Dagen i dag er en grusom dag,

[Gjest Pjusk]

Hei, fint du er tilbake igjen. Kan jeg spørre deg om noe? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil, selvfølgelig. men jeg har ikke peiling på angst og lurer på mye vedrørende det.

Du sier du alltid har hatt angst. Vil det si fra før skolealder? Har du aldri hatt perioder av livet da du har vært "trygg og frisk"?

Har du noen gang hatt venninner som har vært på besøk hos deg og omvendt? Nå eller tidligere?

Hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine nå? Jobber de, eller er de hjemme sammen med deg på dagen? Kan du snakke med dem om angsten din?

Har du hatt en trygg oppvekst? Tror du du hadde hatt samme angst om du hadde vokst opp i et annet miljø?

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke det har blitt utnevnt en støttekontakt til deg. Jeg vet du synes det er flaut, men det tror jeg virkelig ville hjulpet deg. Det er jo ikke rart du blir mere og mere redd og deprimert av å trave rundt inne dagen lang uten noe å forholde deg til bortsett fra egen angst....

[reddelinnea]

Hei, fint du er tilbake igjen.    Kan jeg spørre deg om noe? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil, selvfølgelig. men jeg har ikke peiling på angst og lurer på mye vedrørende det.

Du sier du alltid har hatt angst. Vil det si fra før skolealder? Har du aldri hatt perioder av livet da du har vært "trygg og frisk"?

Har du noen gang hatt venninner som har vært på besøk hos deg og omvendt? Nå eller tidligere?

Hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine nå? Jobber de, eller er de hjemme sammen med deg på dagen? Kan du snakke med dem om angsten din?

Har du hatt en trygg oppvekst? Tror du du hadde hatt samme angst om du hadde vokst opp i et annet miljø?

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke det har blitt utnevnt en støttekontakt til deg. Jeg vet du synes det er flaut, men det tror jeg virkelig ville hjulpet deg. Det er jo ikke rart du blir mere og mere redd og deprimert av å trave rundt inne dagen lang uten noe å forholde deg til bortsett fra egen angst....

←

Hei

Jepp, jeg var redd i barnehagen også. Hadde angst den gangen også, men i mindre grad enn nå. Jeg var skeptisk og redd da og. Jeg husker ikke at jeg har følt meg trygg noengang.

Jeg har alltid vært alene. Siden jeg var så redd for mennesker var det så vanskelig å ta kontakt med andre. også trakk jeg meg unna. Og siden jeg var så stille og aldri sa ifra så ble jeg mye mobba. Og mobbingen gjorde det ikke noe lettere heller. Jeg turte ikke å si det i fra til de voksne, så jeg ble mobba masse fra 1.klasse opp til 9.klasse. På vidregående så slutta jeg fordi jeg ikke orka eller klarte mere.

Jeg snakker ikke så mye med foreldrene mine. De har nok med sitt. Ja, de jobber, og jeg føler at jeg ikke kan belaste de med mine problemer også. Synes det er så synd på dem som har fått misslykka meg som datter. Stakkars foreldrene mine.

Jeg har ikke hatt en trygg oppvekst nei. Var masse vanskeligheter på skolen og ble mobba masse, også var det masse problemer hjemme også.

[reddelinnea]

Hei på dere

I dag har jeg vært hos fysioterapauten jeg da. Jeg har så mye stramme muskler i hele kroppen. Flaut det. Synes det er så flaut at jeg spenner og strammer meg. Men jeg er så redd og klarer ikke å slappe av jeg da. Hos fysioterapauten så ligger jeg på en benk også masserer hun meg. Men det er så flaut, også ler jeg fordi jeg føler meg som den tullingen som ligger der. Også tar hun på de vonde punktene og prøver å få musklene til å slappe av, men de strammer seg sånn. Det hjelper litt, men fem minutter etterpå så strammer jeg meg igjen jeg da. Jeg tar skuldrene opp og heiser de opp mot ørene. Det ser sikkert dumt ut da, men jeg er jo dum jeg. Nå har jeg hatt vondt i hodet hver dag i snart tre uker. Og jeg spiser smertestillende som bare det. Det er nok ikke noe bra med det gjør ikke noe heller hvis jeg dør av det heller. Da får jeg bare fri. Men det er så vondt å ha vondt i hodet og i nakken. Også har jeg vondt i korsryggen. Og nedover hele ryggen. ved ryggraden. Hvis jeg trykker på ryggraden så er det vondt. Men livet er jo vondt. Så hvorfor kan ikke kroppen også ha det vondt når livet er vondt?

