Artikkelen om BMI-grense for assistert befruktning

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Beklager, men 90 kilo er ikke passe slank om du er 173 (du må være ca det for å ha 35 i BMI på 105 kilo). 80-85 er heller ikke i nærheten av slank med den høyden. 
 

BMI alene er ikke et godt mål, men målene du oppgir viser tydelig at du ser deg blind på deg selv.

Anonymkode: ba932...d5d

Igjen fokuserer du kun på vekten og det bmi tallet. Ja, på gjennomsnittet i befolkningen vil 90 kg indikere en stor og overvektig kropp, men det eksisterer individuelle forskjeller.  Jeg bruker strl M i de fleste vanlige butikker og har et midjemål på 76-77 cm på 90 kg. Syns du dette er målene til en person som er alt for stor? Hvis du syns det så er det greit, men bedøm basert på det og ikke vekten for den sier veldig lite.
Har aldri sagt at jeg er tynn på 90 kg og har en kraftig kropp med litt fett da og, men på 80 kg er jeg ganske slank  jo. Hva skulle motivasjonen min være for å lyve her? 

Anonymkode: a8722...e46

[AnonymBruker]

Regner med legene ikke baserer dette på egne fordommer men faktiske studier og forskning som går på at det er forhøyet risiko for egentlig det meste dersom man er overvektig / fedme og atpåtil blir gravid. 
 

Det er jo gjerne ikke slik heller at kroppen blir lettere og mer vital i en graviditet - og når barnet kommer skal man også Energi. 
 

Jeg har alltid vært slank, men etter jeg fikk første barn gikk jeg opp endel og ble ganske overvektig: ikke sånn at man tenkte «feit», men likevel. Vi slet med å få til barn nr 2 og gynekologen gjorde et poeng ut av vekten min og sa at jeg burde prøve å gå ned. Det var på ingen måte behagelig å høre. Men det gjorde at jeg klarte å endre på middags, snacks og frokost vanene mine og gikk ned 5 kg i løpet av sommeren. I slutten av september ble jeg gravid. Har beholdt verktøyene (lifesum, skritt-teller, trening..) og selv om jeg ikke er en sylfide får jeg skryt av fastlegen om at jeg ikke har gått opp for mye om i graviditeten , og blodtrykk er bra osv. 

 

poenget mitt er at man som lege absolutt bør få lov til å kommentere vekt til folk - overvektige har som oftest mye forsvar , minner mye om andre avhengigheter ..

Anonymkode: 8325f...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Igjen fokuserer du kun på vekten og det bmi tallet. Ja, på gjennomsnittet i befolkningen vil 90 kg indikere en stor og overvektig kropp, men det eksisterer individuelle forskjeller.  Jeg bruker strl M i de fleste vanlige butikker og har et midjemål på 76-77 cm på 90 kg. Syns du dette er målene til en person som er alt for stor? Hvis du syns det så er det greit, men bedøm basert på det og ikke vekten for den sier veldig lite.
Har aldri sagt at jeg er tynn på 90 kg og har en kraftig kropp med litt fett da og, men på 80 kg er jeg ganske slank  jo. Hva skulle motivasjonen min være for å lyve her? 

Anonymkode: a8722...e46

Det sier jo ingenting så lenge du ikke skriver hvor høy du er.

Anonymkode: 48127...100

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Men bør man hjelpe en med så store psykiske problemer å få barn? Man kan ikke hindre fertile mennesker i å formere seg (dessverre), men man burde jo kunne sette like strenge krav til fertilititsbehandling som til adopsjon i det minste.

Anonymkode: ba932...d5d

Oisann, vet du egentlig noe om kravene i noen av disse prosessene? Adopsjon er en ekstremt krevende prosess, men BMI er faktisk ikke en av faktorene. Fertilitetsbehandling har krav om psykisk og generell helse, hvis det var noen som ikke trodde det, i tillegg til bmi og alder. Men hvis ivf skal henge like høyt som adopsjon, med krav til ekteskap, økonomi, vandel, helse, boforhold etc kan Erna se langt etter alle disse barna vi skal skaffe oss. 
Ellers er det jo sånn at offentlig fertilitetsbehandling rettes mot de som har størst sjanse for suksess, dermed er det begrenset antall forsøk; bmi og aldersgrenser. Brutalt, men det offentlige systemet er nå rigget sånn at det skal hjelpe flest mulig, ikke alle. Greit nok, selv om bmi egentlig kan være en dårlig målestokk. Det viste seg jo også for Monica som artikkelen handler om, hun hadde (som flesteparten av de som trenger fertilitetsbehandling) endometriose, dermed var det ikke vekten som var hovedproblemet. Og i hennes tilfelle klaffet det på første ivf forsøk, så det hadde ikke akkurat blitt kastet bort ressurser der i gården om hun hadde fått offentlig hjelp. 
 

