Stefar sa han elsket datteren min!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke. Alt er feil her visstnok og alltid vært. Liker ikke min samboer, liker ikke maten vår, liker ikke hvor vi bor, etc. Liker ikke meg. Mener jeg særbehandler lillesøsteren hennes. Sier hun får mye kjeft.

Er nok Lett for dere å tro på dette, men hun overdriver veldig mye.

Anonymkode: f41f2...d09

Ok, så hun har en hel liste over ting hun ikke er fornøyd med. Har hun sagt konkret hva hun ønsker er annerledes? Da har du/dere noe å jobbe mot. Barn og tenåringer har det med å "ikke like". Og det er en følelse vi som voksne må ta på alvor. Når jeg sier å ta på alvor mener jeg ikke nødvendigvis å gi etter på alle krav, men å stille seg åpen og undrende. Hvorfor liker hun deg ikke? Fordi du særbehandler lillesøster? På hvilken måte? I hvilken situasjon? Hvordan ønsker hun det heller skal være. Det er gjerne mange små ting de reagerer på og totalsummen blir for mye for dem. Små symbolske ting som hvem som sitter hvor ved matbordet, hvem som får det beste rommet, hvem som får bestemme tv-program, hvem som får favorittmaten osv osv osv. Bare det at lillesøster får bo med begge foreldrene hele tiden kan være utrolig sårt å se, og kan oppleves som en fordel hun får som tenåringen ikke får. 

De tingene jeg ramser opp trenger ikke gjelde for ditt barn, det er eksempler. Poenget er å være åpen og undrende for de signalene hun sender og utforske hva som ligger bak dem og i dem. Og ikke vurdere dem som "gode" eller "dårlige", gå i forsvar eller avfeie. Men spørre hvorfor sier du det? Hva får deg til å føle dette? Hvordan skulle det heller vært, og hvorfor ville det vært bedre?

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du klarer p glede deg over at datteren din har mange i livet sitt som elsker henne. 

Anonymkode: 1b93a...0d8

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Slutt med dette ihvertfall. Forstår om hun misliker dama di om hun snakker dritt om din eks forran deres datter.

Vi er bare mennekser, ja ok, men du er forbildet hennes. Du viser henne hvordan man er storsinnet. Snakker dere dritt om andre, så blir deres datter slik. Snakker dere dritt om noen hun elsker, så blir det krig da... 

Ja nei det er lenge siden altså. Er ikke noe som skjer på jevnlig basis. Har sagt unnskyld for det. 

Er veldig vanskelig å reparere noe med jenta for alt vi gjør er feil. Mor kalte inn til familiesamtale på fvk for meg og datteren men det ble liksom ikke noe for hun vil jo ikke si noe.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Jeg elsker mamma og stefar. Min far er ok og stemor ei jævla ræv. Om min far skulle lagd støy om mine følelser for andre burde han gått i seg selv og reflektert rundt hvorfor det er slik. Svaret finner han der.... 

Anonymkode: e0ff0...5c8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var mor som gikk fra meg. På en veldig dramatisk måte, men nok om det. Hun var litt sånn før mor gikk fra meg og.

Nei, vi favoriserer ikke lillesøster. Lillesøster har ADHD og er litt annerledes enn de andre søsknene. Lillesøster er med mor. 

Hun mener vi er gjerrige of rigide fordi vi prøver lage all mat fra bunnen av og er veldig opptatt av sunn mat. Vi har nesten aldri tsco og når vi har det er det feil fordi vi bruker for lite kjøtt (400g kjøtt til seks stk) dette fordi vi mener man kan spise seg mett på andre ting.

Tviler forsåvidt ikke på at mor har snakket nedsettende om meg, men det nekter alle barna for. Personlig har jeg og samboeren min sagt noen ufine ting om mor, men det er fordi hun er så jævlig. Vi er bare mennesker

Anonymkode: f41f2...d09

Så du spør dem om biologisk mor snakker nedsettende om deg, og snakker selv nedsettende om barnemor? 
 

Jeg synes mye skurrer med det du sier. Å begynne å gråte foran 15 åringen fordi du mener dere skal si at dere elsker hverandre men hun vil ikke si det til deg men stefar, noe hun deler med deg, høres bare forferdelig merkelig ut. 
 

