Hvorfor er "vi" så redde for barnevernet?

[AnonymBruker]

Dersom man blir meldt, så er det jo fordi noen har en bekymring for at et barn, flere barn ikke har det bra. Man melder da til BV og barnevernet tar saken videre og undersøker det.  

Mange saker avsluttes da meldingen ikke er i behov av noe ytterligere hjelp pr. d.d 

Det settes inn tiltak og veiledning i de sakene det er behov. 

Det evalueres, noen trenger litt støtte, andre mer. Neon trenger ingen støtte over tid, mens andre trenger med hjelp og veilieding. 

Akuttplassering, da er det fattet en beslutning om å trekke barn(a) ut av hjemmet sitt. Da mistenker men vek rus og vold. 

 

Hvorfor er så menge så redd for BV?  

Anonymkode: f3bd4...994

[AnonymBruker]

Vi er ikke det. Hvorfor er du interessert i å diskutere det? Barnevernet er meg totalt uvedkommende, og så vidt jeg het, alle andre jeg kjenner. Er de ikke det, har jeg ingen ting med det. Jeg har aldri vært bekymret for noen barn, og er sikker på at ingen er bekymret for mine. 

Anonymkode: 7b965...6af

[A-hunter]

Redde er helt feil ord, men likevel;

1) Maktbalansen mellom BV og helt vanlige folk er hinsides urimelig. BV har tilgang på politimakten, har ubegrensede ressurser og et kobbel av jurister på døgnvakt. Vanlige folk har ikke det.

2) Barnevernet består av offentlig ansatte saksbehandlere. Disse er ikke akkurat kjent for å være i toppsjiktet hva angår intelligens, nøyaktighet, etterrettelighet eller forståelse. Det er som regel en grunn til at den lønnsomme delen av samfunnet ikke løper etter offentlig ansatte for å ansette dem.

3) Gjennom hele statens levetid følger historien av feil saksbehandling. Ikke bare i BV, men i rettsvesenet, i helsevesenet, i byggesaker og i alle andre sammenhenger. Ja, feil skjer, men feil som river opp en familie er utilgivelige. Og systemet bør da ikke forvaltes av inkompetente saksbehandlere.

4) Det er skapt et inntrykk av at det eneste som står mellom barn og deres uhyrlige foreldre er barnehage, skole og barnevern. Dette er ikke riktig. Statens eierskap til innbyggernes barn er skapt, ikke reel.

5) Alle saker er åpne for tolking, verden er ikke sort/hvitt. Det at inkompetente saksbehandlere, med all verdens maktressurser i bakhånd, skal tolke hva som er riktig og hva som eventuelt er galt er i høy grad fullt ut sammenlignbart med å spille lotto. Bare uten premier.

Alt i alt er denne utidige innblandingen i individer og familier fra myndighetene et overgrep mot befolkningen. Ja, vi bor i samme land men det er virkelig ikke slik at vi på noen måte er eid, eller behøver å bli forvaltet, av staten av den grunn.

Vi er født fri - og vi dør fri. Det i mellom er vårt.

[Million]

Jeg har aldri noen gang i mitt barns oppvekst bekymret meg for busemannen Barnevernet. Har ikke tenkt tanken en gang. Jeg og mannen var helt normale foreldre, og som det, hadde vi (og alle andre som oss) ingenting å bekymre oss for. Skjønner ikke denne greia med å gå rundt og bekymre seg for å være redd for å "bli meldt til barnevernet", som mange har skrevet innlegg om her på KG opp gjennom årene. Dersom man er bekymret for det, er man da i grunnen usikker på sine egne evner til å være forelder i utgangspunktet?

