Noen flere som alltid inkluderer, men som ikke blir inkludert selv?

[AnonymBruker]

Jeg bruker ofte å inkludere andre hvis jeg skal være sosial med noen (seff hvis det er greit for den personen).  Hvis jeg skal f.eks på kino, på tur osv med noen kan jeg godt spørre en eller to til om de skal bli med.  Hvis jeg vet personen er ofte alene, ny i byen eller ny på arbeidsplassen og slikt.  Det jeg ser i retur er at jeg ikke blir inkludert.  Der venner drar to og to uten å ha meg i tankene, eller har spillkveld og hva enn det måtte være.  Det er ikke sånn at jeg har et stort nettverk der jeg alltid har noen å være sammen med.  Synes det bare er litt sårt.  Så føles ut som jeg er en person man kun er sammen med på 2-månnshånd eller at jeg blir vurdert som en som ikke passer inn med de dem kjenner. At andre bare antar det.   Litt knotete beskrevet. Håper dere skjønner hva jeg mener. 

Noen som føler på det samme? 

Anonymkode: 6cd84...d04

[AnonymBruker]

Ja, samme her 😕

Anonymkode: b13fc...d88

[AnonymBruker]

Ja. Du kommer til å slite deg ut og bli enormt skuffet hvis du skal fortsette sånn som det der. Det er veldig snilt av deg, men hvis du ikke får noe igjen for det så er det ikke noe vits. 

Jeg har skrumpet inn forventningene mine kraftig når det kommer til det å få venner. Jeg begynte å forstå at jeg antageligvis er en sånn type venn du går til når de andre ikke kan. Jeg er ikke gøy å være med, men bedre enn ingenting. Blir derfor aldri bedt når det er feiringer, fester og reiser. 

Jeg bestemte meg en dag for at nå er det nok. Jeg hadde strekt meg langt nok for andre lenge, og nå var jeg utilgjengelig som venn. Hva skjedde? Ingenting. Når de ikke fikk svar/avslag den første gangen de tok kontakt så sluttet de bare å ta kontakt. Det var vondt, for jeg forsto hvor ubetydelig jeg er. Men det har lært meg å senke forventningene. 

Det er noen som har evnen til å få venner uten omtrent åpne munnen, og så har du oss som ingen egentlig vil være med og som defineres mer som bekjent enn venn. 

Anonymkode: 8beaa...815

[AnonymBruker]

Ja, blant venner. Har prøvd å gi beskjed,men til ingen nytte. Spør alltid flere venninner samtidig noen ganger,men det går aldri i retur. Så ja forstår hva du mener og det er veldig sårt. Det skjer på jobb også blant kollegaer.

Anonymkode: 5f366...7a5

[ukjentjente]

Usikker på om dette handler om å ikke bli inkludert selv, men det jeg er lei av er at det aldri skjer noe med venner med mindre jeg setter igang noe eller inviterer til meg (noe som har skjedd 98 prosent av tilfellene), men min sak handler vel kanskje mer om at folk er dårlig på p ta initiativ for de gjør ikke noe særlig med andre eller er mye sosial uten at jeg er tilstede, da jeg er venn med folk som ikke har 50 nære venner men kun få venner..

utrolig irriterende at ingenting skjer i vennegjengen ever hvis man ikke selv inviterer hjem til seg eller annet. Men nå er jeg singel og de fleste vennene mine har kjærester/samboer så de er vel en del med dem og. Er bare det at jeg er drit lei av alt mas om at vi må gjøre ditt og datt flere ganger i uka men det er NULL initiativ fra dem til å virkelig finne en dag og gjøre noe, og skjønner ikke helt at de ikke føler på at de nå har blitt bedt masse bort så kanskje det kunne bært hyggelig å be noen selv. Og så vet jeg at de samtidig innimellom drar på telttur osv mef kjæresten og noen venner ab kjæresten så hvorfor har det aldri falt dem inn å be meg med når jeg har uttrykt at det vil jeg være med på?.. merkelig.
 

men samtidig har jeg og avfunnet meg med de bare er ræva på å ta initiativ pg jeg har på en måte blitt vant til at det er jeg som må tromme sammen noe hvis noe skal skje... 