100 gram kjøttdeig per person er for lite, din datter har rett. Fint nok å være opptatt av kosthold men om dere fremstår fanatiske kan det skape avsky hos din datter. Du beskriver stefar som mer «chill» og at han møter henne på hennes arena og nivå (gamer) det er jo veldig enkle grep du kan ta til deg og være lydhør for. Imøtekom henne på disse tingene. Slutt å snakk dritt om hennes familie (mor og stefar) slutt å vær barnslig sjalu. 

[AnonymBruker]

Sitat

Det var mor som gikk fra meg. På en veldig dramatisk måte, men nok om det. Hun var litt sånn før mor gikk fra meg og.

Det er ikke sikkert det er den historien datteren din har fått. 

Sitat

Nei, vi favoriserer ikke lillesøster. Lillesøster har ADHD og er litt annerledes enn de andre søsknene. Lillesøster er med mor. 

Da kan det hende dere vier mer oppmerksomhet til lillesøster, ubevisst. 

Sitat

Hun mener vi er gjerrige of rigide fordi vi prøver lage all mat fra bunnen av og er veldig opptatt av sunn mat. Vi har nesten aldri tsco og når vi har det er det feil fordi vi bruker for lite kjøtt (400g kjøtt til seks stk) dette fordi vi mener man kan spise seg mett på andre ting.

Her er jeg enig med henne. 400 g på seks personer, er jo ingenting. Jeg ville prøvd å møtes litt på midten. Kjøp mer kjøtt om det er det hun vil ha, og la henne få bestemme litt hva dere skal ha innimellom hun og. 

Sitat

Tviler forsåvidt ikke på at mor har snakket nedsettende om meg, men det nekter alle barna for. Personlig har jeg og samboeren min sagt noen ufine ting om mor, men det er fordi hun er så jævlig. Vi er bare mennesker

Ikke spør ut barna dine om det, hold barna utenfor denne konflikten. Og ikke snakk nedsettende om mor, selv om jeg forstår at det er fristende. 

Når alt det er sagt, så skjønner jeg godt at dette er sårt for deg, og jeg syns datteren din virker veldig urettferdig ovenfor henne. 

Anonymkode: a280d...de5

[AnonymBruker]

Ovenfor deg, skulle det stå. 

Anonymkode: a280d...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, så hun har en hel liste over ting hun ikke er fornøyd med. Har hun sagt konkret hva hun ønsker er annerledes? Da har du/dere noe å jobbe mot. Barn og tenåringer har det med å "ikke like". Og det er en følelse vi som voksne må ta på alvor. Når jeg sier å ta på alvor mener jeg ikke nødvendigvis å gi etter på alle krav, men å stille seg åpen og undrende. Hvorfor liker hun deg ikke? Fordi du særbehandler lillesøster? På hvilken måte? I hvilken situasjon? Hvordan ønsker hun det heller skal være. Det er gjerne mange små ting de reagerer på og totalsummen blir for mye for dem. Små symbolske ting som hvem som sitter hvor ved matbordet, hvem som får det beste rommet, hvem som får bestemme tv-program, hvem som får favorittmaten osv osv osv. Bare det at lillesøster får bo med begge foreldrene hele tiden kan være utrolig sårt å se, og kan oppleves som en fordel hun får som tenåringen ikke får. 

De tingene jeg ramser opp trenger ikke gjelde for ditt barn, det er eksempler. Poenget er å være åpen og undrende for de signalene hun sender og utforske hva som ligger bak dem og i dem. Og ikke vurdere dem som "gode" eller "dårlige", gå i forsvar eller avfeie. Men spørre hvorfor sier du det? Hva får deg til å føle dette? Hvordan skulle det heller vært, og hvorfor ville det vært bedre?

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du klarer p glede deg over at datteren din har mange i livet sitt som elsker henne. 

