Stefar sa han elsket datteren min!!!

[AnonymBruker]

Husk at hun kan ha syntes det var enda kleinere at stefar sa det enn, men at hun ikke turde å si det til han, bare deg.

Min sønn som alltid har sagt det samme tilbake har ikke gjort det på et par år nå, han synes det er kleint. Men jeg tror jo ikke han har sluttet å elske meg av den grunn. 

Man kan ikke pushe noen til å si at de elsker deg. Og hvis du står der og venter på svar, så føler hun det nok sånn. 

Skjønner at du er litt sjalu, ikke rart. Men ekkelt er det IKKE! 

Anonymkode: ab217...191

[Gjest Lama_Drama]

Så heldig datteren din er som har en så flott stefar!

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har vært sånn lenge, det er ikke bare nå. 

Da stefar kom inn i bildet ville hun mindre og mindre til meg pga"dårlig stemning" hos oss. Noe som var ok for mor og stefar. 

Hun er aldri med oss på ferier, og kommer sjeldnere på samvær. Hvis jeg kjøper noe fint til henne blir hun sint og mener jeg prøver kjøpe henne.

Bekymrer meg for hun er snart 15 år. Hennes småsøsken er ikke sånn men jo mindre hun er her, jo mindre kommer de også. Opplever at vår datter er et maktspill

Anonymkode: f41f2...d09

Gjør du hyggelige ting med henne bare dere to? Det er ditt ansvar å skape god relasjon mellom dere. Du kommer veldig langt med tenke stort,  tilgi feil, være storsinnet og konfliktløsende. Slik jeg opplever deg, lager du konflikter og er bitter. 

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så dere syns ikke det er rart at om jeg sier jeg elsker deg til henne så sier hun "slutt og mas, jeg vil hjem, ikke push meg" eller om stemor sier "jeg er så glad i deg, håper vi ser deg oftere" da er det mas?

Stefar har vært der i 5 år, stemor i 8.

Anonymkode: f41f2...d09

Hmm. Jo da syns jeg det høres rart ut. Men kun du vet hele historien deres, om det fins en grunn til at hun føler det slik eller ikke!? 
 

Har du vært tilstede i livet hennes? Har du oppført deg bra overfor moren hennes? Har du andre barn som blir fokusert mer på? Lista er laaaang.  Umulig for oss å gi deg et rettferdig svar uten å vite hele historien. 
 

Jeg hadde sagt til barne mitt at vi liker å fortelle de vi er glad i at vi er det. Så det må hun bare tåle, om hun sier noe tilbake eller ikke. Så ikke ta det opp noe mer. Høres ut som jenta er tenåring? Da blir sånne ting ikke kleint etter en stund

[AnonymBruker]

Om du lager en stor sak av dette pusher du bare datteren din lengre bort fra deg. Anbefaler å høre hva hun faktisk sier til deg. Hvordan har dere det når hun er hos dere, er dere opptatt av kjekke opplevelser sammen og god stemning?
 

Du trenger ikke konkurrere med stefar, det er ikke en konkurranse. Om du føler deg mindreverdig er det følelser du må jobbe med. 

Anonymkode: 110f2...1c5

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er faktisk ganske lei denne stefaren som visstnok er så jævla magisk for alle ungene. Bedre i sport, morsommere, gamer, blablabla. Blir litt keiserens nye klær for min del gitt.

Anonymkode: f41f2...d09

Det er ikke stefar eller barnet som har et problem her..det er du. Og dette innlegget understreker poenget mitt veldig bra. Det du føler er sjalusi overfor bonusfar - som du kamuflerer med vissvass. 
 

Du må rett og slett jobbe med deg selv, og slutte med følelseskontroll på datteren din. Hvorfor ikke heller være glad for at datteren din har ressurssterke personer i livet sitt? Folk som ønsker henne vel, og er oppriktig glad i henne. En slik kjærlighet kan aldri bli noe annet enn en ressurs - mens du prøver å omskape det til å bli noe negativt. 
Du står i en særstilling som far - kjærligheten hun føler for deg blir aldri tatt bort, av den enkle grunn at du er hennes biologiske far. Ikke ødelegg forholdet ditt til barnet med smålighet og dumskap.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

har vært sånn lenge, det er ikke bare nå. 

Da stefar kom inn i bildet ville hun mindre og mindre til meg pga"dårlig stemning" hos oss. Noe som var ok for mor og stefar. 

