Angrer ofte på ting jeg deler

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig åpen og utadvendt person, og har alltid tatt meg selv lite høytidelig. Har en gjeng veldig gode venninner, og de vet ALT om meg. I gjengen vår er det noen som ikke deler så mye av privatlivet sitt, og da mener jeg feks at de ikke sier så mye om sexlivet og sånne ting, mens noen av oss, meg selv inkludert, kan fortelle om sånt uten blyghet. Det skaper ofte god stemning og mye latter når man deler slike ting. Men noen ganger føler jeg at jeg deler litt for mye, og angrer veldig etterpå. Hvorfor er jeg sånn? Jeg er oppegående og velfungerende, men blir fryktelig sliten av meg selv når det kommer til dette. Hvis jeg først angrer på noe jeg har sagt så går jeg og gnager på det i flere dager, og jeg kan føle at en hel kveld med venninnene, som egentlig bare var hyggelig, blir helt ødelagt for meg i etterkant pga den ENE kommentaren jeg sa. Jeg klarer liksom ikke å slippe det! På en klubbkveld med jentene på fredag kom jeg i skade for å si en kommentar om sexlivet til samboeren min og ekskona hans (hun ville aldri ha sex med han, og hvis de først hadde det var hun som en død fisk) og selv om det skapte mye latter så angrer jeg skikkelig for at jeg sa det. Det er ikke det at jeg ikke stoler på jentene mine, for de er verdens beste venninner, det er mer min egen følelse av at jeg har sagt noe jeg ikke burde ha sagt. Jeg føler meg så dum! En ting er jo å dele noe jeg selv har vært med på, men her viderefortalte jeg noe som mannen min har sagt i fortrolighet, som jeg egentlig ikke har noe rett til å dele videre. Hva ville dere tenkt hvis en venninne sa noe slikt? Hadde dere reagert på det?

Anonymkode: 4cc6b...52e

[CorvusCorax]

Jeg vet ikke. Kjenner meg igjen fra da jeg var i starten av tyveårene. Jeg er veldig direkte som person, og ved å være åpen om f.eks sex og rare tanker kunne jeg klovne litt og få venner til å le. Nå bryr jeg meg ikke om den type oppmerksomhet lenger, og er mer privat når det kommer til f.eks sex. Men jeg er fortsatt direkte og sier hva jeg mener. 

[AnonymBruker]

Jeg har utrolig dårlig impulskontroll når det kommer til samtaler. Men jeg er litt keitete i utgangspunktet, og synes samtaler er vanskelig. Jeg angrer alltid, uten at jeg engang deler mye. Jeg er generelt veldig direkte, dårlig impulskontroll som sagt. Jeg angrer på så utrolig mye, hele tida. Hver dag husker jeg noe fra flere år tilbake, og angrer i dagevis. Det er utrolig slitsomt. 

Nå har jeg unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, som kan forklare all angeren jeg alltid føler på, men jeg tror det er en veldig vanlig ting om man er direkte og/eller deler mye. Plutselig har man delt litt for mye. Men jeg som lytter tenker aldri over at noen deler "for mye" om vi kjenner hverandre godt og har en god tone. Jeg opplever det veldig positivt når noen er helt åpne. Det føles som tillit, samhørighet og respekt. Det er så dumt at man skal angre på alt mulig.

Anonymkode: b6329...824

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (43 minutter siden):

Jeg vet ikke. Kjenner meg igjen fra da jeg var i starten av tyveårene. Jeg er veldig direkte som person, og ved å være åpen om f.eks sex og rare tanker kunne jeg klovne litt og få venner til å le. Nå bryr jeg meg ikke om den type oppmerksomhet lenger, og er mer privat når det kommer til f.eks sex. Men jeg er fortsatt direkte og sier hva jeg mener. 

