Noen flere som alltid inkluderer, men som ikke blir inkludert selv?

[Duff]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke på den måten som beskrives i innlegget jeg siterte. Man kan ikke tvinge seg på andre, det må skje gjensidig.

Andre skal ikke finne på ting for deg.

Anonymkode: e4755...3a8

Men man kaller ikke folk stygge ting, det sier ganske mye om dere som synes det er ok.

O.G. skrev (4 timer siden):

Vel, men hvis de ikke er Ts sine venner så trenger de vel ikke å si ja takk til invitasjoner fra TS heller da. 

Takk, helt enig. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg inkluderer ofte, men ikke alltid. Noen ganger ønsker man faktisk bare å være de to-tre som har gjort avtalen, andre ganger passer det å invitere mange. Men hvis du alltid inviterer med flere så kan det rett og slett være grunnen til at folk ikke inviterer deg med. De andre vet at om du blir spurt så skal du ha med Kari, Hanne og hun nye Marthe fra jobben, og for mange blir det faktisk slitsomt at det hele tiden skal være med folk som enten trenger sosialisering eller nye kontakter, og som man ikke kjenner fra før. Noen ganger ønsker man bare å være folk som kjenner hverandre og som man kan slappe av med.

En annen grunn kan være at de du drar med er folk vennene dine ikke liker. Jeg har en kamerat som alltid skal ha med seg "Martin" når hele gjengen samles, for det er så lenge siden sist og Martin liker alltid det vi skal. Problemet er at denne Martin er en sur og tverr type som alltid ødelegger stemningen med å være negativ, slenge dritt til oss andre og generelt oppføre seg dårlig. Kameraten min ser ikke sånn på det, han ser en som må få være sosial. Men fordi det over flere år er blitt sånn at det ødelegger for oss andre når Martin er med, så dropper vi enten å invitere kameraten som inviterer han med, eller vi gir beskjed om at Martin ikke skal inviteres. Du kan også ha havnet i en sånn situasjon. Hva med å takke ja til invitasjon en gang uten å måtte be med flere folk? Eller at du avtaler noe med en venninne eller to uten å ta med flere? Jeg tror faktisk det er løsningen for deg. 

Anonymkode: c0be4...e88

Kurant innspill, jeg liker også å vite hvem som skal møtes. Om det er to eller flere evt hvem.

[AnonymBruker]

Ts her:  De aller fleste gangene er vi kun to stykker sammen. Det er alltid koselig, men gang iblant får jeg lyst til at vi kan være flere sammen og da spør jeg personen om det er greit at jeg spør f.eks Camilla. Jeg liker ikke når andre bare tar med noen uten å spørre, så det gjør jeg aldri selv.  

Hvorfor inkluderer ikke dere som ofte blir inkludert av andre?  

Anonymkode: 6cd84...d04

[Gjest O.G.]

Tuppeluri skrev (2 timer siden):

 

Har også to andre som bare bruker meg når de kjeder seg. Blir irritert hvis jeg ikke kan spille med de klokka 14 midt på dagen når jeg er hjemme med guttungen. Ting skal alltid gå på andres primisser, aldri mine. Å når jeg faktisk inviterer de to på besøk, så har de plutselig vondt i huet en time før de skulle vært her, så ser jeg på snapmap at de er på burgerking med en annen venninne av de.

 

Slike sletter du, de viser deg at de ikke er venninner av deg.

Endret 9. mai 2021 av O.G.

[Hactar]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ts her:  De aller fleste gangene er vi kun to stykker sammen. Det er alltid koselig, men gang iblant får jeg lyst til at vi kan være flere sammen og da spør jeg personen om det er greit at jeg spør f.eks Camilla. Jeg liker ikke når andre bare tar med noen uten å spørre, så det gjør jeg aldri selv.  

Hvorfor inkluderer ikke dere som ofte blir inkludert av andre?  

Anonymkode: 6cd84...d04

Det er veldig vanskelig å si nei når du spør om å ta med Camilla, så i praksis endrer du da premisset for treffet på egen hånd fordi du har lyst å ha med en til. For noen er en ekstra person en kjærkommen ny impuls, mens for andre er det mer stress enn glede.

Er forsåvidt enig med deg i at man bør anstrenge seg litt for å inkludere andre som kanskje trenger sosial kontakt, men ikke alle orker nødvendigvis det til enhver tid, i alle fall ikke på andres impulsive initiativ. 

