Gå til innhold

Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?


Trolltunge

Anbefalte innlegg

Hei ❤️ Er denne tråden for de som deler bolig økonomisk (har lån sammen) eller er den for parforhold også som bor sammen eller så mye med hverandre at det blir som at man vil ut av et voldelig forhold...Jeg vil ikke skrive så mye mer rundt situasjonen nå.

Anonymkode: 9fc83...757

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 5/30/2022 at 10:38 PM, NiceOrNothing said:

Så sterk og flink du er❤️👆. Hold deg Laaaangt unna han, å møt han aldri alene . Klem , medsøster . 

Tusen takk! Alt er egentlig ordnet nå. Han måtte hente noen ting i går, men det var i garasjen og jeg holdt meg inne. Nå har han dratt på ferie, og jeg flytter på fredag. Jeg føler litt frustrasjon over at han bare etterlot ALT av flyttejobben til meg, for det er ekstremt mye jobb, men samtidig er jeg jo egentlig mest glad for at jeg slipper å ha noe mer med ham å gjøre. Jeg får dette til uansett hvor slitsomt det er!

Jeg har en sånn dum følelse som jeg må jobbe hardt med å bli kvitt. Jeg tenker at alle skal bli sinte på meg for ting hele tiden, spesielt menn. Jeg er plutselig redd for at flyttebyrået skal bli sinte for at jeg ikke har pakket riktig eller noe sånt. Det er så idiotisk, jeg betaler dem liksom, og jeg bryr meg ikke engang om hva det koster, jeg vil bare ut og vekk. Så blir jeg redd for at de nye eierne skal bli sinte for et eller annet. Det irrasjonelle sinnet som kom fra eksen min, har virkelig påvirket meg mer enn jeg trodde. Jeg har blitt så redd for sinte menn.

Jeg har ikke vært så sliten på lenge, men det går over. Jeg har faktisk full kontroll og alt ordnet og bestilt i alt kaoset. Jeg er bare sykt sliten.

Men om tre dager har vi ikke lenger noen ting som forbinder oss! Det blir så deilig!

Anonymkode: e9812...7d1

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei ❤️ Er denne tråden for de som deler bolig økonomisk (har lån sammen) eller er den for parforhold også som bor sammen eller så mye med hverandre at det blir som at man vil ut av et voldelig forhold...Jeg vil ikke skrive så mye mer rundt situasjonen nå.

Anonymkode: 9fc83...757

Tråden er nok for alle som trenger den ❤️

Anonymkode: 42969...12f

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.6.2022 den 20.54):

Hei ❤️ Er denne tråden for de som deler bolig økonomisk (har lån sammen) eller er den for parforhold også som bor sammen eller så mye med hverandre at det blir som at man vil ut av et voldelig forhold...Jeg vil ikke skrive så mye mer rundt situasjonen nå.

Anonymkode: 9fc83...757

Tror det lønner seg å starte en ny tråd rundt de økonomiske spørsmålene under forbruker, juss og økonomi tråden, her er det ganske lite hjelp sånn sett, men godt dersom du vil prate om noe. 

:klem:

Anonymkode: 2ea85...e9c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har gått ut av forhold med felles barn - hvordan fungerer foreldresamarbeidet etterpå?

Jeg er i et vondt forhold (ikke fysisk vold) med to små barn, men jeg har ikke gått pga. barna. Jeg kan ikke se for meg å sende barna på alenesamvær med denne mannen som er både slem, samvittighetsløs og uansvarlig. Pga. barna må jeg jo selv fortsette å forholde meg til han også?

Jeg har forstått det slik at detskal mye til å få foreldreansvar alene?

Anonymkode: 36f9c...afa

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EnAnonymKonto skrev (På 30.3.2021 den 22.14):

Jeg tenker at de kanskje ikke var så gode venner, da, og at jeg heller kan finne nye. Det kan sikkert du også. 

Jeg bruker profesjonelle aktører. Fastlege, psykolog, advokat, familievernkontoret, nav, banken. Jeg delte ting inn i ulike områder, bestemte meg for hvem som skulle hjelpe meg med de ulike tingene. 