Ja, det er nettopp det. Ved å være åpen om disse tingene så blir det så lett og ledig stemning, og alle ler og har det morsomt. Men for meg er det nesten som å tisse å buksa; det føles deilig der og da, men så blir det bare ubehagelig etterpå. Det er ikke det at jeg liker så godt oppmerksomhet heller, men jeg forsøker bare å lage god stemning, og måten jeg gjør det på er ved å by på meg selv. Skulle ønske jeg også kunne lære meg å være litt mer privat.🤯 Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har utrolig dårlig impulskontroll når det kommer til samtaler. Men jeg er litt keitete i utgangspunktet, og synes samtaler er vanskelig. Jeg angrer alltid, uten at jeg engang deler mye. Jeg er generelt veldig direkte, dårlig impulskontroll som sagt. Jeg angrer på så utrolig mye, hele tida. Hver dag husker jeg noe fra flere år tilbake, og angrer i dagevis. Det er utrolig slitsomt. 

Nå har jeg unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, som kan forklare all angeren jeg alltid føler på, men jeg tror det er en veldig vanlig ting om man er direkte og/eller deler mye. Plutselig har man delt litt for mye. Men jeg som lytter tenker aldri over at noen deler "for mye" om vi kjenner hverandre godt og har en god tone. Jeg opplever det veldig positivt når noen er helt åpne. Det føles som tillit, samhørighet og respekt. Det er så dumt at man skal angre på alt mulig.

Anonymkode: b6329...824

Det er så slitsomt å ha det sånn! Jeg kan også angre på ting jeg sa for lenge siden, men trøster meg som oftest med at ingen husker det lengre.. Og jeg håper jo at venninnene mine er litt som deg, at de ikke tenker så mye over det. Jeg er litt sånn selv, og bryr meg ikke så mye om hva andre sier og gjør, hvert fall ikke mine nærmeste! Det er en annen venninne i gjengen som også deler veldig mye, hun er helt filterløs og forteller åpent om både sexstillinger og ting som har skjedd i senga, men det syns jo alle bare er forfriskende og herlig, fordi hun er så morsom. Og vi er jo alle veldig glad i henne. Jeg tror vel de tenker sånn om meg også, men likevel blir jeg ikke kvitt angeren.. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en veldig åpen og utadvendt person, og har alltid tatt meg selv lite høytidelig. Har en gjeng veldig gode venninner, og de vet ALT om meg. I gjengen vår er det noen som ikke deler så mye av privatlivet sitt, og da mener jeg feks at de ikke sier så mye om sexlivet og sånne ting, mens noen av oss, meg selv inkludert, kan fortelle om sånt uten blyghet. Det skaper ofte god stemning og mye latter når man deler slike ting. Men noen ganger føler jeg at jeg deler litt for mye, og angrer veldig etterpå. Hvorfor er jeg sånn? Jeg er oppegående og velfungerende, men blir fryktelig sliten av meg selv når det kommer til dette. Hvis jeg først angrer på noe jeg har sagt så går jeg og gnager på det i flere dager, og jeg kan føle at en hel kveld med venninnene, som egentlig bare var hyggelig, blir helt ødelagt for meg i etterkant pga den ENE kommentaren jeg sa. Jeg klarer liksom ikke å slippe det! På en klubbkveld med jentene på fredag kom jeg i skade for å si en kommentar om sexlivet til samboeren min og ekskona hans (hun ville aldri ha sex med han, og hvis de først hadde det var hun som en død fisk) og selv om det skapte mye latter så angrer jeg skikkelig for at jeg sa det. Det er ikke det at jeg ikke stoler på jentene mine, for de er verdens beste venninner, det er mer min egen følelse av at jeg har sagt noe jeg ikke burde ha sagt. Jeg føler meg så dum! En ting er jo å dele noe jeg selv har vært med på, men her viderefortalte jeg noe som mannen min har sagt i fortrolighet, som jeg egentlig ikke har noe rett til å dele videre. Hva ville dere tenkt hvis en venninne sa noe slikt? Hadde dere reagert på det?

Anonymkode: 4cc6b...52e

Kjenner meg igjen og jeg er også veldig åpen om meg selv.
 

Tenker at skal være med innesluttet framover. Men det er ikke så enkelt når man har vært veldig åpen hele livet. 

Anonymkode: 76894...002

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke når folk liksom skal liksom ‘livnære’ seg på andres åpenhet. 
 

