reddelinnea Skrevet 20. november 2005 Forfatter #521 Del Skrevet 20. november 2005 Dette synes jeg forteller mye om din innsikt i egen situasjon. Og det forteller meg at du ser deg selv relativt realistisk "utenfra". Det er så bra! Fordi: da tror jeg også du evner å se dine egne styrker, selv om du velger å fokusere på de svake sidene. Når jeg ser deg, så ser jeg flere sterke enn svake sider! Søte Linnea! ← Tuuuusen takk hu i svingen Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 20. november 2005 Forfatter #522 Del Skrevet 20. november 2005 God morgen Linnea!! ← God dag vampyra :vinke: :vinke: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest1 Skrevet 20. november 2005 #523 Del Skrevet 20. november 2005 Tusen takk for forslaget mysan.. Jeg tør ikke å la foreldrene mine snakke med foreldrene mine heller. Skjønner at det er vanskelig når jeg smiler og ler utenpå, men det er bare en sånn overlevelsesstratesji jeg har. Jeg vil ikke at andre skal se at jeg er ulykkelig og trist. Også skammer jeg meg fordi jeg ikke klarer å være glad, derfor så smiler jeg. men det blir bare rart når jeg ikke føler meg glad. Men jeg klarer bare ikke å gårte heller eller å vise hvordan jeg har det. ← Når du skrev det om at du er trist og lei deg og redd innvendig, og ler og smiler utenpå, så fikk du meg til å tenke på min egen datter, skjønner du. Jeg ante faktisk ikke at hun slet med depresjoner og sånt før hun var ganske stor, nettopp fordi hun skjulte det ved å være glad og blid utenpå... for henne ballet det hele på seg, og nå har hun enda større problemer. Hun kan fremdeles spille glad når hun ikke er det, men hun er i hvert fall i et hjelpeopplegg.... Ikke lett det der, Linnea... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest 0 Skrevet 21. november 2005 #524 Del Skrevet 21. november 2005 Det samme gjelder søsteren min. På utsiden er hun blid og ler mye, men på innsiden er hunlivredd og på gråten hele tiden. Og foreldre mine klarer ikke ta henne seriøst når hun ikke viser hvordan hun har det. kanskje du burde prøve å vise at du faktisk er lei deg? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #525 Del Skrevet 22. november 2005 Når du skrev det om at du er trist og lei deg og redd innvendig, og ler og smiler utenpå, så fikk du meg til å tenke på min egen datter, skjønner du. Jeg ante faktisk ikke at hun slet med depresjoner og sånt før hun var ganske stor, nettopp fordi hun skjulte det ved å være glad og blid utenpå... for henne ballet det hele på seg, og nå har hun enda større problemer. Hun kan fremdeles spille glad når hun ikke er det, men hun er i hvert fall i et hjelpeopplegg.... Ikke lett det der, Linnea... ← Tusen takk mysan. Flink du som husker jeg skrev at jeg smilte bare utenpå , men ikke innvendig. Det er fordi jeg ikke vil vise andre at jeg er trist og ulykkelig fordi hvis de ser jeg er trist og ulykkelig så hadde de spurt hvorfor. Og derfor er det mye enklere å smile og å le. Det samme gjelder at jeg føler meg sort, og har lyst til å gå i sorte klær, sånn at jeg kan være usynlig. Men istedenfor å bare å gå i sorte klær, så bruker jeg også farger, fordi hvis jeg bare hadde gått i sort så hadde jeg sikkert fått spørsmål om det også. Føler at livet mitt er bare sort jeg. Jeg føler jeg har på en maske som smiler, men ikke inne i meg. Der er det en stor vond klump i magen som er så trist. Jeg klarer ikke å få ut det vonde ved å gråte, derfor hoper det seg opp. innvendig. Jeg får ikke ut det triste og vonde, og da er det enklere å smile og å le. Jeg klarer ikke å gråte, selv om jeg mest har lyst til å gråte masse. Lette litt på trykket lissom. Så synd at dattra di også sliter med depresjoner mysan. Bra hun får hjelp. Det er så vondt å spille "glad". Håper det hår bedre med dattra di. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #526 Del Skrevet 22. november 2005 Det samme gjelder søsteren min. På utsiden er hun blid og ler mye, men på innsiden er hunlivredd og på gråten hele tiden. Og foreldre mine klarer ikke ta henne seriøst når hun ikke viser hvordan hun har det. kanskje du burde prøve å vise at du faktisk er lei deg? ← Så vondt å lese at også søstra di også har det sånn. At man er livredd og trist innvendig, men "smilende" utvendig. Foreldrene mine tar meg heller ikke seriøst. Når jeg sier jeg ikke tør og har angst så sier foreldrene mine at de også er redde og turte det, så derfor skal jeg også tørre det. Også er de alltid værre enn meg, sier dem. Jeg klarer ikke å vise at jeg er lei meg. Jeg begynner bare å le jeg. Når jeg har mest lyst til å gråte, så ler jeg istedenfor. For å gjemme alt det vonde. Jeg har mest lyst til å vise at jeg er lei meg, fordi det er sånn jeg er. men jeg klarer ikke å vise at jeg er lei meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest 0 Skrevet 22. november 2005 #527 Del Skrevet 22. november 2005 De forstår ikke hvordan du har det fordi du nekter å vise dem det. Skal de kunne forstå deg må du i det minste fortelle og vise hvordan du har det. Etter at søsteren min turte å gråte foran foreldrene min har de fått litt mer forståelse for hvordan hun har det. Men jeg har også hjulpet til og forklart dem ganske mye om hvordan depresjoner "fungerer" Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #528 Del Skrevet 22. november 2005 De forstår ikke hvordan du har det fordi du nekter å vise dem det. Skal de kunne forstå deg må du i det minste fortelle og vise hvordan du har det. Etter at søsteren min turte å gråte foran foreldrene min har de fått litt mer forståelse for hvordan hun har det. Men jeg har også hjulpet til og forklart dem ganske mye om hvordan depresjoner "fungerer" ← Hei... Tusen takk for svar.. vampyra Jeg klarer ikke å gråte når noen ser på. Klarer nesten ikke å gråte alene heller. Hvis jeg viser at jeg er trist så begynner jeg å le fordi jeg føler meg som den tullingen. Også føler jeg meg så flau Jeg er så flau over meg selv. Vil ikke være meg selv jeg. Vil være en annen. Skammer meg. Jeg husker en gang som jeg var veldig trist, og lei meg. Og begynte å gråte i bilen og var på gråten da jeg gikk inn døra. Foreldrene mine så det og da sa de bare: "hvorfor gråter du? "Og jeg visste ikke hvorfor jeg gråt. "Jeg er bare trist og lei meg" sa jeg da. "men det må jo være en grunn" sa de. "Men jeg vet ikke" sa jeg igjen. Og da sa de at jeg måtte slutte fordi jeg er voksen og ikke kunne gråte uten noe grunn. Og at de også er triste og lei seg. De sammenligner meg alltid med dem. Det er så vondt når jeg sier jeg er lei meg. Så sier de bare at de også er lei seg. Hva skal jeg si da? jeg er så forvirra jeg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #529 Del Skrevet 22. november 2005 Ja, i dag våkna jeg med hodepine. Hadde fryktelig vondt i hode med en gang. Jeg pleier ofte å ha vondt i hodet så jeg er vant med det. Jeg spenner meg nok om natta også. Spenner alle musklene. Det som er så merkelig er at jeg spenner meg til og med i rumpa. Når jeg må hente avisen :hjelp: så løper jeg til postkassa fordi jeg ikke vil møte noen. Bli fortest mulig ferdig, og fortest mulig inn igjen. Og når jeg løper er det vondt i rumpa. Men det er kanskje fordi den er så stor så den humper og dumper opp og ned den. Akkurat som magen. Det er også vondt i magen. Når jeg løper. Eller har på meg en jakke med glidelås. Og noen ganger så går den glidelåsen innover inn mot magen. Og da kjenner jeg det er stramt inne i magen også. Og bare hvis jeg tar meg på magen og trykker forsiktig inn en cm. er det fryktelig vondt. Masse smerter inne i den dumme magen min også. Den er så stram. Spesielt der opp i brystet. Der det er sånn trekant. Akkurat som om det sitter en stor klo inne i brystet. Ekkelt. :klø: :hår: I dag har jeg ingen planer. Skal bare være inne i dag jeg. Og gå i pysjamasen inne hele dagen lang, med den ekle kloa inne i brystet og magen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest 0 Skrevet 22. november 2005 #530 Del Skrevet 22. november 2005 Det virker som om de ikke synes det er bra å vise følelser Kanskje det er lurt å be legen din snakke med dem? kanskje det kan få dem til å forstå? Det finnes ingen aldersgrense for å være lei seg!! Det kan jo hende det hjelper hvis du blir vant til å gråte alene. Kanskje du synes det er mindre flaut da? Det er ikke noe galt i å gråte hvis man føler for det!! Gråt så mye du vil du!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest 0 Skrevet 22. november 2005 #531 Del Skrevet 22. november 2005 At du har vondt i magen og oppover mot brystet kommer nok av angsten. Du sier at du synes du er tykk, kan jeg spørre hvor mye du veier? Du må gjerne si det på pm. Jeg mistenker nemlig at du er den eneste som er misfornøyd med deg selv, og hvis ikke kan vi jo tipse deg om enkle ting som kan hjelpe deg litt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
