Dere som sliter med binge-eating, hva hjelper?

[AnonymBruker]

Jeg har drevet med binge eating så og si så lenge jeg kan huske. Det går ofte helt fint på formiddagen men så kommer kvelden og jeg spiser og spiser og spiser uten å nesten legge merke til det selv. Jeg har ikke lager med snop liggende, men spiser så og si hva som helst jeg finner i skuffer og skap. 

Jeg er da også overvektig pga dette (80 kg pluss minus). Kosthold har alltid vært mitt største problem. Jeg trener annen hver dag og sykler til jobb nesten hver dag og det er nok grunnen til at jeg ikke er blitt større enn jeg allerede er. Jeg trenger rett og slett tips. Jeg går ikke til butikken sulten, og sulter meg ikke til vanlig heller, men på kveldene og vanskeligere dager så går jeg nesten inn en slik spise transe og legger ikke merke til det før jeg blir så mett at det gjør fryktelig vondt. Jeg blir sjeldent kvalm lengre av å spise for mye og det skal en del til før jeg blir ubehagelig mett og det er et problem.. 

Får man hjelp hos lege med slikt? Jeg spiser meg jo sakte men sikkert til døde uten at jeg kanskje ser kjempe dårlig ut. 

Hva har dere gjort for å håndtere det? 

 

Anonymkode: 0d9fe...522

[AnonymBruker]

Ts her igjen. 

Vil bare legge til at jeg har vært hos lege før med problemet, men mulig jeg burde gå til andre også. Fikk beskjed om å spise oftere i løpet av dagen, men det blir rett og slett umulig for meg, da jeg ikke har tid til å spise på jobb fordi jeg ikke har pauser. 

Anonymkode: 0d9fe...522

[AnonymBruker]

Har hatt veldig godt utbytte av å gå til psykolog, gjerne en med erfaring på området og som tar de psykologiske faktorene bak på alvor. Føler at det er det eneste som har hjulpet på sikt. 

Råd om kosthold og aktivitet er jo selvsagt også nyttig, men som min behandler har sagt: det er i beste fall symptomdæmpende og i verste fall triggende. Jeg har talt kalorier, makroer, gått til PT og virkelig satt meg godt inn i de fysiske aspektene rundt det å leve sunt og gå ned i vekt, så kunnskap om temaet har aldri vært et problem for meg. 

Er nå symptomfri på femte året og kan virkelig si at jeg lever et sunt og friskt liv, men bruker fortsatt teknikker som jeg lærte i terapi for å unngå tilbakefall.  

Anonymkode: f9751...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hatt veldig godt utbytte av å gå til psykolog, gjerne en med erfaring på området og som tar de psykologiske faktorene bak på alvor. Føler at det er det eneste som har hjulpet på sikt. 

Råd om kosthold og aktivitet er jo selvsagt også nyttig, men som min behandler har sagt: det er i beste fall symptomdæmpende og i verste fall triggende. Jeg har talt kalorier, makroer, gått til PT og virkelig satt meg godt inn i de fysiske aspektene rundt det å leve sunt og gå ned i vekt, så kunnskap om temaet har aldri vært et problem for meg. 

Er nå symptomfri på femte året og kan virkelig si at jeg lever et sunt og friskt liv, men bruker fortsatt teknikker som jeg lærte i terapi for å unngå tilbakefall.  

Anonymkode: f9751...06e

Takk for svar. Har absolutt tenkt på det. Er selvfølgelig litt redd for å ikke bli tatt seriøst hos legen men det må være verdt å prøve. 

Er så fryktelig lei av å miste kontrollen hele tiden. 

Anonymkode: 0d9fe...522

[AnonymBruker]

Jeg spiser vegansk og er opptatt av at det skal være mest mulig rent og naturlig. Holder meg unna sukker, brus, chips og for mye hvete. Spiser alt av frukt,bær, grønnsaker, nøtter, kokosmelk, kikerter,bønner, linser, juicer,smoothie, nrun ris, kokos/havreyoughert, mørk sjokolade, havremelk, knekkebrød, grovt brød, peanøttsmør. Denne maten metter og det er ganske umulig å overspise på det. Noen ganger baker jeg f.eks boller og da klarer jeg ofte ikke å stoppe og ender opp med å spise for mye og det er så ubehagelig følelse i kroppen, blir kvalm. Samme med alt med sukker i. Har funnet ut at det er hvete og sukker som driver meg til å spise mer enn jeg trenger. Og det er sjeldent det frister nå når jeg vet hvordan det påvirker meg. Mens kokossukker fungerer fint som erstatning. Og speltmel. Har levd på dette kostholdet siste årene og det fungerer supert nå når jeg først har kommet over 'avhengigheten', jeg har ikke så lyst på usunn mat lenger. Før slet jeg med binge-eating både titt og ofte. Tror det er masse rare tilsetningsstoffer i ting dom påvirker hormoner, sultfølelse og metthetsfølelsen.