__________________

[reddelinnea]

Jeg føler meg helt tom i hodet, men samtidig så tenker jeg masse bekymringstanker. Føler at jeg er trist og tomt. At huet ligger helt på bunn. Tankene også. Masse negative tanker som svirrer rundt. Også er det sånn flatt. Den konstante tomheten. Som bare er trist. Det er ikke sånn at noen ganger er det bedre enn andre ganger. Det er bare likt tristhet hele tiden. Sånn svart. Svarte tanker. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg lever heller. Skjønner ikke hva meningen er med livet. Merkelig dette livet. Hvor vondt livet er. Også skal lissom livet være en gave? Men jeg føler det ikke er en gave. Men en straff. Jeg føler meg straffet til å leve? Føler det er min skyld at jeg har det vondt. At jeg ikke er verdt å ha det godt. Jeg er verdiløs.

[Hu i Svingen]

Hei og takk for hilsen i dagboka mi, det var koselig!

Hadde det litt sånn som deg i barnehagealder og på barneskolen, men for meg snudde det seg etterhvert. Mest fordi jeg tenkte at siden jeg uansett var engstelig og fryktet det verste, så kunne jeg like gjerne ta sjansen på at det skulle skje. Når jeg tenkte sånn så kunne jeg gjøre ting jeg var redd for likevel, og så ble det etter hvert lettere for hver gang (siden det jeg fryktet ikke skjedde). Høres sikkert litt bakvendt ut men...

Hørtes deilig ut med massasje på vonde muskler, da

Fortsett å skrive, det er bra tror jeg!

[reddelinnea]

Angsten er en slags klegg. Som suger seg fast. Jeg prøver å få den vekk, men den er så sterk og trenger seg på, og den vil bare ikke vekk den.

[reddelinnea]

Hei og takk for hilsen i dagboka mi, det var koselig!

Hadde det litt sånn som deg i barnehagealder og på barneskolen, men for meg snudde det seg etterhvert. Mest fordi jeg tenkte at siden jeg uansett var engstelig og fryktet det verste, så kunne jeg like gjerne ta sjansen på at det skulle skje. Når jeg tenkte sånn så kunne jeg gjøre ting jeg var redd for likevel, og så ble det etter hvert lettere for hver gang (siden det jeg fryktet ikke skjedde). Høres sikkert litt bakvendt ut men...

Hørtes deilig ut med massasje på vonde muskler, da

Fortsett å skrive, det er bra tror jeg!

←

Hei

Tusen takk

[Cata]

I dag har jeg vært hos fysioterapauten jeg da. Jeg har så mye stramme muskler i hele kroppen. Flaut det. Synes det er så flaut at jeg spenner og strammer meg. Men jeg er så redd og klarer ikke å slappe av jeg da.

←

Hei der... Senk skuldrene. Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Faktisk er det nesten umulig når man er stressa og full av angst. For da blir det til at man heiser skuldrene og forsøker å gjemme seg for omverdenen. Eller kroppen prøver å spenne seg for å flykte. Men du, det er ingen grunn til å være flau for det. Tror stramme muskler er en av Norges største folkesykdommer, så fysioterapeuten har temmelig mange andre på benken som har de samme plagene. Men vondt er det, ja, og den hodepinen som følger med stramme nakke- og ryggmuskler kan være fryktelig. Var en del plaget av det da jeg var tenåring og fant at det som lindret litt var varme. Så foreldrene mine kjøpte en elektrisk varmepute til meg som jeg kunne legge på når det strammet som verst. Nå har jeg byttet den med en sånn varme-greie som man varmer litt opp i mikrobølgen. Den tar jeg fram og legger over nakken når PC-musklene i skuldrene begynner å lage bråk.

Hmmm, kunne tenkt meg noen timer med massasje selv nå.

[reddelinnea]

Etter jeg hadde vært hos fysioterapauten så pressa jeg meg inn i butikken. Det er så skummelt å gå i butikken, masse mennesker. Selv om jeg var der på et tidspunkt med få mennesker. Men for meg så er det masse mennesker. Høres sikkert helt dumt ut. Og når jeg er i butikken så titter jeg meg rundt, og føler at alle ser på meg. Også føler jeg at de ler av meg og tenker se på hun der. Og siden jeg titter rundt og ser så redd ut, så tror butikkpersonalet at jeg skal stjele. At jeg er den tyven. Merker at de ser ekstra på meg. Og går mot meg. men når de kommer mot meg, så går jeg en annen vei. Og da ser jeg kanskje enda mere mistenksom ut. Siden jeg går vekk, og hodet mitt flyr fram og tilbake som den forskremte tullingen.