Men hvilken dårlig stemning? Var du sur pga stefar? Eller var du rolig og positiv til at din eks fikk en ny mann?

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tenker at det må gå an for mor å legge litt føringer i hva hennes kjæreste sier til vårt felles barn. Om jeg sier elsker deg til datteren vår sier jenta t det er pushy, mas, stressende og hun vil hjem.

Anonymkode: f41f2...d09

Nei. 

Mor skal absolutt ikke styre hva barnet ønsker å si eller høre. 

Du bør heller fokusere på DITT forhold til datteren din. 

Hvorfor er hun mer avslappet hos mor og stefar? Hvorfor blir hun ikke ubekvem av at stefar sier han elsker henne? 

Jeg tenker at det betyr at hun har et veldig avslappet forhold til ham og at han ikke legger press på henne. 

Om du er  helgepappa som ser barnet ditt sjeldnere kan jeg se for meg at du prøver for hardt. At du er redd for å bli erstattet og dermed pusher på for å få et tettere far/datter bånd. 

Det virker gjerne mot sin hensikt. 

Du ER faren hennes. Punktum. Hun ER glad i deg. Punktum. 

Så drit i ordet jeg elsker deg. Ikke press det på henne, og iallefall ikke forvent det tilbake. 

Ta et steg tilbake og plei heller selve forholdet mellom dere. Vis henne at du elsker henne gjennom handlinger. 

Ore betyr egentlig ikke en dritt uten handlinger som følger opp. 

Endret 31. mars 2021 av WhisperingWind

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det har vært sånn lenge, det er ikke bare nå. 

Da stefar kom inn i bildet ville hun mindre og mindre til meg pga"dårlig stemning" hos oss. Noe som var ok for mor og stefar. 

Hun er aldri med oss på ferier, og kommer sjeldnere på samvær. Hvis jeg kjøper noe fint til henne blir hun sint og mener jeg prøver kjøpe henne.

Bekymrer meg for hun er snart 15 år. Hennes småsøsken er ikke sånn men jo mindre hun er her, jo mindre kommer de også. Opplever at vår datter er et maktspill

Anonymkode: f41f2...d09

Ok, men du innser vel at du lager dårlig stemning, da? Det er der du må begynne, ikke bli sint! En jente på 14 år vet selv hva hun vil, og du må ha gjort noen grove feil når hun sier som hun gjør. Her kommer du ingen vei utenom å peke på deg selv, selv om det er mye mer fristende å bli sint på de andre. Jeg skjønner at det er sårt og sier ikke at du er en idiot, men du bør rette opp i stemningen og hvordan du håndterer endel ting. Går det an å ta en slags parterapi med datteren sin? Dere trenger begge å vite hva den andre tenker og føler, så er det lettere å starte på nytt med forståelse for hverandre. 

Det sinnet og de pekefingerene du driver med nå, gjør at jeg tror du er vanskelig å snakke rolig med. Dere kommer ingen vei uten en skikkelig endring her. 

At du blir sint på stefar eller mener at din eks må styre hva han sier vitner om lite gangsyn, dessverre. 

Sier ikke dette for å være kjip, men fordi du MÅ innse det! 

Og husk at hun uansett elsker deg! 

[lillevill]

Du ønsker mer ekte kontakt og gode samtaler med din datter. Så start i det små. Ikke med store ord. Vis heller storsinnhet og aksept for alle hennes følelser, også at det er klent feks. Vær nyskjerrig på hvorfor hun føler det og det, og prøc å forstå, ikke døm. Løs konflikter, ikke rot til ting med bitterhet og sjalusi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det har vært sånn lenge, det er ikke bare nå. 

Da stefar kom inn i bildet ville hun mindre og mindre til meg pga"dårlig stemning" hos oss. Noe som var ok for mor og stefar. 

Hun er aldri med oss på ferier, og kommer sjeldnere på samvær. Hvis jeg kjøper noe fint til henne blir hun sint og mener jeg prøver kjøpe henne.

Bekymrer meg for hun er snart 15 år. Hennes småsøsken er ikke sånn men jo mindre hun er her, jo mindre kommer de også. Opplever at vår datter er et maktspill

Anonymkode: f41f2...d09

Men tror du løsningen er at mor og stefar avviser datteren din?  Tror du deres avvisning vil føre deg og datteren din nærmere hverandre? 

For det er i såfall feil.