Jeg har lenge - altfor lenge!- hengt fast i at noen må hjelpe meg, men det skjer jo ikke, jeg må klare det selv. Håper andre som leser dette ser at det kan de også klare. 

Jeg har opplevd det med mine egne foreldre som ville hjelpe meg en gang når det var ille og gjorde det. Gang nummer to (ja jeg gikk jo tilbake) så fikk jeg høre... at vi gjorde det jo sist så hva mer kan vi gjøre...... Da mistet jeg litt krefter kan du si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dere som har gått ut av forhold med felles barn - hvordan fungerer foreldresamarbeidet etterpå?

Jeg er i et vondt forhold (ikke fysisk vold) med to små barn, men jeg har ikke gått pga. barna. Jeg kan ikke se for meg å sende barna på alenesamvær med denne mannen som er både slem, samvittighetsløs og uansvarlig. Pga. barna må jeg jo selv fortsette å forholde meg til han også?

Jeg har forstått det slik at detskal mye til å få foreldreansvar alene?

Anonymkode: 36f9c...afa

Det viktigste er å få omsorgsansvaret. Vi klarer aldri å skåne barna for disse syke, syke fedrene. Ikke i relasjon, ikke utenfor relasjon. Det smarteste er å gå så tidlig som mulig og sørge for å få så stor omsorgsprosent som mulig. Barna tar mer skade jo mer eksponert de er, også for hvordan han behandler deg.

Anonymkode: 42969...12f

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vondt at en slik tråd må eksistere, men det er fantastisk at den gjør. 

Plutselig føler jeg meg ikke alene lenger. 

Anonymkode: c534a...4eb

  • Hjerte 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Takk for en utrolig fin tråd hvor vi kan støtte og hjelpe hverandre❤️

Gikk selv ut av et voldelig forhold for et halvt år siden, kanskje jeg skriver mer om det her etter hvert.

Har et litt konkret spørsmål. Fikk ikke hentet mine tingene hos ham før nylig og merker det retraumatiserer å gå igjennom eskene. Jeg greier ikke å se på kjøkkenservise og pyntegjenstander som tidligere betydde mye for meg fordi det minner meg om alt det vonde han påførte meg. Har noen her erfaring med akkurat dette? Bør jeg kaste det eller "ta det tilbake"? 

Anonymkode: 02d99...aec

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! Takk for en utrolig fin tråd hvor vi kan støtte og hjelpe hverandre❤️

Gikk selv ut av et voldelig forhold for et halvt år siden, kanskje jeg skriver mer om det her etter hvert.

Har et litt konkret spørsmål. Fikk ikke hentet mine tingene hos ham før nylig og merker det retraumatiserer å gå igjennom eskene. Jeg greier ikke å se på kjøkkenservise og pyntegjenstander som tidligere betydde mye for meg fordi det minner meg om alt det vonde han påførte meg. Har noen her erfaring med akkurat dette? Bør jeg kaste det eller "ta det tilbake"? 

Anonymkode: 02d99...aec

Jeg ga mye til Fretex,det er nok lurt å kvitte seg med ting etter et slikt forhold ja, klem fra medsøster ❤️ 

Anonymkode: 4b573...a79

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! Takk for en utrolig fin tråd hvor vi kan støtte og hjelpe hverandre❤️

Gikk selv ut av et voldelig forhold for et halvt år siden, kanskje jeg skriver mer om det her etter hvert.

Har et litt konkret spørsmål. Fikk ikke hentet mine tingene hos ham før nylig og merker det retraumatiserer å gå igjennom eskene. Jeg greier ikke å se på kjøkkenservise og pyntegjenstander som tidligere betydde mye for meg fordi det minner meg om alt det vonde han påførte meg. Har noen her erfaring med akkurat dette? Bør jeg kaste det eller "ta det tilbake"? 

Anonymkode: 02d99...aec

Jeg måtte kvitte meg med alt jeg assossierte med eksen min.

Noen av tingene hadde jeg et såpass sterkt bånd til at jeg klarte å få vekk "imprintet" av han som satt ved tingen, men det skjedde kun med noen veldig, veldig få ting.