Anonymkode: 1b93a...0d8

Kan forklare det med lillesøster. Lillesøster har alltid hatt en del problemer knytta til før dette umedisinert og udiagnosert ADHD. Hun er ikke like moden og er mye sint. I tillegg har hun vært mye syk og hatt en del spiseproblemer. Mor og jeg takler lillesøster helt forskjellig. Jeg har veldig vondt av lillesøster som er "vanskelig" og umoden så jeg oppfattes nok mer som at jeg diller med henne og forskjellsbehandling. Men det er ikke sånn. Mor er mer tough learning med lillesøster og mer på at ting fikses med rutiner og medisiner, mens jeg tror på en mer kjærlig og tøysete tilnærming. Det funker best for oss her i alle fall fire dager i måneden. Lillesøster er med moren hennes. Hun bor altså også hos mor. En liten stund hadde jeg lillesøster og 14isen annenhver helg så de ikke skulle gå oppå hverandre. Men både mor og jeg satte ned foten fordi barna faktisk er søsken og familier er sammen. Mor var veldig på at jenta ikke skal få bestemme absolutt alt utifra hva hun ikke liker. Det rare er at når mor sier sånt mener jenta det er ok, men sier jeg sånt er jeg bare en dritt.

Anonymkode: f41f2...d09

[cattleya]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Klart vi "maser" om å se henne mer! Vi savner henne jo masse. Hun vil aldri være her og før mor fikk kjæreste hadde vi såvidt klart å få i gang samvær. Så møter mor denne fyren og datteren min slutter komme hit.

Hun har unngått oss i mange år og mor bare lar det skje 😭

Anonymkode: f41f2...d09

Hva mener du mor skal gjøre med det, dytte henne ut? Det er DIN oppgave å få henne til å ønske å komme. Slutt å skyld på eksen din. Dette er ditt ansvar. 

Endret 31. mars 2021 av cattleya

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Så du spør dem om biologisk mor snakker nedsettende om deg, og snakker selv nedsettende om barnemor? 
 

Jeg synes mye skurrer med det du sier. Å begynne å gråte foran 15 åringen fordi du mener dere skal si at dere elsker hverandre men hun vil ikke si det til deg men stefar, noe hun deler med deg, høres bare forferdelig merkelig ut. 
 

100 gram kjøttdeig per person er for lite, din datter har rett. Fint nok å være opptatt av kosthold men om dere fremstår fanatiske kan det skape avsky hos din datter. Du beskriver stefar som mer «chill» og at han møter henne på hennes arena og nivå (gamer) det er jo veldig enkle grep du kan ta til deg og være lydhør for. Imøtekom henne på disse tingene. Slutt å snakk dritt om hennes familie (mor og stefar) slutt å vær barnslig sjalu. 

Ja men jeg har tatt til meg det med å spørre barna om sånt. Mor har laget masse drama om det og jeg skjønner nå at det er feil. Men alt dette er et resultat av at datteren min over mange år har valgt meg bort.

Det er kona mi som bestemmer maten dessverre. Jeg syns også det er litt lite, men jeg får ikke igjennom det her 

Ja jeg må slutte å være sjalu. Skjønner det. Er bare jævla vanskelig fordi jeg aldri får retta opp med datteren min uansett hva jeg gjør!!!

Anonymkode: f41f2...d09

[cattleya]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vet ikke. Alt er feil her visstnok og alltid vært. Liker ikke min samboer, liker ikke maten vår, liker ikke hvor vi bor, etc. Liker ikke meg. Mener jeg særbehandler lillesøsteren hennes. Sier hun får mye kjeft.

Er nok Lett for dere å tro på dette, men hun overdriver veldig mye.

Anonymkode: f41f2...d09

I stedet for å beskylde henne for å overdrive, kunne du prøvd å ta følelsene hennes på alvor. Kanskje er det sant som du sier at alt ikke er like reelt, men hun FØLER det sånn, og du avfeier følelsene hennes og dermed henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke sikkert det er den historien datteren din har fått. 

Da kan det hende dere vier mer oppmerksomhet til lillesøster, ubevisst. 

Her er jeg enig med henne. 400 g på seks personer, er jo ingenting. Jeg ville prøvd å møtes litt på midten. Kjøp mer kjøtt om det er det hun vil ha, og la henne få bestemme litt hva dere skal ha innimellom hun og. 

Ikke spør ut barna dine om det, hold barna utenfor denne konflikten. Og ikke snakk nedsettende om mor, selv om jeg forstår at det er fristende. 