Også kjøpte jeg meg en stor softis. Men det er så skummelt å si softis med sjokolade høyt i butikken. Så jeg snakket lavt. Men da måtte jeg bare si det to ganger siden han mannen i isbutikken ikke hørte hva jeg sa. Men det er så vanskelig å heve stemmen. Og at andre skal høre at jeg er nervøs i stemmen som står der å stammer. Og det er flaut hvis alle hører jeg stammer og er livredd. Livet er ikke noe lett nei. Når det enkleste (for de fleste) som å kjøpe en softis blir som et stort mareritt for meg.

[Hu i Svingen]

Kjenner meg igjen i det du sier nå... Men det fine er at du kjøper softis likevel Du er faktisk veldig tøff som gjør det selv om du synes det er fælt!

[reddelinnea]

Hei der... Senk skuldrene. Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Faktisk er det nesten umulig når man er stressa og full av angst. For da blir det til at man heiser skuldrene og forsøker å gjemme seg for omverdenen. Eller kroppen prøver å spenne seg for å flykte. Men du, det er ingen grunn til å være flau for det. Tror stramme muskler er en av Norges største folkesykdommer, så fysioterapeuten har temmelig mange andre på benken som har de samme plagene. Men vondt er det, ja, og den hodepinen som følger med stramme nakke- og ryggmuskler kan være fryktelig. Var en del plaget av det da jeg var tenåring og fant at det som lindret litt var varme. Så foreldrene mine kjøpte en elektrisk varmepute til meg som jeg kunne legge på når det strammet som verst. Nå har jeg byttet den med en sånn varme-greie som man varmer litt opp i mikrobølgen. Den tar jeg fram og legger over nakken når PC-musklene i skuldrene begynner å lage bråk.

Hmmm, kunne tenkt meg noen timer med massasje selv nå.

←

Hei Tusen takk for svar..

Ja, det er umulig å senke skuldrene ja. Da bare spretter opp de. Også er jeg så stressa og full av angst.

Så bra at den elektriske varmeputen din hjalp deg.

Og den varme greien i mikrobølgeovnen

Jeg kjøpte meg en varmegreie i mikrobølgeovnene jeg også. Men etter den første gangen så ble det et hull siden den klistra seg fast. Og da begynte gørra inne i den å renne utover. Så den ligger på søppla nå den. Jeg ødla den jeg.

Jeg har sånn varmelaken som jeg har på om natta under senga, og den varmer også opp de stive og ømme musklene mine. Også bruker jeg sånn varmeflaske på magen om dagen, siden det er vondt inne i magen også. Stramme muskler inne i magen min også. Merkelig det.

Endret 7. november 2005 av reddelinnea

[reddelinnea]

Kjenner meg igjen i det du sier nå... Men det fine er at du kjøper softis likevel Du er faktisk veldig tøff som gjør det selv om du synes det er fælt!

←

Tusen takk ...

Jeg er vant med å presse meg til å gjøre ting selv om jeg har angst. Og siden jeg har hatt angst så lenge som jeg kan huske så er jeg vant til angsten. Og vant til å presse meg fra jeg var barn.

Hvis jeg plutselig hadde fått angst nå så tror jeg jeg ikke hadde tørt, siden jeg ikke er vant med det da.

Jeg har egentlig et stort problem at jeg presser meg for mye selv om jeg har angst, så terapautene mine sier at jeg ikke må presse meg så mye. Fordi da får jeg bare enda mere angst.

[reddelinnea]

Også en annen ting er at jeg har en sånn annerledes angst enn de fleste. Det er at jeg nesten har like mye angst hjemme som ute i butikken? Og det er helt sprøtt.? Det er veldig sjelden at noen har sånn angst som meg har jeg hørt terapautene mine har sagt. Men det er så slitsomt at jeg har så ekstremt mye angst hele tiden. At angsten min ikke slipper litt taket. Men jeg er redd hjemme også. Slitsomt ja.