Anonymkode: 014d9...722

[AnonymBruker]

Hva spiser du på formiddagen? Det er best om du spiser deg god og mett på rene matvarer. Ikke gå i fella med tre knekkebrød og en gulrot, for så å gå bananas på kvelden fordi du ikke har spist nok.

Det er bedre å spise seg ordentlig mett på få måltider enn å spise masse små måltider og aldri være mett.

Anonymkode: 079b4...a07

[AnonymBruker]

Ting som har hjulpet meg:

Spise mer enn jeg trenger tidlig på dagen. STORE porsjoner frokost, mange mellommåltid og god porsjon lunsj. Da er jeg passelig sulten til middag, og kjenner mye mindre behov for å småspise på alt ila kvelden.

Når suget melder seg så tillater jeg meg å spise, men sier til meg selv at jeg må vente 20 minutter. Etter de 20 minuttene har enten suget gått over, og om det ikke har det så lager jeg meg en porsjon av noe og setter meg ned for å spise det. Går ikke rundt å bare mauler. Er jeg fortsatt sugen etter å ha spist forteller jeg megselv at jeg kan spise, men først må jeg gå en tur. Da går jeg meg en tur, vekk fra huset og kjøkkenet og når jeg kommer hjem igjen går jeg som regel å legger meg.

Pusser også tenna ofte, det hjelper meg veldig med å ikke ville spise. Klarer ikke spise rett etter tannpuss.

Anonymkode: 14953...2f0

[AnonymBruker]

Jeg er også der. Hjernen kobler ut, jeg spiser uten å tenke over hvor mye. Flere måltider har ikke noe å si, for blir jeg sulten på ettermiddagen/kvelden måker jeg på uavhengig av hva jeg har spist tidligere. 

Det eneste som faktisk hjelper, er reseptbelagte tabletter fra legen. Jeg har prøvd både Reductil og Mysimba, og det fungerte svært godt for hjernen min. Så det er min anbefaling. Lavkarbo fungerer også ganske bra. 

Jeg blir mer og mer overbevist om at man må ta i bruk hjelpemidler som disse tablettene og sprøytene man får i dag via legen for å kunne hjelpe mange av oss med overvekt og overspisingproblematikk!

Anonymkode: 26e14...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg spiser vegansk og er opptatt av at det skal være mest mulig rent og naturlig. Holder meg unna sukker, brus, chips og for mye hvete. Spiser alt av frukt,bær, grønnsaker, nøtter, kokosmelk, kikerter,bønner, linser, juicer,smoothie, nrun ris, kokos/havreyoughert, mørk sjokolade, havremelk, knekkebrød, grovt brød, peanøttsmør. Denne maten metter og det er ganske umulig å overspise på det. Noen ganger baker jeg f.eks boller og da klarer jeg ofte ikke å stoppe og ender opp med å spise for mye og det er så ubehagelig følelse i kroppen, blir kvalm. Samme med alt med sukker i. Har funnet ut at det er hvete og sukker som driver meg til å spise mer enn jeg trenger. Og det er sjeldent det frister nå når jeg vet hvordan det påvirker meg. Mens kokossukker fungerer fint som erstatning. Og speltmel. Har levd på dette kostholdet siste årene og det fungerer supert nå når jeg først har kommet over 'avhengigheten', jeg har ikke så lyst på usunn mat lenger. Før slet jeg med binge-eating både titt og ofte. Tror det er masse rare tilsetningsstoffer i ting dom påvirker hormoner, sultfølelse og metthetsfølelsen.

Anonymkode: 014d9...722

Hele innlegget ditt viser egentlig veldig liten forståelse for den psykologiske lidelsen overpising her, og jeg vil også på det sterkeste motsi det uthevede. For en hardcore overspiser er ingenting umulig å overspise på. Jeg slet med forferdelig overspising, eller tvangsspising vil jeg egentlig kalle det, i flere år. Samtidig var jeg veganer (det er jeg fortsatt) og overspiste på hva som helst, fra den reneste drittmat til quinoa. Og jeg husker faktisk fortsatt den første ordentlige overspisingsepisoden min, som innbar blant annet to pakker grove knekkebrød.