Anonymkode: d5d6d...871

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig skal ikke staten sponse barn til overvektige. En skam at de blir gravid. De får komme seg ned i vekt og ta tak i livet, før de går hen og blir gravid. Risiko for fosteret og ikke minst usunt å vokse opp i et hjem med ekstrem overvekt. 

Anonymkode: 0aea6...d30

Takk for at du fikk meg til å føle meg som verdens værste mor. Har en bmi på 41.

Jeg har ikke noe problemer med å gå på trilletur med babyen min, og heller ingen problem med å løfte og leke med babyen min. Jeg spiser også VELDIG sunt. Har ikke spist godteri/snacks, ikke rørt brus eller saft siden svangerskapet. Går 1 times tur hver dag uansett vær, og trener hjemme. Går jeg ned i vekt? Nei jeg gjør ikke det, jeg sliter som pesten med å gå ned.
Jeg har klart å gå ned 20kg en gang i mitt liv, og da spiste jeg ikke frokost, drakk 3 energidrikker om dagen og spiste kun middag. Samtidig som jeg trente hardt hver eneste dag. 
Så fort jeg begynte å spise normalt igjen så gikk jeg alle kg opp igjen.

Mener du at jeg skulle ha forblitt barnløs bare fordi DU har et sterkt hat for oss overvektige?

[AnonymBruker]

Sequoia skrev (1 time siden):

Hvorfor stoppe ved BMI-grense? Det bør jo da også være en aldersgrense for IVF på 28 år da det er økt risiko for misdannelser, sykdom og spontanabort ved økt alder. En er jo uansett selv skyld i at en har ventet så lenge, det er da ikke samfunnets ansvar.

Dessuten bør vi innføre minsteinntekt og minimums utdanningsnivå, IQ går tross alt i stor grad i arv. Andre risikofaktorer for sykdom i familien bør også uteukke for behandling, og særlig rusmisbruk da tilbøyeligheten til å bli avhengig har arvelige faktorer. 
 

For ikke å snakke om burde mentale lidelser hos mor eller far, eller utvidede familie også diskvalifisere. Det er tross alt økt risiko for fremtidige problemer med omsorg, og barnet kan også arve disposisjonen for sykdom.

I tillegg bør denne screeningen utvides til å gjelde også andre typer behandling i helsevesenet. Er du for eksempel røyker og får kreft, vel, da får du ikke behandling, for du er tross alt selv skyld i sykdommen. 

Det samme gjelder behandlinger av alle andre livsstilsrelaterte sykdommer. Ingen behandlign, om du ikke kan dokumentere at du ikke har fulgt gjeldende livsstilsanbefalinger.

Forskjell på å ha en far som er mentalt syk og at «du» spiser deg ihjel (åjoda, jeg er klar over ar der finnes flere faktorer her).

Angående andre krav så må man faktisk svare på om man er straffedømt, har sykdommer , psykisk lidelse, boadresse og man blir vurdert om man er mentalt oppegående til å få barn via ivf.

Anonymkode: a42fd...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forskjell på å ha en far som er mentalt syk og at «du» spiser deg ihjel (åjoda, jeg er klar over ar der finnes flere faktorer her).

Angående andre krav så må man faktisk svare på om man er straffedømt, har sykdommer , psykisk lidelse, boadresse og man blir vurdert om man er mentalt oppegående til å få barn via ivf.

Anonymkode: a42fd...88e

Altså ikke far til kommende barn men da bestefar til barnet.

Anonymkode: a42fd...88e

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne artikkelen kan like gjerne vinkles slik:

enn at de venter til de er 35 år før de prøver å få barn? Det blir jo enormt dyrt for det offentlige å sponse alle disse biologisk eldre kvinnene fordi de er så sent ute med å prøve? Bortkastede ressurser hos helsevesenet fordi folk ikke kjenner sin egen biologi!

 

Nå kan dere slutte å snakke om overvektige som om de ikke er mennesker. 

Anonymkode: 888ae...be0

Det er jo allerede aldersgrense for å få assistert befruktning, nettopp av den grunnen du nevner. Så dette ble jo litt skivebom.

Synes det er helt greit at det er både alders- og BMI-grense for assistert befruktning i det offentlige helsevesenet. Men legene kan helt sikkert bli bedre på hvordan de formidler dette til pasientene.

[AnonymBruker]

Sequoia skrev (1 time siden):

Hvorfor stoppe ved BMI-grense? Det bør jo da også være en aldersgrense for IVF på 28 år da det er økt risiko for misdannelser, sykdom og spontanabort ved økt alder. En er jo uansett selv skyld i at en har ventet så lenge, det er da ikke samfunnets ansvar.

