Stefar sa han elsket datteren min!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som stefar er den eneste voksne her, mens mor og du er noen unger som ikke har noen begreper om hva det vil si å være foreldre.

Anonymkode: aec4f...87a

Tror vel verken mor, stefar, stemor eller jeg er unger gitt. For en merkelig kommentar.

Anonymkode: f41f2...d09

[Live88]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La meg ta hele historien her.

Min ekskone er ikke dum. Hun er veldig mye yngre enn meg. Men jeg var også ung da vi ble sammen. Jeg forsto ikke hvorfor hun var sammen med en som meg. Hun var veldig pen, smart og morsom. Vi giftet oss tidlig, men hun hadde mange kompiser og prestisje studie. Så ble hun gravid. Jeg var veldig sjalu og redd for å miste henne. Prøvde få henne til å slutte på studiene. Graviditeten var nok ganske kjip med mye krangler. I ettertid sier hun at hun burde gått fra meg og tatt abort. At jeg var sykelig sjalu og hakket på henne. Selv opplevde jeg det ikke sånn. Jeg opplevde henne som krevende og frekk. Ikke med den respekten jeg forventet fra en såpass mye yngre jente. Hun var ordnem og kunne virkelig vri om kniven med ord. Sa mye sårende. I ettertid skjønner jeg at det var respons på min sjalusi.

Så ble hun smellfeit etter fødsel og jeg kunne endelig slappe av. Var ikke så redd hun skulle bli borte mer. Men hun skulle selvfølgelig slanke seg. Til min store bekymring. Jeg ble gal og lurte på hvem hun skulle freshe seg opp for, var jeg ikke nok, dreit hun i barnet vårt etc. Her psyket jeg henne nok kraftig ned over tid, alle kompisene og nesten alle vennene hennes forsvant. Hun tok friår fra studiene. Jeg følte meg ovenpå, men hadde ikke spesielt lyst på henne lenger. Så ble hun gravid med tvillingjenter. Jeg har alltid ønsket meg barn, og på denne tiden var jeg ikke redd for å miste henne mer. Hvem ville ha en feit ung mor?

Ja, det er stygt å skrive det, men det var det jeg tenkte. Men så ble hun tynnere og etter graviditeten var hun tynnere enn før hun fikk barn. Jeg begynte å mobbe henne for løshud, si at hun var feit enda. Hun opponerte hele tiden mot meg og var utrolig frekk og sa stygge ting. Så jeg slo henne. Først bare en gang. Men i tiden mellom det så var det psykisk vold hele tiden. 

Så en dag fullførte hun studiene, og fikk seg en jobb. Med en kjekk og ung sjef. Jeg ble mer sjalu enn noengang og forsøkte å ta livet mitt, eller, jeg lot som jeg forsøkte. Jeg drakk og jeg stakk av i helger så hun ikke kunne jobbe i helgene. Jeg var en rass. Kalte henne hore og fortalte henne hvor ekkel hun var, vid etc. Hadde sex med henne når hun sov og skylte på henne. Hun gikk fra meg.

Da ble alt veldig ille. Jeg slo henne og trakasserte henne og til slutt ringte hun politiet. Da var det over og ut. Jeg ble dømt og måtte i fengsel. Før jeg skulle sone møtte jeg min nåværende kone. Ekskona mi nektet meg å se barna og det var en kaotisk rettsrunde hvor jeg mistet alt. Selv barnevernet gikk imot meg.

På dette tidspunktet følte jeg at det var hennes feil. Jeg ville ikke gå i terapi og følte hun bare overdrev. Men så begynte jeg i sinneterapi. Lærte meg teknikker. Og flere år senere sluttet jeg å være en dritt.

Tviler på at ekskona har tilgitt meg, men hun samarbeider. Noe jeg vet er mer enn jeg kan drømme om sånn egentlig. Av våre tre jenter er det bare den eldste som hater meg. Men hun har også sett mest.

Har aldri ment å kaste samboeren min under bussen. Eller datteren min.

Anonymkode: f41f2...d09

Jeg skjønner at hun gikk fra deg!