Det kan også oppleves som det ikke handler om inkludering, men om at du foretrekker grupper. Det kan til og med tolkes som at du synes det er kjedelig med bare venninna du hadde avtale med først.

Nå aner jo ikke jeg om noe av dette stemmer, men det kan være en mulig forklaring på hvorfor ikke andre nødvendigvis tenker på deg når de planlegger noe. De kan oppfatte deg som litt uinteressert i akkurat dem, og at du har andre venner du er nærmere, siden du stadig har noen andre du vil ha med på treff. 

Endret 10. mai 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Har hatt lignende opplevelser , men jeg lurer litt på om noe av det er misforståelser. Hvis noen spør hva jeg skal, og jeg har planer, og det så viser seg at den som spør ikke har planer, pleier jeg å spørre om han/hun vil bli med på mine ting. Når situasjonen var omvendt, kom det aldri spørsmål om jeg ville bli med. Men jeg lurer litt på om det er enkelte som da mener det er unødvendig å invitere, de mener kanskje at det da er opp til meg å si at "kan jeg henge på", " jeg blir med, osv." 

Det var en gang vi sendte meldinger, og vi kom til det punktet, og jeg ble aldri bedt om å bli med, så meldingene stoppet opp der. Etterpå sa venninnen min at "jeg hørte jo aldri noe mer etter at jeg sa at jeg skulle til Katrine". Da tenkte jeg at hun kanskje tok det som en selvfølge at jeg kunne komme innom, og at jeg skjønte det. 

Anonymkode: 9b0e3...ffe

[AnonymBruker]

15 hours ago, Tuppeluri said:

Kjenner meg så jævlig godt igjen. En "veninne" av meg bruker meg bare når hu kjeder seg og ikke er med studentveninna eller influencer veninna. Har sagt mange ganger i løp av de siste 3 årene at jeg vil gå turer, og at jeg ønsker å være med på fester, ut på byen og lignende. Inviterer meg aldri. De få gangene jeg spør om hu vil være med på tur så snakker hu BARE om alle gåturene hu har gått med studieveninna, og vinkveldene med influencern.
Hu vil alltid gå med meg aleine, fordi jeg er ikke bra nok for hennes andre venner, selv om hu influencern har jeg snakket med mange ganger og virker utrolig hyggelig! Trur faktisk jeg kunne kommet godt overens med hu, men trur veninna mi er redd for at JEG skal finne på noe med denne influencern uten henne.

Har også to andre som bare bruker meg når de kjeder seg. Blir irritert hvis jeg ikke kan spille med de klokka 14 midt på dagen når jeg er hjemme med guttungen. Ting skal alltid gå på andres primisser, aldri mine. Å når jeg faktisk inviterer de to på besøk, så har de plutselig vondt i huet en time før de skulle vært her, så ser jeg på snapmap at de er på burgerking med en annen venninne av de.

Så ja, det er sårt som faen, men har innsett at det ikke kommer til å bli noe bedre ved å holde på disse vennene. Må prøve å finne en hobby og få meg andre venner som verdsetter tid med meg og ikke skjems over mitt "alternative" utseende.

Har de sagt at de skjems over ditt alternative utseende, eller er det bare noe du innbiller deg at de gjør? 

Her var det veldig mye negativt. Er det noe som er bra med disse vennene dine da? Svaret på hvorfor man ikke er så populær kan ofte ligge litt i hva slags innstilling man har til andre folk og livet generelt. Teksten din vitner om en litt sånn Stakkars Meg-attitude, hvor man kanskje først og fremst burde gått litt inn i seg selv og funnet ut; hva er det med meg som gjør at jeg ofte blir valgt bort og nedprioritert? Jeg tror mange venneløse hadde vunnet mye på å begynne i den enden, i stedet for å skylde på alle andre for at ting er som de er. 

Du dilter etter en influenser og hennes venninne som stenger deg ute. Altså... Har du en alternativ stil så oppsøk alternative miljøer hvor folk ikke bryr seg om du har tatoveringer i ansiktet eller hva nå enn det er du legger under alternativt. 

