Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Er så sliten. Det har nå gått mange år, og jeg føler ikke at jeg kommer meg videre.

Det blir en ekstra belastning når fattigdom kommer på toppen av traumer og rykter. Vil bare ha et normalt, kjedelig liv 😞

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

Jeg føler det forferdelig å skrive dette, men jeg hater min mann.

Vi har vært sammen i 11 år, gift i seks. De første årene var virkelig gode. Vi virkelig elsket hverandre. De siste to årene har vært ett helvete. Han har endret seg, og blitt voldelig. Vi har hatt politiet en gang her på grunn av husbråk. Nabo ringte det inn. Jeg ble lagt inn på sykehuset med noen skader, han fikk en natt i arresten. Jeg valgte ikke å anmelde, fordi hvis jeg anmeldte ville han bli mer aggressive.

Nå har vi kun pliktsex, fordi han vil, og jeg vet hva som vil skje hvis jeg nekter. Han er voldelig, men ikke så ille som han har vært før. Jeg prøver ikke unnskylde han, men samtidig gjør jeg det. 

Anonymkode: 8f245...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg føler det forferdelig å skrive dette, men jeg hater min mann.

Vi har vært sammen i 11 år, gift i seks. De første årene var virkelig gode. Vi virkelig elsket hverandre. De siste to årene har vært ett helvete. Han har endret seg, og blitt voldelig. Vi har hatt politiet en gang her på grunn av husbråk. Nabo ringte det inn. Jeg ble lagt inn på sykehuset med noen skader, han fikk en natt i arresten. Jeg valgte ikke å anmelde, fordi hvis jeg anmeldte ville han bli mer aggressive.

Nå har vi kun pliktsex, fordi han vil, og jeg vet hva som vil skje hvis jeg nekter. Han er voldelig, men ikke så ille som han har vært før. Jeg prøver ikke unnskylde han, men samtidig gjør jeg det. 

Anonymkode: 8f245...279

Stor klem❤️ Hvorfor forlater du han ikke? Ikke noe nedlatende holdning fra meg,  har selv vært der. Jeg dro ikke fordi jeg elsket han fortsatt.. Men får ikke det inntrykket fra deg? er det noe økonomisk, praktisk eller frykt? Håper du finner styrken å går.. ❤️ Jeg ble til slutt forlatt, fordi mine følelser døde, og han taklet ikke at jeg ikke flyttet fjell for han lengre.

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Stor klem❤️ Hvorfor forlater du han ikke? Ikke noe nedlatende holdning fra meg,  har selv vært der. Jeg dro ikke fordi jeg elsket han fortsatt.. Men får ikke det inntrykket fra deg? er det noe økonomisk, praktisk eller frykt? Håper du finner styrken å går.. ❤️ Jeg ble til slutt forlatt, fordi mine følelser døde, og han taklet ikke at jeg ikke flyttet fjell for han lengre.

Anonymkode: 873af...dac

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forlater han.

Han sier ting som:' Du er ikke lett å like, du skal bare være glad at jeg holder ut med deg.'

Anonymkode: 8f245...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forlater han.

Han sier ting som:' Du er ikke lett å like, du skal bare være glad at jeg holder ut med deg.'

Anonymkode: 8f245...279

Høres kjent ut.. fikk høre samme tingene, men når han var i godt humør var jeg den mest elskverdige personen i hele verden. 
Man begynner etterhvert å tro på det negative.. eneste rådet jeg har er å fortelle deg selv det motsatte, fokuser på hva du faktisk gjør for å være lett å like. Få stilnet hans stemme. 
Hvem sier sånn til et annet menneske egentlig? Jeg antar du tenker ditt om han, og sier ikke at han er umulig å like, og at du knapt holder ut han. Det er ondskapsfullt og helt uakseptabelt

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forlater han.

Han sier ting som:' Du er ikke lett å like, du skal bare være glad at jeg holder ut med deg.'

Anonymkode: 8f245...279

Slikt sa min til meg hele tiden også, det er garantert bare for å få deg til å føle deg dårlig og dermed stuck med han. Jo mindre verdi du føler at du har jo mer dritt vil du tåle fra han. Det er psykisk maktspill. Jeg sliter fortsatt med at jeg føler meg mindre verdt, men ville bare si at jeg har møtt flere fine menn som er interessert etter at jeg dro og jeg blir mer og mer trygg på at jeg har en verdi selv om han snakket meg mye ned og sa at det aldri ville finnes en mann som var interessert i meg fordi jeg var så stygg, dum, ekkel, umulig å like osv osv.. 

Anonymkode: cf149...3f5

[AnonymBruker]

Jeg var i et voldelig forhold i over 20 år. Både fysisk og psykisk vold mot meg og barna. Jeg klarte å bryte ut av forholdet for ca 1 1/2 år siden. Problemet er at jeg blir ikke kvitt han. Det økonomiske oppgjøret mellom oss er ikke ferdig fordi han mener han har rett på mer enn meg. Han finner stadig på nye ting. Nå har han anmeldt meg også for grovt bedrageri, og mener at jeg har utsatt han for psykisk vold. Jeg er så ufattelig sliten og er på randen til sammenbrudd. Tenker at det hadde vært bedre å dø for å slippe mer..