Altså, at de selv safer, skal ha der trygt og godt, men som har mange meninger om dem som ‘tør’. Som at de tror at de bare kan ‘leke’ med den som faktisk tør, i stedet for å bruke den personen som er åpen som en slags punching bag for at de selv ikke tør. Når ble liksom andres frykt noe attraktivt? Synes egentlig en del burde ta sin egen frykt med i beregningen når de er sosiale, at frykt ikke kan brukes uten konsekvenser. For andres frykt HAR konsekvenser og man blir helt crippled. Egentlig føler jeg at mange av dem bruker andre for å få ut frykten sin, og når der er noen som er åpen og relativt fryktløs betyr det ikke at de kan brukes for alle slags mulige perverse lyster. Litt det samme som at noen skriker rasist til noen, som handler om å innstille frykt i andre. Men når man først bruker fryktspråket har man egentlig avskrevet seg selv som en person som har noe å bidra med. Det er en grunn til at det å ikke si noe er GULL. Nei, er ikke religiøs. Men folk generelt sett har ingen mening i livene sine og bruker alt de kan for å få et øyeblikks ro fra seg selv. Bare et bittelite øyeblikks hvile. Bryr seg ikke om andre. 🙈

Anonymkode: 90ce2...e6a

[AnonymBruker]

Jeg måtte se på datoen om det var jeg som skrev dette! Jeg er helt lik! Og det skjer gjentatte ganger, nå er jeg snart 40! Virker som jeg ikke klarer å stoppe om jeg først begynner  Har trukket meg veldig tilbake sosialt, for det er så ubehagelig etterpå. 

Anonymkode: 0dd10...3a6

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn da jeg var ung, og angrer veldig på det. Jeg var altfor spontan og opptatt av oppmerksomhet og god stemning i gruppa. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig utlevert både meg selv, kjæresten min og andre venner når jeg fortalte om slike intime ting som sexliv osv.

Bestemte meg for å ta tak og slutte med den oppførselen, og begynte å tenke nøye gjennom hva jeg ville si og hva jeg ikke ville si før jeg dro hjemmefra. Når jeg på forhånd hadde bestemt meg for snakke om X, Y og Z, men ikke A, B eller C, var det enklere å holde seg på rett sti. Det hendte jo at spontaniteten tok overhånd og at dumme ting glapp ut, men det ble færre slike episoder når jeg bestemte meg på forhånd. Etterhvert som jeg er blitt eldre har det blitt enklere å tenke seg om og jeg er ikke lenger like spontan så det har på en måte gått seg til med tiden. 

Anonymkode: 301de...e4e

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert på det, og ville ikke ha fortalt deg noe fortrolig. Du fremstår jo ikke som veldig tillitsvekkende når du deler detaljer andres privatliv, inkludert din samboer sitt. Så det at noen ikke deler, kan handle om hvordan du oppfører deg.

Anonymkode: 8fe1a...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen og jeg er også veldig åpen om meg selv.
 

Tenker at skal være med innesluttet framover. Men det er ikke så enkelt når man har vært veldig åpen hele livet. 

Anonymkode: 76894...002

Jeg vet! Det er ikke lett i det hele tatt.. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg måtte se på datoen om det var jeg som skrev dette! Jeg er helt lik! Og det skjer gjentatte ganger, nå er jeg snart 40! Virker som jeg ikke klarer å stoppe om jeg først begynner  Har trukket meg veldig tilbake sosialt, for det er så ubehagelig etterpå. 

Anonymkode: 0dd10...3a6

Godt å høre at det er andre som også er sånn! Jeg ER 40, og holder altså fortsatt på med dette.. Jeg er veldig sosial, og kommer nok ikke til å trekke meg tilbake, men jeg skulle gjerne lært meg noen teknikker for å kontrollere impulsene mine litt bedre.😳 Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

Siden du sier disse tingene fordi du ønsker reaksjonen du får (latter og god stemning) så kan det snus. Dersom problemet hadde vært mangel på impulskontroll, er det vanskeligere. 