 

Anonymkode: d8b75...884

[AnonymBruker]

Hun er snart 15, så klart hun synes det er kleint. Det har ingenting med å gjøre at hun ikke setter pris på at dere sier det, men hun synes det er flaut. Hun føler seg bare ubekvem når dere sier det. Hun elsker nok både deg og din samboer like mye som sin mor og hennes samboer, men dette er alderen.

 

Anonymkode: 6df04...252

[AnonymBruker]

lillevill skrev (9 minutter siden):

Men hvilken dårlig stemning? Var du sur pga stefar? Eller var du rolig og positiv til at din eks fikk en ny mann?

Hun klager på at vi spiser så "rigid" her. At vi er "gjerrige". Påstår vi favoriserer lillesøster -og at mor ikke gjør dette. Sier at det er skjevfordeling i hjemmene og at eneste grunn til at hun er her er samboer og min sitt fellesbarn.

Samtidig forstår hun tydeligvis ikke at mor og stefar sender henne hit når de er slitne, så de er jo ikke perfekte.

Jeg hadde ingenting imot stefar før, men jeg har etterhvert blitt drittlei av å høre om hvor mye bedre enn oss han er. Samme gjelder stemor. Jenta har aldri likt henne helt uten grunn, og det er ganske jævlig å se kona mi bli mislikt sånn uten grunn mens stefar og datteren min kan reise på tur sammen. Når min kone foreslo for datteren min at de kunne ta en weekendturer med shopping sånn hun og stefar gjorde ble hun dritsur og sa stopp og push meg, jeg vil ikke være her og har ikke villet det noengang, jeg hater dere 

Det har vært regla siden det ble slutt mellom mor og meg.

Anonymkode: f41f2...d09

[Embla82]

Det du sier er at om datteren din ikke føler seg helt trygg og komfortabel på deg så får hun ikke lov å føle seg trygg og komfortabel rundt andre heller. Du skal straffe henne for hvordan hun føler ting? Og så skjønner du ikke hvorfor hun ikke føler seg helt trygg på deg? 

Og du mener at stefar har et nytt barn han kan elske så derfor burde han la datteren din føle seg mindre verdt? 

Jeg vet ikke når det ble slutt mellom deg og mor, men det høres ikke ut som om du har hatt en veldig tett relasjon til ungene før bruddet. For unger sier "sårende" ting hele tiden til de de føler seg tryggest på. Det er mye dumme mamma og pappa. Jeg har fått høre flere ganger at pappa er favoritten, men jeg vet at det er fordi jeg setter mer grenser og at selv om de er like glad i begge og trygg på begge så er de i realiteten aller tryggest på meg. Om jeg hadde blitt dødelig fornærmet og ønsket dem et dårligere forhold til pappaen sin når de sier sånne ting for å teste meg så hadde jeg fått en dårligere relasjon til dem. Jeg styrer kun min egen relasjon til ungene.

Du må puste litt med magen og tenke hva er min relasjon til min unge. Hvordan kan jeg gjøre den bedre? Hvordan kan jeg få henne til å føle at jeg kun ønsker det beste for henne, og at jeg ønsker henne alt godt, om gode ting så er i form av en stefar som er der for henne? Hvordan kan jeg få henne til å føle seg tryggere på meg? 

Din relasjon til din datter er helt uavhengig av hennes relasjon til sin stefar. Men du bruker hennes relasjon til stefaren som en unnskyldning for hvorfor din og hennes relasjon ikke er så god i utgangspunktet. 

Vær en varm person, en inkluderende person. Forsøk å ville alle godt. 

Jeg kjenner en som fikk en stemor da han var 17, og han sa at han i kort tid kunne snakke åpnere og mer naturlig med henne enn sin egen mor. Det er ikke stemoren sin feil at hans egen mor alltid har vært litt kontrollerende og at det ikke bygger de beste relasjonene. Stemoren har ikke kommet inn og ødelagt noen ting. Han har ikke bodd hos henne en gang. Og han et selvfølgelig ikke mer glad i henne. Men hun er et varmt menneske det er lett å være seg selv rundt, og det var godt for ham å få en sånn rollemodell i livet sitt. Om moren vil bedre sitt forhold til ungene sine så vil ikke sjalusi mot stemor bedre noen ting (det blir jo bare ennå mere kontrollbehov) . Om noe kan det være lurere å la seg inspirere. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er så sint at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Min datter bor hos sin mor, jeg har samvær. Hver kveld pleier hun si god natt og "jeg elsker deg" til moren sin. Hun vil aldri si dette til meg.