[AnonymBruker]

Faria skrev (52 minutter siden):

Var datteren din vitne til volden du utsatte mor for? Det å være vitne til sånn skaper veldig store sår hos et barn. Du sier at du etter å ha gått hos alternativ til vold greide å forstå etterhvert at det ikke var mor som var skyld i volden du utøvde mot henne, men at du var skylden. Har du tatt på deg skylden helt ovenfor datteren din og? Går du fortsatt hos alternativ til vold? Kanskje det hadde vært en idé å ta opp med dem om hvordan du kanskje kan gjøre opp for deg i forhold til barna dine. 

Ja, dessverre var hun det. Jeg går fortsatt til ATV ja. Og snakker med de om dette. Men som de sier er ballen hos datteren min nå. At jeg bare kan forsøke men at det er hennes valg.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Live88 skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at hun gikk fra deg!

Det skjønner virkelig jeg og, veldig godt også. Jeg var verdens dårligste mann og pappa. 

Anonymkode: f41f2...d09

[ErGlad]

Menn som lager drama, er ikke hverdagskost.

[AnonymBruker]

Du trenger profesjonell hjelp du, å det nå. Skjønner veldig godt at datteren din ikke vil være hos deg og stemor. Om du ikke jobber med deg selv, kommer nok barna dine tilslutt å bryte all kontakt, i hvert fall hun eldste. 

Anonymkode: 9bf03...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du trenger profesjonell hjelp du, å det nå. Skjønner veldig godt at datteren din ikke vil være hos deg og stemor. Om du ikke jobber med deg selv, kommer nok barna dine tilslutt å bryte all kontakt, i hvert fall hun eldste. 

Anonymkode: 9bf03...736

Nå er det nå en gang sånn at jeg går i profesjonell terapi og har gjort det i mange år. Har ingen planer om å slutte der.

Anonymkode: f41f2...d09

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

La meg ta hele historien her.

Min ekskone er ikke dum. Hun er veldig mye yngre enn meg. Men jeg var også ung da vi ble sammen. Jeg forsto ikke hvorfor hun var sammen med en som meg. Hun var veldig pen, smart og morsom. Vi giftet oss tidlig, men hun hadde mange kompiser og prestisje studie. Så ble hun gravid. Jeg var veldig sjalu og redd for å miste henne. Prøvde få henne til å slutte på studiene. Graviditeten var nok ganske kjip med mye krangler. I ettertid sier hun at hun burde gått fra meg og tatt abort. At jeg var sykelig sjalu og hakket på henne. Selv opplevde jeg det ikke sånn. Jeg opplevde henne som krevende og frekk. Ikke med den respekten jeg forventet fra en såpass mye yngre jente. Hun var ordnem og kunne virkelig vri om kniven med ord. Sa mye sårende. I ettertid skjønner jeg at det var respons på min sjalusi.

Så ble hun smellfeit etter fødsel og jeg kunne endelig slappe av. Var ikke så redd hun skulle bli borte mer. Men hun skulle selvfølgelig slanke seg. Til min store bekymring. Jeg ble gal og lurte på hvem hun skulle freshe seg opp for, var jeg ikke nok, dreit hun i barnet vårt etc. Her psyket jeg henne nok kraftig ned over tid, alle kompisene og nesten alle vennene hennes forsvant. Hun tok friår fra studiene. Jeg følte meg ovenpå, men hadde ikke spesielt lyst på henne lenger. Så ble hun gravid med tvillingjenter. Jeg har alltid ønsket meg barn, og på denne tiden var jeg ikke redd for å miste henne mer. Hvem ville ha en feit ung mor?

Ja, det er stygt å skrive det, men det var det jeg tenkte. Men så ble hun tynnere og etter graviditeten var hun tynnere enn før hun fikk barn. Jeg begynte å mobbe henne for løshud, si at hun var feit enda. Hun opponerte hele tiden mot meg og var utrolig frekk og sa stygge ting. Så jeg slo henne. Først bare en gang. Men i tiden mellom det så var det psykisk vold hele tiden. 

Så en dag fullførte hun studiene, og fikk seg en jobb. Med en kjekk og ung sjef. Jeg ble mer sjalu enn noengang og forsøkte å ta livet mitt, eller, jeg lot som jeg forsøkte. Jeg drakk og jeg stakk av i helger så hun ikke kunne jobbe i helgene. Jeg var en rass. Kalte henne hore og fortalte henne hvor ekkel hun var, vid etc. Hadde sex med henne når hun sov og skylte på henne. Hun gikk fra meg.