Anonymkode: 8beaa...815

[AnonymBruker]

Det synes litt som samme enn hva du gjør ts så blir det galt her. Inviter en, invitere flere, spør om det er greitt eller ikke, invitere seg selv, bli kjent på fritid eller jobb. For pågående og man skulle visst det selv. Jeg tror rett og slett en del mennesker som allerede er med i en fast gruppe venner ikke har empati nok til å forstå hvordan det er for de som prøver å få gode vennskap.

Anonymkode: a407f...cfa

[Sunnys]

Du høres veldig snill og god ut. Men pass på deg selv så du ikke blir tatt for gitt. For det høres nemlig ut som du blir tatt for gitt. Vær glad du har en fin personlighet og hjerte for andre, dessverre er det mange «meg meg og mitt» folk der ute. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 9.41):

Jeg bruker ofte å inkludere andre hvis jeg skal være sosial med noen (seff hvis det er greit for den personen).  Hvis jeg skal f.eks på kino, på tur osv med noen kan jeg godt spørre en eller to til om de skal bli med.  Hvis jeg vet personen er ofte alene, ny i byen eller ny på arbeidsplassen og slikt.  Det jeg ser i retur er at jeg ikke blir inkludert.  Der venner drar to og to uten å ha meg i tankene, eller har spillkveld og hva enn det måtte være.  Det er ikke sånn at jeg har et stort nettverk der jeg alltid har noen å være sammen med.  Synes det bare er litt sårt.  Så føles ut som jeg er en person man kun er sammen med på 2-månnshånd eller at jeg blir vurdert som en som ikke passer inn med de dem kjenner. At andre bare antar det.   Litt knotete beskrevet. Håper dere skjønner hva jeg mener. 

Noen som føler på det samme? 

Anonymkode: 6cd84...d04

Jeg har en sånn venn. Som alltid når jeg ser for meg kvalitetstid med dem skal dra med seg noen fremmede sånn at man slipper sosialisere ordentlig. Gjerne en stakkar som verken har humør eller humor. Selv inviterer jeg selvsagt aldri med noen når jeg skal ut med en venninne - hele poenget er jo å treffe henne. Hadde jeg villet treffe tilfeldige folk kunne jeg jo gått alene og bare pratet med noen tilfeldige jeg traff rundt forbi (noe jeg gjør av og til. Men på mine premisser og med min kvalitetskontroll).

Folk man tilbringer tid med alene er endeløst mer verdifulle enn folk man må dra med seg en tredjeperson for å orke treffe. Ikke vær den vennen som alltid tar med seg noen og sier «du er for kjedelig å treffe alene».

Anonymkode: 36bb3...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2021 den 10.56):

Det synes litt som samme enn hva du gjør ts så blir det galt her. Inviter en, invitere flere, spør om det er greitt eller ikke, invitere seg selv, bli kjent på fritid eller jobb. For pågående og man skulle visst det selv. Jeg tror rett og slett en del mennesker som allerede er med i en fast gruppe venner ikke har empati nok til å forstå hvordan det er for de som prøver å få gode vennskap.

Anonymkode: a407f...cfa

Du har nok rett i det.  Det vil bli feil uansett hva jeg gjør.   

Anonymkode: 6cd84...d04

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg har alltid vært inkluderende med andre også med bestevenninna mi. Men ble veldig skuffet og lei meg, fordi hun ikke er like inkluderende. Et eksempel: Ringte og spurte om vi skulle gå tur. Nei, da skulle hun gå med ei annen, så hun kunne ikke gå med meg. Jeg tenkte ok, hvorfor spør hun ikke om jeg vil være med. Hvis de skulle prate om noe privat ok, men hvis det bare er ktur hvorfor ikke spørre om jeg vil være med?

Har alltid tatt henne med og spurt om hun kan være med når jeg har blitt invitert til ting. Det som er mest sårende var at jeg i tillegg ikke fikk noe særlig forståelse da jeg tok det opp. Hun viste lite empati og faktisk ble sur og sint på meg fordi jeg tok det opp. Hun forklarte seg med at hun ville ha sine venner for seg selv og at hun var litt eiersyk, og ville ikke at hennes venner skulle begynne å like meg bedre enn henne. På en måte så kan man jo kanskje ikke noe for slike følelser. Samtidig så tenker jeg at man som venner skal behandle andre som man vil bli behandlet selv. Hun har blitt kjent med veldig mange gjennom meg og føler ikke jeg har blitt kjent med noen gjennom henne. 