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som opplever at man blir usikker på seg selv og sine opplevelser angående psykisk vold? 

Som om man har fortrengt en god del. Jeg kjenner meg igjen på mange punkter angående psykisk vold. Men til tider tviler jeg på meg selv, og om jeg innbiller meg at ting er verre enn de faktisk er. Jeg sliter med å huske de dårlige periodene. 

Er i et langvarig forhold med et par tilfeller av fysisk vold. Husker de hendelsene veldig godt. Men når det kommer til det psykiske føler jeg at jeg også har skyld i det. Han forteller meg ofte at jeg vet å provosere han. Skal sies at han blir veldig lett sint og hissig. 

Anonymkode: eb376...f84

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noen som opplever at man blir usikker på seg selv og sine opplevelser angående psykisk vold? 

Som om man har fortrengt en god del. Jeg kjenner meg igjen på mange punkter angående psykisk vold. Men til tider tviler jeg på meg selv, og om jeg innbiller meg at ting er verre enn de faktisk er. Jeg sliter med å huske de dårlige periodene. 

Er i et langvarig forhold med et par tilfeller av fysisk vold. Husker de hendelsene veldig godt. Men når det kommer til det psykiske føler jeg at jeg også har skyld i det. Han forteller meg ofte at jeg vet å provosere han. Skal sies at han blir veldig lett sint og hissig. 

Anonymkode: eb376...f84

Dette med å bli usikker på seg selv og egne opplevelser er helt klassisk når man opplever psykisk vold. Man dissosierer bort det vonde og har "hjernetåke", noe som jo gjør at man ikke husker. Det er hjernens måte å beskytte deg på. Søk gjerne på narcissism and "brainfog" og narcissism and dissosiation" på youtube for å forstå dette fenomenet❤️

Klem

Anonymkode: aa8b2...766

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette med å bli usikker på seg selv og egne opplevelser er helt klassisk når man opplever psykisk vold. Man dissosierer bort det vonde og har "hjernetåke", noe som jo gjør at man ikke husker. Det er hjernens måte å beskytte deg på. Søk gjerne på narcissism and "brainfog" og narcissism and dissosiation" på youtube for å forstå dette fenomenet❤️

Klem

Anonymkode: aa8b2...766

Tusen takk for tips! Z❤️

Anonymkode: eb376...f84

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle 48 sidene. Men kg hjalp meg veldig for 20 år siden da jeg gikk. Mannen var ikke fysisk voldelig, men psykisk. Jeg hadde ingen blåmerker på utsiden. Alle elsket han. Da jeg dro, fikk jeg beskjed om at jeg var så vanskelig å bo med. Jeg var en vanskelig person. Så ingen kunne holde ut med meg. Sitat, fra nærmeste familie. Ja, min egen familie. Det ingen visste, jeg overrasket han en kveld. Han var sur og sint på meg som vanlig, jeg hadde ikke fulgt hannes regler.

Han lå og jukket oppetter ryggen på min datter. Da gikk jeg. 

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på tanken å forlate samboer da han snakker vondt til barna, kaller de drittunger og skadde i hodet. Gir de ofte også silent treatment i dagesvis når han har kjeftet på de for noe. Har også nylig sagt at han skal faen ikke reise på ferie med oss, og til ungene at han gidder ikke bo her mer.
ringte HS for råd i går, og da sa hun at dette han gjør mot dem er psykisk vold.. det satt en støkk i meg, og egentlig et klart tegn på at jeg må komme meg ut. Hun spurte også om han var stygg mot meg. Sa først nei, men ble tankefull etterpå. Han ber meg for eksempel om å gjøre ting jeg har lyst til, men om det tar lengre tid enn forventet må han alltid sjekke om jeg var der jeg sa jeg skulle være og hvorfor det tok så lang tid. Han gir også meg silent treatment om vi har hatt en diskusjon eller jeg har tatt opp noe jeg ikke føler meg bra med. 
HS vil at jeg skal snakke med noen alene, slik at jeg kan få hjelp til veien videre. 