Anonymkode: a1c2f...4e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg var i et voldelig forhold i over 20 år. Både fysisk og psykisk vold mot meg og barna. Jeg klarte å bryte ut av forholdet for ca 1 1/2 år siden. Problemet er at jeg blir ikke kvitt han. Det økonomiske oppgjøret mellom oss er ikke ferdig fordi han mener han har rett på mer enn meg. Han finner stadig på nye ting. Nå har han anmeldt meg også for grovt bedrageri, og mener at jeg har utsatt han for psykisk vold. Jeg er så ufattelig sliten og er på randen til sammenbrudd. Tenker at det hadde vært bedre å dø for å slippe mer..

Anonymkode: a1c2f...4e4

Så godt at du endelig kom deg ut ❤️ Min trenerte også salg av felles bolig og oppgjøret, jeg lot han til slutt bare ta 50% for å bli ferdig, selv om jeg egentlig hadde gått inn med betydelig mer egenkapital enn han, samt at jeg måtte dekke 50% av boutgiftene hans i lang tid etter bruddet. Det samme med møbler og ting, jeg lot han bare ta det han mente han hadde rett på, jeg gadd ikke å ta diskusjonen selv om det meste var mitt. Jeg ville bare bli ferdig og synes et noen hundre tusen i tap var verdt det. Ikke at jeg har mye penger bare for å ha sagt det, og å miste de pengene er årsaken til at jeg ikke får kjøpt meg bolig alene og må leie i dag, men jeg angrer ikke for det er så sykt deilig å være ute. Får du noe støtte i situasjonen du står i nå? Har du vært i kontakt med krisesenter? Har du anmeldt han? Min truet også med å anmelde meg for alt mulig rart, jeg ga beskjed om at det må han bare gjøre, men da kommer jeg til å anmelde han for alle årene med vold og trusler og at jeg har bevis i form av opptak, meldinger, bilder, dagboknotater, vitner. Da endret tonen seg rask og han begynte heller å si at hvis jeg anmeldte han så hadde han mot-anmeldelsen liggende klar hos politiet (som om det er slik politiet opererer, sparer anmeldelser til den som anmelder blir anmeldt.. nei 🤦‍♀️). 

Anonymkode: cf149...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så godt at du endelig kom deg ut ❤️ Min trenerte også salg av felles bolig og oppgjøret, jeg lot han til slutt bare ta 50% for å bli ferdig, selv om jeg egentlig hadde gått inn med betydelig mer egenkapital enn han, samt at jeg måtte dekke 50% av boutgiftene hans i lang tid etter bruddet. Det samme med møbler og ting, jeg lot han bare ta det han mente han hadde rett på, jeg gadd ikke å ta diskusjonen selv om det meste var mitt. Jeg ville bare bli ferdig og synes et noen hundre tusen i tap var verdt det. Ikke at jeg har mye penger bare for å ha sagt det, og å miste de pengene er årsaken til at jeg ikke får kjøpt meg bolig alene og må leie i dag, men jeg angrer ikke for det er så sykt deilig å være ute. Får du noe støtte i situasjonen du står i nå? Har du vært i kontakt med krisesenter? Har du anmeldt han? Min truet også med å anmelde meg for alt mulig rart, jeg ga beskjed om at det må han bare gjøre, men da kommer jeg til å anmelde han for alle årene med vold og trusler og at jeg har bevis i form av opptak, meldinger, bilder, dagboknotater, vitner. Da endret tonen seg rask og han begynte heller å si at hvis jeg anmeldte han så hadde han mot-anmeldelsen liggende klar hos politiet (som om det er slik politiet opererer, sparer anmeldelser til den som anmelder blir anmeldt.. nei 🤦‍♀️). 

Anonymkode: cf149...3f5

Får støtte av familie og venner. Men det er så utrolig hardt og slitsomt å stå i over tid. Er stadig nye påfunn fra han. Jeg var så vidt i kontant med krisesenter en gang i fjor. Har vurdert å ringe igjen for å få råd til hva jeg kan gjøre.

Jeg har bare anmeldt han den første gangen han slo meg ned. Men jeg var så dum at jeg trakk anmeldelsen. Dette var i starten av forholdet. Angrer skikkelig på at jeg ikke gikk den gangen. Det blir bare ord mot ord med volden jeg har vært utsatt for gjennom 20 år. Har noen bilder av blåmerker på armene og av inventar han har knust, men anmeldte det jo aldri… Har vært til diverse psykologer oppigjennom, men husker ikke om jeg har fortalt hvordan han behandlet meg. Tenkte jeg skulle høre om det er mulig å få journalen min for å se hva det står. 
 

