Psykisk syk med omsorg for barn

[AnonymBruker]

Ser alle svar og at folk skriver med de beste intensjoner men også at dere skriver som om jeg skulle vært helt blåst og ha litt tungt for det. Er tilbake på jobb nå, fungerer bra på alle måter og bv har ikke vedtak, bare faren som bruker dette mot meg, ungene liker å være hos meg og savner moren sin.

Takk for svar. Tror tråden skal få dø nå fordi jeg har outet for mye. 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ser alle svar og at folk skriver med de beste intensjoner men også at dere skriver som om jeg skulle vært helt blåst og ha litt tungt for det. Er tilbake på jobb nå, fungerer bra på alle måter og bv har ikke vedtak, bare faren som bruker dette mot meg, ungene liker å være hos meg og savner moren sin.

Takk for svar. Tror tråden skal få dø nå fordi jeg har outet for mye. 

Anonymkode: 28bf3...493

En frisk person ville ikke tatt det på denne måten. Dette er et tegn på at du er sykere enn det du faktisk vet selv. Å fornekte, ikke godta hjelp, ikke ville jobbe mot å holde seg frisk. Er et tegn på at man er syk. For en frisk person ville gått med på å få hjelp for å bevise at man er frisk. Å nekte hjelp fordi man er frisk å ikke trenger å bevise noe er irrasjonelt. 

Å være tilbake på jobb beviser ikke at man er frisk det heller. Bare at man fungerer godt nok til å jobbe. 

Men dette vil du nok helt sikkert avblåse til å ikke stemme for deg. 

Anonymkode: 25625...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er han som gjør det på eget initiativ men BV har sagt at de støtter valget. Det betyr ingenting for meg om de støtter det, så lenge de har null innsikt og ikke har (ei eller grunnlag for) et tilsvarende vedtak. Bare synsing. 

 

Enig i det men så får de heller ikke med seg noe og jeg spør jo om hjelp når jeg trenger. Nå får jeg "hjelp" uten at jeg trenger og det finner jeg meg ikke i. Ungene forstår ikke hvorfor de ikke er hos meg nå og jeg har med beste vilje SVÆRT store problemer med å gi en god forklaring på det - det finnes ingen. Det er sikkert ikke så heldig om jeg henter dem og de blir hentet tilbake men våger han det, så skal jeg knuse ham verbalt, juridisk og emosjonelt. Han ville vært en tosk og ikke handlet i barnas beste interesse. 

Anonymkode: 28bf3...493

Juridisk har du ikke en sjans, men verbalt og emosjonelt, ja. Husk å tenke på barnas beste og ikke bare deg selv. 

Anonymkode: db2b1...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ser alle svar og at folk skriver med de beste intensjoner men også at dere skriver som om jeg skulle vært helt blåst og ha litt tungt for det. Er tilbake på jobb nå, fungerer bra på alle måter og bv har ikke vedtak, bare faren som bruker dette mot meg, ungene liker å være hos meg og savner moren sin.

Takk for svar. Tror tråden skal få dø nå fordi jeg har outet for mye. 

Anonymkode: 28bf3...493

Selvfølgelig savner de moren sin, de forstår da ikke hva du har gjort når de ikke har vært der. Du tror hele verden er mot deg, og du planlegger å hente barna uten å avtale det helt ut av det blå, da kan bv fort fatte vedtak om at far skal ha hovedomsorgen. Ingen som sier du er blåst, alle kan ha tøffe perioder! 
Du får ringe barnevernet og drøfte hva du tenker, ikke gjøre irrasjonelle valg. 

Anonymkode: 6496a...a5a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har jeg en sjangs juridisk. Forholder meg til samsværsavtalen som nylig ble skrevet under hos advokat. Hva barnevernet støtter, mener etc. bryr jeg meg ingenting om så lenge de har null grunnlag for å faktisk gjøre noe som helst. Vi er langt unna noen omsorgsovertakelse, jeg er ressurssterk og kan knuse de fleste når det kommer til flisespikkeri. Hadde vært fint å unngå den situasjonen og ser det slik at det er far som må få seg en advokat og BV som må få ordnet vedtak - jeg har forsåvidt midt på det tørre. Jeg KAN juridisk sett hente dem i min uke. Mulig det skjer. 