Anonymkode: 8dd4c...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hele innlegget ditt viser egentlig veldig liten forståelse for den psykologiske lidelsen overpising her, og jeg vil også på det sterkeste motsi det uthevede. For en hardcore overspiser er ingenting umulig å overspise på. Jeg slet med forferdelig overspising, eller tvangsspising vil jeg egentlig kalle det, i flere år. Samtidig var jeg veganer (det er jeg fortsatt) og overspiste på hva som helst, fra den reneste drittmat til quinoa. Og jeg husker faktisk fortsatt den første ordentlige overspisingsepisoden min, som innbar blant annet to pakker grove knekkebrød.

Anonymkode: 8dd4c...0b4

Ts her. 

Så glad du skriver dette for jeg føler jeg har prøvd ALT. lav karbo, vegansk, vegetariansk, rent og sunt men selvfølgelig perioder også da med myeeeee og bare junk. 

Greide fint selv også spise store mengder havregrøt eller andre sunnere råvarer uten å tenke på det. Hadde glatt klart å overspise salat også i en slik periode. 

Innser at en kostholdsendring kan hjelpe men det fikser nok ikke psyken. 

Anonymkode: 0d9fe...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts her. 

Så glad du skriver dette for jeg føler jeg har prøvd ALT. lav karbo, vegansk, vegetariansk, rent og sunt men selvfølgelig perioder også da med myeeeee og bare junk. 

Greide fint selv også spise store mengder havregrøt eller andre sunnere råvarer uten å tenke på det. Hadde glatt klart å overspise salat også i en slik periode. 

Innser at en kostholdsendring kan hjelpe men det fikser nok ikke psyken. 

Anonymkode: 0d9fe...522

Og da holder jeg en knapp på legemidler. På meg fungerte Mysimba slik at jeg ble veldig fort mett, jeg hadde ingen tanker på mat utenom måltider, og det var rett og slett HVILE for hjernen. Dessverre synes jeg ikke bivirkningene og priser veid opp mot vektnedgangen var verdt det for min del. 

Anonymkode: 26e14...273

[addict]

Har slitt med overspising hele livet. Gått ned 30 kilo og løsningen for meg har vært å spise nok mat og sunn mat som gir meg det jeg trenger slik at jeg ikke har en fysisk grunn til å overspise. I tillegg så har jeg brukt nesten 2 år på få reflektere over hva som trigger overspisingen og prøve å kjenne på følelsene. Og en god dose disiplin, da. 

[addict]

Nå snakket jeg som om jeg var helbredet og ferdig med det, og det vil jeg bare si at jeg absolutt ikke er. Men, jeg håndterer det ihvertfall mer bevisst og har større spredning på det. Kunne holde på i flere uker i strekk før, hver dag og ofte fra morgen til kveld, men nå er det kanskje et par ganger i uka og da kun som "enkeltmåltider". Det høres sikkert mye ut, men for meg er det definitivt en seier. Før så betydde en slik overspisingsperiode at jeg også bare spiste dritmat fordi jeg likevel hadde ødelagt kostholdet for den dagen. Nå kommer overspisingen i tillegg til et stabilt og sunt kosthold. Det er stor forskjell.

 

Var også sånn at jeg kunne overspise på absolutt hva som helst. Pølsebrød, totillaslefser, makaroni, at som var tilgjengelig. 

[AnonymBruker]

Overspising sånn som du har det, er en jo en form for spiseforstyrrelse, jeg ville tatt kontakt med lege for henvisning til noen som virkelig kan dette med spiseforstyrrelser og kan hjelpe deg ordentlig. 
 

Anonymkode: 29f2d...56a

[Humas]

Jeg har også overspist (2l is, 10 kanelboller, middag to ganger daglig osv). Med fedme og andre sykdommer fikk jeg et 'nok er fanken meg nok...) man må være veldig klar for å endre kosthold, og være litt ærlig om hvorfor man trøstespiser. Har nå gått ned over 20 kg på keto) goigle michael mosley på u-tube. Min gevinst: bedre helse, nå "kun' overvektig, str 42 istedenfor 48, lavere kolesterol. Belønner meg med bøker, blader, oliven, 86% sjokolade av og til, en lite øl osv. Nøkkel er å finne ut når nok er nok. 

[Gjest Khloe]

Jeg hat slitt tidvis med overspising, uten at det har vært noe ekstremt. Tror likevel jeg har noe å komme med her. Merk at dette kun kan relateres til overspising på et FYSISK plan. Jeg vil absolutt anbefale å snakke med fagpersonell da overspising ofte er psykisk betinget.

For min del var problemet alltid at jeg ikke spiste nok mat. Jeg har alltid vært aktiv, men ikke like flink til å passe på å spise nok i forhold til aktivitetsnivå. Det ble særlig ille i slutten av tenårene/begynnelsen av tjueårene da jeg startet å trene en del og ha mer hverdagsaktivitet uten å regulere matinntaket deretter. En lunsj kunne for eksempel bestå av to knekkebrød med smøreost og en pære. Dette førte til at kroppen skrek etter mat, med påfølgende overspising. 