Nå har jeg fått høre at hun hadde sagt dette mens stefar var der, og han svarte "elsker deg og!" Tilbake. 

Jeg tok kontakt med mor om dette, som ikke ser et problem med dette og bare mener jeg er dust. Men jeg får ikke lov av vår datter og si dette for det er "kleint" og hennes stemor får heller ikke si sånt, så hvorfor er det ok at stefar sier sånt?

Mor sier det ikke er noen big deal, det bare kom ut og ingen av de tenkte mer på det. Men som vanlig driter jo mor i meg

Anonymkode: f41f2...d09

Og hvem hørte du det fra? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun klager på at vi spiser så "rigid" her. At vi er "gjerrige". Påstår vi favoriserer lillesøster -og at mor ikke gjør dette. Sier at det er skjevfordeling i hjemmene og at eneste grunn til at hun er her er samboer og min sitt fellesbarn.

Samtidig forstår hun tydeligvis ikke at mor og stefar sender henne hit når de er slitne, så de er jo ikke perfekte.

Jeg hadde ingenting imot stefar før, men jeg har etterhvert blitt drittlei av å høre om hvor mye bedre enn oss han er. Samme gjelder stemor. Jenta har aldri likt henne helt uten grunn, og det er ganske jævlig å se kona mi bli mislikt sånn uten grunn mens stefar og datteren min kan reise på tur sammen. Når min kone foreslo for datteren min at de kunne ta en weekendturer med shopping sånn hun og stefar gjorde ble hun dritsur og sa stopp og push meg, jeg vil ikke være her og har ikke villet det noengang, jeg hater dere 

Det har vært regla siden det ble slutt mellom mor og meg.

Anonymkode: f41f2...d09

Hvorfor hater hun å være hos dere? 

Anonymkode: 78300...670

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at det må gå an for mor å legge litt føringer i hva hennes kjæreste sier til vårt felles barn. Om jeg sier elsker deg til datteren vår sier jenta t det er pushy, mas, stressende og hun vil hjem.

Anonymkode: f41f2...d09

Jeg forstår dette er tungt for deg, men tenker du må gå litt i deg selv. For denne reaksjonen på at du sier du elsker henne, må du ta på alvor.

- Pusher du henne? Krever "kjærlighetsuttrykk"?

- Maser dere mye om at dere vil se henne mer?

-Hvor gammel er hun? Kan du gjøre noen forandringer som bygger mer relasjon? For det er dessverre ikke sånn at vi bare kan "kreve kjærlighet".

Lykke til! Og husk at alle forandringer starter i deg selv.

[cattleya]

Nå tror jeg dette er en trolletråd etter alle smådrypp du plutselig kommer med om dårlig stemning og at hun vil hjem, som du helt ignorerer. Men uansett det er du som er problemet, ikke noen andre. Det er din jobb å skape en god, trygg og kjærlig relasjon med ditt barn. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (Akkurat nå):

Og hvem hørte du det fra? 

Datteren min sa det. Jeg tok opp med henne at vi måtte bli flinkere til å si slike ting til hverandre og da fortalte hun dette. At det var naturlig å si sånt til han g at når han sa det var det så fintz hun hadde blitt glad og håpet han skulle si det lenge før

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Det er jo bare koselig at stefar sier han elsker datteren din!

Jeg har en stefar som har vært i livet mitt siden jeg var 17. Han er en fantastisk fyr og vi er alle veldig glad i han!

Samtidig har jeg jo faren min. Jeg ser jo at faren min er en mann som kan være litt vanskelig til tider, og forholdet vårt har vært litt opp og ned. Men allikevel er han pappaen min, og jeg er utrolig glad i han. Og selv om jeg også er veldig glad i stefaren min, så blir han ikke pappaen min. Jeg gir stefaren min klem når jeg treffer han, men jeg omfavner han ikke på samme måten som pappa. 

Jeg vet også at stefaren min er veldig glad i meg, søsteren min og barna mine. 

Det jeg reagerer på her er hvorfor hun ser på det at dere sier dere elsker henne som mas? Da virker det jo som om hun legger noe mer i det enn bare det at dere er glad i henne. Det virker på meg som at hun føler det ligger en eller annen forventning om noe i de ordene. Så det kan jo være grunnen til at hun ikke reagerte når stefar sa det, at hun følte det bare var et uttrykk for at han er glad i henne og ikke noen forventning om noe mer lå bak de ordene. 

Anonymkode: 0eb66...715