"Hjelpen" jeg snakker om er det at far tilbakeholder barna. De lider under dette - for meg betyr disse ukene ikke like mye, jeg er voksen og klarer sette ting i perspektiv. Er under utredning men droppet behandler som sendte inn mld. Når jeg får ny er d tilbake til utredning. Det er grenser for hvor mye hjelp det er i det. 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig har jeg en sjangs juridisk. Forholder meg til samsværsavtalen som nylig ble skrevet under hos advokat. Hva barnevernet støtter, mener etc. bryr jeg meg ingenting om så lenge de har null grunnlag for å faktisk gjøre noe som helst. Vi er langt unna noen omsorgsovertakelse, jeg er ressurssterk og kan knuse de fleste når det kommer til flisespikkeri. Hadde vært fint å unngå den situasjonen og ser det slik at det er far som må få seg en advokat og BV som må få ordnet vedtak - jeg har forsåvidt midt på det tørre. Jeg KAN juridisk sett hente dem i min uke. Mulig det skjer. 

"Hjelpen" jeg snakker om er det at far tilbakeholder barna. De lider under dette - for meg betyr disse ukene ikke like mye, jeg er voksen og klarer sette ting i perspektiv. Er under utredning men droppet behandler som sendte inn mld. Når jeg får ny er d tilbake til utredning. Det er grenser for hvor mye hjelp det er i det. 

Anonymkode: 28bf3...493

Å drite i bv er det dummeste du kan gjøre. De har langt mer makt enn du tror. Og det kan være at de holder seg rolig nå nettopp fordi barna er hos faren og ikke deg. Å Ture fram uten å ta hensyn til situasjonen som du planlegger, er ufattelig dumt og vil bare gi både dem og faren ammunisjon. Du har muligens retten på din side nå, men om du gjennomfører dette, så kan den biten fort endre seg fordi du viser å være ustabil og upålitelig. 

Anonymkode: b6245...58a

[AnonymBruker]

Du skriver at behandleren din var inkompetent og andre ting, behandleren din gjorde sin plikt og kompetent. 
 

Jeg var psykisk ustabil en periode av kjente årsaker for både meg og alle rundt meg. Min behandler kontaktet BV og jeg ble fratatt barna for en kort periode. Det var en så stor sorg og inngripen i mitt liv at jeg gjorde alt jeg kunne for å få den hjelpen jeg trengte for å stable meg på beina igjen. Jeg kunne fint møte barna og ta de med på ting og tang, men de skulle leveres etter avtalt tid til de som passet barna. De måtte hele tiden vite hvor vi var.

Det tok meg 2 mnd til jeg var såpass stabil at barna kunne bo hos meg igjen.

Du må få hjelp selv før du kan få barnet ditt tilbake. Du må innse at dette er til det beste for både deg og ikke minst barnet.

Barn skal ikke leve med ustabile foreldre. Selv om du skjuler det så godt du kan, så er ikke barn dumme. De værer at noe ikke stemmer og de går med en frykt for det unormale. Dette skader barn på sikt og de kan bli som deg når de blir eldre.

Få deg kyndig hjelp, aksepter at det blir sånn en periode og du får barnet ditt tilbake en dag. 

Anonymkode: f1cb1...bbc

[AnonymBruker]

Det mangler ikke vedtak fra bvt, det skal jo ikke være noe vedtak så lenge barna er ivaretatt. Kommer barna tilbake til deg og det skulle vise seg at du ikke er frisk nok til å ivareta dem, så er søkelyset på at far lar det skje og ikke tar tilstrekkelig ansvar med sikte på barnas trygghet. Vedtak foreligger kun der begge svikter og ingen ivaretar godt nok. Far har nok bare fått råd og veiledning han følger. Er situasjonen stabilisert, bør du ta det opp med far og bvt. 

Anonymkode: e85ac...fc1

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Greia er at det går bedre nå... Og ungene var jo ikke her, fikk ingenting med seg annet et at de var et par uker ekstra hos faren. Jeg har vært helt bra i flere uker nå og ville sagt ifra om jeg hadde behøvd hjelp med barna, at de skulle være lenger hos faren. Jeg kommer snart til å bare hente dem tidlig fra barnehagen og gi beskjed tiø ham om det etterpå. Kommer han og henter dem da er han helt mongo - alt i skjønneste orden her. Han får dem deretter tilbake i sin uke... 

Anonymkode: 28bf3...493

Jeg tenker utfra dette innlegget at du ikke har tilstrekkelig forståelse for egen helse og virkningen det har på barn?

Tidsperspektivet her er jo noe du undervurderer enormt. «Bare» noen uker siden suicidale handlinger/alvorlig episode? Og du mener det «bare er en tilfeldig bryter»? 

Du sier også at du «skal hente barna i barnehagen uten lov, barnefar er mongo om han henter de».

Slik jeg leser deg er du veldig syk, men veldig liten omtanke for barna dine og deres velvære.

En oppegående, men syk person ville ønsket samvær med barna - men ikke alene og aller minst «bare hentet dem».

Hadde jeg kjent deg hadde jeg og sendt bekymringsmelding kun på bakgrunn av det du skriver her.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det mangler ikke vedtak fra bvt, det skal jo ikke være noe vedtak så lenge barna er ivaretatt. Kommer barna tilbake til deg og det skulle vise seg at du ikke er frisk nok til å ivareta dem, så er søkelyset på at far lar det skje og ikke tar tilstrekkelig ansvar med sikte på barnas trygghet. Vedtak foreligger kun der begge svikter og ingen ivaretar godt nok. Far har nok bare fått råd og veiledning han følger. Er situasjonen stabilisert, bør du ta det opp med far og bvt. 

Anonymkode: e85ac...fc1

Ja. Alt er stabilt! Far vet, BV vet, eks-behandler vet og jeg vet... Det har også blitt tatt opp men eneste motargumentet er at "det ikke har gått nok tid." Jeg lurer fryktelig på hva som er "nok tid" i alle andres øyne og hvor de kommer til den innsikten at det er tid som påvirker min omsorgsevne. De aner ikke hva de driver med. 

Hvis jeg henter ungene gjør jeg det på en rolig og sivilisert måte. Jeg vil underrette far på forhånd, si hva jeg har tenkt og hvilke tidsrammer som gjelder. Barna vil bli ivaretatt på en alminnelig god måte og det eneste "instabile" vil være at jeg gjør det mot anbefaling fra BV. Hvis noen buser inn for å "redde ungene" vil de fort innse at det er de selv som skaper traumatiske minner for dem, og ikke jeg. 

Er så lei av å høre "Du må jobbe med deg selv, ta imot hjelp, blablabla" Snikksnakk. Har aldri nektet å få i terapi, jeg er opptatt av å holde på sunne rutiner i hverdagen og i det hele tat. Hva mer kan jeg gjøre. Begynner å bli lei tomprat. 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Alt er stabilt! Far vet, BV vet, eks-behandler vet og jeg vet... Det har også blitt tatt opp men eneste motargumentet er at "det ikke har gått nok tid." Jeg lurer fryktelig på hva som er "nok tid" i alle andres øyne og hvor de kommer til den innsikten at det er tid som påvirker min omsorgsevne. De aner ikke hva de driver med. 

Hvis jeg henter ungene gjør jeg det på en rolig og sivilisert måte. Jeg vil underrette far på forhånd, si hva jeg har tenkt og hvilke tidsrammer som gjelder. Barna vil bli ivaretatt på en alminnelig god måte og det eneste "instabile" vil være at jeg gjør det mot anbefaling fra BV. Hvis noen buser inn for å "redde ungene" vil de fort innse at det er de selv som skaper traumatiske minner for dem, og ikke jeg. 

Er så lei av å høre "Du må jobbe med deg selv, ta imot hjelp, blablabla" Snikksnakk. Har aldri nektet å få i terapi, jeg er opptatt av å holde på sunne rutiner i hverdagen og i det hele tat. Hva mer kan jeg gjøre. Begynner å bli lei tomprat. 

Anonymkode: 28bf3...493

Hvor lenge har de vært hos far etter det skjedde?

Anonymkode: e85ac...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lenge har de vært hos far etter det skjedde?

Anonymkode: e85ac...fc1

5 uker... 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

5 uker... 

Anonymkode: 28bf3...493

Snart 6... 

Anonymkode: 28bf3...493

[AnonymBruker]

Som du fremstår her undrer jeg på hvor mye du har vært på far for å få barna tilbake til deg. Far er  i sin fulle rett til å informere barnehagen om hvordan du fremstår, at han er bekymret for barna hvis du møter opp uten at det er avtalt med ham og at barnehagen da kan kontakte far eller politiet. Det å hente barn uten at den som pr. nå (ikke juridisk men til det beste for barna) har hovedomsorgen har samtykket, er som kidnapping å rekne. 

Ønsker du dette styret fremfor barna dine, de ansatte og andre foreldre?

Anonymkode: 1299d...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

5 uker... 

Anonymkode: 28bf3...493

Da kontakter du behandler og får en uttalelse om din nåværende helsetilstand som du viser fram. Behandler har ikke gjort noe galt. Meldeplikten utløses ved suicidalitet når man har barn

Anonymkode: e85ac...fc1

[Vera]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du skriver selv: som å skru en knapp av og på. 

Da kan man, og skal man ikke ha ansvaret for barn! Ikke fordi du ikke er en god mor når du er deg selv, men at man ikke vet om/når neste nedtur kommer. Og det kan man faktisk ikke ta sjansen på, med barn SKAL man være føre var.. Man setter barnas sikkerhet og stabilitet først, selv om man selvsagt ønsker å ta vare på de. 

Anonymkode: 2b343...34f

Nå svarer jeg ikke ut fra Ts sin problemstilling, men fra et generelt ståsted. Hvis man alltid skulle vært føre var, og alltid skulle ha satt barns stabilitet og sikkerhet først - vel, da burde ingen hatt barn. For alle gjennomgår små og store omveltninger i livet. 
Men, det som er bra i Ts sin situasjon er at hun VET om sin tilbøyelighet, og kanskje får hjelp? (Jeg har ikke lest tråden lenger enn til ditt innlegg). Da kan man forebygge, og tilrettelegge for å være en best mulig forelder. Det som er farlig for et barn, er en forelder som ikke selv ser sine utfordringer og prøver å utbedre dem. 
De aller fleste rammes av dårlige perioder gjennom livet (angst, depresjon, sykdom, ulykker, samlivsbrudd osv), da blir stabiliteten i barnas liv også rammet - men, det betyr absolutt ikke at man ikke er egnet som forelder. Så lenge man innser selv når man har problemer. 
 

[AnonymBruker]

Vera skrev (3 minutter siden):

Nå svarer jeg ikke ut fra Ts sin problemstilling, men fra et generelt ståsted. Hvis man alltid skulle vært føre var, og alltid skulle ha satt barns stabilitet og sikkerhet først - vel, da burde ingen hatt barn. For alle gjennomgår små og store omveltninger i livet. 
Men, det som er bra i Ts sin situasjon er at hun VET om sin tilbøyelighet, og kanskje får hjelp? (Jeg har ikke lest tråden lenger enn til ditt innlegg). Da kan man forebygge, og tilrettelegge for å være en best mulig forelder. Det som er farlig for et barn, er en forelder som ikke selv ser sine utfordringer og prøver å utbedre dem. 
De aller fleste rammes av dårlige perioder gjennom livet (angst, depresjon, sykdom, ulykker, samlivsbrudd osv), da blir stabiliteten i barnas liv også rammet - men, det betyr absolutt ikke at man ikke er egnet som forelder. Så lenge man innser selv når man har problemer. 
 

Men har man den innsikten når man sier det er noe galt med alle rundt fordi man selv mener man er frisk? 

 

Anonymkode: 25625...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som du fremstår her undrer jeg på hvor mye du har vært på far for å få barna tilbake til deg. Far er  i sin fulle rett til å informere barnehagen om hvordan du fremstår, at han er bekymret for barna hvis du møter opp uten at det er avtalt med ham og at barnehagen da kan kontakte far eller politiet. Det å hente barn uten at den som pr. nå (ikke juridisk men til det beste for barna) har hovedomsorgen har samtykket, er som kidnapping å rekne. 

