Dagen i dag er en grusom dag,

[Gjest gjest1]

Angst er noe jævla dritt - rett og slett. Jeg foreslår at du skaffer deg sånn trimvideo eller singstar eller noe til playstation. HVis du ikke har det, så ønsk deg det til jul eller noe sånt.

Jeg merker at angsten blir litt bedre av å røre på meg, fordi kroppen blir så slapp etterpå. Og dusjen er god å ha når man er svett etter å ha trent litt. Trim er slitsomt og av og til veeeeldig kjedelig, men deilig etterpå.

Stå på! Jeg tror du må bryte noen mønstre, åpne mer opp hos psykologen. Jeg vet om en dame som var heeeelt på bunnen av angst, depresjoner og alt annet, og hadde mange innleggelser. Hun var dårlig å mange, mange år og så ingen ende på det. Men så plutselig bestemte hun seg bare - "jeg gidder ikke, orker ikke, vil ikke ha det på denne måten. Nå skal jeg faen meg si til de psykologfolka hvordan det er, hva jeg ikke orker mer, og de skal hjelpe meg - koste hva det koste vil. om jeg så spyr av min egen angst hundre ganger om dagen. Jeg skal bli bedre, til og med frisk". Og etter 15 år med sykdom, så klarte hun å klatre seg opp av møkka og er i dag i 50% arbeid på et eldresenter, driver med golf på fritida og har fått tilbake livet sitt. Er ikke det en flott historie da?

HUn fortalte meg det selv, hvordan det hadde vært, og jeg visste ingenting om at hun hadde hatt det sånn. Men hun er tydeligvis blitt et "nytt menneske". Det er håp for alle - psykiske lidelser er ikke kroniske vet du.

Natta!

[Bjarne]

Nå har jeg ekstra mye angst. Merker at livet er for tungt for meg nå. Angsten presser på sånn innmari. Den dumme fisken i magen som spreller og slår, og skjelvinga mi er helt grusomt. Og halsen som snurper seg sammen sånn at jeg ikke får puste. Og hjertebank, og kvalmen. Og de dumme varmebølgene gjennom kroppen. Også stråler det ut i hele kroppen. Svimmel er jeg og. Jeg orker bare ikke mere angst.

Tror jeg skal prøve å legge meg ned nå. Angsten er så stor nå, og jeg føler jeg snart skal besvime. Så jeg tror jeg legger meg før jeg detter i bakken. God natt..

Jeg orker bare ikke enda en ny time nå.. Klarer bare ikke enda en ny time, og ny dag.

Ikke enda en ny time... Er bare så sliten og trist og lei..

←

Jag tror jag vet vad som är fel med dig,svara på detta så talar jag om det för dig.

[Lille Ballerina]

Mandagsklem til deg

[Bjarne]

Du får ju fatta en sak:Det är ju egentligen inget fel på dig..Du är ju bara mobbad å nertryckt som f.Instängd i dig själv...Du måste ut å resa å träffa folk, jag tror att tågluffning hade gjort susen i ditt fall.stick iväg 3 månader eller nåt sånt.Stick bara, skit i dina känslor.Gör nu bara som jag säger...

[Gjest *Snart medlem*]

*knock knock*

Linnea, er du der?

[TNode]

Lille venn, hvor er du?

[reddelinnea]

Angst er noe jævla dritt - rett og slett. Jeg foreslår at du skaffer deg sånn trimvideo eller singstar eller noe til playstation. HVis du ikke har det, så ønsk deg det til jul eller noe sånt.

Jeg merker at angsten blir litt bedre av å røre på meg, fordi kroppen blir så slapp etterpå. Og dusjen er god å ha når man er svett etter å ha trent litt. Trim er slitsomt og av og til veeeeldig kjedelig, men deilig etterpå.