[AnonymBruker]

ukjentjente skrev (1 minutt siden):

Usikker på om dette handler om å ikke bli inkludert selv, men det jeg er lei av er at det aldri skjer noe med venner med mindre jeg setter igang noe eller inviterer til meg (noe som har skjedd 98 prosent av tilfellene), men min sak handler vel kanskje mer om at folk er dårlig på p ta initiativ for de gjør ikke noe særlig med andre eller er mye sosial uten at jeg er tilstede, da jeg er venn med folk som ikke har 50 nære venner men kun få venner..

utrolig irriterende at ingenting skjer i vennegjengen ever hvis man ikke selv inviterer hjem til seg eller annet. Men nå er jeg singel og de fleste vennene mine har kjærester/samboer så de er vel en del med dem og. Er bare det at jeg er drit lei av alt mas om at vi må gjøre ditt og datt flere ganger i uka men det er NULL initiativ fra dem til å virkelig finne en dag og gjøre noe, og skjønner ikke helt at de ikke føler på at de nå har blitt bedt masse bort så kanskje det kunne bært hyggelig å be noen selv. Og så vet jeg at de samtidig innimellom drar på telttur osv mef kjæresten og noen venner ab kjæresten så hvorfor har det aldri falt dem inn å be meg med når jeg har uttrykt at det vil jeg være med på?.. merkelig.
 

men samtidig har jeg og avfunnet meg med de bare er ræva på å ta initiativ pg jeg har på en måte blitt vant til at det er jeg som må tromme sammen noe hvis noe skal skje... 

Det er jo akkurat det som er greia.  De er flink til å ta initiativ med andre. Bare ikke deg/oss.  Det kan man jo høre også når man snakker med venner når de forteller om hva de har gjort.   f.eks "Jeg kjedet meg så mye, så jeg spurte en venn om å bli med på topptur".   Da har man selv nevnt flere ganger tidligere at man vil dra mer på turer.  Det er veldig frustrerende som du sier ang.planer.  Flere er helt med, men de gjør ingenting for at det skal skje.  Å tar man opp tråden har de lagt andre planer. 

Anonymkode: 6cd84...d04

[AnonymBruker]

Du har nok missforstått, du kaller det du gjør inkludering. Når folk ikke vise gjensidighet må du ta hintet, dere er ikke venner. Vennskap er gjensidig det.

Du skal ikke "hjelpe" noen, mange sier ja om du spør om de skal være med på noe. Pga de ikke tørr annet, føler seg tvunget til å være med. 

La mennesker finne hverandre naturlig, ikke på den måten du driver.

I arbeidslivet må du være veldig forsiktig å ikke bli for privat, ikke få deg venner på jobb.

Anonymkode: e4755...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, blant venner. Har prøvd å gi beskjed,men til ingen nytte. Spør alltid flere venninner samtidig noen ganger,men det går aldri i retur. Så ja forstår hva du mener og det er veldig sårt. Det skjer på jobb også blant kollegaer.

Anonymkode: 5f366...7a5

Tenkt på en ting, at dere ikke er venner?

Anonymkode: e4755...3a8

[AnonymBruker]

ukjentjente skrev (3 timer siden):

Usikker på om dette handler om å ikke bli inkludert selv, men det jeg er lei av er at det aldri skjer noe med venner med mindre jeg setter igang noe eller inviterer til meg (noe som har skjedd 98 prosent av tilfellene), men min sak handler vel kanskje mer om at folk er dårlig på p ta initiativ for de gjør ikke noe særlig med andre eller er mye sosial uten at jeg er tilstede, da jeg er venn med folk som ikke har 50 nære venner men kun få venner..

utrolig irriterende at ingenting skjer i vennegjengen ever hvis man ikke selv inviterer hjem til seg eller annet. Men nå er jeg singel og de fleste vennene mine har kjærester/samboer så de er vel en del med dem og. Er bare det at jeg er drit lei av alt mas om at vi må gjøre ditt og datt flere ganger i uka men det er NULL initiativ fra dem til å virkelig finne en dag og gjøre noe, og skjønner ikke helt at de ikke føler på at de nå har blitt bedt masse bort så kanskje det kunne bært hyggelig å be noen selv. Og så vet jeg at de samtidig innimellom drar på telttur osv mef kjæresten og noen venner ab kjæresten så hvorfor har det aldri falt dem inn å be meg med når jeg har uttrykt at det vil jeg være med på?.. merkelig.
 

men samtidig har jeg og avfunnet meg med de bare er ræva på å ta initiativ pg jeg har på en måte blitt vant til at det er jeg som må tromme sammen noe hvis noe skal skje... 

Du har jo missforstått helt, andre skal tilfredstille deg?

Vennegjengen du beskriver er ikke dine venner, vennskap er gjensidig det. Les innlegget ditt på nytt, du fremstår som sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e4755...3a8

[Duff]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du har jo missforstått helt, andre skal tilfredstille deg?

Vennegjengen du beskriver er ikke dine venner, vennskap er gjensidig det. Les innlegget ditt på nytt, du fremstår som sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e4755...3a8

Jøss, sosialt tilbakestående faktisk. Så hvordan får andre seg venner da? 