Du må rett og slett være bevisst på å vitse om andre ting. Det er hyggelig å få andre til å le, og det skal du ikke slutte med. Det krever litt å endre et mønster, men det går. Jobb med å finne andre ting/tema du kan vitse om, som ikke samtidig er utleverende. Alternativt kan du si noe som ikke er sant, og så si etter latteren at det bare var en spøk. Kanskje ta en samtale med vennene dine om at hjernen din ofte kommer opp med litt bisarre tanker og kommentarer.

Anonymkode: 324c8...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var også sånn da jeg var ung, og angrer veldig på det. Jeg var altfor spontan og opptatt av oppmerksomhet og god stemning i gruppa. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig utlevert både meg selv, kjæresten min og andre venner når jeg fortalte om slike intime ting som sexliv osv.

Bestemte meg for å ta tak og slutte med den oppførselen, og begynte å tenke nøye gjennom hva jeg ville si og hva jeg ikke ville si før jeg dro hjemmefra. Når jeg på forhånd hadde bestemt meg for snakke om X, Y og Z, men ikke A, B eller C, var det enklere å holde seg på rett sti. Det hendte jo at spontaniteten tok overhånd og at dumme ting glapp ut, men det ble færre slike episoder når jeg bestemte meg på forhånd. Etterhvert som jeg er blitt eldre har det blitt enklere å tenke seg om og jeg er ikke lenger like spontan så det har på en måte gått seg til med tiden. 

Anonymkode: 301de...e4e

Det er akkurat sånn jeg er også! Bortsett fra at jeg utleverer aldri andre venner eller familie, det er kun meg og mitt eget liv jeg deler fra. Føler liksom ofte at jeg blir FOR personlig, og at jeg burde tenkt meg mer om før jeg deler noe som andre tenker på som veldig privat. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[Gjest supernova_87]

Ja, jeg ville syntes det var skikkelig teit og unødvendig. At du bedro både tilliten til din samboer, samt utleverte et menneske som hadde delt noe sårbart med en hun elsket, og som ikke hadde fortjent å bli utlevert på den måten. Det sier jo også noe om gjengen din at dere ler rått av å utlevere andre menneskers intimitet. Du sier du ikke utleverer andre enn deg selv: jo, det gjør du jo i aller høyeste grad, du utleverer ekskona til samboeren din, og samboeren din. Er ikke hun også et menneske?

Jeg tenker det er helt fint at du føler på dette. Du føler skyld fordi du selv innser at du har gjort noe galt, som ikke er i tråd med dine egentlige verdier. Du kan jo ikke gjøre noe med hva som er sagt i fortiden, men du kan jo vurdere fremover: hva er egentlig mine verdier, og øve deg på å leve litt mer etter det? Er det verdt å få den latteren for å gå i mot det som er viktig for deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg hadde reagert på det, og ville ikke ha fortalt deg noe fortrolig. Du fremstår jo ikke som veldig tillitsvekkende når du deler detaljer andres privatliv, inkludert din samboer sitt. Så det at noen ikke deler, kan handle om hvordan du oppfører deg.

Anonymkode: 8fe1a...b93

Da misforstår du. Venninnene mine betror seg ofte til meg, og jeg forteller aldri noe videre. Dette handler om at jeg deler fra mitt eget liv, ikke fra andres. Akkurat i dette tilfellet delte jeg noe som omhandlet min samboer ja, men det har jeg ikke for vane å gjøre. Det jeg mener er at jeg deler private ting om meg selv, som jeg ofte angrer på etterpå. At ikke alle gjør dette handler ikke om meg, det handler om at vi er forskjellige i gjengen vår. Noen deler, andre ikke. Jeg skrev også over her om en annen venninne i gjengen som også deler masse, kanskje enda mer enn meg, så det er ikke det som er poenget her. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg ville syntes det var skikkelig teit og unødvendig. At du bedro både tilliten til din samboer, samt utleverte et menneske som hadde delt noe sårbart med en hun elsket, og som ikke hadde fortjent å bli utlevert på den måten. Det sier jo også noe om gjengen din at dere ler rått av å utlevere andre menneskers intimitet. Du sier du ikke utleverer andre enn deg selv: jo, det gjør du jo i aller høyeste grad, du utleverer ekskona til samboeren din, og samboeren din. Er ikke hun også et menneske?