Jeg vet ikke hvor mye hun har reflektert på det. Til nå har jeg vært inkluderende med henne videre, selv om jeg kjenner litt på det at jeg egentlig mister litt lysten på å inkludere tilbake. Det som er mest trist er at jeg fortsatt føler meg såret. Men kan ikke snakke med henne om det, fordi hun blir sint. Grunnen til at jeg sliter litt med å legge det bak meg er måten jeg ble møtt på. Jeg har tenkt på hvor sint hun ble og tenkt litt på om jeg burde fått en ordentlig unnskyldning. Tenker at jeg fikk et halvhjertet svar på at da vet hun at hun kan bli flinkere på å inkludere. Men følte det satt veldig langt inne. Hun kan bli kjent med mine venner og invitere dem, men jeg skal ikke få lov til å bli god venn med hennes venner. Hva tenker dere? Føles ikke godt. For er glad i henne, men merker at det påvirker litt hva jeg tenker om henne som person. 

Anonymkode: 57ba0...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2021 den 0.27):

Jeg har en sånn venn. Som alltid når jeg ser for meg kvalitetstid med dem skal dra med seg noen fremmede sånn at man slipper sosialisere ordentlig. Gjerne en stakkar som verken har humør eller humor. Selv inviterer jeg selvsagt aldri med noen når jeg skal ut med en venninne - hele poenget er jo å treffe henne. Hadde jeg villet treffe tilfeldige folk kunne jeg jo gått alene og bare pratet med noen tilfeldige jeg traff rundt forbi (noe jeg gjør av og til. Men på mine premisser og med min kvalitetskontroll).

Folk man tilbringer tid med alene er endeløst mer verdifulle enn folk man må dra med seg en tredjeperson for å orke treffe. Ikke vær den vennen som alltid tar med seg noen og sier «du er for kjedelig å treffe alene».

Anonymkode: 36bb3...a2d

Her finnes det vel en gylden middelvei. Jeg er veldig inkluderende. Men forventer ikke å bli invitert med på alt i retur. Samtidig er det vel heller ikke naturlig å aldri møte mine nærmeste sine venner. Selvfølgelig kan det være greit å være to hvis man skal ha private samtaler. Men det er jo også noe man kan si fra om. Skal man på kino for eks og en tredjemann spør om å dra på kino med deg samme dag. Er det virkelig så farlig om man er flere da? 

Anonymkode: 57ba0...ade

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2021 den 14.29):

Du har nok missforstått, du kaller det du gjør inkludering. Når folk ikke vise gjensidighet må du ta hintet, dere er ikke venner. Vennskap er gjensidig det.

Du skal ikke "hjelpe" noen, mange sier ja om du spør om de skal være med på noe. Pga de ikke tørr annet, føler seg tvunget til å være med. 

La mennesker finne hverandre naturlig, ikke på den måten du driver.

I arbeidslivet må du være veldig forsiktig å ikke bli for privat, ikke få deg venner på jobb.

Anonymkode: e4755...3a8

Å få venner på jobb er veldig lurt❤️ Så her tar du feil

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (26 minutter siden):

Å få venner på jobb er veldig lurt❤️ Så her tar du feil

Enig. Ikke noe galt i å få seg venner på jobb. Kan forbedre arbeidsdagen og gjøre arbeidsmiljøet bedre. 

Vennskap er gjensidig ja. Men å være inkluderende er en god egenskap. Skal man slutte å være inkluderende, fordi man ikke blir møtt med det samme selv? Man kan jo det, og da får jo andre kjenne på hvordan det er å ikke bli inkludert. Det er greit at alle er forskjellige og at alle ikke er like inkluderende. Men ofte er det de som ønsker å bli inkludert selv som ikke er så flinke til å være inkluderende. Det at man gjerne vil ha andres nettverk, men tviholder på sitt eget. Er også litt dobbeltmoralsk. 

Anonymkode: 57ba0...ade

[AnonymBruker]

Det TS beskriver høres ikke ut som inkludering i mine ører.

Det er mer å dytte folk på andre folk, i en setting det er sosialt vanskelig å trekke seg fra.

Om en ønsker å forsøke å inkludere noen i vennegjengen, så må en faktisk spørre den/de andre om det er noe de kunne tenke seg? Noen de kunne tenke seg å bruke litt tid på å bli kjent med?

