Gå til innhold

Dagen i dag er en grusom dag,


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Hei :)

Tusen takk :)

Jeg orka bare ikke å være inne på nettet jeg. Var så lei av alt jeg. Men så kom jeg tilbake da. Savna dere :)

:klem:

Så hyggelig at du savner oss litt og da Linnea! Da betyr det jo at du gleder deg litt over å være her inne...? Hvordan er det med deg idag? Jeg er hjemme idag fordi jeg er syk og da er det så hyggelig å være her. Håper du får en fin dag. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at du savner oss litt og da Linnea! Da betyr det jo at du gleder deg litt over å være her inne...? Hvordan er det med deg idag? Jeg er hjemme idag fordi jeg er syk og da er det så hyggelig å være her. Håper du får en fin dag.  :klem:

Hei :)

Så synd du er syk i dag sweetie-pie. God bedring. Håper det går bedre med deg nå. :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg lei av alt jeg. Jeg kjeder meg bare så mye hele tiden. Finner ikke på noe som jeg liker. Jeg husker da jeg var lite barn så likte jeg å leke, og da gikk tida. Husker jeg lekte med barbie og dukker ol. også plutselig så måtte jeg i seng. Og dagene gikk så mye fortere den gangen. Men nå liker jeg ikke å leke med barbie da ;) selvfølgelig. men jeg liker ikke noenting nå. Liker ikke å se på tv, data, trimme, høre på musikk, lage mat osv osv. :( Jeg finner ikke noe som får tida til å gå. Kanskje fordi jeg er veldig depremert det. :(:forvirra: Jeg har bare blitt mer og mer depremert siden barndommen. Husker at livet ikke var så trist før, men livet var vanskelig da også fordi jeg var så mye mobba på skolen. Men selv om jeg ble mobba og hadde en vanskelig barndom så var den tida ivertfall bedre enn nå. Som barn så har man ikke så mye ansvar og bekymringer. Og man lever mere i nuet.

Men da jeg var barn så så jeg fram til å bli voksen. Fordi jeg skjønte at jeg slet den gangen også. Men ikke så mye som nå. Men jeg hadde det vanskelig og tungt. hadde problemer den gang, sikkert mer enn vanlig. Også så jeg så fram til å bli voksen og 18 år. Det så så mye enklere å være voksen, og jeg så fram til den dagen. Jeg har fortalt dette til psykologen og hun sa det var vanlig å se fram til voksenlivet når man har problemer som barn. :(

Det angrer jeg på nå. At jeg så fram til å bli voksen da jeg var barn? Fordi det å bli voksen er helt grusomt. Jeg ville heller vært barn nå selv om jeg hadde blitt mobba enn sånn som jeg har det nå. Og det sier seg hvor fælt livet er nå. At jeg heller ville ønske å være barn å bli mobba.

Egentlig trist og vondt å skrive også. Trist å tenke på at jeg har hatt det vanskelig i årevis. Jeg føler at jeg fortjener å ha det vondt. Fortjener ikke å ha et ok liv. Fordi jeg aldri har hatt et fint liv. og hvorfor skal jeg ha et fint liv? Hvorfor kan ikke jeg ha det vondt?

Jeg synes egentlig angsten er værst. Og redselen min. Jeg skulle ønske at angsten kom og gikk og at den ikke var "hele tiden angst" som jeg har nå. Det hadde vært bedre om jeg feks. hadde angst noen ganger fordi da kunne jeg hatt litt fri også. Fri fra angsten og reddselen. Hvis man feks. hadde hatt angst for å ta toget så hadde det vært ille og vondt akkurat da. Og når man hadde kommet hjem igjen så hadde angsten blitt mye mindre. Det hadde vært bedre. Og litt mere normalt. Men jeg har så mye "ta toget angst" hele tiden. også hjemme og det er så slitsomt at den ikke blir noe mindre.

Jeg lurer sånn på hvordan det er å være trygg jeg. Hvordan det er å ikke være redd og ha angst. Jeg husker ikke. Jeg husker bare litt at angsten ikke var så stor i barndommen, men at det var angst da også.

Jeg er bare så lei av livet, lei av å streve i årevis. Hvorfor ingenting kan være lettere og hvosfor ingening får tida til å gå. Jeg kjeder meg hele tiden. Når jeg ser på TV så ser jeg på klokka. Også tenker jeg at nå er klokka ett, og nå er klokka fem over ett, også kvart over ett. Og tida går jo så¨sagte. Også prøver jeg feks. å støvsuge soverommet, og det er kjedelig og et ork. Og jeg må prøve selv om alt er så kjedelig.