Dessuten bør vi innføre minsteinntekt og minimums utdanningsnivå, IQ går tross alt i stor grad i arv. Andre risikofaktorer for sykdom i familien bør også uteukke for behandling, og særlig rusmisbruk da tilbøyeligheten til å bli avhengig har arvelige faktorer. 
 

For ikke å snakke om burde mentale lidelser hos mor eller far, eller utvidede familie også diskvalifisere. Det er tross alt økt risiko for fremtidige problemer med omsorg, og barnet kan også arve disposisjonen for sykdom.

I tillegg bør denne screeningen utvides til å gjelde også andre typer behandling i helsevesenet. Er du for eksempel røyker og får kreft, vel, da får du ikke behandling, for du er tross alt selv skyld i sykdommen. 

Det samme gjelder behandlinger av alle andre livsstilsrelaterte sykdommer. Ingen behandlign, om du ikke kan dokumentere at du ikke har fulgt gjeldende livsstilsanbefalinger.

🤦🏼‍♀️🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 70299...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er helt OK at det finnes BMI-grense, men jeg synes en grense på 32 i BMI er svært lav. 

Anonymkode: 9b04c...16a

Svært lav? Egentlig burde grensa vært 25-26. Da hadde man vært normalvektig. 

Anonymkode: 70299...0ef

[AnonymBruker]

Eg ser ein overvektig person som ikkje tålte å høyra at ho er overvektig. Det vart for direkte og lite motiverande. Typisk generasjon silkehanske. Veit eg høyrest drirfrekk ut nå men kunne ho ikkje brukt eit år på å slanke seg i stedet for å sutre? Unnskyld meg. Media driver jo med fat acceptance. Hilsen frøken BMI 31 som ikkje blir gravid og veit fettet ikkje taler i min favør. 

Anonymkode: e705e...c8e

[AnonymBruker]

Jeg veide rundt 100 kg da jeg ble gravid første gang. Pga overvekten fikk jeg tilbud om oppfølging ved adipol ( tror jeg det het) ved Rikshospitalet. Aldri skammet meg så mye for at jeg var overvektig og gravid! Den eneste som faktisk snakket til meg som et menneske, var ernæringsfysiologen jeg møtte. Heldigvis fikk jeg påvist begynnende svangerskapsdiabetes, noe som gjorde at jeg ble overført til diapol for videre oppfølging der. For noen fantastiske folk som jobbet der! Det første de sa til meg på første time var at her var ikke vekt så viktig, de var mer opptatt av at maten jeg spiste gav meg stabilt blodsukker. Dette resulterte i at jeg veide 15 kg mindre etter fødsel, enn da jeg ble gravid. 
 

Alle som er overvektige vet jo at de er det. Men å bli møtt med en nedlatende holdning gjør ikke situasjonen bedre. Kanskje det er lettere for de som er overvektige og som bør gå ned, å gå ned hvis de blir møtt med mennesker som sier: Hei, vi vil hjelpe! Istedenfor at du er tjukk og døra er stengt?

Anonymkode: 44899...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svært lav? Egentlig burde grensa vært 25-26. Da hadde man vært normalvektig. 

Anonymkode: 70299...0ef

Må man være normalvektig for å få barn? 

Anonymkode: 9b04c...16a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Må man være normalvektig for å få barn? 

Anonymkode: 9b04c...16a

Nei men man bør ikkje ha ekstrem grad av fedme eller væra ekstremt undervektig. Normalt vekt er det beste for både mor og barn. Det er ikkje diskriminering å sei det.

Anonymkode: e705e...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Må man være normalvektig for å få barn? 

Anonymkode: 9b04c...16a

Nei men man burde det hvis samfunnet skal bruke masse penger på at man skal bli gravid. 

Anonymkode: 70299...0ef

[Sequoia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eg ser ein overvektig person som ikkje tålte å høyra at ho er overvektig. Det vart for direkte og lite motiverande. Typisk generasjon silkehanske. Veit eg høyrest drirfrekk ut nå men kunne ho ikkje brukt eit år på å slanke seg i stedet for å sutre? Unnskyld meg. Media driver jo med fat acceptance. Hilsen frøken BMI 31 som ikkje blir gravid og veit fettet ikkje taler i min favør. 

Anonymkode: e705e...c8e

Spørsmålet er jo heller om BMI er den eneste relevante faktoren i vurderingen slik det nå legges opp til. Svært mye taler for at en helhetsvurdering uten ufravikelige BMI-grenser er bedre inntakskriterier.
 

Når mange private klinikker har suksess med høyere BMI-grense taler det for at grensen fint kunne vært høyere. At risikoen økes for diverse komplikasjoner stemmer, men den generelle risikoen for disse komplikasjonene er uansett svært lav. 
 

Helt enig i at prøveren bør få kostholdsråd, og hjelpes til å nå en sunnere vekt, men når dette faktisk ikke er nødvendig for å bli gravid og få sunne barn virker det som en oppkonstruert og urettferdig praksis. 

