Gå til innhold

Dagen i dag er en grusom dag,


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

:roll:  :roll: Men det ble ikke noe klær på meg nei, siden jeg ikke turte å gå der så lenge, også klarer jeg aldri å bestemme meg for hva jeg skal kjøpe, fordi jeg aldri blir fornøyd med det jeg har på meg. Klærne sitter ikke pent på meg. Jeg ser ikke ut i noe. Ser stygg ut der jeg går. Så jeg dro hjem uten noe klær. Og var lei meg fordi da må jeg snart på butikken igjen. Æsj. Men det er ikke så lett når jeg aldri blir fornøyd.. :frustrert:  :frustrert:

Jo, men det er jo bra at du ikke kjøper ting du ikke blir fornøyd med? Sitter forresten og spiser Daim nå - det er så godt! :-D

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *Snart medlem*
:sjenert: Det er så skummelt å gå i butikken. Jeg gjemmer meg, og når ekspeditørene spør meg om jeg trenger noe hjelp, så sider jeg at jeg bare titter, også ler jeg. Og føler meg som den tullingen, og løper inne på prøverommet med noe klær, også spør ekspeditøren om den passa, og da blir jeg enda mere redd. Og sier vet ikke. Og det er ivertfall flaut. Også går jeg ut når ekspeditøren har gått. Lurer på hva hun tenker om dumme meg da.. 

Jeg går i butikken og ser ned i bakken, og det er ivertfall dumt og flaut, føler meg som den tullingen jeg.  :sjokkbla:

Jeg pleier mest å gå på de store kjedene jeg da. Siden der kan jeg gjemme meg. Hvis jeg ser en som kommer mot meg av ekspeditrene, later jeg som at jeg fant noe annet på den andre siden av butikken og går bort. Men da føler jeg meg så slem siden jeg går bort fra dem. Pinlig. Føler meg alltid slem jeg. Slemme dumme idioten linnea. :sjokkbla:

Hei Linnea!

Jeg har ikke svart deg tidligere, men jeg har fulgt med i dagboken din! Synes du skriver flott om det vanskelige.

Synes også det er flott at du kom deg ut i butikken på egen hånd - det er det ikke alle i din situasjon som ville klart vet du. Og vet du hva? Når du forteller om hvor skummelt det er når ekspeditøren vil "hjelpe", så skal jeg love deg at jeg kjenner meg igjen (og jeg er sikkert ikke den eneste). Jeg vil helst tulle rundt for meg selv, og hvis en ekspeditør nærmer seg så går jeg vekk. Og så begynner jeg å tenke at de sikkert tror jeg er en tyv.... :ler: Men så tenker jeg også at det er jo de som er dumme - ikke meg. For de må jo forstå at folk synes det er ubehagelig og bli forfulgt rundt i butikken når man bare ser seg litt om!

Så Linnea - det der er helt vanlig å tenke på, men det er ikke du som er teit! Hvis jeg hadde bodd på samme plass som deg (bor nok dessverre i Danmark jeg) så kunne vi gått ut og handlet sammen, og så skulle vi ledd av de dumme ekspeditørene! :)

Hilsen meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Jeg liker heller ikke å bli "overfalt" av ekspeditører når jeg bare går rundt og kikker. Ofte har jeg ingen idé om hva jeg vil ha og da føles det bare dumt når noen kommer og spør om de kan hjelpe. Kan jo ikke spørre etter noe når jeg ikke vet hva jeg skal ha. :frustrert: Men de gjør tross alt bare jobben sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men det er jo bra at du ikke kjøper ting du ikke blir fornøyd med? Sitter forresten og spiser Daim nå - det er så godt! :-D

:klem:

Ja, men da har jeg nesten ingen klær da, siden jeg aldri blir fornøyd. Men jeg er ikke fornøyd med de klærne jeg har heller da.

Føler meg stygg i alt jeg. :roll:

Jepp, daim er godt ja. Nam nam... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Linnea!

Jeg har ikke svart deg tidligere, men jeg har fulgt med i dagboken din! Synes du skriver flott om det vanskelige.

Synes også det er flott at du kom deg ut i butikken på egen hånd - det er det ikke alle i din situasjon som ville klart vet du. Og vet du hva? Når du forteller om hvor skummelt det er når ekspeditøren vil "hjelpe", så skal jeg love deg at jeg kjenner meg igjen (og jeg er sikkert ikke den eneste). Jeg vil helst tulle rundt for meg selv, og hvis en ekspeditør nærmer seg så går jeg vekk. Og så begynner jeg å tenke at de sikkert tror jeg er en tyv....  :ler: Men så tenker jeg også at det er jo de som er dumme - ikke meg. For de må jo forstå at folk synes det er ubehagelig og bli forfulgt rundt i butikken når man bare ser seg litt om!

Så Linnea - det der er helt vanlig å tenke på, men det er ikke du som er teit! Hvis jeg hadde bodd på samme plass som deg (bor nok dessverre i Danmark jeg) så kunne vi gått ut og handlet sammen, og så skulle vi ledd av de dumme ekspeditørene!  :)

Hilsen meg.

Hei :)

Tusen takk.

Jeg føler lissom at jeg blir forfulgt at øynene til ekspeditørene jeg da. Og da blir jeg så redd når jeg ser meg rundt i butikken, og merker fire øyne tittende mot meg. Og da ser jeg ned, og løper ut av butikken. Ekkelt å bli beglodd. Ekkelt. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Jeg liker heller ikke å bli "overfalt" av ekspeditører når jeg bare går rundt og kikker. Ofte har jeg ingen idé om hva jeg vil ha og da føles det bare dumt når noen kommer og spør om de kan hjelpe. Kan jo ikke spørre etter noe når jeg ikke vet hva jeg skal ha.  :frustrert: Men de gjør tross alt bare jobben sin.

Ja, den var fin. Vanskelig å si hva man skal ha uten å ha sett før ja. :roll:

Når det første de gjør er å spørre hva jeg skal ha, så sier jeg vet ikke, og går ut av butikken igjen. Men hvis de ikke spør, så kanskje jeg kjøper noe. Så jeg synes de gjør mere jobben sin om de ikke spør jeg. :forvirret::ler::roll::roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det onsdag, og jeg har nettopp stått opp. Klarte ikke å ligge under dyna mere fordi det var så mye maur under dyna. Og jeg er så urolig. Klarer ikke å slappe av lissom. Det er vanskelig å slappe av. Slitsomt å ha så mye uro inne i kroppen. Etter at jeg sto opp så spiste jeg sjokolade til frokost. Eneste som smaker. Også gikk jeg inn hit fordi jeg kjeder meg og har så mye angst. Jeg hater angst. Helt forferdelig med angst. Nå har jeg så mye hjertebank, hjertet mitt dunker så fort og hardt. Vet ikke hvorfor den spesielt dunker så hardt nå. Hjertet mitt dunker hardt hele tiden. Jeg kjenner hvert eneste hjerteslag. Men noen ganger merker jeg at jeg er ekstra nervøs, og det er jeg nå. Og da får jeg ekstra mye hjertebank. :tristbla: Hjertet dunker så fort fordi jeg er sånn :tristbla: nervøs hele tiden. Slitsomt..

:tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Linnea, nå hadde du havnet nede på side 2. Det kan vi ikke ha noe av....

*skubber boka opp litt på en fredag*

Hei :)

Ja, jeg har bare ikke orka å vært på nettet i det siste jeg.

Unnskyld meg.

Tusen takk for at du skubber boka opp på fredag :);););):):ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har bare ikke vært her på nettet på flere dager, kanskje flere uker også. Har bare ikke orka. Er så lei og sliten, også synes jeg det er så kjedelig å være på internett også. Unnskyld meg. Men jeg er her inne for å få brukt opp tida. Er så lei av tida, tida går så sagte. Føler at dagene har stoppet opp. Livet blir bare værre. Er bare så lei av livet jeg.

Jeg har bare vært inne om dagene og ligget under dyna, og spist sjokolade. Og lagt på meg enda mere. Er så sliten og lei. Er veldig trøtt nå også og tenkte jeg skulle legge meg til å sove. Skjønner ikke hvorfor jeg er så sliten hele tiden jeg, når jeg ikke gjør noenting. Men jeg er så sliten av angsten som herjer over hele meg. Og man blir jo sliten av å være redd.

Jeg har bare gitt opp nå, livet har vært sånn så lenge og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre jeg da. Har ikke mine armer råd jeg. Nå er jeg så redd, også sitter jeg bare foran pcen? Jeg er redd og har angst uansett hva jeg gjør jeg. Det er helt pyton. Angst er helt pyton det. Men livet er jo pyton da. Så alt er bare dritt. :tristbla::tristbla::tristbla:

Føler meg så trist inne i meg. Ulykkelig innvendig, helt sort inne i meg.

Men utenpå så bare smiler og ler jeg for at andre ikke skal se at jeg er trist og ulykkelig.

Men det er bare så slitsomt å gå rundt å smile og le når jeg bare har lyst til å gråte. Men når jeg har lyst til å gråte, så ler jeg istedenfor. Og da blir det bare dumt. Men jeg er jo dum jeg da.