Kjenner til en familie der alle barna (de var fem) ble tatt ut av barnevernet, da mor mishandlet dem på det groveste. Så grovt at hun fikk fengsel i flere år for det. Stakkars unger. Ene gutten i den familien var en barndomskamerat av sønnen min. Grusom historie som ble rullet opp. Ufattelig at en mor kan være så grusom mot sine egne barn. Denne gutten var hjemme hos oss i årevis, spiste middag, var på overnatting, lekte med sønnen min i timesvis. Det jeg reagerte på, var at det aldri noen gang kom en telefon med spørsmål om han var hos oss, eller f.eks "send han hjem, vi skal spise nå". Han var gjerne hos oss fra morgen til sen kveld, uten at noen av foreldrene hans ringte. Det var VI som måtte ringe dem og spørre om ting som "er det greit at Ole spiser middag hos oss i dag?" og slike ting. Foreldrene hans brydde seg aldri om å finne ut om han fikk mat i kroppen i løpet av en hel dag eller hvor han var, åpenbart. Men bortsett fra det, var det ingen som visste hvor grusomme forhold ungene der levde under bak lukkede dører hjemme. 

Det ble faktisk meldt en bekymringsmelding til barnevernet en gang på denne familien av noen naboer. Men det smarte trekket barnevernet da gjorde, var jo å ringe og melde sin ankomst på forhånd. Så når de da troppet opp, sto mor pent og pyntelig og stekte pannekaker til sine fem barn, som alle satt pent rundt bordet og ikke sa stort. Ingenting unormalt i den situasjonen. Moren så jo ut som en god mor der hun sto og lagde middag til ungene sine, og barna sa jo ikke noe spesielt. Så barnevernet dro derfra, og gjorde ingenting med saken....

Det var først flere år senere at det endelig ble avslørt hva moren hadde gjort og drev på med mot barna sine. Det ble rullet opp da ene datteren (som var en av de det gikk hardest ut over) rett og slett rømte hjemmefra som 17 åring. Da kom alt frem, og det ble rettsak og alt.

Endret 8. mai 2021 av Million

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (1 minutt siden):

Redde er helt feil ord, men likevel;

1) Maktbalansen mellom BV og helt vanlige folk er hinsides urimelig. BV har tilgang på politimakten, har ubegrensede ressurser og et kobbel av jurister på døgnvakt. Vanlige folk har ikke det.

2) Barnevernet består av offentlig ansatte saksbehandlere. Disse er ikke akkurat kjent for å være i toppsjiktet hva angår intelligens, nøyaktighet, etterrettelighet eller forståelse. Det er som regel en grunn til at den lønnsomme delen av samfunnet ikke løper etter offentlig ansatte for å ansette dem.

3) Gjennom hele statens levetid følger historien av feil saksbehandling. Ikke bare i BV, men i rettsvesenet, i helsevesenet, i byggesaker og i alle andre sammenhenger. Ja, feil skjer, men feil som river opp en familie er utilgivelige. Og systemet bør da ikke forvaltes av inkompetente saksbehandlere.

4) Det er skapt et inntrykk av at det eneste som står mellom barn og deres uhyrlige foreldre er barnehage, skole og barnevern. Dette er ikke riktig. Statens eierskap til innbyggernes barn er skapt, ikke reel.

5) Alle saker er åpne for tolking, verden er ikke sort/hvitt. Det at inkompetente saksbehandlere, med all verdens maktressurser i bakhånd, skal tolke hva som er riktig og hva som eventuelt er galt er i høy grad fullt ut sammenlignbart med å spille lotto. Bare uten premier.

Alt i alt er denne utidige innblandingen i individer og familier fra myndighetene et overgrep mot befolkningen. Ja, vi bor i samme land men det er virkelig ikke slik at vi på noen måte er eid, eller behøver å bli forvaltet, av staten av den grunn.

Vi er født fri - og vi dør fri. Det i mellom er vårt.

Kanskje slik unyansert skremselspropaganda som dette har noe med saken gjøre? 

Anonymkode: 99c6f...8da

[AnonymBruker]

De har for lav utdannelse i forhold til makt.

De overholder ikke opplysningsplikt, taushetsplikt eller lovverk.

Anonymkode: 28174...04d

[AnonymBruker]

Det er vel så enkelt som at barna er det som betyr mest for oss her i verden, og å miste barna ville vært det vondeste vi kunne opplevd.
Så hører masse sprø historier uten bakkekontakt, om hvor grusomme barnevernet er, og om uskyldige fillesaker som for tykke brødskiver som har ført til omsorgsovertakelse. Opplagt ligger det mer bak en det man får høre i disse historiene, men det er fort gjort å bli skremt av anti-bv propaganda og skremselshistorier. 

Selv de beste foreldre har noen små-svin på skogen som de har dårlig samvittighet for. En gang man var litt for streng, at man er litt for løssluppen med søtsaker, den gangen man hadde litt for kort lunte eller at barna kanskje får være litt sent oppe. Når man da hører disse sprø historiene er det lett å få litt panikk om hva som kunne blitt misforstått eller overdrevet i eget hjem. 
Det nettopp misforståelse man er redd for.

For min del er jeg ikke så bekymret for hva som hadde skjedd hvis bv åpnet undersøkelse hjemme hos oss. Her ville de nok funnet et godt hjem. Men jeg er litt redd for akuttplassering.

Hvis noen hadde meldt oss for vold eller misbruk (kanskje for å være slem) og barna ble ble brått hentet ut av hjemmet på bakgrunn av rykte. Jeg har ingen tvil om at saken hadde blitt avsluttet og barna hadde kommet hjem igjen, men jeg er redd for at dager/uker med undersøkelse der barna hadde blitt plassert på et fremmed sted uten oss ville vært veldig skummelt og traumatiserende for barna...

Anonymkode: 0f86e...89a

[Hippogriff]

Fordi også barnevernet kan gjøre feil. Men det er for så vidt sjelden den feilen går ut på å fjerne barn fra velfungerende familier. 

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje slik unyansert skremselspropaganda som dette har noe med saken gjøre? 

Anonymkode: 99c6f...8da

Prøv argumenter før hersketeknikk i fremtiden, så kanskje bidraget ditt blir besvart.

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (8 minutter siden):

Redde er helt feil ord, men likevel;

1) Maktbalansen mellom BV og helt vanlige folk er hinsides urimelig. BV har tilgang på politimakten, har ubegrensede ressurser og et kobbel av jurister på døgnvakt. Vanlige folk har ikke det.

2) Barnevernet består av offentlig ansatte saksbehandlere. Disse er ikke akkurat kjent for å være i toppsjiktet hva angår intelligens, nøyaktighet, etterrettelighet eller forståelse. Det er som regel en grunn til at den lønnsomme delen av samfunnet ikke løper etter offentlig ansatte for å ansette dem.

3) Gjennom hele statens levetid følger historien av feil saksbehandling. Ikke bare i BV, men i rettsvesenet, i helsevesenet, i byggesaker og i alle andre sammenhenger. Ja, feil skjer, men feil som river opp en familie er utilgivelige. Og systemet bør da ikke forvaltes av inkompetente saksbehandlere.

4) Det er skapt et inntrykk av at det eneste som står mellom barn og deres uhyrlige foreldre er barnehage, skole og barnevern. Dette er ikke riktig. Statens eierskap til innbyggernes barn er skapt, ikke reel.

5) Alle saker er åpne for tolking, verden er ikke sort/hvitt. Det at inkompetente saksbehandlere, med all verdens maktressurser i bakhånd, skal tolke hva som er riktig og hva som eventuelt er galt er i høy grad fullt ut sammenlignbart med å spille lotto. Bare uten premier.

Alt i alt er denne utidige innblandingen i individer og familier fra myndighetene et overgrep mot befolkningen. Ja, vi bor i samme land men det er virkelig ikke slik at vi på noen måte er eid, eller behøver å bli forvaltet, av staten av den grunn.

Vi er født fri - og vi dør fri. Det i mellom er vårt.

Jepp, om jeg ruser meg daglig med barna til stede, slår og voldtar dem har ingen noe med. Jeg er fri og barna er mine.

 

/s

Anonymkode: b2303...603

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (3 minutter siden):

Prøv argumenter før hersketeknikk i fremtiden, så kanskje bidraget ditt blir besvart.

Det ble besvart da. 😉

 Men f eks påstandene dine i punkt 2 og3 om at offentlig ansatte generelt er inkompetente. Selvfølgelig finnes det inkompetente mennesker i systemer og feil skjer. Men Det blir litt vel svart hvitt og generaliserende. 

Punkt 4 om at det offentlige/samfunnet ser på foreldre som uhyrlige er vel noe satt på spissen vil jeg tro. 

Forstår du ikke er fan av det norske systemet da. Det er lov det. 😊

Anonymkode: 99c6f...8da

[AnonymBruker]

Jeg personlig er ikke redd for barnevernet. Men, jeg skjønner hvorfor mange kan være det. Bare ved å lese her inne så ser man at mange har lav terskel for å melde i fra til barnevernet. Og selv om de henlegger saken, så er det å bli meldt og bli dratt gjennom en undersøkelse en stor belastning. Mange sliter i lang tid etterpå. 

Anonymkode: aa840...6f7

[stan]

Vi hører mest om de sakene som ikke ble håndtert bra. 

Alle de gangene barnevernet gjorde det riktige, og hjalp barn og foreldre, de hører vi lite om. 

@A-hunter skriver masse om sine synsinger og gir et skeivt bilde av barnevernet.

1) Loven gjelder for alle også BV. Feilen en del folk som møter BV gjør er å tro at loven ikke gjelder for dem. Det er åpenbart i mange saker som når media. Folk spiller på følelser ikke loven. 

2) Dette er sjikane. BV gjør noe du ikke liker, da kaller du dem idioter. Ikke veldig modent eller saklig. Hvis du hadde rett burde du argumentere for å øke lønnen og ansienniteten til de som jobber i BV. 

3) Ja, mennesker gjør feil. Det gjelder sikkert foreldre og? Skal vi legge ned sykehusene fordi det gjøres feil der? Nei, vi prøver å lære av feilene. Og husker på at tross alt, de fleste får hjelp på en god måte. 

4) Hvem andre er det som stiller opp for barn som misbrukes av sine foreldre? Du? 

5) Har du personlig erfaring? 

[Druid]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor er så menge så redd for BV?

Flere grunner.

Du skisserer hvordan det er MENT å fungere. Det finnes mengder av saker der det ikke har fungert. 

Det er også utfordringer i rettsikkerhetsaspektet.

Jeg er stormende tilhenger av barnevernet. Jeg er fullhjertet tilhenger av ideen om barns ukrenkelig, (hvilket er en av konfliktlinjene) . Men jeg ser problemer i dagens løsning.

Mye ville vært løst om dette var en statlig oppgave; det er svært vanskelig å se barnevernet noen gang kunne fungere ideelt som kommunal tjeneste.

[AnonymBruker]

Finnes ikke bekymret. De som er redd barnevernet er ofte ressurssvak og mindre intelligent. 

Anonymkode: bb333...9a1

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret. Jeg er verken ressurssvak eller mindre intelligent.
Er jeg en dårlig mor? Nei, jeg vil ikke påstå det, jeg jobber hver dag for å gjøre mitt beste for barnet mitt.
Derimot har jeg en stein hakka gal svigermor som vi har tatt avstand til pga hun rett og slett ikke er bra for verken min kjære eller barnebarnet sitt. Hun påstår at hun har rettigheter som bestemor og mener hun skal anmelde oss til barnevernet fordi vi ved å holde barnet borte fra henne, bryter hennes rettigheter. 
Hun er troendes til å fabrikkere historier og konstruere rare saker. Hun tror virkelig at hun har rettigheter og at barnevernet vil gi henne medhold og la henne ha samvær med barnebarnet sitt. 
Hun har bevist tidligere at hun gjør alt i sin makt for å få sin vilje og hun er manipulerende og klarer å få flere på sin side.

