Var du en mobber som barn/ungdom?

[AnonymBruker]

Jeg mobba nok litt i form av utfrysning av da spesielt en jente som var veldig rar på barne og ungdomsskolen. Det var nok fordi man var så redd for å være den som ble utfryst. Noel ganger var vi nære venner med henne, andre ganger ikke. Når jeg ble eldre, på siste året vgs tok jeg kontakt og vi snakket sammen, i dag er hun en av mine beste venner. Jeg er 35 år, har doktorgrad, reist til alle verdens kontinenter, har en liten familie og gode venner, og generelt et liv jeg er godt fornøyd med. Men syns selvsagt at det er sårt å tenke på oppførselen min da jeg var yngre. 

Anonymkode: 49731...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2021 den 23.01):

Om vi jobber sammen og jeg hver eneste dag sitter meg sammen med deg i pausen og prater med deg og spør om du vil finne på noe, uansett hvor mange ganger du sier nei så fortsetter jeg, du merker at vi er forskjellige og du egentlig ikke har noe interesse av å henge med meg på fritiden din men du er hyggelig siden vi tross alt jobber sammen. En dag nevnte du til noen andre at du skulle på shopping i pausen så jeg slenger meg på å følger sammen med deg og blir med deg på shopping selv om du har hintet flere ganger til at du ikke er interessert, når shoppingen er ferdig så spør jeg om vi skal hjem til deg eller meg for å se serie. Du avslår forslaget, og lignende situasjoner skjer kanskje ofte. Jeg blir lei meg for jeg ønsker jo svært sterkt å være venn med deg og mener at du burde være mer med meg, det er andre jeg kan være med på jobb, til og med noen som vil være med meg, men jeg vil ikke være med de, jeg vil være med DEG. 
 

Mobber du meg?? 

Anonymkode: d387d...ce5

I et slikt tilfelle må en jo bare være tydelig på at en er kolleger, men ikke mer. Har opplevd flere ganger at folk prøver å "suge seg fast" på meg, og har vært nødt til å eksplisitt sette grenser.

Kan da for pokker ikke forvente at folk skal være sammen med folk som går en på nervene. På min jobb er det 40+ ansatte, og selvfølgelig er det folk jeg ikke fikser grunnet væremåte, disse unngår jeg så langt det er mulig. Men det er jo ikke slik at jeg drar andre inn i dette, og skaper utfrysning.

Anonymkode: 6cc04...25c

[AnonymBruker]

Jeg ble visst en del mobba innad i den gjengen jeg var i. Men jeg så ikke på det som mobbing selv, bare visste at jeg av en eller annen grunn følte meg dårlig etter å ha vært med dem.

Oppførte meg på samme måte mot de som var "under" meg igjen, og som ikke fikk innpass i den gjengen. Så jeg ble nok både mobba, og mobba videre nedover igjen.

I voksen alder ble jeg vist noen videofilmer av når vi spilte fotball og festa og sånn. Der kunne jeg jo tydelig se at de andre hadde det veldig gøy med å banke meg opp hele tiden. Samtidig kunne jeg også se hvor irriterende, høylytt og umoden jeg var. Så på mange måter fortjente jeg jo både pryl og å bli bedt om å holde kjeft med en gang jeg åpna kjeften. Hadde dårlig selvtillit, så det var mye patetisk sutring som kom ut av kjeften min.

En av dem traff jeg på tilfeldig en gang, og han unnskyldte seg for hvordan de hadde vært mot meg. Det syntes jeg egentlig var litt ubehagelig, for jeg hadde for lengst fortrengt alt det der, og har aldri sett på meg selv som et offer. Akkurat der og da føltes det litt som at jeg skulle presses inn i en offerrolle, selv om det så klart var godt ment.

Anonymkode: eb3a1...4ba

[AnonymBruker]

Det tema der er egentlig litt interessant. Dette er noe jeg har tenkt mye over. Jeg har først nå i voksen alder blitt fortalt at jeg var en mobber da jeg gikk på ungdomsskolen. Vi laget et arrangement på facebook og inviterte alle fra klassen på reunion 10 år etter ungdomsskolen. Frem til da har jeg alltid sett på meg selv som en lite dømmende, inkluderende og empatisk person. Jeg var i hvert fall ingen mobber, og venn med alle. Men da ei i klassen vår KLIKKA på oss da hun fikk den invitasjonen fordi vi var de værste menneskene hun hadde truffet i sitt liv, og vi hadde ødelagt livet hennes. Da skjønte jeg at jeg indirekte hadde vært med på mobbinga av henne. Den gangen ante jeg ikke at det var så alvorlig for henne, alle ble tulla med og jeg så ikke at hun ble tullet mer med enn andre. Jeg var nok med å le, og jeg grep aldri inn. Selv om jeg er sikker på at jeg hadde grepet inn hvis jeg skjønte at den personen følte seg mobbet. Det er nok mange som meg, som har vært litt dumme og naive. Trist. 

Anonymkode: 9e6a7...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2021 den 23.00):

Gi deg da. Det er ikke det samme! 
Det er mobbing hvis vi nektet de å komme nær oss når vi var ute. Det hadde vært mobbing hvis vi stengte ut kun de to og ikke andre i klassen eller miljøet. Det hadde vært mobbing hvis jeg nektet å være i gruppe med dem på skolen eller at jeg ignorerte de i skolesammenheng. 

Det er ikke mobbing at barn ønsker å feire bursdag med 2-3 nære venner. Det er mobbing hvis alle jenter unntatt ei blir buden i bursdag. 

Man har ingen forpliktelser til å være venn med folk og det er ikke mobbing.

Anonymkode: 226cb...e3d

M

Anonymkode: 22e9a...7ed