Psykisk syk med omsorg for barn

[AnonymBruker]

Er det noen her som har mistet omsorgsretten for barnet/barna dine grunnet dårlig psykisk helse? 

Hvis ikke - har dere noen ganget at BV innblandet etter enkelthendelser? Hva skjedde videre? 

Hvilke forsiktighetsregler/sikkerhetsplaner har dere mtp barna om du har en dårlig periode/om du dør? 

Spør fordi jeg er en dame som er mor til to og 95% av tiden er en like god mor som alle andre. Har jobb, venner, følger opp barna på alle måter. Dessverre har jeg skadet meg selv, risikert livet, vært suicidal ved noen tilfeller. Som å skru en knapp av og på - det er helt borte nå. Aner ikke hva jeg drev med. 

Allikevel velger man å holde barna borte fra meg (uten vedtak for øvrig, og de er hos faren ) pga en bekymringsmelding fra verdens mest inkompetente og tillitsbrytende behandler... Det gikk dårlig EN uke, kanskje to... Og ungene var ikke hos meg uansett. Kjerringa velger å sende melding og her sitter jeg fortsatt idet, uuuukesvis senere. 

- Kan jeg garantere for at jeg aldri blir deprimert igjen? Eh, nei. 

Er dette i så fall grunn til å bare nekte ungene å være med moren? De har et sted å være om jeg ikke skulle være bra - skjønner ikke problemet og føler meg ganske sint og urettferdig behandlet. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

Om det er en bryter hvor du plutselig blir suicidal og risikerer livet er det jo bra barna er hos far. Nå spørs det jo hvor lenge siden disse hendelsene var? 
Behandleren din har en plikt å melde om du skader deg selv eller er suicidal, handler ikke om tillitsbrudd. Barna er viktigst her! 
Sliter selv psykisk og aldri hatt bv innblandet, men har aldri vært suicidal eller skadet meg selv. Da hadde de nok meldt, noe de skal gjøre også. Om ting blir bedre for deg, så får du nok ha barna igjen. Men de tar kanskje ikke sjansen helt enda selvom du ikke har gjort noe lignende akkurat nå. Håper det ordner seg uansett 😊

Anonymkode: 6496a...a5a

[AnonymBruker]

Greia er at det går bedre nå... Og ungene var jo ikke her, fikk ingenting med seg annet et at de var et par uker ekstra hos faren. Jeg har vært helt bra i flere uker nå og ville sagt ifra om jeg hadde behøvd hjelp med barna, at de skulle være lenger hos faren. Jeg kommer snart til å bare hente dem tidlig fra barnehagen og gi beskjed tiø ham om det etterpå. Kommer han og henter dem da er han helt mongo - alt i skjønneste orden her. Han får dem deretter tilbake i sin uke... 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Greia er at det går bedre nå... Og ungene var jo ikke her, fikk ingenting med seg annet et at de var et par uker ekstra hos faren. Jeg har vært helt bra i flere uker nå og ville sagt ifra om jeg hadde behøvd hjelp med barna, at de skulle være lenger hos faren. Jeg kommer snart til å bare hente dem tidlig fra barnehagen og gi beskjed tiø ham om det etterpå. Kommer han og henter dem da er han helt mongo - alt i skjønneste orden her. Han får dem deretter tilbake i sin uke... 

Anonymkode: 28bf3...493

Du må ikke finne på å hente barna i barnehagen om det er barnevernet som har sagt at de ikke skal være hos deg nå. Jeg forstår selvfølgelig at det må være ekstremt vanskelig situasjon for deg! Er det far eller barnevernet som har bestemt hvordan det skal være? Er det barnevernet gjør du vondt verre om du gjør dette. 

Anonymkode: 6496a...a5a

[AnonymBruker]

Du skriver selv: som å skru en knapp av og på. 

Da kan man, og skal man ikke ha ansvaret for barn! Ikke fordi du ikke er en god mor når du er deg selv, men at man ikke vet om/når neste nedtur kommer. Og det kan man faktisk ikke ta sjansen på, med barn SKAL man være føre var.. Man setter barnas sikkerhet og stabilitet først, selv om man selvsagt ønsker å ta vare på de. 

Anonymkode: 2b343...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du må ikke finne på å hente barna i barnehagen om det er barnevernet som har sagt at de ikke skal være hos deg nå. Jeg forstår selvfølgelig at det må være ekstremt vanskelig situasjon for deg! Er det far eller barnevernet som har bestemt hvordan det skal være? Er det barnevernet gjør du vondt verre om du gjør dette. 