aline Skrevet 22. november 2005 #532 Del Skrevet 22. november 2005 det er en ting at det er greit å gråte, men det kan oppleves som fryktelig skummelt. jeg var selv slik, jeg gråt aldri. altså, jeg gråt gjerne til sippefilmer eller i begraveler eller når dyr døde etc, altså gråt av ting som ikke hadde direkte med meg å gjøre. men å gråte fordi jeg følte for å gråte, eller fordi jeg trengte det, eller bare fordi jeg hadde det vondt eller vanskelig, det gjorde jeg ikke. og selv nå, etter at jeg har lært meg å klare å gråte, så er det fremdeles vanskelig og skummelt. kanskje spesiellt når jeg er alene. er fryktelig redd for å klikke helt, at det aldri skal slutte, at jeg skal bli gal om jeg lar det komme. sånn sett så kan det være enklere å gråte, ihvertfall for meg, når jeg er sammen med noen jeg har tillit til, og behandler har sett fler tårer en noen andre fra min kant. men så har jeg ett veldig godt forhold til behandleren min, med stor tillit fra meg til henne. Reddelinea: har du noengang vært i kontakt med noen gruppe? angstringen eller slike har åpne hus og grupper der man kan komme, alle som er der har angst og vet hva det er og forstår og aksepterer det. jeg prøver selv å manne meg opp til å dra dit... men synes igrunnen det er litt skummelt. men jeg føler at jeg trenger hjelp, jeg trenger å forstå hvordan jeg kan endre tankene mine. og jeg har ikke tid til å sitte å vente 6-8 mnd for å komme til en psykolog, og føler at jeg kanskje kan få mye utav å være sammen med andre som vet hva jeg sliter med. det er på en måte skummelt, for tenk om de mener jeg ikke har noe der å gjøre? tenk om de ikke ser at jeg er syk nok? jeg er ekspert på å vise blidsiden jeg og, og sliter pga det. for meg er det akupunkturen som har klart å få meg til å faktisk tørre å gråte, og føle. det har tvunget frem følelser som er både skumle og vonde. men som er viktige for at man skal kunne se at man faktisk er syk, at det ikke er dumskap eller egen feil selvvalgt. det passer ikke for alle, men jeg tror det er viktig å fortsette å lete etter "sin" behandlingsmåte, det som en selv føler at kan hjelpe en. ikke hva andre mener, men hva en selv føler er rett. uansett Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest *Snart medlem* Skrevet 22. november 2005 #533 Del Skrevet 22. november 2005 Hei Linnea! Godt å se at du er tilbake hos oss! Både jeg og andre her har tenkt masse på deg da du hadde en pause fra forumet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #534 Del Skrevet 22. november 2005 Det virker som om de ikke synes det er bra å vise følelser Kanskje det er lurt å be legen din snakke med dem? kanskje det kan få dem til å forstå? Det finnes ingen aldersgrense for å være lei seg!! Det kan jo hende det hjelper hvis du blir vant til å gråte alene. Kanskje du synes det er mindre flaut da? Det er ikke noe galt i å gråte hvis man føler for det!! Gråt så mye du vil du!!! ← Hei Jeg synes det er veldig bra å vise følelser. Hvis jeg hadde klart å vise at jeg er trist og lei meg, så hadde jeg det. Men jeg får det bare ikke til. Jeg har veldig lyst til å gråte. Men jeg får det ikke til. Jeg prøver å få ut tårene, men de stopper opp. Jeg vet ikke hvorfor jeg. Har bare så lyst til å gråte. Nå også. Men jeg klarer ikke... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lille Ballerina Skrevet 22. november 2005 #535 Del Skrevet 22. november 2005 Innom med en nattklem Får aldri for mange av dem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2005 #536 Del Skrevet 22. november 2005 Hei gullet! Bare innom for å hilse på! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #537 Del Skrevet 22. november 2005 At du har vondt i magen og oppover mot brystet kommer nok av angsten. Du sier at du synes du er tykk, kan jeg spørre hvor mye du veier? Du må gjerne si det på pm. Jeg mistenker nemlig at du er den eneste som er misfornøyd med deg selv, og hvis ikke kan vi jo tipse deg om enkle ting som kan hjelpe deg litt. ← Tusen takk for at du svarer vampyra Du er så snill.. Ja, jeg tror også at det kommer av angsten. Klumpen i magen og i halsen. Jeg prøver å få det bort. Men det går ikke. Klumpene er der konstant. Det er så ekkelt. Føler meg kvalt i halsen jeg. Hvert minutt. Ekkel følelse ja. Jeg veier alt for mye. Jeg er liten bare 160 cm. og veier 75 kilo. Og det er veldig mye. Jeg har lagt på meg fordi jeg ikke klarer å slutte å trøstespise. Jeg har prøvd masse, men det går ikke. Jeg er så missfornøyd med meg selv. Alt ser stygt ut på meg. Jeg er også veldig sulten. Og la på meg mye da jeg gikk på antideppressiva også. Noe som jeg ikke får bort nå. Kiloene de går ikke bort, og nå ser jeg ut som bamsemums. Det eneste høydepunktet i hverdagen er sjokoladen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #538 Del Skrevet 22. november 2005 det er en ting at det er greit å gråte, men det kan oppleves som fryktelig skummelt. jeg var selv slik, jeg gråt aldri. altså, jeg gråt gjerne til sippefilmer eller i begraveler eller når dyr døde etc, altså gråt av ting som ikke hadde direkte med meg å gjøre. men å gråte fordi jeg følte for å gråte, eller fordi jeg trengte det, eller bare fordi jeg hadde det vondt eller vanskelig, det gjorde jeg ikke. og selv nå, etter at jeg har lært meg å klare å gråte, så er det fremdeles vanskelig og skummelt. kanskje spesiellt når jeg er alene. er fryktelig redd for å klikke helt, at det aldri skal slutte, at jeg skal bli gal om jeg lar det komme. sånn sett så kan det være enklere å gråte, ihvertfall for meg, når jeg er sammen med noen jeg har tillit til, og behandler har sett fler tårer en noen andre fra min kant. men så har jeg ett veldig godt forhold til behandleren min, med stor tillit fra meg til henne. Reddelinea: har du noengang vært i kontakt med noen gruppe? angstringen eller slike har åpne hus og grupper der man kan komme, alle som er der har angst og vet hva det er og forstår og aksepterer det. jeg prøver selv å manne meg opp til å dra dit... men synes igrunnen det er litt skummelt. men jeg føler at jeg trenger hjelp, jeg trenger å forstå hvordan jeg kan endre tankene mine. og jeg har ikke tid til å sitte å vente 6-8 mnd for å komme til en psykolog, og føler at jeg kanskje kan få mye utav å være sammen med andre som vet hva jeg sliter med. det er på en måte skummelt, for tenk om de mener jeg ikke har noe der å gjøre? tenk om de ikke ser at jeg er syk nok? jeg er ekspert på å vise blidsiden jeg og, og sliter pga det. for meg er det akupunkturen som har klart å få meg til å faktisk tørre å gråte, og føle. det har tvunget frem følelser som er både skumle og vonde. men som er viktige for at man skal kunne se at man faktisk er syk, at det ikke er dumskap eller egen feil selvvalgt. det passer ikke for alle, men jeg tror det er viktig å fortsette å lete etter "sin" behandlingsmåte, det som en selv føler at kan hjelpe en. ikke hva andre mener, men hva en selv føler er rett. uansett ← tusen takk for svar aline Så bra du har et så fint tillittt til behandleren din og akumpunktøren. Ja, det er skummelt å gråte. Skummelt å slippe følelsene løs. Gråten bare stopper opp i halsen. Jeg har ikke gått i noen gruppe nei. Det tør jeg ikke. Tør så vidt å bare snakke med psykologen jeg. Men tusen takk for forslaget. Håper du får en fin kveld. Og god natt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #539 Del Skrevet 22. november 2005 Hei Linnea! Godt å se at du er tilbake hos oss! Både jeg og andre her har tenkt masse på deg da du hadde en pause fra forumet ← Hei Tusen takk Jeg orka bare ikke å være inne på nettet jeg. Var så lei av alt jeg. Men så kom jeg tilbake da. Savna dere Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
reddelinnea Skrevet 22. november 2005 Forfatter #540 Del Skrevet 22. november 2005 Innom med en nattklem Får aldri for mange av dem ← Tusen takk for nattaklemmen. Sender deg en nattaklem tilbake Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg