Dagen i dag er en grusom dag,

[reddelinnea]

Gruer meg sånn innmari jeg...

Æsj.. Hjelp.. Skummelt å lissom åpne seg for etr annet menneske. Også lurer jeg på hva de snakkker om meg imellom dem. Siden de har sånne møter om meg, og det er veldig flaut det da. At de må bruke tida sin på misslykka meg lissom. Det er flaut det.

Jeg vil bare være som alle andre, og at ingen skal ha møter om meg. Synes det er så pinlig ass. Veldig pinlig ass.. Ja.. ,nå skal vi snakke om linnea lissom..

Flaut.

Vil så gjerne være som andre jeg.

Vil ikke være syk mere.

Er så lei, men jeg vet ikke hvordan det er å være frisk jeg.

Fordi jeg aldri har vært frisk. Det er så vondt å tenke på, at jeg aldri har vært frisk lissom. Ekkelt det synes jeg.

Jeg lurer på hvordan det er å våkne til en ny dag, og at man gleder seg over enda en ny dag. Og at man ser lyset dagen gir. På en måte..

[aline]

Jeg føler det er min feil siden foreldrene mine ikke liker meg. Føler jeg svikter dem jeg- Siden jeg ikke klarer å glede dem. ved å være frisk.. Og foreldrene mine vil at jeg skal være som alle andre. De sier jo at jeg kommer til å angre fordi jeg er så slem mot dem...

Blir så lei meg jeg da..

Unnskyld..

←

er det kanskje den jobben du skal begynne med?

å klare å se at det faktisk ikke er deg det er noe i veien med? at det ikke er du som ikke er bra nok for foreldrene dine, men foreldrene dine som har gjort feil fra du var liten?

dersom du ser ett lite barn bli dyttet vekk fra foreldrene sine, foreldrene straffer barnet og forteller det at det ikke er bra nok, ville du blitt sint på barnet eller på foreldrene?

ville du tenkt at barnet gjorde feil? eller ville du tenkt at foreldrene burde skammet seg?

se på det objektivt, hvordan ville du reagert om en du likte ble behandlet slik du blir? fra de var små?

det ER ikke du som ikke er bra nok, det ER ikke du som er slem med foreldrene dine, og du burde IKKE skamme deg over at du sliter med de problemene du sliter med.

det ER ikke noe du velger og noe du selv har skapt, for hadde det vært det så hadde du bare kunnet velge å la være å ha det slik!

det at du ikke bare kan velge å slutte, tilsier faktisk også at dette ikke har noe med hva du velger å gjøre eller hvordan du velger å oppføre deg på.

[Fibonacci]

Hei Linnea

Det hadde nok vært mye bedre for deg å flytte ut når forholdet til foreldrene dine er så dårlig! Dumt å være redd også da. Men hva er du redd for? Prøv å finne ut akkurat hva du er mest redd for, da tror jeg du kommer litt videre kanskje?

Ikke bry deg så mye om hva ANDRE synes om deg.

Og husk at DU ER VERDT NOE!

Ikke la dem fortelle deg noe annet!

[reddelinnea]

I dag så har jeg bare sittet inne. Er så sliten i dag jeg, men jeg er sliten hele tiden jeg da. I går var jeg hos terapauten, og blir veldig sliten av det også. Sitte å snakke lissom. Og da anstrenger jeg meg, og spenner alle muskler, og blir livredd. Det er så skummelt og skremmende å åpne meg selv til et annet menneske lissom. Jeg synes det er så flaut å ha sånne problemer som meg jeg. Har så mye skam inne i meg jeg. Skammer meg for alt det jeg gjør, og alt det jeg sier. Alt blir bare dumt, og rart. Skjønner ikke hvorfor jeg tenker sånn jeg, men alt virker så tullete det jeg gjør. Og når jeg sier noe, så tenker jeg at uff, hvorfor sa jeg det, og hvorfor sa jeg det, og hva tenker hun om meg nå? Osv. Det er så slitsomt å tenke sånn.

Jeg kan lissom ikke snakke jeg siden alt blir bare dumt.

[reddelinnea]

er det kanskje den jobben du skal begynne med?

å klare å se at det faktisk ikke er deg det er noe i veien med? at det ikke er du som ikke er bra nok for foreldrene dine, men foreldrene dine som har gjort feil fra du var liten?

dersom du ser ett lite barn bli dyttet vekk fra foreldrene sine, foreldrene straffer barnet og forteller det at det ikke er bra nok, ville du blitt sint på barnet eller på foreldrene?

ville du tenkt at barnet gjorde feil? eller ville du tenkt at foreldrene burde skammet seg?

se på det objektivt, hvordan ville du reagert om en du likte ble behandlet slik du blir? fra de var små?

det ER ikke du som ikke er bra nok, det ER ikke du som er slem med foreldrene dine, og du burde IKKE skamme deg over at du sliter med de problemene du sliter med.

det ER ikke noe du velger og noe du selv har skapt, for hadde det vært det så hadde du bare kunnet velge å la være å ha det slik!

det at du ikke bare kan velge å slutte, tilsier faktisk også at dette ikke har noe med hva du velger å gjøre eller hvordan du velger å oppføre deg på.

←

Tusenn takk...

Så flink du er til å skrive..

Synes du skriver masse intrressant her jeg..

Snille deg....

[reddelinnea]

Jeg klarer ikke å la være å ta imot all skyld jeg. Føler at det er jeg som svikter alle jeg. Vet ikke hvorfor. Klarer bare ikke å tenke motsatt jeg. Unnskyld meg.

[reddelinnea]

Hei Linnea

Det hadde nok vært mye bedre for deg å flytte ut når forholdet til foreldrene dine er så dårlig! Dumt å være redd også da. Men hva er du redd for? Prøv å finne ut akkurat hva du er mest redd for, da tror jeg du kommer litt videre kanskje?

Ikke bry deg så mye om hva ANDRE synes om deg.

Og husk at DU ER VERDT NOE!

Ikke la dem fortelle deg noe annet!

←

Tusen takk.

Så fin avatar du har forressten...

Jeg vet ikke hvorfor jeg er redd jeg. Har ikke peiling jeg. Har vært redd så lenge jeg kan huske og vet ikke hvorfor jeg.

[reddelinnea]

Jeg våket opp klokka elve, og lå under senga til klokka tolv, før jeg ikke klarte å roe meg mere, var så urolig. Masse uro inne i meg. Akkurat som om det var masse mauer i senga??

[reddelinnea]

Jeg klarer bare ikke å roe meg ned jeg. Er så stressa inne i magen. Fisken i magen min spreller og knyter og slår, og det er så vondt når magen er så urolig. Og da klarer jeg lissom ikke å slappe av heller, siden fisken inne i magen er urolig, så blir jeg også urolig. Det er akkurat som om magen ikke har det bra fordi ikke jeg har det bra lissom..

Dette ble mye dumt igjen. Men jeg får bare ikke til å skrive normalt jeg da. Skriver bare masse tull.

[reddelinnea]

Jeg har bare sittet inne jeg i hele dag. Også er det lørdag. Og i helga er det ekstra vanskelig. Siden da er de fleste ute sammen med venner og har det gøy ol. Og jeg blir så lei meg jeg, når ungdommer har det gøy ute. Det er lissom ikke livet hjemme som er et liv. Men jeg klarer ikke å ha det gøy uansett jeg. Vet ikke hvordan det er å ha det gøy, men det er sikkert å le og smile og mene det langt inne i hjertet. Jeg ler og smiler, men det er bare utenpå. det er liksom ikke sånn jeg er inni. Det er på en måte sånn jeg må gjøre for at ingen skal se at det gråter inne i meg.

Jeg har ingen venner, og ensomheten er ekstra vond når det er helg. Det gjør så vondt å tenke på at jeg er ferdig med ungdomsåra og ikke har vært ungdom. Jeg har ikke vært ute sammen med venner, på fest og drukket og gjort noe sprøtt, og ledd og hatt det morro. Det er ikke sånn jeg har hatt det i ungdomstida mi. Da var jeg en forskremt liten unge den gang også.

Er så lei av å være redd jeg.

Har så lyst til å slippe å være redd jeg. Det er ikke noe liv et liv i redsel.

[reddelinnea]

I går så var jeg å presset meg i butikken. Jeg bare må det for jeg vil så gjerne være som alle andre. Og de andre går i butikken, så da må jeg lissom også gjøre det. Selv om angsten er stor at den sprekker.. Pang....

Jeg sto langt unna de andre i køen og latet som om jeg så på bladene fordi jeg ventet at det ikke skulle være noen kø. Tør bare ikke å stå i kø jeg...

Og nå har jeg spist opp alle sjokoladene mine som jeg hadde. Jeg bare glemte å kjøpe sjokolade i går, er så surrete og forvirra selv om det var sjokolade jeg egentlig skulle kjøpe i går.

Men jeg bare glemte jeg. Er så forvirra tulling jeg da.

Så nå må jeg på butikken igjen. Æsj altså. Æsj...

Men så bare utsetter jeg det...

Jeg er dum jeg da..

[Gjest gjest1]

Tull, du er ikke dum i det hele tatt, slutt å nedverdige deg selv!

Høres virkelig ikke ut som om du har det noe koselig hjemme hos foreldrene dine. Sikker på at det ikke hadde vært bedre å bo et sted hvor det var andre med angst, mer likesinnede mennesker, som kunne støtte og hjelpe hverandre? Og med profesjonell hjelp? Psykologen din kan sikkert finne noe slikt til deg, men da må du fortelle om bosituasjonen din. Dette ordner seg sikkert.

Et forslag, hvis du ikke klarer å fortelle psykologen hvordan du har det hjemme osv, fordi du synes det er pinlig eller skummelt, så skriv et brev på pc'n, du er jo så flink til å ordlegge deg skriftlig, også leverer du det til psykologen når du er der. Psykologen kan jo lese det etter at du har gått, hvis det er bedre?

KLEM

[reddelinnea]

Tull, du er ikke dum i det hele tatt, slutt å nedverdige deg selv!

Høres virkelig ikke ut som om du har det noe koselig hjemme hos foreldrene dine. Sikker på at det ikke hadde vært bedre å bo et sted hvor det var andre med angst, mer likesinnede mennesker, som kunne støtte og hjelpe hverandre? Og med profesjonell hjelp? Psykologen din kan sikkert finne noe slikt til deg, men da må du fortelle om bosituasjonen din. Dette ordner seg sikkert.

Et forslag, hvis du ikke klarer å fortelle psykologen hvordan du har det hjemme osv, fordi du synes det er pinlig eller skummelt, så skriv et brev på pc'n, du er jo så flink til å ordlegge deg skriftlig, også leverer du det til psykologen når du er der. Psykologen kan jo lese det etter at du har gått, hvis det er bedre?

KLEM

←

Hei

Tusen takk for forslaget.

Psykologen vet om hvordan det er hjemme tror jeg. Ivertfall nesten.

Jeg tør bare ikke å skrive et brev til henne jeg fordi jeg er så redd hun skal kopiere brevet og putte det et sted ol.

Er så redd fordi jeg ikke klarer å kontrollere brevet jeg da.

Også er jeg redd hun vil le av meg for det som står der.

Jeg tror at alle ler av meg jeg da..

Kanskje fordi jeg ler av meg selv..

[reddelinnea]

Nå sitter jeg her å gråter som vanlig, tårene bare renner på. Er så lei meg fordi jeg ikke klarer livet, sliten av å leve, sliten av å presse meg til ditt og datt og ditt og datt.

Sliten av å stå opp, og å presse meg gjennom dagene som aldri blir ferdige. Er så lei av alt jeg. Lei av hele dritt livet. Det var ikke sånn jeg trodde voksenlivet skulle bli da jeg var barn? Det var ikke sånn drittliv.

Den gang jeg var barn så så jeg fram til å bli voksen. Fordi det så så greit ut å være voksen. Også hadde jeg det så vondt som barn og så bare fram til 18 års dagen og voksen dagen. Men så kom 18 årsdagen min da og livet var ennå dritt.

Og så kom 19 årsdagen og livet var enda mere dritt, og tyve årsdagen og livet var helt pyton, og 21 årsdagen og livet var heller ikke noe bedre da, og 22 årsdagen og jeg var like lei, og 23 årsdagen som jeg hatet, og 24 årsdagen som jeg synes var helt forferdelig, og 25 års dagen som jeg bare ønsket å synke langt under jorda.

[LilleMy]

[reddelinnea]

←

tusen takk lillemy tilbake

[Maxine Grey]

get it out.

ikke bær på det.

OG:

du er ikke alene.

[Madness]

Hei!

Er litt snikleser jeg...

Du klarte jo å gå på butikken, ikke verst bare det! Sender deg en god klem

[reddelinnea]

get it out.

ikke bær på det.

OG:

du er ikke alene.

←

Jeg klarer ikke å la være å bære på det.

Har prøvd, men jeg får det ikke til. Sorry meg.

Vet at jeg ikke er alene. Synes det er så synd på de andre som sliter, men ikke meg da.

[reddelinnea]

Hei!

Er litt snikleser jeg... 

Du klarte jo å gå på butikken, ikke verst bare det! Sender deg en god klem

←

Jeg pressser meg til butikken ja, presser meg tilalt. Jeg har masse angst nå også også sitter jeg hjemme. Har masse angst uansett om jeg går på butikken, pusser tenna, vasker håret ol. angsten følger meg uansett hva jeg gjør?

Merkelig :