Husker da jeg var barn og lekte med dukkene og barbiene mine. Så husker jeg at jeg var en dukke. Og hun dukken som jeg lissom var da hun var aldri redd eller hadde angst. Hun som jeg var var alltid den som taklet livet. Som hadde venner, og som var sosiale. Hun som hjalp andre med problemer ol. Også var hun dukken en som likte livet. Hadde et bra liv ol. Og jeg levde meg inn i dukkenes verden som barn klarer. Og da gjemte jeg meg bort av angsten og redselen. Noe jeg ikke klarer nå. Men bare som barn. Og da jeg var hun dukken så var jeg ikke redd. Jeg var plutselig modig som turte å leve livet.

Det er så rart å tenke på nå som voksen. Jeg flyktet lissom fra det vonde livet inn i dukkenes verden. Jeg hadde så mye problemer og hadde så angst, og ville så gjerne være en annen. Jeg ville ikke være meg selv. Derfor så var jeg en annen gjennom dukken. Og jeg satt sånn i timevis på rommet mitt alene.

Fordi jeg hadde ingen venner. Jeg klarte ikke å ta kontakt med de andre i klassen og trakk meg bort. og etter skolen så drømte jeg meg bort i dukkeverdene der alt var trygt og livet var ok.

Jeg observerte mye som barn, det gjør jeg også nå. Jeg ser og titter alt. Og tenker hvorfor er det sånn. Og hvorfor er det blitt sånn. Hvorfor jeg har angst og hvorfor jeg er redd. Men jeg finner ingen svar.

Det er nok noe jeg må leve med. Men jeg har ikke lyst til å være meg selv. Jeg lurer sånn på hvordan det er å våkne opp en morgen og å se solstrålene gjennom gardinene, og glede meg over dagen. Og jeg som bare ser svart. Jeg ser ikke en liten solstråle engang. Hmm. Unnskyld meg.

Og noen sier det er vakkert med skogen, og grønne trær, og noen sier det er vakkert med snø, snø på bakken. Og noen sier det er flott å høre fuglesang. men jeg ser ikke noe vakkert eller fint med det jeg. Skjønner ikke at livet kan være fint eller vakkert. Jo, kanskje i drømmeverdenen i dukkeland da jeg var liten. Men nå ser jeg ikke det og det har sakte men sikkert blitt mørkere og mørkere gjennom barndommen, og i ungdomsåra og nå som voksen.

Nå kjenner jeg at jeg er glovarm. Nå har jeg masse angst. Masse følelser som kommer inne i meg. Kjenner at jeg begynner å svette. Mens jeg skriver dette. Og hjertet mitt dunker fælt. Enda mere enn det pleier. Og hendene mine er mere klamme. Men det er så tøft og vondt å skrive her også. Selv om jeg gjør det. Så nå lukket jeg opp vinduet. Føler jeg blir helt kvalt av varmen og angsten inne i meg. Sånne varmebølger. Og jeg som bare sitter i lite klær. Men jeg er bare så varm , og føler meg kvalt. Føler noen holder rundt halsen min og klemmer til hele tiden. Og noen som stikker fingrene sine gjennom halsen min. Og klumpen i magen ligger der og gnager og er så ekkel. Og hjertet som pumper og slår. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke hjertet mitt blir sliten jeg. Hjertet dunker så hardt og så fort. Jeg håper det hjertet stopper snart sånn at jeg endelig kan få fred i dette uuutholdbare vonde livet.

Uff, nå har jeg så sterk angst. Det er så ekkelt. Føler at jeg skal død. Så mye angst har jeg. Angsten har tatt helt kontroll over hele meg. Jeg føler meg fanget av angsten.

Uff, dette ble mye dumt skrevet her. og langt. Unnskyld.

masse rare tanker fra en rar, dum reddelinnea. :sjenert::sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette var veldig fint skrevet! Du er så flink til å beskrive følelsene dine.....kanskje du skulle vært forfatter?  :)

Hehe... Da tror jeg at de hadde kjeda seg de også over det jeg hadde skrevet og sovna... :sove::ler:

Men tusentakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er så flink til å sette ord på følelsene dine, Linnea - du skriver veldig bra!!