Anonymkode: 6496a...a5a

Det er han som gjør det på eget initiativ men BV har sagt at de støtter valget. Det betyr ingenting for meg om de støtter det, så lenge de har null innsikt og ikke har (ei eller grunnlag for) et tilsvarende vedtak. Bare synsing. 

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du skriver selv: som å skru en knapp av og på. 

Da kan man, og skal man ikke ha ansvaret for barn! Ikke fordi du ikke er en god mor når du er deg selv, men at man ikke vet om/når neste nedtur kommer. Og det kan man faktisk ikke ta sjansen på, med barn SKAL man være føre var.. Man setter barnas sikkerhet og stabilitet først, selv om man selvsagt ønsker å ta vare på de. 

Anonymkode: 2b343...34f

Enig i det men så får de heller ikke med seg noe og jeg spør jo om hjelp når jeg trenger. Nå får jeg "hjelp" uten at jeg trenger og det finner jeg meg ikke i. Ungene forstår ikke hvorfor de ikke er hos meg nå og jeg har med beste vilje SVÆRT store problemer med å gi en god forklaring på det - det finnes ingen. Det er sikkert ikke så heldig om jeg henter dem og de blir hentet tilbake men våger han det, så skal jeg knuse ham verbalt, juridisk og emosjonelt. Han ville vært en tosk og ikke handlet i barnas beste interesse. 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er han som gjør det på eget initiativ men BV har sagt at de støtter valget. Det betyr ingenting for meg om de støtter det, så lenge de har null innsikt og ikke har (ei eller grunnlag for) et tilsvarende vedtak. Bare synsing. 

 

Enig i det men så får de heller ikke med seg noe og jeg spør jo om hjelp når jeg trenger. Nå får jeg "hjelp" uten at jeg trenger og det finner jeg meg ikke i. Ungene forstår ikke hvorfor de ikke er hos meg nå og jeg har med beste vilje SVÆRT store problemer med å gi en god forklaring på det - det finnes ingen. Det er sikkert ikke så heldig om jeg henter dem og de blir hentet tilbake men våger han det, så skal jeg knuse ham verbalt, juridisk og emosjonelt. Han ville vært en tosk og ikke handlet i barnas beste interesse. 

Anonymkode: 28bf3...493

Her høres det ut som du ikke tenker på barnas beste. Ødelegge han verbalt, juridisk og emosjonelt? Fordi han tar vare på barna til du kommer deg mer? Vet du egentlig hva slags makt bv har? Om du er så reckless og henter de i bhg uten at det er avtalt skal jeg love deg at de har et vedtak fort og du har ikke akkurat retten på din side mtp far. Ser det er litt mangel på selvinnsikt som i de fleste sånne saker.. Du må nesten spille på lag om du vil ha de tilbake. Eventuelt ring barnevernet. Dette slår kun tilbake på deg selv! 

Anonymkode: 6496a...a5a

[AnonymBruker]

Selvskading, selvmordsforsøk osv. tyder på at du er alvorlig psykisk syk. Sannsynligvis fremstår du som psykere enn det du selv tror. Og da skal selvsagt ikke barna bo hos deg. 

Og bryter av og på? Hva skjer om den bryteren plutselig skrus på når barna er hos deg? 

Det er bra at barnefar har satt foten ned og også vært i dialog med barnevernet. Om du nå bare drar og henter dem, risikerer du at du ikke engang får se barna dine fremover. For da tenker du absolutt ikke på barnas beste, for det er ikke til barnets beste å bo (alene) med en psyk forelder. 

Anonymkode: 39ced...cba

[AnonymBruker]

Jeg tror du heller gjør lurt i å gå til rettsak. Tror ikke det er lurt å bare hente barna. Ville kanskje først og fremst bedt barnevernet om samtale og vist de at det ikke er noe å frykte hos deg og at du har innsikt nok til å si fra til bf at han må ha de ekstra når du er dårlig. 

Jeg har barn med en mann som sliter psykisk sånn som du. Og da må jeg ha ungene litt mer i perioder. Når han er bra er han e super pappa. 

Anonymkode: c8bc4...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det noen her som har mistet omsorgsretten for barnet/barna dine grunnet dårlig psykisk helse? 

Hvis ikke - har dere noen ganget at BV innblandet etter enkelthendelser? Hva skjedde videre? 

Hvilke forsiktighetsregler/sikkerhetsplaner har dere mtp barna om du har en dårlig periode/om du dør? 