Stå på! Jeg tror du må bryte noen mønstre, åpne mer opp hos psykologen. Jeg vet om en dame som var heeeelt på bunnen av angst, depresjoner og alt annet, og hadde mange innleggelser. Hun var dårlig å mange, mange år og så ingen ende på det. Men så plutselig bestemte hun seg bare - "jeg gidder ikke, orker ikke, vil ikke ha det på denne måten. Nå skal jeg faen meg si til de psykologfolka hvordan det er, hva jeg ikke orker mer, og de skal hjelpe meg - koste hva det koste vil. om jeg så spyr av min egen angst hundre ganger om dagen. Jeg skal bli bedre, til og med frisk". Og etter 15 år med sykdom, så klarte hun å klatre seg opp av møkka og er i dag i 50% arbeid på et eldresenter, driver med golf på fritida og har fått tilbake livet sitt. Er ikke det en flott historie da?

HUn fortalte meg det selv, hvordan det hadde vært, og jeg visste ingenting om at hun hadde hatt det sånn. Men hun er tydeligvis blitt et "nytt menneske". Det er håp for alle - psykiske lidelser er ikke kroniske vet du.

Natta! 

←

Hei

Tusen takk for meldinga.

Jepp, angst er noe dritt. Er lei av hele angsten.

Håper du får en fin dag.

[reddelinnea]

Jag tror jag vet vad som är fel med dig,svara på detta så talar jag om det för dig.

←

Hmm...

Alt er feil med meg...

[reddelinnea]

Mandagsklem til deg 

←

Tusen takk...

Lørdagsklem tilbake

[reddelinnea]

Du får ju fatta en sak:Det är ju egentligen inget fel på dig..Du är ju bara mobbad å nertryckt som f.Instängd i dig själv...Du måste ut å resa å träffa folk, jag tror att tågluffning hade gjort susen i ditt fall.stick iväg 3 månader eller nåt sånt.Stick bara, skit i dina känslor.Gör nu bara som jag säger...

←

Tusen takk...

hmm.

[reddelinnea]

*knock knock*

Linnea, er du der?

←

Jepp Jeg er her...

Hehe...

Det er lenge siden jeg har vært her nå.. unnskyld..

Tenker på dere jeg.

[reddelinnea]

Lille venn, hvor er du?

←

Hei på deg..

Jeg er her lille venn..

Tusen takk..

Håper det går ok med deg

[reddelinnea]

Nå har jeg ikke vært her inne på flere uker jeg da. Unnskyld meg. Jeg har bare ikke orka å gått inn på nettet. Har bare ikke orka å gå inn her jeg. Er så lei for tiden. Har nok blitt enda mere depremert og lei og trist synes jeg. Alt er et ork. Jeg har bare vært inne hele tiden. Har sovet, spist mat, sett på tv ol. Og presset meg. Er så lei av å presse meg gjennom de uuutholdige dagene mere. Hver eneste time er så lang, dagene er enda lengre, månedene er lange, og årene er uutholdbare lange.

[reddelinnea]

Jeg er så sliten av alle dagene jeg. Er så lei nå også. Kjedelig å skrive i dagboka mi også. Men samtidig så må jeg få det ut. Jeg er så sinna, og lei, og frustrert over hele livet. Sinna på meg selv fordi jeg ikke klarer å være glad eller å se noe positivt i livet. Fruistrert over meg selv, har blitt så misslykka. Skammer meg fordi jeg ikke finner noe mening i livet mer. Er bare lei. Alt er så kjedelig.

Ting som andre synes er morsomt som det å gå på kino, spise mat, være på en resturant, bowle, trene ol. synes jeg er kjedelig. Jeg finner ikke noe å glede meg over i hverdagen. Jeg er bare så sinna innvendig. Klarer ikke å få sinnet ut av meg. Jeg holder det for meg selv. Er bare så lei av å være alene. Lei av hele livssituasjonen min. Lei av å gå til behandling som jeg ikke blir noe bedre av. Lei av å prøve de medisinene som heller ikke virker på meg. Jeg er bare så depremert nå jeg. Ser ingen løsning i livet mere. Tenker bare på døden jeg. Nå har jeg så lyst til å gråte, også¨er jeg sinna. Har så lyst til å få det ut. Lette litt på trykket. Men det er så tungt. Følelesene mine henger seg opp. Som en stor vond klump i magen som snart spiser meg opp.