En periode bestemte jeg meg også for å følge ''clean eating'' 6 dager i uka, og det gjorde bare at jeg hadde lyst på alt jeg ikke fikk lov til å spise. Dette førte også til store smeller på ''cheat day'' hvor jeg sikkert kunne spist hele Freia sin sjokoladefabrikk på en time. Det er så patetisk at jeg er flau over meg selv nå i ettertid😂

Nå har jeg funnet balanse med å spise frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Når kvelden kommer er jeg mett på kveldsmat, og har ikke lyst på mer. Dette har også mer eller mindre fjernet alt av søtsug, så det er flott!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2021 den 14.53):

Hva spiser du på formiddagen? Det er best om du spiser deg god og mett på rene matvarer. Ikke gå i fella med tre knekkebrød og en gulrot, for så å gå bananas på kvelden fordi du ikke har spist nok.

Det er bedre å spise seg ordentlig mett på få måltider enn å spise masse små måltider og aldri være mett.

Anonymkode: 079b4...a07

Binge eating handler om noe psyskisk. Et hull man prøver og tette så selvom rådet ditt er velment så har de nytt verdi når det kommer til denne problematikken 

Anonymkode: 2f400...8ca

[addict]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Binge eating handler om noe psyskisk. Et hull man prøver og tette så selvom rådet ditt er velment så har de nytt verdi når det kommer til denne problematikken 

Anonymkode: 2f400...8ca

Som overspiser absolutt hele livet så er jeg ikke uenig i det rådet. Overspisingen min blir værre og trigges av diettperioder hvis jeg spiser lite på dagen og blir for sulten. Selv om overspising er psykisk så er det mye man kan gjøre for å holde det mer under kontroll, og personlig så er det å ikke bli for sulten veldig god hjelp. Det krever jo såklart at man er bevisst på det uansett.

 

Det gjelder sikkert ikke alle, men tror mange kan kjenne seg igjen i det 😊

[AnonymBruker]

addict skrev (7 minutter siden):

Som overspiser absolutt hele livet så er jeg ikke uenig i det rådet. Overspisingen min blir værre og trigges av diettperioder hvis jeg spiser lite på dagen og blir for sulten. Selv om overspising er psykisk så er det mye man kan gjøre for å holde det mer under kontroll, og personlig så er det å ikke bli for sulten veldig god hjelp. Det krever jo såklart at man er bevisst på det uansett.

 

Det gjelder sikkert ikke alle, men tror mange kan kjenne seg igjen i det 😊

Kjære dere! For en slitsom situasjon å være i!

Det som er fryktelig synd og helt feil, er at dere blir nødt til å kontrollere symptomene i stedet for at dere får hjelp som muligens kunne fått selve problemet til å forsvinne eller bli mindre.

Dette ser dessverre ut til å være gjennomgående for problemer som har med mat, spising og vekt å gjøre.

Akkurat som i andre tilfeller, hvor man setter en person på 150 kg på en kalorifattig diett, og tror at det skal hjelpe. Men det hjelper jo ikke overhodet! Og selvfølgelig gjør det ikke det, det sier seg nesten selv.

Snakk om å fullstendig unngå å ta problemene ved roten.

Anonymkode: 88409...cc1

[addict]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kjære dere! For en slitsom situasjon å være i!

Det som er fryktelig synd og helt feil, er at dere blir nødt til å kontrollere symptomene i stedet for at dere får hjelp som muligens kunne fått selve problemet til å forsvinne eller bli mindre.

Dette ser dessverre ut til å være gjennomgående for problemer som har med mat, spising og vekt å gjøre.

Akkurat som i andre tilfeller, hvor man setter en person på 150 kg på en kalorifattig diett, og tror at det skal hjelpe. Men det hjelper jo ikke overhodet! Og selvfølgelig gjør det ikke det, det sier seg nesten selv.

Snakk om å fullstendig unngå å ta problemene ved roten.

Anonymkode: 88409...cc1

Vet ikke om du snakker generelt eller om du snakker til meg nå og om du har lest det jeg skriver. Er også usikker på om du er nedlatende i måten du skriver på. 

 

Selvfølgelig ligger det mye mer bak enn å gå på diett, men dette er ikke gjort over natta. Jeg har jobbet med grunnen til reaksjonmønsterne mine aktivt i 2 år nå og er fortsatt ikke halvveis engang. Mye bedre, men langt ifra i mål.