Da ble alt veldig ille. Jeg slo henne og trakasserte henne og til slutt ringte hun politiet. Da var det over og ut. Jeg ble dømt og måtte i fengsel. Før jeg skulle sone møtte jeg min nåværende kone. Ekskona mi nektet meg å se barna og det var en kaotisk rettsrunde hvor jeg mistet alt. Selv barnevernet gikk imot meg.

På dette tidspunktet følte jeg at det var hennes feil. Jeg ville ikke gå i terapi og følte hun bare overdrev. Men så begynte jeg i sinneterapi. Lærte meg teknikker. Og flere år senere sluttet jeg å være en dritt.

Tviler på at ekskona har tilgitt meg, men hun samarbeider. Noe jeg vet er mer enn jeg kan drømme om sånn egentlig. Av våre tre jenter er det bare den eldste som hater meg. Men hun har også sett mest.

Har aldri ment å kaste samboeren min under bussen. Eller datteren min.

Anonymkode: f41f2...d09

Og du kritiserer eksen din?😲

 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Og du kritiserer eksen din?😲

 

Nei!!! Jeg gjør jo ikke det lenger. Det var før da jeg trodde alt var hennes feil. Ja, jeg var sint da jeg opprettet innlegget og sliter litt med å regulere sånne ting, men dette var mest et utløp for tristhet og vissheten om at jeg har ødelagt alt, men at jeg fortjener en sjanse til. Alle gjør det. Jeg kommer aldri til å være"gamle pappa" igjen

Anonymkode: f41f2...d09

[Faria]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, dessverre var hun det. Jeg går fortsatt til ATV ja. Og snakker med de om dette. Men som de sier er ballen hos datteren min nå. At jeg bare kan forsøke men at det er hennes valg.

Anonymkode: f41f2...d09

Ja det er opp til din datter. Men din datter kommer ikke til å tilgi deg av seg selv. DU må først stå for å. O8nlt det du har gjort. Og greie å se hvem som har skylden helt og holdent. Du sier at mor begynte å opponere mot deg, det viser at du fortsatt legger en god del skyld på mor. Først når du faktisk klarer å innrømme for deg selv, og andre at det kun er du som har skylden for dine handlinger. Og begynner å kunne vise det, og gjøre opp for deg, så er det mulighet for å få et forhold med datteren din. 

Det å være vitne til psykisk og fysisk vold, enten ved å faktisk se, eller å høre, eller å få med seg på andre måter. Barn senser mye mer enn vi tenker over. Det å være et barn i en sånn situasjon er ekstremt skadelig for barnet. Det er ikke bare eksen din du har påført store Traumer, det er også barna dine. Og det virker det ikke helt som at du forstår. 

Når du greier å innrømme hvem som faktisk har skylden, og hva konsekvensene for alt du har gjort er, så kan du høre om muligheten til å kunne prate med psykologen til datteren for at den skal kunne hjelpe deg med å forstå hva din datter trenger av deg. Men du er nok dessverre ikke der enda

[AnonymBruker]

Gi henne pusterom, la ting ligge, enkelt å greit. Kanskje ting bedrer seg, redd for at om du presser på noe mere nå, er det lost case for alltid. Jobb med psykologen din for å finne ut av hva du kan jobbe med for å kunne bygge opp igjen et forhold. Er du heldig får du et godt forhold med henne når hun er eldre å dere kan prate ut om ting. Men ikke akkurat nå, hun er 14 år gammel. Med det du har fortalt, er det mye hun nok aldri kommer til å tilgi deg for. Det må du akspetere. Det kommer nok aldri til å bli et far og datter forhold du drømmer om, det er det for mye bagasje til.