Kan dette defineres som psykisk vold? Tør ikke si dette til han, da får jeg vel så ørene flagrer.

Anonymkode: e1e4f...c20

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er på tanken å forlate samboer da han snakker vondt til barna, kaller de drittunger og skadde i hodet. Gir de ofte også silent treatment i dagesvis når han har kjeftet på de for noe. Har også nylig sagt at han skal faen ikke reise på ferie med oss, og til ungene at han gidder ikke bo her mer.
ringte HS for råd i går, og da sa hun at dette han gjør mot dem er psykisk vold.. det satt en støkk i meg, og egentlig et klart tegn på at jeg må komme meg ut. Hun spurte også om han var stygg mot meg. Sa først nei, men ble tankefull etterpå. Han ber meg for eksempel om å gjøre ting jeg har lyst til, men om det tar lengre tid enn forventet må han alltid sjekke om jeg var der jeg sa jeg skulle være og hvorfor det tok så lang tid. Han gir også meg silent treatment om vi har hatt en diskusjon eller jeg har tatt opp noe jeg ikke føler meg bra med. 
HS vil at jeg skal snakke med noen alene, slik at jeg kan få hjelp til veien videre. 

Kan dette defineres som psykisk vold? Tør ikke si dette til han, da får jeg vel så ørene flagrer.

Anonymkode: e1e4f...c20

Dette er uten tvil psykisk vold! Må være kjempevondt for ett barn å bli kalt for sånne stygge ting. Var selv i et forhold med psykisk vold, da kun mot meg og ikke barna, og jeg syntes selv det var helt jævlig å bli utsatt for silement treatment,  kan bare forestille meg hvor ille dette er for et barn. 

Bare det at du faktisk ikke tør å ta dette opp med han viser vel hvor ille det faktisk er. Jeg fikk styrken til å forlate pga barna, de skulle ikke vokse opp og tro at dette var måten å behandle mennesker på.

Anonymkode: d964f...aa6

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 10.3.2022 den 20.40):

Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber for meg selv, så fri fra jobben er ikke noe stress. Jeg var i kontakt med krisesenter for en stund siden, og de sa jeg må betale for å bo der selv siden jeg tjener nok til det, og da er det faktisk billigere å bo på hotell i så fall. Men nå kommer han til å være borte mesteparten av helgen og flytter på mandag, så jeg tror det går litt bedre fra nå av.

Anonymkode: e9812...7d1

Jeg tjener ca 20 000 i måneden. Vurderer innimellom å ta inn på krisesenter for ett døgn og to. Bare få summet meg litt og kanskje på litt råd og veiledning. Må jeg betale selv for dette? Såfall hvor mye?

Anonymkode: 6d765...c1e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et forhold som er vanskelig å definere når det kommer til vold. Vi elsker hverandre og viser hverandre det minst 80% av tiden sammen. Vi har holdt sammen i 8 år. Helt fra vi ble sammen viste han derimot tegn til mangel på sinnemestring. Det var verst første årene, men han klarte å jobbe med seg selv og ble mye roligere etter første barnet ble 2-3 år. Nå får han et sjeldent utbrudd en gang i blant, men da er det helt ekstremt. Blir han sint nok på meg sier han de grusomste ting og roper jeg tilbake eller sier noe spydig nok tilbake kan han bli fysisk. Ikke grov vold, men tar hardt tak i armen, trykker meg ned i gulvet, slenger meg i gulvet/på sengen, tar meg hardt i nakken o.l. Han har likevel aldri slått. Jeg føler meg ofte litt mørbanket etterpå. Jeg har likevel problemer med å definere det som at jeg blir utsatt for vold fordi han mener jeg er ustabil og ‘giftig’ i munnen selv. Han sier jeg driver med psykisk vold uten at jeg vet nøyaktig hva jeg sier som gjør at han mener det. Han mener også jeg er svært psykisk ustabil og han hat fått med til å tenke det selv. Leser om borderline og kjenner meg igjen i masse, men langt i fra alt. Jeg kjenner derimot igjen enda flere trekk hos min samboer. Kanskje har vi litt borderline begge to og er giftige for hverandre.