Unnskyld, dette blei mye surrete og teit. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer bare ikke å gråte jeg. Har så lyst til å få ut all det vonde lissom. Men det bare stopper opp inne i meg. Gråten stopper opp i halsen. Og da ler og smiler jeg av meg selv fordi jeg ikke klarer å gårte. Også ler jeg fordi jeg føler meg som den tullingen og idioten som ikke klarer å gråte engang.??

Psykologen som jeg går til har søkt om et nytt opphold på psykehuset. Men hva er vitsen? Jeg har vært der så mange ganger uten å bli noe bedre. Også føler jeg at jeg bare opptar enda en plass. Som andre heller kunne ha bruk for, istedenfor meg?

Når jeg har vært innlagt så mange ganger, og blir skrevet ut uten å bli noe bedre, så blir jeg bare enda mere trist og depremert fordi jeg ikke har blitt noe bedre. Og da detter håpet enda mere ned i grøfta da. For hver gang jeg blir innlagt så mister jeg enda mere håp. For hvor lenge orker jeg å håpe på bedring, når ikke innleggelse hjelper engang? Ikke bitte bitte bitte bitte bitte litt heller.

Jeg er bare sliten av å kjempe i livet jeg.

:sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livet er ikke lett, ingenting er lett. Livet er bare vanskelig, full av bare motgang. Slitsomt. Det er slitsomt å leve. Har bare lyst til å sove jeg. :sove: Være borte. For når jeg sover så slipper jeg å tenke de grusomme redde tankene mine som surrer rundt i pappen min.

Og når jeg sover så slipper jeg å være så trist og ulykkelig inne i meg. Fordi da er følelsene borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest synseren

Synes det virker som du har kommet deg litt i forhold til slik du hadde det før. Du gjentar ikke deg selv hele tiden og jeg tror det er ett skritt i riktig retning.

Når du ikke orker å gjøre noe skal du tvinge deg til det, da kommer de gode følelsene etterpå, du har faktisk gjort noe nyttig!!!

Jeg vet godt hva jeg snakker om, har selv vært plaget med angst i en årrekke og du skal jammen være sterk for å takle sterk redsel til enhver tid.

Kanskje det kan være litt hjelp i å høre at jeg nå har vært stort sett angstfri en lang periode nå.

Skulle ønske du kunne kjenne hvor deilig livet kan være. Det håper jeg du klarer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg fordi jeg har gitt opp alt sammen, men jeg bare orker ikke mere. Det er et stort ork å komme inn på nettet også. Er bare så lei. Lei av å være trist og ulykkelig inne i meg. Jeg husker bare ikke hvordan det er å våkne opp om morran og glede seg over enda en ny dag jeg. Den første tanken jeg får er: æsj enda en ny dag jeg må presse meg gjennom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det virker som du har kommet deg litt i forhold til slik du hadde det før. Du gjentar ikke deg selv hele tiden og jeg tror det er ett skritt i riktig retning.

Når du ikke orker å gjøre noe skal du tvinge deg til det, da kommer de gode følelsene etterpå, du har faktisk gjort noe nyttig!!!

Jeg vet godt hva jeg snakker om, har selv vært plaget med angst i en årrekke og du skal jammen være sterk for å takle sterk redsel til enhver tid.

Kanskje det kan være litt hjelp i å høre at jeg nå har vært stort sett angstfri en lang periode nå.

Skulle ønske du kunne kjenne hvor deilig livet kan være. Det håper jeg du klarer etterhvert.

Hei :)

Jeg husker ikke hva jeg skriver her inne jeg. Skriver bare det som ramler ned i huet mitt. Klarer bare ikke å huske jeg. Får ikke til å huske det jeg skriver, vanskelig å konsentrere meg lissom.

Ja, angst er slitsomt. Vondt å lese at du også har hatt angst. Så flott at du har vært angstefri :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ekstra mye angst. Merker at livet er for tungt for meg nå. Angsten presser på sånn innmari. Den dumme fisken i magen som spreller og slår, og skjelvinga mi er helt grusomt. Og halsen som snurper seg sammen sånn at jeg ikke får puste. Og hjertebank, og kvalmen. Og de dumme varmebølgene gjennom kroppen. Også stråler det ut i hele kroppen. Svimmel er jeg og. Jeg orker bare ikke mere angst.

Tror jeg skal prøve å legge meg ned nå. Angsten er så stor nå, og jeg føler jeg snart skal besvime. Så jeg tror jeg legger meg før jeg detter i bakken. God natt..

Jeg orker bare ikke enda en ny time nå.. Klarer bare ikke enda en ny time, og ny dag.

Ikke enda en ny time... :( Er bare så sliten og trist og lei.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...