Anonymkode: 9bf03...736

[AnonymBruker]

Faria skrev (2 minutter siden):

Ja det er opp til din datter. Men din datter kommer ikke til å tilgi deg av seg selv. DU må først stå for å. O8nlt det du har gjort. Og greie å se hvem som har skylden helt og holdent. Du sier at mor begynte å opponere mot deg, det viser at du fortsatt legger en god del skyld på mor. Først når du faktisk klarer å innrømme for deg selv, og andre at det kun er du som har skylden for dine handlinger. Og begynner å kunne vise det, og gjøre opp for deg, så er det mulighet for å få et forhold med datteren din. 

Det å være vitne til psykisk og fysisk vold, enten ved å faktisk se, eller å høre, eller å få med seg på andre måter. Barn senser mye mer enn vi tenker over. Det å være et barn i en sånn situasjon er ekstremt skadelig for barnet. Det er ikke bare eksen din du har påført store Traumer, det er også barna dine. Og det virker det ikke helt som at du forstår. 

Når du greier å innrømme hvem som faktisk har skylden, og hva konsekvensene for alt du har gjort er, så kan du høre om muligheten til å kunne prate med psykologen til datteren for at den skal kunne hjelpe deg med å forstå hva din datter trenger av deg. Men du er nok dessverre ikke der enda

Hei da ordla jeg meg dårlig. Jeg vet at mor ikke opponerte mot meg. Hun tok igjen for tingene jeg sa og gjorde, noe som er helt naturlig. I mitt hode før så sa jeg stygge ting fordi hun var frekk, men det var jeg som sa stygge ting og hun som tok igjen. Hun er mye smartere enn meg, og det plaget meg.

Jeg vet at alt er min feil og at alt det "fæle"(vanskelig å ordlegge seg her uten å bli tatt for at jeg skylder på noen andre en meg selv) mor gjorde var respons på min oppførsel.

Jeg føler selv jeg er klar, jeg har jo forsøkt en del. Blant annet å ta med datter og moren på ATV 

Dessverre klarte psykologeb min å si at det "er ikke lett å være voldsutøver heller" og da dro de. Hun mente det ikke sånn. Men etter det føler de begge to at atv er det ekskona mi kaller "selvforherligende runketerapi for menn uten baller"

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Saken er vel mer den at hun rett og slett da ikke elsker meg og at hun virker å la stefar ta over for meg. Hva blir det neste? At hun kalle han pappa? Og det er også ok?

Anonymkode: f41f2...d09

Det kan være en annen omgangstone i det andre hjemmet, som gjør at hun ikke synes det er " kleint" når de sier det. Et barn har bare godt av å være elsket. Kan det være hun merker deres motvilje mot mor og stefar? Unger merker mye. Dere må jobbe med deres forhold til barnet, ikke ødelegge hennes forhold til andre omsorgspersoner. Til sist skal du vite at et barn aldri slutter å elske sine foreldre., så den biten trenger du faktisk ikke bekymre deg for. Men hvor godt forholdet er mellom deg og ditt barn, er helt opp til deg. 

Anonymkode: 47db0...d65

[Live88]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei!!! Jeg gjør jo ikke det lenger. Det var før da jeg trodde alt var hennes feil. Ja, jeg var sint da jeg opprettet innlegget og sliter litt med å regulere sånne ting, men dette var mest et utløp for tristhet og vissheten om at jeg har ødelagt alt, men at jeg fortjener en sjanse til. Alle gjør det. Jeg kommer aldri til å være"gamle pappa" igjen

Anonymkode: f41f2...d09

Men det er ikke sikkert datteren din orker å gi deg en sjanse til. Det er vanskelig å være barn/tenåring og ikke ha et så godt forhold til sin far, spesielt om far svikter gang på gang! 
Min far gjorde mye feil i min oppvekst, jeg ble tvunget til å være hos han som barn, men når jeg ble tenåring ble jeg endelig hørt av mamma når jeg satte ned beina og nektet å dra til han, nettopp fordi han alltid sviktet meg på et eller annet vis! Og ja, han fikk nye sjanser utallige ganger, men det feilet hver eneste gang, og til slutt var det nok fra min side fordi han, og konen han hadde når jeg var tenåring, alltid klarte å dra meg ned i gjørmen på et eller annet vis...

Du må jobbe videre med behandleren din, og i mellomtiden kan du la datteren din få en pause fra deg og din kone!