Når alt det er sagt, så skjønner jeg godt at dette er sårt for deg, og jeg syns datteren din virker veldig urettferdig ovenfor henne. 

Anonymkode: a280d...de5

Dessverre vet datteren vår veldig godt hvorfor det ble slutt. Det er min feil, jeg var en idiot og gjorde mange ting jeg ikke skulle gjort, men jeg har tatt min straff og mor lagde altfor mye ut av det den gangen. Og det er noe jeg stadig må svare for.

Er ikke ubevisst å behandle lillesøster annerledes men de er forskjellige barn og trenger forskjellige ting.

Jeg har sluttet å spørre barna om sånt om mor baksnakker meg. Har fått gå noen runder hos fvk med mor for dette. 

Vet jeg gjør mye feil. Det er bare så håpløst når jeg aldri får gjort opp for meg.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men jeg har tatt til meg det med å spørre barna om sånt. Mor har laget masse drama om det og jeg skjønner nå at det er feil. Men alt dette er et resultat av at datteren min over mange år har valgt meg bort.

Det er kona mi som bestemmer maten dessverre. Jeg syns også det er litt lite, men jeg får ikke igjennom det her 

Ja jeg må slutte å være sjalu. Skjønner det. Er bare jævla vanskelig fordi jeg aldri får retta opp med datteren min uansett hva jeg gjør!!!

Anonymkode: f41f2...d09

Du er ikke et offer. Du er en voksen mann! Å skylde på ekskone og nåværende kone er utrolig usjarmerende. Ta deg sammen. 
Du er voksen. Du er far. Det er ditt ansvar å legge til rette for en stabil, trygg og god relasjon til dine barn. 

Anonymkode: e0ff0...5c8

[AnonymBruker]

cattleya skrev (Akkurat nå):

I stedet for å beskylde henne for å overdrive, kunne du prøvd å ta følelsene hennes på alvor. Kanskje er det sant som du sier at alt ikke er like reelt, men hun FØLER det sånn, og du avfeier følelsene hennes og dermed henne. 

Jeg har prøvd å forklare henne mange ganger at lillesøster må behandles annerledes og at det er ulike forventninger. Da sier hun at det er ikke sånn hos mamma, lillesøster er ikke sånn hos mamma.

Når jeg snakker med mor om dette så sier hun at det kan være at lillesøster benytter seg av dette. Det er mye splid mellom jentene. Skjønner alt føles reelt for henne, men bare å kjøpe jubelsalami når hun er her blir tatt som et kjøpsforsøk. Da er det ekstremt

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er ikke et offer. Du er en voksen mann! Å skylde på ekskone og nåværende kone er utrolig usjarmerende. Ta deg sammen. 
Du er voksen. Du er far. Det er ditt ansvar å legge til rette for en stabil, trygg og god relasjon til dine barn. 

Anonymkode: e0ff0...5c8

Joda, er enig i dette. Men jeg får jo aldri til det , eller muligheten. Jeg sitter med en klump i halsen idag for barna skal komme imorgen og jeg bare venter på at jenta skal avlyse og da kommer ikke søsknene heller..

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Sånn som nå har jeg lyst til å sende jenta en melding å spørre hva hun vil ha til middag i påsken, men er redd hun skal bli sur. Alt er så unaturlig og gapet bare øker.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dessverre vet datteren vår veldig godt hvorfor det ble slutt. Det er min feil, jeg var en idiot og gjorde mange ting jeg ikke skulle gjort, men jeg har tatt min straff og mor lagde altfor mye ut av det den gangen. Og det er noe jeg stadig må svare for.

Er ikke ubevisst å behandle lillesøster annerledes men de er forskjellige barn og trenger forskjellige ting.

Jeg har sluttet å spørre barna om sånt om mor baksnakker meg. Har fått gå noen runder hos fvk med mor for dette. 

Vet jeg gjør mye feil. Det er bare så håpløst når jeg aldri får gjort opp for meg.

Anonymkode: f41f2...d09

Ja, men det er jo akkurat det jeg mente. Om det var din feil, så er deg godt mulig at din datter klandrer deg for bruddet (selv om mor gjorde det slutt), og det kan også forklare mye av hatet ovenfor stemor. Hun er jo den som kom inn å ødela sjansene for at dere kunne bli en hel familie igjen. Og du er den som ødela det i utgangspunktet. Og slike følelser kan skape mye hat, for et barn. 