Jeg tenker det er helt fint at du føler på dette. Du føler skyld fordi du selv innser at du har gjort noe galt, som ikke er i tråd med dine egentlige verdier. Du kan jo ikke gjøre noe med hva som er sagt i fortiden, men du kan jo vurdere fremover: hva er egentlig mine verdier, og øve deg på å leve litt mer etter det? Er det verdt å få den latteren for å gå i mot det som er viktig for deg? 

Ja, i akkurat dette tilfellet glapp det ut noe som ikke omhandlet MEG direkte, og det skjønner du jo ut fra hva jeg skriver at jeg angrer på at jeg gjorde. Men det er kun den ene gangen jeg har gjort det. De andre tingene handler om meg selv. Jeg sier heller ikke at gjengen sitter og ler RÅTT av dette, og du må huske på at jeg ikke forteller alle detaljer HER. Og jeg har vel aldri sagt at ekskona ikke er et menneske? Ingen av venninnene mine kjenner henne, eller vet hvem hun er, for hun bor på en annen kant av landet. Så akkurat det har ingenting med saken å gjøre. Men du har helt rett i at jeg må øve meg på å leve etter det som er mine egentlige verdier, så det skal jeg absolutt gjøre fremover. Det er ikke slik jeg ønsker å være. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Siden du sier disse tingene fordi du ønsker reaksjonen du får (latter og god stemning) så kan det snus. Dersom problemet hadde vært mangel på impulskontroll, er det vanskeligere. 

Du må rett og slett være bevisst på å vitse om andre ting. Det er hyggelig å få andre til å le, og det skal du ikke slutte med. Det krever litt å endre et mønster, men det går. Jobb med å finne andre ting/tema du kan vitse om, som ikke samtidig er utleverende. Alternativt kan du si noe som ikke er sant, og så si etter latteren at det bare var en spøk. Kanskje ta en samtale med vennene dine om at hjernen din ofte kommer opp med litt bisarre tanker og kommentarer.

Anonymkode: 324c8...ef6

Takk for innspill. Det skal jeg definitivt prøve på. Ja, venninnene mine er klar over akkurat dette, og jeg har kommentert meg selv og mine utspill mange ganger. Det er STOR takhøyde i gjengen, og alle er veldig overbærende med hverandre. Så jeg tror ikke de tenker spesielt over de tingene jeg sier, men de vet nok ikke at jeg selv sliter med det.. Ts.

Anonymkode: 4cc6b...52e

[spinner]

Dele noe samboer har sagt til deg om sexliv med ex er langt over streken å dele med venninner. Dette reflekterer ikke bare på exben, men også din samboer. Dessuten vet ikke du hva hans motiv for å fortelle deg dette er. Mange drar glatt en slik hvit løgn om eier for å få nåværende til å føle seg bra.

Uansett sannhetsgehalt må du regne med at du har gjort en slik opplysning offentlig når du har fortalt til tredje ledd i kjeden. 

[AnonymBruker]

spinner skrev (6 minutter siden):

Dele noe samboer har sagt til deg om sexliv med ex er langt over streken å dele med venninner. Dette reflekterer ikke bare på exben, men også din samboer. Dessuten vet ikke du hva hans motiv for å fortelle deg dette er. Mange drar glatt en slik hvit løgn om eier for å få nåværende til å føle seg bra.

Uansett sannhetsgehalt må du regne med at du har gjort en slik opplysning offentlig når du har fortalt til tredje ledd i kjeden. 

Det er helt på siden av temaet her, men jeg er fullt klar over hvorfor han fortalte dette til meg, og jeg kjenner sannhetsgehalten i det. Så det er irrelevant for problemstillingen. Jeg har flere ganger sagt at jeg angrer på at jeg sa dette, så jeg vet at det var over streken. Det er jo derfor jeg angrer! 

Anonymkode: 4cc6b...52e