[AnonymBruker]

Jeg også, det ble ganske rart en stund fordi noen av de jeg ofte har inkludert, "skrøt" nærmest av ting de skulle på med andre venner eller våre felles venner, uten å be meg. En gang jeg sa noe om at "jeg og kari skal på kino til helgen" så sier vedkommende "åja, er jeg bedt? Høres bra ut". Da sa jeg "du må gjerne bli med, men jeg må bare si at jeg blir litt lei meg når jeg ber deg med på mye, og du ikke ber meg på ting du skal på, men skryter av det". Fikk en "det har jeg ikke tenkt på" og ting ble bedre, ble mer inkludert, men er jo rart at de ikke tenkte på det liksom..

Anonymkode: 82503...4fe

[AnonymBruker]

Duff skrev (8 minutter siden):

Jøss, sosialt tilbakestående faktisk. Så hvordan får andre seg venner da? 

Ikke på den måten som beskrives i innlegget jeg siterte. Man kan ikke tvinge seg på andre, det må skje gjensidig.

Andre skal ikke finne på ting for deg.

Anonymkode: e4755...3a8

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg bruker ofte å inkludere andre hvis jeg skal være sosial med noen (seff hvis det er greit for den personen).  Hvis jeg skal f.eks på kino, på tur osv med noen kan jeg godt spørre en eller to til om de skal bli med.  Hvis jeg vet personen er ofte alene, ny i byen eller ny på arbeidsplassen og slikt.  Det jeg ser i retur er at jeg ikke blir inkludert.  Der venner drar to og to uten å ha meg i tankene, eller har spillkveld og hva enn det måtte være.  Det er ikke sånn at jeg har et stort nettverk der jeg alltid har noen å være sammen med.  Synes det bare er litt sårt.  Så føles ut som jeg er en person man kun er sammen med på 2-månnshånd eller at jeg blir vurdert som en som ikke passer inn med de dem kjenner. At andre bare antar det.   Litt knotete beskrevet. Håper dere skjønner hva jeg mener. 

Noen som føler på det samme? 

Anonymkode: 6cd84...d04

De vil ikke ha deg med og det er nok for en grunn. Den grunnen trenger ikke å være at du har gjort noe, eller sagt noe, men kanskje du bare skal gi blanke i å invitere de verste synderne til noe morsomt en stund fremover og se hva som skjer. For de vil merke det.

Endret 9. mai 2021 av O.G.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Ja. Du kommer til å slite deg ut og bli enormt skuffet hvis du skal fortsette sånn som det der. Det er veldig snilt av deg, men hvis du ikke får noe igjen for det så er det ikke noe vits. 

Jeg har skrumpet inn forventningene mine kraftig når det kommer til det å få venner. Jeg begynte å forstå at jeg antageligvis er en sånn type venn du går til når de andre ikke kan. Jeg er ikke gøy å være med, men bedre enn ingenting. Blir derfor aldri bedt når det er feiringer, fester og reiser. 

Jeg bestemte meg en dag for at nå er det nok. Jeg hadde strekt meg langt nok for andre lenge, og nå var jeg utilgjengelig som venn. Hva skjedde? Ingenting. Når de ikke fikk svar/avslag den første gangen de tok kontakt så sluttet de bare å ta kontakt. Det var vondt, for jeg forsto hvor ubetydelig jeg er. Men det har lært meg å senke forventningene. 

Det er noen som har evnen til å få venner uten omtrent åpne munnen, og så har du oss som ingen egentlig vil være med og som defineres mer som bekjent enn venn. 

Anonymkode: 8beaa...815

Story of my life. 😞 

Anonymkode: fa69e...c59

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Du har jo missforstått helt, andre skal tilfredstille deg?

Vennegjengen du beskriver er ikke dine venner, vennskap er gjensidig det. Les innlegget ditt på nytt, du fremstår som sosialt tilbakestående.

Anonymkode: e4755...3a8

Vel, men hvis de ikke er Ts sine venner så trenger de vel ikke å si ja takk til invitasjoner fra TS heller da. 

[AnonymBruker]

Ja - jeg spør alltid de som er litt alene. Det viser seg at jeg visstnok ender opp alene selv også.....blir ikke inkludert tilbake. Skjønner ikke hva jeg gjør galt? Hvordan tenker dere som velger å ikke inkludere andre?

Anonymkode: 08caf...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er jo akkurat det som er greia.  De er flink til å ta initiativ med andre. Bare ikke deg/oss.  Det kan man jo høre også når man snakker med venner når de forteller om hva de har gjort.   f.eks "Jeg kjedet meg så mye, så jeg spurte en venn om å bli med på topptur".   Da har man selv nevnt flere ganger tidligere at man vil dra mer på turer.  Det er veldig frustrerende som du sier ang.planer.  Flere er helt med, men de gjør ingenting for at det skal skje.  Å tar man opp tråden har de lagt andre planer. 