Ønsker du dette styret fremfor barna dine, de ansatte og andre foreldre?

Anonymkode: 1299d...4a3

"Som du fremstår her undrer jeg på hvor mye du har vært på far for å få barna tilbake til deg." Jaha. Det høres svevende ut for meg. Tar det opp ukentlig, på saklig og rolig måte. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da kontakter du behandler og får en uttalelse om din nåværende helsetilstand som du viser fram. Behandler har ikke gjort noe galt. Meldeplikten utløses ved suicidalitet når man har barn

Anonymkode: e85ac...fc1

Ja, du sier noe. Tross i den brutte tilliten til eks-behandler kan det nok være lurt å be om en ny vurdering. Takk for innspill. 

 

Vera skrev (5 minutter siden):

Nå svarer jeg ikke ut fra Ts sin problemstilling, men fra et generelt ståsted. Hvis man alltid skulle vært føre var, og alltid skulle ha satt barns stabilitet og sikkerhet først - vel, da burde ingen hatt barn. For alle gjennomgår små og store omveltninger i livet. 
Men, det som er bra i Ts sin situasjon er at hun VET om sin tilbøyelighet, og kanskje får hjelp? (Jeg har ikke lest tråden lenger enn til ditt innlegg). Da kan man forebygge, og tilrettelegge for å være en best mulig forelder. Det som er farlig for et barn, er en forelder som ikke selv ser sine utfordringer og prøver å utbedre dem. 
De aller fleste rammes av dårlige perioder gjennom livet (angst, depresjon, sykdom, ulykker, samlivsbrudd osv), da blir stabiliteten i barnas liv også rammet - men, det betyr absolutt ikke at man ikke er egnet som forelder. Så lenge man innser selv når man har problemer. 
 

Anerkjenner at dette ikke gjaldt min sak spesifikt men ja - jeg blir jo helt maktesløs hvis den paykiske uhelsen i seg selv skal være grunnlag for å ikke skulle kunne ta vare på barna i den grad jeg kan - som er mesteparten av tiden. Jeg har selvinnsikt og føler at jeg har bedre oversikt enn partene med teoretisk mer makt i saken. Tenker at jeg er dem overlegen i refleksjon og mental kapasitet og er lei av at folk som ikke har greie på det de driver med skal styre på. Den uttalelsen får sikkert noen til å rope narcissist her men de som kjenner meg rl vil ikke kunne annet enn å si seg enige. 

Anonymkode: 28bf3...493

[Vera]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja. Alt er stabilt! Far vet, BV vet, eks-behandler vet og jeg vet... Det har også blitt tatt opp men eneste motargumentet er at "det ikke har gått nok tid." Jeg lurer fryktelig på hva som er "nok tid" i alle andres øyne og hvor de kommer til den innsikten at det er tid som påvirker min omsorgsevne. De aner ikke hva de driver med. 

Hvis jeg henter ungene gjør jeg det på en rolig og sivilisert måte. Jeg vil underrette far på forhånd, si hva jeg har tenkt og hvilke tidsrammer som gjelder. Barna vil bli ivaretatt på en alminnelig god måte og det eneste "instabile" vil være at jeg gjør det mot anbefaling fra BV. Hvis noen buser inn for å "redde ungene" vil de fort innse at det er de selv som skaper traumatiske minner for dem, og ikke jeg. 

Er så lei av å høre "Du må jobbe med deg selv, ta imot hjelp, blablabla" Snikksnakk. Har aldri nektet å få i terapi, jeg er opptatt av å holde på sunne rutiner i hverdagen og i det hele tat. Hva mer kan jeg gjøre. Begynner å bli lei tomprat. 

Anonymkode: 28bf3...493

Hva med samvær under tilsyn? At du feks har din mor/far/søsken/venninne eller noen du er trygg på sammen med deg når du har samvær med barna? Om noe skulle skje, vil i hvert fall ikke barna være alene i situasjonen. 

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at jeg er dem overlegen i refleksjon og mental kapasitet og er lei av at folk som ikke har greie på det de driver med skal styre på.

Kan du spesifisere hvem «folk som ikke har greie på det de driver med skal styre på» er?