Sist vi kranglet ble det stygt. Det var høylytt skriking og det endte med basketak hvor han trykket meg hardt ned og jrg slo hodet i veggen. Jeg ble redd og hylte? Ungene hadde ikke sovnet enda og fikk med seg dette, men tror ikke de så noe. Å høre kan likevel være like skremmende for barn, det vet jeg. Både jeg og pappaen byttet på å være hos dem og berolige dem etterpå. Forklarte at mamma og pappa var uvenner og ble altfor sinte på hverandre, men at vi snart kom til å bli venner igjen.

Det har vært roligere de neste dagene, men denne episoden fikk meg til å bli enda sikrere på at dette er et destruktivt forhold. For alle parter. Jeg klarer bare ikke å gå fordi samboer overtaler meg og får meg til å fremstå som egoistisk som ikke vil kjempe sammen enda lengre for barnas skyld. Jeg mener derimot det er best for barna å skilles. 
 

Han nekter også å bli med på familievernkontor eller parterapi. Jeg tror derimot ikke jeg klarer dette alene. Jeg må ha råd og veiledning et sted og har ikke råd til privat psykolog/psykiater.

Hvor er best å henvende seg her? Krisesenter eller familievernkontor?

Anonymkode: 6d765...c1e

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har et forhold som er vanskelig å definere når det kommer til vold. Vi elsker hverandre og viser hverandre det minst 80% av tiden sammen. Vi har holdt sammen i 8 år. Helt fra vi ble sammen viste han derimot tegn til mangel på sinnemestring. Det var verst første årene, men han klarte å jobbe med seg selv og ble mye roligere etter første barnet ble 2-3 år. Nå får han et sjeldent utbrudd en gang i blant, men da er det helt ekstremt. Blir han sint nok på meg sier han de grusomste ting og roper jeg tilbake eller sier noe spydig nok tilbake kan han bli fysisk. Ikke grov vold, men tar hardt tak i armen, trykker meg ned i gulvet, slenger meg i gulvet/på sengen, tar meg hardt i nakken o.l. Han har likevel aldri slått. Jeg føler meg ofte litt mørbanket etterpå. Jeg har likevel problemer med å definere det som at jeg blir utsatt for vold fordi han mener jeg er ustabil og ‘giftig’ i munnen selv. Han sier jeg driver med psykisk vold uten at jeg vet nøyaktig hva jeg sier som gjør at han mener det. Han mener også jeg er svært psykisk ustabil og han hat fått med til å tenke det selv. Leser om borderline og kjenner meg igjen i masse, men langt i fra alt. Jeg kjenner derimot igjen enda flere trekk hos min samboer. Kanskje har vi litt borderline begge to og er giftige for hverandre.

Sist vi kranglet ble det stygt. Det var høylytt skriking og det endte med basketak hvor han trykket meg hardt ned og jrg slo hodet i veggen. Jeg ble redd og hylte? Ungene hadde ikke sovnet enda og fikk med seg dette, men tror ikke de så noe. Å høre kan likevel være like skremmende for barn, det vet jeg. Både jeg og pappaen byttet på å være hos dem og berolige dem etterpå. Forklarte at mamma og pappa var uvenner og ble altfor sinte på hverandre, men at vi snart kom til å bli venner igjen.

Det har vært roligere de neste dagene, men denne episoden fikk meg til å bli enda sikrere på at dette er et destruktivt forhold. For alle parter. Jeg klarer bare ikke å gå fordi samboer overtaler meg og får meg til å fremstå som egoistisk som ikke vil kjempe sammen enda lengre for barnas skyld. Jeg mener derimot det er best for barna å skilles. 
 

Han nekter også å bli med på familievernkontor eller parterapi. Jeg tror derimot ikke jeg klarer dette alene. Jeg må ha råd og veiledning et sted og har ikke råd til privat psykolog/psykiater.

Hvor er best å henvende seg her? Krisesenter eller familievernkontor?

Anonymkode: 6d765...c1e

Ta kontakt med krisesenteret! Dette du blir utsatt for er vold ja. 

Lykke til🧡

Anonymkode: aa8b2...766

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...