I en setting uavhengig av invitasjon/avtale gjøres.

Det er slitsomt å måtte forholde seg til folk en ikke kjenner, når en ønsker seg en chill kveld med ei venninne.

Å om TS ‘inkluderer’ folk som virker litt ensomme/nyinnflytter/lite nettverk - så kan det da ikke komme som noen overraskelse at det sjeldent kommer invitasjoner i retur…..? Er jo typisk folk som ikke har så mye på gang selv.

 

 

Anonymkode: d2aeb...c4d

[Maskinfører]

Har opplevd det ja 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fordra når noen jeg skal gjøre noe med, vil invitere med andre. Du sier du spør det er greit. Men du skjønner vel at det er forferdelig kleint for den du spør å skulle si nei? Så mange av de du spør, svarer nok ja, mens de inni seg skriker NEEEEIIII! Sånn har jeg det. 

Jeg er introvert, og jeg hater når vi er mange sammen. Jeg liker best å være med en og en person av gangen, maks tre. 

Jeg inviterer aldri folk med når jeg har planer med en venn. Da har jeg planer med den vennen, og vil konsentrere meg om denne vennen, ikke gjøre det til en gruppegreie som for meg er ubehagelig. 

Anonymkode: e9538...07c

[Hactar]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2022 den 1.45):

Her finnes det vel en gylden middelvei. Jeg er veldig inkluderende. Men forventer ikke å bli invitert med på alt i retur. Samtidig er det vel heller ikke naturlig å aldri møte mine nærmeste sine venner. Selvfølgelig kan det være greit å være to hvis man skal ha private samtaler. Men det er jo også noe man kan si fra om. Skal man på kino for eks og en tredjemann spør om å dra på kino med deg samme dag. Er det virkelig så farlig om man er flere da? 

Anonymkode: 57ba0...ade

Dette er nok forskjellen på den ekstroverte og den introverte. Den ekstroverte ser ikke noe problem med å være flere om man ikke har noe privat man vil ta opp, mens for den introverte fremstår treff med én som en helt annen sosial setting enn et gruppetreff.

Begge deler kan være ok, men er avtalen å treffe en man kjenner godt, er det ikke likegyldig om det kommer en relativt ukjent i tillegg. Selv om man ikke direkte har satt av tiden til et privat tema, kan det gå fra å være en opplevelse som krever litt energi, til en opplevelse som tapper en helt. Så jeg ville vært litt forsiktig med å bare ta det for gitt at det gjør ingenting å dukke opp med en til, bare fordi en selv alltid er klar for å mingle.

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 minutt siden):

Dette er nok forskjellen på den ekstroverte og den introverte. Den ekstroverte ser ikke noe problem med å være flere om man ikke har noe privat man vil ta opp, mens for den introverte fremstår treff med én som en helt annen sosial setting enn et gruppetreff.

Begge deler kan være ok, men er avtalen å treffe en man kjenner godt, er det ikke likegyldig om det kommer en relativt ukjent i tillegg. Selv om man ikke direkte har satt av tiden til et privat tema, kan det gå fra å være en opplevelse som krever litt energi, til en opplevelse som tapper en helt. Så jeg ville vært litt forsiktig med å bare ta det for gitt at det gjør ingenting å dukke opp med en til, bare fordi en selv alltid er klar for å mingle.

Veldig enig. For meg ER det "så farlig" om det dukker opp en tredje person. En, to, mange. Jeg blir fort tredje hjulet på vognen om vi er mer enn to. 

Anonymkode: e9538...07c

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk opplevd at jeg har foreslått å for eksempel gå på kino / på cafe, eller finne på noe annet. Men så påstår dem jeg snakker med at dem visstnok er veldig opptatt. De har allerede "andre planer" men uten å spesifisere hva alle disse "andre planene" egentlig går ut på. Eller de påstår at de bare skal være sammen med familien (eller besøke andre slektninger) eller noe. 

Men noen få dager senere kan jeg se på forskjellige sosiale medier flust av fotografier eller status-oppdateringer. De jeg spurte hadde gått på nøyaktig det samme opplegget som jeg hadde foreslått for dem. Så de ville tydeligvis være med på alle disse tingene, bare ikke sammen med meg.    

Anonymkode: 23a0f...634