Anonymkode: 6cd84...d04

Men da svarer du bare: "så gøy! Du er jo supersprek. Kan du ikke sende en melding til meg neste gang du går, så hover jeg også meg med?" 

Anonymkode: bf7de...8cf

[AnonymBruker]

Jeg inkluderer ofte, men ikke alltid. Noen ganger ønsker man faktisk bare å være de to-tre som har gjort avtalen, andre ganger passer det å invitere mange. Men hvis du alltid inviterer med flere så kan det rett og slett være grunnen til at folk ikke inviterer deg med. De andre vet at om du blir spurt så skal du ha med Kari, Hanne og hun nye Marthe fra jobben, og for mange blir det faktisk slitsomt at det hele tiden skal være med folk som enten trenger sosialisering eller nye kontakter, og som man ikke kjenner fra før. Noen ganger ønsker man bare å være folk som kjenner hverandre og som man kan slappe av med.

En annen grunn kan være at de du drar med er folk vennene dine ikke liker. Jeg har en kamerat som alltid skal ha med seg "Martin" når hele gjengen samles, for det er så lenge siden sist og Martin liker alltid det vi skal. Problemet er at denne Martin er en sur og tverr type som alltid ødelegger stemningen med å være negativ, slenge dritt til oss andre og generelt oppføre seg dårlig. Kameraten min ser ikke sånn på det, han ser en som må få være sosial. Men fordi det over flere år er blitt sånn at det ødelegger for oss andre når Martin er med, så dropper vi enten å invitere kameraten som inviterer han med, eller vi gir beskjed om at Martin ikke skal inviteres. Du kan også ha havnet i en sånn situasjon. Hva med å takke ja til invitasjon en gang uten å måtte be med flere folk? Eller at du avtaler noe med en venninne eller to uten å ta med flere? Jeg tror faktisk det er løsningen for deg. 

Anonymkode: c0be4...e88

[AnonymBruker]

Jeg kan gjerne være med mange i enkelte settinger, men jeg misliker sterkt at venner tar med en venn til når jeg tror at jeg setter av tid til kun å være med venninnen min. Synes det er hyggeligst å møtes to og to om vi ikke møtes med partnere eller har noe spesielt vi skal gjøre. Er det spillkveld eller bowling er det selvsagt hyggelig å være flere, men da må jeg vite at det er det som skal skje før jeg svarer «ja». 

Det er ikke sikkert verden er som du tenker. Jeg har for eksempel kuttet ut venner som ofte/alltid har med seg flere når vi skal treffes. Jeg foretrekker den gode samtalen to og to enten vi skal på middag, kafé eller gåtur. Jeg har begrenset med tid, og prioriterer tid med mine nærmeste venner. Da orker jeg ikke kaste bort en kveld på mennesker jeg ikke selv har valgt, men det er ikke alltid like lett å si fra om dette. 

Anonymkode: f3bc1...68b

[Tuppeluri]

Kjenner meg så jævlig godt igjen. En "veninne" av meg bruker meg bare når hu kjeder seg og ikke er med studentveninna eller influencer veninna. Har sagt mange ganger i løp av de siste 3 årene at jeg vil gå turer, og at jeg ønsker å være med på fester, ut på byen og lignende. Inviterer meg aldri. De få gangene jeg spør om hu vil være med på tur så snakker hu BARE om alle gåturene hu har gått med studieveninna, og vinkveldene med influencern.
Hu vil alltid gå med meg aleine, fordi jeg er ikke bra nok for hennes andre venner, selv om hu influencern har jeg snakket med mange ganger og virker utrolig hyggelig! Trur faktisk jeg kunne kommet godt overens med hu, men trur veninna mi er redd for at JEG skal finne på noe med denne influencern uten henne.

Har også to andre som bare bruker meg når de kjeder seg. Blir irritert hvis jeg ikke kan spille med de klokka 14 midt på dagen når jeg er hjemme med guttungen. Ting skal alltid gå på andres primisser, aldri mine. Å når jeg faktisk inviterer de to på besøk, så har de plutselig vondt i huet en time før de skulle vært her, så ser jeg på snapmap at de er på burgerking med en annen venninne av de.

Så ja, det er sårt som faen, men har innsett at det ikke kommer til å bli noe bedre ved å holde på disse vennene. Må prøve å finne en hobby og få meg andre venner som verdsetter tid med meg og ikke skjems over mitt "alternative" utseende.