseforstyrrelse (psykoterapi), som jeg hadde en slags forståelse av (neglisjert i barndom, for mye ansvar som barn, null selvfølelse tross god selvtillit, behov for kontroll osv), innebærer kognitiv atferdsterapi å lære seg nye mønstre. Jeg leste masse om det og begynte å bruke noen av teknikkene. Feks eksponere seg for det som fører til at det «bærer utfor», for meg kunne feks at jeg spiste litt mye føre til dårlig samvittighet og dagen ødelagt og da kunne jeg bare døyve det med å fortsette å spise. Nå sa jeg til meg selv at det er greit, jeg bar på en måte beredt slik at man ikke får panikk og det tar av, herunder legge bort selvklander og selvhat og ta seg inn igjen. 
 

Dette i kombinasjon med å trene på kvelden, og å alltid først spise proteinrik mat som ost og skinke når jeg kom tilbake fra trening. Og ta kvelden tidligere, tvinge meg i seng og tenke at jeg kunne jo spise i morgen. Det gikk i rykk og napp, med mange tilbakefall, men ble bedre og bedre. Jeg var også så lei og sliten så jeg var jo veldig motivert, men følte gjennombruddet kom da jeg fant artikler om nettopp kognitiv atferdsterapi mot spiseforstyrrelser på nettet og klarte å praktisere noe av det på meg selv. Ville nok aldri klart å snakke om det til psykolog.

Anonymkode: f03c1...4b9

[AnonymBruker]

Lås kjøleskapet og matskapet. Så spiser du ikke uten å måtte fysisk låse ut maten. 

Anonymkode: 7abb2...615

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med overspising i mange år og tror aldri jeg blir helt kvitt trangen, men de siste par årene har jeg fått det under en viss kontroll.  Jeg tror ikke en metode passer for alle, men jeg kan si hva som til en viss grad fungerer for meg 🙂  Jeg må aldri bli ordentlig sulten på ettermiddagen. (Overspising handler ikke om sult, men sulten trigger spisetrangen min og overspisings-dagene blir flere).  Noen ganger dukker spistrangen opp likevel, men mange ganger klarer jeg da å gå på besøk til en nabo/venninne som kjenner til problemet eller instruere meg selv om at jeg ikke er sulten, at psyken kødder med meg og at jeg heller skal gå en tur.  Jeg har vurdert om jeg burde prøve å få hjelp fra psykolog, men er så usikker på om det kan hjelpe meg mer....

Anonymkode: f9529...70f

[AnonymBruker]

Ts her. 

Har bestilt legetime og skal endelig ta opp problemet skikkelig. Skal skrive ned alt for jeg Vet jeg vil bli emosjonell. Skal ikke mye til før jeg griner så fort jeg prater om slikt så greit å ha skrevet ned ting så jeg ikke glemmer godt over halvparten 😅

Takk for alle råd. Ser at det kanskje ikke var en god ide å spørre på et forum. Et seriøst tema hvor mange har forskjellige meninger og metoder. 

Jeg har prøvd det meste jeg klarer alene og må derfor ty til profesjonell hjelp før jeg dytter meg selv ned mer og mer. For hver gang jeg feiler så sliter det mer og mer på selvtillit og viljestyrken brytes ned. 

Jeg vet hva som må til i forhold til kalorier og som de aller fleste vet jeg hva som er sunt og ikke sunt. Jeg har prøvd keto, noe som fungerte et par måneder, og jeg har spist helt normalt og balansert. Jeg har falt tilbake til gamle vaner og jeg innser at det mest sannsynligvis ligger en del i psyken. Dessverre kan jeg nok ikke fikse den kun med sunne matvaner. 

Uansett, takk for svar. Setter pris spesielt på dere som vet hvor vanskelig dette er og som også ikke klarte det helt alene. Vi har prøvd mange mange ganger. Det var aldri en mangel på viljestyrke, for det måtte mer viljestyrke til for hver gang jeg måtte prøve på nytt. 

Håper det ordner seg til slutt og at jeg kan få mer kontroll. Jeg blir nok aldri kvitt tendensene til å overspise da dette er noe jeg har gjort store deler av livet, men håper jeg kan få hjelp til å håndtere det bedre 💖

Skal prøve å oppdatere dere hvis jeg kommer på det. Ha rikke time før 28 mai. Ønsk meg lykke til 👍

 

Anonymkode: 0d9fe...522

[AnonymBruker]

Lykke til, TS! Jeg kjenner meg veldig igjen i det flere av dere skriver. Og heller ikke for meg funker de "vanlige" rådene (i noen tilfeller virker de også mot sin hensikt). Jeg går til psykolog nå, og vi skal behandle spiseproblematikken etterhvert. For min del er det vanskelig å si nøyaktig hva som funker, men det virker som om jeg har perioder der hjernen fungerer annerledes. Noen ganger føler jeg meg nesten som en normal person, som kan stoppe å spise på et (relativt) tidlig tidspunkt, og som ikke er besatt av mat hele dagen. Jeg er inne i en sånn periode nå, og det er så befriende og avslappende! Dvs. jeg spiser fremdeles mer enn jeg burde, og overspiser iblant. Men ikke hele dagen gjennom, og ikke hver dag, hver uke. 