Spør fordi jeg er en dame som er mor til to og 95% av tiden er en like god mor som alle andre. Har jobb, venner, følger opp barna på alle måter. Dessverre har jeg skadet meg selv, risikert livet, vært suicidal ved noen tilfeller. Som å skru en knapp av og på - det er helt borte nå. Aner ikke hva jeg drev med. 

Allikevel velger man å holde barna borte fra meg (uten vedtak for øvrig, og de er hos faren ) pga en bekymringsmelding fra verdens mest inkompetente og tillitsbrytende behandler... Det gikk dårlig EN uke, kanskje to... Og ungene var ikke hos meg uansett. Kjerringa velger å sende melding og her sitter jeg fortsatt idet, uuuukesvis senere. 

- Kan jeg garantere for at jeg aldri blir deprimert igjen? Eh, nei. 

Er dette i så fall grunn til å bare nekte ungene å være med moren? De har et sted å være om jeg ikke skulle være bra - skjønner ikke problemet og føler meg ganske sint og urettferdig behandlet. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 28bf3...493

Det er bedre at barna er hos faren enn noen helt fremmede mennesker. Prøv å se det positive i det. Hvis din psykiske helse er som en "bryter" så tar det dessverre lengre tid å komme seg over det, selvom du føler at du er frisk så er du nødvendigvis ikke det. God bedring - og husk at barna er hos familien, og det er allerede positivt  

Anonymkode: cf3a7...d5b

[AnonymBruker]

Når det ikke er vedtak på at de skal være hos faren så må du jo ha samtykket og samarbeidet om det? Hvis det går bedre nå, så må du kommuniserer til barnevernet om at du er klar for å ha dem igjen, så lager dere en plan på det...

Anonymkode: 5cbf4...3ca

[AnonymBruker]

Dersom barna far ikke har en tilsvarende historikk, vil han være best egnet som forelder. 
 

Dette handler ikke om foreldrene, men om barna. Er den ene forelderen ustabil, så må selvsagt den andre forelderen få overta ansvaret. 
 

Selvsagt vil TS mene at alt er bedre nå, og det er kanskje helt rett. Men den ustabile perioden har dessverre fått konsekvenser, og sånn må det også være. 
 

Bruk heller energien på noe positivt, vis modenhet, akseper situasjonen - det er det beste for barna nå.

Anonymkode: b3790...5ef

[AnonymBruker]

Er du medisinert for å hundre at dette skjer igjen? Går du i behandling? Om ikke har du en dårlig sak i barnevernets øyne. Ordne dette først, så går du den riktige veien for å få tilbake delt omsorg. Kontakt advokat når du har ordnet det jeg sa over her. 

Om du henter barna uten avtale vil du jo fremstå som ustabil, og skade din egen sak. 

Anonymkode: 42752...3f8

[AnonymBruker]

Hvor stabilt og trygt tror du det oppleves for dine små barn når du 5% av tiden eller som du selv skriver "bryter av og på" er totalt ute av stand til å passe på dem og har lyst til å dø? Jeg tenker det holder for barna å oppleve sin mor suicidal en gang, når faren for gjentatte slike opplevelser er tilstede har de det bedre hos far. 

Anonymkode: 92a2b...ddd

[AnonymBruker]

Vet hva jeg har gjort og hvordan det ser ut men det er som å være et annet menneske - føler de hendelsene ikke har noe med meg å gjøre. Det er vanskelig å få forklart. 

Jeg er ikke medisinert og har ingen diagnoser. Fremstår frisk og er det også. 

Typisk at tilbakemeldingene går på at jeg ikke er skikket fordi jeg har skadet meg selv. Barna så jo ikke det... Tenker på deres beste og det er derfor jeg må hente dem tilbake. Er ikke slik at det er for min egen del. Noen få uker er ganske lang tid i deres liv. 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vet hva jeg har gjort og hvordan det ser ut men det er som å være et annet menneske - føler de hendelsene ikke har noe med meg å gjøre. Det er vanskelig å få forklart. 

Jeg er ikke medisinert og har ingen diagnoser. Fremstår frisk og er det også. 

Typisk at tilbakemeldingene går på at jeg ikke er skikket fordi jeg har skadet meg selv. Barna så jo ikke det... Tenker på deres beste og det er derfor jeg må hente dem tilbake. Er ikke slik at det er for min egen del. Noen få uker er ganske lang tid i deres liv. 