[aline]

følelsen av å ikke ville bli sett kjenner jeg veldig igjen for tiden....

måtte i butikken idag, hadde egentlig tenkt å gå meg en tur i det fine været, men hadde heldigvis vett nok til at jeg gikk å handlet det jeg trengte først....

går gjerne omveier om jeg ser det kommer mennesker i samme gate som meg, kommer det folk mot meg på fortauet, går jeg gjerne over på andre siden av gaten, ser ned og føler det vondt at folk kan se meg.

om noen ser på meg er jeg helt overbevist om at det er fordi jeg ser så fæl ut, enten at jeg har en diger svart flekk i trynet eller noe annet som gjør at jeg ser så rar ut at de bare MÅ se på meg.....

etter å ha handlet nærmest løp jeg hjem, møtte fem personer på veien og fant raskt ut at det ikke ble noen spasertur i finværet idag nei.

pustet først når jeg fikk låst døra bak meg inne i mine egen leilighet.

men jeg er heldigvis ikke sånn til vanlig, og jeg vet at jeg kommer ut av det igjen med litt hjelp.

synes uhorvelig synd på deg og andre som har det sånn bestandig.

[Gjest Aloha]

Så flink du er som presser deg til å gå i butikken og kjøpe is selv om du egentlig ikke vil! Det viser at du er tøff og har viljestyrke.

Syns det er koselig at du er tilbake, var litt bekymret. Håper du får en fin dag idag.

[reddelinnea]

følelsen av å ikke ville bli sett kjenner jeg veldig igjen for tiden....

måtte i butikken idag, hadde egentlig tenkt å gå meg en tur i det fine været, men hadde heldigvis vett nok til at jeg gikk å handlet det jeg trengte først....

går gjerne omveier om jeg ser det kommer mennesker i samme gate som meg, kommer det folk mot meg på fortauet, går jeg gjerne over på andre siden av gaten, ser ned og føler det vondt at folk kan se meg.

om noen ser på meg er jeg helt overbevist om at det er fordi jeg ser så fæl ut, enten at jeg har en diger svart flekk i trynet eller noe annet som gjør at jeg ser så rar ut at de bare MÅ se på meg..... 

etter å ha handlet nærmest løp jeg hjem, møtte fem personer på veien og fant raskt ut at det ikke ble noen spasertur i finværet idag nei.

pustet først når jeg fikk låst døra bak meg inne i mine egen leilighet.

men jeg er heldigvis ikke sånn til vanlig, og jeg vet at jeg kommer ut av det igjen med litt hjelp.

synes uhorvelig synd på deg og andre som har det sånn bestandig. 

←

Hei på deg

Ja, jeg kjenner meg sånn igjen. Jeg også går på den andre siden av fortauet hvis det kommer noen. Men som oftest så snur jeg før de ser meg, og går i motsatt vei. Ser sikkert helt dumt ut da. Men jeg er dum. Jeg er bare så redd for alle disse mneneskene.

Ja, det er så vondt å ha det sånn bestandig....

Hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt, hvert sekund...

[reddelinnea]

Så flink du er som presser deg til å gå i butikken og kjøpe is selv om du egentlig ikke vil! Det viser at du er tøff og har viljestyrke.

Syns det er koselig at du er tilbake, var litt bekymret. Håper du får en fin dag idag. 

←

Jeg er bare så sliten av å måtte presse meg til alt.

Skjønner ikke vitsen å presse og tvinge meg.

Er lei.

Tusen takk Håper du får en fin dag

[reddelinnea]

Jeg kjeder meg.. åååå, jeg kjeder meg sånn. Er så sinna og lei meg nå. Alt hoper seg opp inne i magen. Masse angst ja. Full av angst. Jeg er så redd. Redd hele tiden. Angsten min er der hvert eneste sekund, minutt, time. :blaaveis: Hele tiden. Ønsker bare jeg kunne få fri fra angsten bare et eneste sekund............. Bare et lite sekund.......

Endret 8. november 2005 av reddelinnea

[reddelinnea]

Jeg kjeder meg, så da trykker jeg litt her og der, bare får å få disse sekundene til å gå. Livet går så sakte. Dagene er så laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange og kjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeedelige.

Nå ble det masse smilier. Unnskyld meg, men jeg kjeder meg sånn..

[reddelinnea]

I dag har jeg bare vært inne. Har ikke vært utenfor døra. Orker bare ikke. Har sittet inne og trøstespist sjokolade. Er bare så depremert, og da tyr jeg til sjokoladen, men det er bare dumt fordi jeg legger på meg sånn. Men jeg er så trist og lei. Trist av livet. Også er jeg så tiltaksløs. Alt er et ork. Det er bare et stort ork å stå opp om morran. Stort ork å pusse tenna, og å ta på klær. Kjedelig. Jeg finner ikke noe som er morsomt mere. Klarer ikke å finne meg noe hobby heller. Liker ingenting.