Synes du det hjelper litt i øyeblikket å få ord og tanker og følelser ut av hodet og ned på "papiret"? Sånn er i hvert fall jeg - det er ingen ting som er så godt som å skrive ut frustrasjonene og alt som kommer innimellom-

Sov godt, snuppa - håper du får en god natt. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 Også prøver jeg feks. å støvsuge soverommet, og det er kjedelig og et ork. Og jeg må prøve selv om alt er så kjedelig.

2 Det er så rart å tenke på nå som voksen. Jeg flyktet lissom fra det vonde livet inn i dukkenes verden. Jeg hadde så mye problemer og hadde så angst, og ville så gjerne være en annen. Jeg ville ikke være meg selv. Derfor så var jeg en annen gjennom dukken. Og jeg satt sånn i timevis på rommet mitt alene...

...Fordi jeg hadde ingen venner. Jeg klarte ikke å ta kontakt med de andre i klassen og trakk meg bort. og etter skolen så drømte jeg meg bort i dukkeverdene der alt var trygt og livet var ok.

3 Jeg observerte mye som barn, det gjør jeg også nå. Jeg ser og titter alt.

4 Det er nok noe jeg må leve med.

5 Jeg håper det hjertet stopper snart sånn at jeg endelig kan få fred i dette uuutholdbare vonde livet. 

6 Uff, dette ble mye dumt skrevet her. og langt. Unnskyld.

masse rare tanker fra en rar, dum reddelinnea.  :sjenert:  :sjenert:

1 Støvuge ER kjedelig da :ler:

Jeg er sikker på at det finnes noe du synes er gøy. Er ikke sikkert det er så lett å finne, men jeg er sikker på at det er noe som passer perfekt for deg!

2 Å bli voksen er rart, jeg føler meg ennå som, et barn, og lurer på når jeg skal kunne klare å si "dame" om meg selv :ler: Tror det blir en stund til ;)

Selv om du kanskje ikke klarte å ta kontakt med andre som barn - så klarte du jo det som voksen! Se bare på alle du har klart å skape kontakt med her på KG! Vi er mange faste lesere her, og det kom til fordi DU tok steget til å begynne å skrive dagbok og innlegg! Så du klarer som bare det du! Og kanskje det er litt fint at det er over nettet, for da har du det "veggen" likevel. Fint å begynne i det små - hvem vet, kanskje du er å finne på et KG-treff om en stund, dansende på bordet? ;)

3 Det er jo ikke negativt, synes det er en god evne jeg, ihvertfall nå som voksen. Livet er for mange så preget av stress og mas; flott at du klarer å gjøre det! Det misunner jeg deg

4 Nei, absolutt ikke. Du skal få det bedre vet du!

5 Det håper ikke jeg. For du trenger hjelp til å lokkes frem fra skallet ditt, og å få bet bedre liv. Tenk om en stund, når du forhåpentligvis har det mye bedre!

6 Det er absolutt ikke dumt skrevet! Det er helt fantastisk bra skrevet! Selvsagt ikke OM det du skriver, det er jo fryktelig å lese, men som de andre her sier og som jeg har sagt før; du er vanvittig flink til å ordlegge deg!

Ha en strålende dag :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God morgen Linnea!!

:vinke:

Jeg synes absolutt ikke du skriver dumme ting!! Jeg er helt enig med de andre her inne.

En ting du burde jobbe med er å slutte å si at du er dum og rar! For hvis du sier det mange nok ganger til seg selv tror du på det. (Det har du tydeligvis gjort allerede) Og hvis du sier det hele tiden til dem rundt deg vil de tro på deg. Ikke fordi du er dum, men fordi du rakker ned på deg selv.

Jeg har hatt det problemet med sambo. Han synes han selv er dum og sier det hele tiden. "jeg er dum" "Jeg klarer ingenting" osv... Dette har ført til at jeg også tror at han ikke kan noen ting! Men det er kalrt han kan! Han må bare prøve først! Man må ikke gi opp før man har prøvd.

Og du, du er ikke dum og rar fordi du sliter med depresjon. Det er ikke deg det er noe galt med, det er depresjonen.

Det beste du kan gjøre er å slutte å si slemme ting til deg selv. Hvis du slutter å rakke ned på deg selv vil selvtilliten din stige.

Husk at ingen dømmer deg så hardt som du selv! Det gjelder alle mennesker....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei søte Linnea! :vinke:

Veldig fint innlegg du skrev over. Når du skriver så bra om tankene dine, så kan i alle fall vi andre se at du er både smart og flink til å uttrykke deg. Håper at du ser det selv også.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...