Anonymkode: 28bf3...493

Jamen kjære deg, det har jo allerede skjedd en gang (?),  du tar ingen medisiner eller behandling, hvordan skal du da vite 100% at det aldri skjer igjen? Det her er ikke snakk om å være litt nedfor innimellom liksom. Du har så tydelig null selvinnsikt at du ser ikke klart, men det gjør heldigvis far og BV. (Og alle andre i denne tråden) 
Skjønner at det er forferdelig trist, men å være så alvorlig psykisk syk går ikke over ved å knipse. 

Anonymkode: 3e84c...353

[AnonymBruker]

Jeg har vært suicidal, bv ble ikke blandet inn. Jeg prøvde ikke å avslutte, men jeg ønsket. (Fant etter hvert ut at det var situasjonen jeg ville ut av. Jeg ville ikke faktisk dø).  Jeg kjenner og ei som prøvde, hvor bv ble involvert. Der fikk far omsorg til mor var på beina igjen.  At behandler har valgt å melde deg inn, og at bv står bak far, viser at det nok er mer bak enn det du forteller. 
 

hvis du bare henter dem i bhg som du sier, så vil du faktisk få et stort problem! Ikke bare med faren, men med bv. Det vil være et bevis på hvor lite skikka du er som mor, og et vedtak om å ta fra det ungene, vil antagelig ikke være langt unna. I verste fall, kan du faktisk og anmeldes for kidnapping av barna dine, siden bv er enige med far her. Er det dette du vil? 
 

i stedet for å bruke tida di på å gå på jakt etter far og bv, bruk den heller til å jobbe med deg selv. Bli bedre, Finn en vei ut av de depresjonsrundene, få hjelp, samarbeid med far og bv og prøv å tenke på barnas beste. For her går det i meg meg meg uten å tenke på hva de trenger. Viser du ansvar og selvinsikt, så vil du nok straks få ha barna litt og litt mer. Framfor å risikere å aldri få møte dem igjen. 

Anonymkode: b6245...58a

[AnonymBruker]

Har du en diagnose? Har du vært innlagt? 
 

Vet om et tilfelle der ei fikk svangerskapspsykose og ble innlagt. Barnefar måtte ha baby alene i store deler av barseltiden. Hun var stort sett vært frisk siden, men fikk et psykotisk tilbakefall 2 år senere. Da det ble skilsmisse 5 år og enda ett barn senere, endte det med en stygg barnefordelingssak. Han ville ha full omsorgsrett og skyldte på hennes psykiske helse basert på disse psykotiske episodene  Selv om hun hadde vært frisk 98% av tiden. Skillsmissesaken gjorde henne derimot mer ustabil igjen. Og bv ga ham mer samvær. Dette takket hun dårlig og hadde flere episoder hvor hun ‘kidnappet’ barna og i ett tilfelle reiste hun bort samme med dem uten å informere om det på forhånd og ingen visste hvor de var. Disse episodene ble slått hardt ned på og endte med at hun mistet hele omsorgsretten da det ble rettsak til slutt..

Konklusjon. IKKE gjør noe dumt nå. Vet det er veldig hardt nå imens det pågår. Og det å ikke få se barna er hardt for psyken i seg selv. Men sørg for å ha gode ressurssterke folk rundt deg og ‘hold on’. Det ordner seg snart og dette vil bare være noe du ser tilbake på som et vondt og fjernt minne❤️

Anonymkode: 1e15b...239

[AnonymBruker]

Om jeg har skjønt deg riktig så får du nå hjelp du mener du ikke trenger fordi du er frisk nå. 

Jeg er bipolar. Vet mange mener man ikke er bipolar man har det. Jeg velger er fordi selv som frisk må jeg huske at det ligger i skyggen å lurer. Levd uten tilbakefall i 4 år nå.

Når man er psykisk syk nå man jobbe med det når man er frisk også, ikke bare når man står i det. Fordi den største jobben gjøres mens man er frisk, da man forebygger og skaffer seg gode tankesett og planer for tilbake fall. 

Om du vil dine barns beste innrømmer du for deg selv at dette har du ikke kontroll på, å at det var flaks barna ikke var der. Å så tar du tak i problemet. 

 

Mine barn bor hos meg og er annenhver helg hos far. Så man kan ha hovedomsorgen for barn selvom man er psykisksyk.. Men det krever at man innrømmer at man er syk og at kampen er der hele tiden 

Anonymkode: 25625...f2e

[AnonymBruker]

Du vil fremstå som veldig ustabil om du bare henter barna. 

Anonymkode: 25625...f2e