[Sequoia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei men man burde det hvis samfunnet skal bruke masse penger på at man skal bli gravid. 

Anonymkode: 70299...0ef

Samfunnet bruker allerede MASSE PENGER på behandling av alskens livsstilssykdommer. Skal dette også kuttes?

[AnonymBruker]

Sequoia skrev (Akkurat nå):

Samfunnet bruker allerede MASSE PENGER på behandling av alskens livsstilssykdommer. Skal dette også kuttes?

Det er ikke en menneskerett å få barn altså. 

Anonymkode: 70299...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg veide rundt 100 kg da jeg ble gravid første gang. Pga overvekten fikk jeg tilbud om oppfølging ved adipol ( tror jeg det het) ved Rikshospitalet. Aldri skammet meg så mye for at jeg var overvektig og gravid! Den eneste som faktisk snakket til meg som et menneske, var ernæringsfysiologen jeg møtte. Heldigvis fikk jeg påvist begynnende svangerskapsdiabetes, noe som gjorde at jeg ble overført til diapol for videre oppfølging der. For noen fantastiske folk som jobbet der! Det første de sa til meg på første time var at her var ikke vekt så viktig, de var mer opptatt av at maten jeg spiste gav meg stabilt blodsukker. Dette resulterte i at jeg veide 15 kg mindre etter fødsel, enn da jeg ble gravid. 
 

Alle som er overvektige vet jo at de er det. Men å bli møtt med en nedlatende holdning gjør ikke situasjonen bedre. Kanskje det er lettere for de som er overvektige og som bør gå ned, å gå ned hvis de blir møtt med mennesker som sier: Hei, vi vil hjelpe! Istedenfor at du er tjukk og døra er stengt?

Anonymkode: 44899...d48

Jeg måtte lage meg en bruker for å kommentere og like dette innlegget. Applaus for det siste, det er så utrolig bra sagt!

Jeg er selv snart 4o, og i gang med IVF-forsøk privat. Vekt har vært et sårt punkt gjennom hele mitt liv, jeg har hatt masse issues med det, og det var en av grunnene til at jeg ikke hadde selvtillit nok til å date menn i mange år. Når jeg etter flere år hos psykolog endelig klarte å akseptere meg selv for den jeg er og slutte å hate meg selv, så møtte jeg mannen i mitt liv, men da var jeg allerede 38 og fertiliteten er jo som kjent på vei nedover i den alderen. 

Jeg har 32 i BMI og det har vært et tema hos klinikken som jeg går hos, men de la heldigvis fokus på at det viktigste var å ikke gå opp i vekt. Det er klart at jeg aller helst skulle veid 20 kg mindre enn hva jeg gjør, men når man ser på tidligere erfaringer med vekttap og det psykologiske rundt det, så vet jeg at det er en sinnssyk jobb å få til. Og de er jo også en grunn til at jeg ikke har klart å forbli på den vekta jeg to ganger har kommet ned til. Når man har kommet i den alderen jeg er, så er det heller ikke realistisk å klare å gå betydelig ned i vekt for så å forsøke å få barn etter en vektnedgang på kanskje 10 % (tiden løper fra oss).

Når man først har kommet opp i en høyere vekt så er det ikke bare å "slutte og spise sjokolade" for å gå ned i vekt, jeg har god kontroll på kalorier inn og kaloriforbruk generelt og spiser per i dag ikke for mange kalorier. Men for å redusere vekta så må man over lang tid ligge betydelig i kaloriunderskudd, og det er ikke noen enkel sak verken fysisk eller psykisk. 

Min samboer og jeg er heldige som har den finansielle situasjonen til å kjøre alt privat for egen regning, men etter å ha vært i denne prosessen noen måneder, så har jeg gjort meg noen tanker. Når det er så mye snakk om at alle må få barn for å drive samfunnet fremover, så synes jeg at man burde kunnet øke aldersgrensen for hjelp i det offentlige med et par år. Og jeg synes også at man burde vurdere å justere opp de offisielle rammene til BMI 35 for å få hjelp i det offentlige, samt legge enda mer vekt på individuell vurdering enn hva mitt inntrykk er gjøres i dag. 

Anonymkode: 172ed...72c

[AnonymBruker]

Jeg fikk etter første runde med IVF krav om å gå ned av legen for å forsatt få IVF. Husker ikke hvor mye det var, mellom ca 10kg på 2 mnd.  Det var ett ufint sjokk der og da,men i etterkant har jeg innsett at det var til mitt eget beste.

Gikk da på en ganske ekstrem diett og klarte å gå ned det jeg skulle over sommeren. Gitt senere over til privat klinikk, der var det aldri snakk om vekten min. 

Anonymkode: a1d94...3ec