Anonymkode: a280d...de5

[AnonymBruker]

Jenta er veldig bestemt og sort hvitt i ting. Veldig sta og bærer en del nag. Går i terapi. Hun får stort sett viljen sin og turer gjennom veldig mye. Dette er ikke dårlige egenskaper, men rigiditeten hun klager på er hun ganske skyldig i selv også. Det er som at hun bestemte seg for mange år siden at hun hater meg. Og jeg forstår at hun er sint på meg, men de tingene hun er sint for er langt tilbake i tid, og vi har snakket mye om det. Ingen unnskyldning eller forklaring eller noe er bra nok. 

Mor ser også at jenta er negativt innstilt til mange ting, at hun ikke ser noe annet enn urettferdighet og helst husker bare negative ting. Derfor er det veldig vondt når hun er sååå over glad i stefar og..

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Joda, er enig i dette. Men jeg får jo aldri til det , eller muligheten. Jeg sitter med en klump i halsen idag for barna skal komme imorgen og jeg bare venter på at jenta skal avlyse og da kommer ikke søsknene heller..

Anonymkode: f41f2...d09

Du kommer jo i alle fall ikke lengre om du ikke prøver. 

Er det ikke bare å skrive det da: "Tenkte jeg skulle ut å handle til påsken etterpå, er det noe spesielt du vil ha til middag i løpet av de dagene?  ". 

Anonymkode: a280d...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men det er jo akkurat det jeg mente. Om det var din feil, så er deg godt mulig at din datter klandrer deg for bruddet (selv om mor gjorde det slutt), og det kan også forklare mye av hatet ovenfor stemor. Hun er jo den som kom inn å ødela sjansene for at dere kunne bli en hel familie igjen. Og du er den som ødela det i utgangspunktet. Og slike følelser kan skape mye hat, for et barn. 

Anonymkode: a280d...de5

Skjønt jeg tror ikke jenta noengang ville at mor og jeg skulle bli en familie igjen, ikke etter hva jeg har gjort. Det tok meg veldig mange år før jeg klarte å innse hva jeg gjorde og at alt var min feil. Der er nok mye av stemorhatet fra også, at hun støttet min virkelighet i at alt jeg hadde gjort var mors feil. 

Men så en dag etter flere år i ATV forsto jeg selv hva jeg hadde gjort og hva jeg var og har forsøkt jobbe meg opp fra det.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Du må begynne å oppføre deg som den voksne her! Hun har fortalt deg i detaljer hva som er problemet, men du evner ikke å ta det til deg, eller vil gjøre noe med situasjonen. I stedet forsøker du å pushe henne, og til og med kjøpe henne med shoppingtur med stemor som hun ikke har noe godt forhold til en gang. Man kan ikke kjøpe eller tvinge frem kjærlighet og gode relasjoner! 
Ikke rart hun misliker stemor om stemor prater dritt om moren hennes. Man skal aldri blande barn inn i konflikter mellom foreldrene. Dette er skadelig. Og at du prøver å få henne til å få dårlig samvittighet ved å begynne å gråte foran henne, er ufattelig umodent. Ikke rart jenta er sint og ikke trives hos dere. 
 

400g kjøttdeig er for lite til 6 personer. Dere kan sponse shopping, men ikke kjøpe en ekstra pakke kjøttdeig? Hva er dette for noe egentlig!? Mat er et helt grunnleggende behov. Tenåringer trenger mye næring. Så fortsetter du bare å skylde på andre, og at det er stemor som lager maten. Har du virkelig null ansvar for noe i livet ditt? Så begynn å lag maten selv da! Lytt til datteren din. Ta henne på alvor. Slutt å skyld på alle andre. Hvis du fortsetter som du gjør nå er det ikke sikkert hun gidder å ha noe å gjøre med deg som voksen. Da kan du takke deg selv. 
 

Og foresten så hater alle tenåringer foreldrene sine til tider. Dette er normalt, og dette må foreldre tåle. Du er nesten nødt til å jobbe med deg selv her altså. 

Anonymkode: b6964...e10