Jeg prøver å si til meg selv at det ikke er et "tap" å ikke skulle spise en stor mengde mat/snop f.eks. på kvelden, og fokuserer på hva jeg vil spise mer, enn mindre, av. Ikke tenke kalorier eller at jeg må kompensere for de 20 kiloene jeg gikk opp ifjor. Det rare er at denne tankegangen ikke ville fungert for noen uker siden. Hvorfor den gjør det nå, vet jeg ikke. Men jeg innbiller meg at det er en kombinasjon av kjemisk (u/)balanse, vaner, innstilling til livet generelt (nå er det lysere ute), mønstre som henger igjen fra barndommen (måten jeg håndterer relasjoner til andre, selvfølelse, osv), svart/hvitt-tenking +++ som spiller inn. Håper det ordner seg for oss alle, og at vi finner gode måter å håndtere utfordringene våre på. 

Anonymkode: 68514...a6f

[AnonymBruker]

Overspisingslidelsen min gikk på en måte over av seg selv da livssituasjonen min bedret seg og jeg fikk det bedre med meg selv og omgivelsene mine. Jeg var aldri i behandling, så jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde prøvd alt, men jeg prøvde i alle fall i flere år å disiplinere meg selv til å komme over det, uten hell. Det er ikke mange av rådene i denne tråden som har noe for seg for mennesker i den situasjonen jeg var i, i alle fall.

Jeg har ikke et ukomplisert spisemønster nå heller. Som regel spiser jeg normalt, men jeg har perioder med både underspising og overspising, og det ligger dessverre et forstyrret forhold til mat og murrer i meg hele tiden.

Fantastisk at du søker hjelp, TS. Jeg ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 8dd4c...0b4

[AnonymBruker]

Ketose mat 😄 Så fort jeg går av ketose overspiser jeg. Hver gang. 

Anonymkode: b100f...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2021 den 22.27):

Ketose mat 😄 Så fort jeg går av ketose overspiser jeg. Hver gang. 

Anonymkode: b100f...5b8

Har det litt på samme måte. Eller må ikke i ketose, men MÅ la vær å spise ting med sukker. Frukt går fint, men med en gang jeg sprekker og tar litt sjokolade eller godteri så er suget i gang og det kan vare lenge, i månedsvis. Helt fascinerende...hvis jeg klarer å tvinge meg ut av det en periode så kommer over den kneika da hår det ofte bra i lengre perioder. Men så fort man sprekker så er helvete løs igjen..da kommer cravingsene som jeg ikke klarer å styre

Anonymkode: b2fb0...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2021 den 15.00):

Binge eating handler om noe psyskisk. Et hull man prøver og tette så selvom rådet ditt er velment så har de nytt verdi når det kommer til denne problematikken 

Anonymkode: 2f400...8ca

Jeg er klar over det, jeg har diagnosen overspisingslidelse selv. Men for meg hjelper det altså å spise sjeldnere og spise meg ordentlig mett - det fyller selvsagt ikke det psykiske tomrommet som er der. Det hjelper likevel å ikke være fysisk sulten, selv om den psykiske sulten aldri stilles. Jeg har slitt i mange år, helsevesenet har lite å komme med. Jeg går til privat psykolog, men på grunn av timeprisen og at de færreste psykologer har peiling på temaet, så går det ikke så fort. 

Håpe TS får hjelpen hun trenger ❤️ 

Anonymkode: 079b4...a07

[Gjest supernova_87]

ROS -Rådgivning om spiseforstyrrelser hjelper med dette. 

Anbefaler også boken Overcoming Binge Eating disorder av Christopher Fairburn. 

ROS har i alle fall gitt meg mye bedre hjelp med overspisingslidelsen enn både psykolog og lege. De har spesialisert seg på spiseforstyrrelser, og jeg syntes også det var godt å snakke med noen som hadde erfart det selv. 

Endret 18. mai 2021 av Rainstorm

[AnonymBruker]

Ts her.

Bare skriver litt her nå fordi jeg har nerver for fredagens legetime. Jeg har vært hos denne legen før med ønske om å få hjelp til vekttap men ble ikke tatt seriøst. Etter dette gikk jeg ned 12 kilo selv ved hjelp av kaloritelling (men skal innrømme jeg fortsatt tenkte på mat konstant) Pga. mine dårlige vaner i forhold til mat gikk jeg opp i vekt igjen når livet ble litt vanskeligere. Jeg trenger hjelp til å håndtere vonde følelser på bedre måter. Jeg prøver hver eneste dag å skjerpe meg, men jeg klarer det ikke alene mer. Det føles så mye vanskeligere enn før. 

Jeg driver å skriver ned alt jeg føler er et problem jeg ikke klarer å håndtere selv, så krysser jeg fingrene for at legen forstår at jeg trenger hjelp og ikke bare sender meg hjem med en mat dagbok.

Anonymkode: 0d9fe...522