Så selv om alt har ingen rot i virkeligheten, kan man stole på at BV ser igjennom hennes løgner eller vil de tro på hennes historier? Hun klarer kanskje også å få andre familiemedlemmer til å støtte hennes historier så da vil de jo evt ble flere som kommer med samme historier om meg, min mann og vårt barn.

Så ja jeg er redd BV. 

Anonymkode: ea7e3...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er bekymret. Jeg er verken ressurssvak eller mindre intelligent.
Er jeg en dårlig mor? Nei, jeg vil ikke påstå det, jeg jobber hver dag for å gjøre mitt beste for barnet mitt.
Derimot har jeg en stein hakka gal svigermor som vi har tatt avstand til pga hun rett og slett ikke er bra for verken min kjære eller barnebarnet sitt. Hun påstår at hun har rettigheter som bestemor og mener hun skal anmelde oss til barnevernet fordi vi ved å holde barnet borte fra henne, bryter hennes rettigheter. 
Hun er troendes til å fabrikkere historier og konstruere rare saker. Hun tror virkelig at hun har rettigheter og at barnevernet vil gi henne medhold og la henne ha samvær med barnebarnet sitt. 
Hun har bevist tidligere at hun gjør alt i sin makt for å få sin vilje og hun er manipulerende og klarer å få flere på sin side.

Så selv om alt har ingen rot i virkeligheten, kan man stole på at BV ser igjennom hennes løgner eller vil de tro på hennes historier? Hun klarer kanskje også å få andre familiemedlemmer til å støtte hennes historier så da vil de jo evt ble flere som kommer med samme historier om meg, min mann og vårt barn.

Så ja jeg er redd BV. 

Anonymkode: ea7e3...969

Hun har ikke rettigheter gjennom lov. Å tvinge foreldre til samvær med besteforeldre er ikke bv-oppgave. 

Anonymkode: 99c6f...8da

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (42 minutter siden):

Prøv argumenter før hersketeknikk i fremtiden, så kanskje bidraget ditt blir besvart.

Var ingen hersketeknikk i det, det var jo unyansert som påpekt. Lite tillitvekkende både det og reaksjonen din

Anonymkode: b418a...14f

[Sessan_]

Den største utfordringen når det gjelder folks oppfatning av barnevernet, tror jeg handler om at bildet som tegnes alltid vil være skjevt.

Barnevernet kan ikke gå ut og kommentere enkeltsaker, men familiene står fritt til å fortelle sin side av historien. Hvor de vil, og til hvem de vil. Det har de selvfølgelig rett til å gjøre, men det de forteller er ikke nødvendigvis alltid nyansert eller sant. Og når barnevernet ikke har mulighet til å svare tilbake for å begrunne sine valg, så blir familiens historie stående som en vedtatt sannhet for noen. Det er dette som er med på skape oppfatninger om at «barnevernet tar ungene dine hvis du har for lite pålegg i kjøleskapet», eller «barnevernet tar ungene dine hvis de har en flekk på klærne i barnehagen».

Det kan godt hende foreldrene egentlig vet at det ligger mer bak i slike saker, men velger å tie om det. Men det kan også hende at de rett og slett ikke evner å se helhetsbildet. For de aller fleste er det helt åpenbart at dette ikke er grunn for omsorgsovertakelse. Men for noen så vil foreldrenes historie bli stående som en sannhet fordi de ikke kan få noe nyansert motsvar fra barnevernet. Det skaper frykt.

Barnevernets prinsipp om å ikke kommentere påstander eller komme med detaljer i enkeltsaker (utenom i retten) er utrolig viktig. Men en konsekvens av dette er dessverre at noen får et unyansert bilde av jobben de gjør.

Endret 8. mai 2021 av Sessan_

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Finnes ikke bekymret. De som er redd barnevernet er ofte ressurssvak og mindre intelligent. 

Anonymkode: bb333...9a1

Og dette er nok en fordom fra andre som ikke evner å forstå at folk er forskjellige.

Anonymkode: d2eac...ec5