[reddelinnea]

I dag har jeg bare sittet inne og kjedet meg veldig. Også har jeg spist masse mat. Og det er bare dumt fordi jeg bare legger på meg. Og da blir jeg enda mere lei meg fordi jeg bare blir rundere. Men jeg kjeder meg sånn. Og da trøstespiser jeg sjokolade. Og blir bare enda mere lei meg. Så jeg gikk til dusjen å vaska håret for å tenke på noe annet. Men da jeg dusja var jeg så stressa. Det var akkurat som om masse biller inne i kroppen. Jeg klarer bare ikke å roe meg ned. Så da jeg dusja, sto jeg først på det ene beinet, og så på det andre beinet. Og mens balsamen var i håret så gikk jeg ut av dusjen fordi jeg hadde så mye lopper i blodet. Slitsomt. Men man skal jeg føler seg litt bedre etter å ha dusja. Men jeg ble ikke noe bedre. Ble bare enda mere lei meg og enda mere stressa så jeg gikk ned på nettet.

[reddelinnea]

I stad så så jeg på tv. Men jeg klarte ikke å sitte på stolen å se på tv. Fordi jeg hadde så mye angst og hadde mye uro inne i meg, så gikk jeg rundt i rommet mens jeg så på tv. Og det er litt dumt å gå rundt mens jeg ser på tv. Jeg så på reprisen av filmstjerne. Skjønner ikke hvorfor de tør å være på tv. De er så modige som tør det, og jeg som ikke tør å gå ut av huset engang,. Merkelig det. Men mens jeg så på filmstjerne så tror jeg var oppe på do hvert tiende minutt. Fordi jeg er så stressa, og har så mye uro at kroppen min ikke vil roe seg ned heller. Slitsomt, og plagsomt. Men samtidig så orker jeg ikke å gjøre noe heller. Orker ikke å vaske klær eller å gjøre noe husarbeid. Orker ikke å støvsuge heller. Så nå flyter hybelakninen rundt her. Men alt er så kjedelig, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre mere.

[reddelinnea]

Nå sitter jeg her foran pcen selv om jeg er stressa og har masse angst inne i meg. Er så redd. Redd er jeg hele tiden. Også tar jeg beina opp mot magen. Har beina oppe på setet på stolen og klemmer klumpen i magen. Det er så vondt med den harde vonde klumpen inne i magen min. Og når jeg klemmer på klumpen så kanskje det hjelper, men det hjelper ikke så mye. Også er jeg oppe å går rundt i rommet der pcen er. Men jeg kan ikke ta med meg tastaturet rundt heller. Kan ikke skrive mens jeg går, så jeg må bare sette meg ned da. Selv om jeg har masse uro inne i meg,.

Uff. Dette ble mye surr. Dere trenger ikke å lese om all dette teite jeg skriver. Sorry meg.

[reddelinnea]

Det er så vondt at det er lørdag i dag. Og da er de fleste ute og hygger seg sammen med venner ol. Men jeg har aldri hatt noen venner. Og det er så vondt når folk er ute mens jeg bare er inne. Men det er min egen skyld da. Siden jeg bare sitter inne. Jeg tør bare ikke å gå ut. Også er jeg så redd for mennesker, og sosialangsten gjør det heller ikke noe lettere når jeg er redd for å gå ut. Men jeg er redd for å være alene også.

[reddelinnea]

Klokka er bare halv seks, og jeg synes dagen i dag har vært såååååå lang. Dagene er bare så lange. Ønsker klokka var tolv jeg, sånn at jeg snart skulle gå å legge meg. Det er så deilig å sove. Men innsovning er vanskelig. Vanskelig å få til å sove. men når jeg først sover så slipper jeg angsten på en måte. Fordi da er man borte, og slipper angst og alt sammen. Jeg lurer på hvordan det er å ikke ha angst jeg. Det er sikkert herlig, tror jeg.

[reddelinnea]

De fleste har nok et ønske om å vinne i lotto, men jeg har ikke det jeg. Det største ønsket mitt er å være trygg. Det er så slitsomt å være redd hele tiden. Ha den angsten klistrende inntil kroppen hele tiden. Jeg prøver å få angsten min til å dette av, men angsten er akkurat som en klegg, som klyper seg til meg. Og jeg prøver å riste den av, men den vil bare ikke av den angsten eller redselen min.