[AnonymBruker]

Live88 skrev (8 minutter siden):

Men det er ikke sikkert datteren din orker å gi deg en sjanse til. Det er vanskelig å være barn/tenåring og ikke ha et så godt forhold til sin far, spesielt om far svikter gang på gang! 
Min far gjorde mye feil i min oppvekst, jeg ble tvunget til å være hos han som barn, men når jeg ble tenåring ble jeg endelig hørt av mamma når jeg satte ned beina og nektet å dra til han, nettopp fordi han alltid sviktet meg på et eller annet vis! Og ja, han fikk nye sjanser utallige ganger, men det feilet hver eneste gang, og til slutt var det nok fra min side fordi han, og konen han hadde når jeg var tenåring, alltid klarte å dra meg ned i gjørmen på et eller annet vis...

Du må jobbe videre med behandleren din, og i mellomtiden kan du la datteren din få en pause fra deg og din kone!

Nei, det er nå så. Men nå fikk jeg melding av henne om hva hun ville ha å spise. Så skal ikke akkurat avlyse besøket etter råd fra kg om å la min førstefødte være i fred..

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei!!! Jeg gjør jo ikke det lenger. Det var før da jeg trodde alt var hennes feil. Ja, jeg var sint da jeg opprettet innlegget og sliter litt med å regulere sånne ting, men dette var mest et utløp for tristhet og vissheten om at jeg har ødelagt alt, men at jeg fortjener en sjanse til. Alle gjør det. Jeg kommer aldri til å være"gamle pappa" igjen

Anonymkode: f41f2...d09

Det er ikke sikkert datteren din synes du fortjener en sjanse til sånn uten videre. Kanskje du må gjøre deg fortjent til den først. Kanskje hun (ubevisst) tester deg, om du kommer til å være sånn mot henne som du var mot moren, dersom hun også opponerer mot deg...

Anonymkode: d106b...72d

[Live88]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det er nå så. Men nå fikk jeg melding av henne om hva hun ville ha å spise. Så skal ikke akkurat avlyse besøket etter råd fra kg om å la min førstefødte være i fred..

Anonymkode: f41f2...d09

Så fint da!😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke sikkert datteren din synes du fortjener en sjanse til sånn uten videre. Kanskje du må gjøre deg fortjent til den først. Kanskje hun (ubevisst) tester deg, om du kommer til å være sånn mot henne som du var mot moren, dersom hun også opponerer mot deg...

Anonymkode: d106b...72d

Det kan tenkes, men etter å ha oppført seg sånn i over ti år bør det nok være ganske klart for henne at det ikke skjer. Jeg har forandret meg og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen. 

Hun er ikke dum, hun er veldig smart. Jeg ser mye av moren i henne, og nettopp fordi jeg kan bli trigget av den type oppførsel- mitt problem- har jeg jobbet mye med å takle kommentarer under beltestedet. Jeg blir ikke sint. Jeg blir lei meg. Jeg sier ifra om jeg føler meg såret og jeg sier til henne at hun har lov å være sint, men at det hadde vært fint om vi kunne snakka sammen.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Live88 skrev (1 minutt siden):

Så fint da!😊

Ja, men er jo ikke sikkert hun kommer likevel. Det skjer 90% av gangene hun sier hun skal komme, så kommer hun ikke. Men jeg får bare dra å handle i alle fall

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det kan tenkes, men etter å ha oppført seg sånn i over ti år bør det nok være ganske klart for henne at det ikke skjer. Jeg har forandret meg og kommer aldri til å gjøre noe sånt igjen. 

Hun er ikke dum, hun er veldig smart. Jeg ser mye av moren i henne, og nettopp fordi jeg kan bli trigget av den type oppførsel- mitt problem- har jeg jobbet mye med å takle kommentarer under beltestedet. Jeg blir ikke sint. Jeg blir lei meg. Jeg sier ifra om jeg føler meg såret og jeg sier til henne at hun har lov å være sint, men at det hadde vært fint om vi kunne snakka sammen.

Anonymkode: f41f2...d09

Du har altfor stort fokus på deg selv, på hva du føler og hvordan ting er for deg. Du bør fokusere på hennes følelser i stedet, sette henne først og deg selv litt til side. Du har mye å gjøre opp for...

Anonymkode: d106b...72d