Verste er at jeg har i ettertid tatt det opp med han om det han har utsatt meg og barna for, men han nekter for alt. Så i avhøret når han anmeldte meg har han sagt at jeg har utsatt han for psykisk vold.. 

Anonymkode: a1c2f...4e4

[Ellah]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 13.54):

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forlater han.

Han sier ting som:' Du er ikke lett å like, du skal bare være glad at jeg holder ut med deg.'

Anonymkode: 8f245...279

Det er så vondt å høre det, min eks sa også det - særlig på slutten da han skjønte at det ikke kom til å vare. Selvom han til dels klarte å få meg til å tro han visste jeg innerst inne at om det stemte var et liv alene bedre enn et liv med han. Man blir så nedbrutt av å bli slengt dritt til hele tiden. Har du noen du kan snakke med om det? Jeg snakket masse med venner og familie før jeg brøyt opp, det hjalp veldig på følelsen av at man helt ubrukelig. 

Og vit at han kun sier det for at du ikke skal gå. Du er nok like lett og like som alle oss andre - for noen er du veldig lett å like, du trenger bare finne han. Jeg er i dag i et sunt forhold med en fantastisk mann, og selvom det tok tid var tiden alene 1000x bedre enn forholdet med eksen. 

[AnonymBruker]

Andre som har fått en reaksjon etter alt mediestyret med partnervolden fra Marius Høiby? Særlig da eksene gikk ut og rettet fokuset mot den psykiske volden som spesielt ille. Da rant tårene her.

Jeg har skrevet flere innlegg her føler meg patetisk som enda ikke har klart å gå. Problemet her er at voldsspiralen er såpass langdryg. Om det skjer en (psykisk)  voldsepisode så vet jeg allerede i mens det pågår at dette vil skje igjen…og igjen. Men tiden i etterkant er så nydelig. Han er ekstra snill, forståelsesfull, hjelpsom, empatisk og kjærlig. Og så føler jeg det går  lengre og lengre mellom hver gang det ‘smeller’ igjen. Så får vel et ørlite håp om at han har bedret seg. Ukene går fort over til måneder med fin periode. Før det smeller igjen, gjerne som lyn fra klar himmel med eksplosivt sinne. Og det er like fælt hver gang. Det varer likevel maks 1-2 døgn før den lange gode perioden er det igjen. 
 

Jeg vet jo dette handler om traumebånd, men når de gode periodene er så lange, så oppleves avhengigheten ekstra sterk. Det hjelper heller ikke på at jeg vil gå fra å ha en ok økonomi til å bli en fattig alenemor over natten om jeg forlater ham. Og det vil bli han som sitter på huset vårt da han har best råd og jeg ikke råd til å kjøpe ham ut. Alt oppleves så overveldende bare å tenke på.

Ikke minst leser jeg så ofte om at volden fortsetter etter bruddet. Særlig om man har barn sammen. Jeg er helt sikker på han vil bli en skummel eks og jeg er kanskje bare enda reddere for ham som en skummel eks enn som en av-og på skummel samboer. 

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2024 den 12.52):

Nå har vi kun pliktsex, fordi han vil, og jeg vet hva som vil skje hvis jeg nekter. Han er voldelig, men ikke så ille som han har vært før. Jeg prøver ikke unnskylde han, men samtidig gjør jeg det. 

Het må du spørre deg selv hvorvidt han faktisk har blitt bedre eller om det er du som føyer deg fordi du vet hva som gjør ham voldelig😔

Hjemme hos oss har der ikke vært fysisk vold siden 2020. Men jeg vet ikke sikkert hvordan det hadde vært om jeg gikk ut på ting jeg ønsket uten hans tillatelse, svarte ham/ropte tilbake til ham i ett anfall med eksplosivt sinne eller ikke minst alle gangene jeg har låst meg inn på rommet når han er på det sinteste. Da kan han dundre i døren og skrike. Tramper opp og ned trappene. Slik han har vært ifm voldsutbrudd før og jeg ikke kom på å låse meg inn på rom/bolde avstand.

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2024 den 18.16):

Får støtte av familie og venner. Men det er så utrolig hardt og slitsomt å stå i over tid. Er stadig nye påfunn fra han. Jeg var så vidt i kontant med krisesenter en gang i fjor. Har vurdert å ringe igjen for å få råd til hva jeg kan gjøre.

Jeg har bare anmeldt han den første gangen han slo meg ned. Men jeg var så dum at jeg trakk anmeldelsen. Dette var i starten av forholdet. Angrer skikkelig på at jeg ikke gikk den gangen. Det blir bare ord mot ord med volden jeg har vært utsatt for gjennom 20 år. Har noen bilder av blåmerker på armene og av inventar han har knust, men anmeldte det jo aldri… Har vært til diverse psykologer oppigjennom, men husker ikke om jeg har fortalt hvordan han behandlet meg. Tenkte jeg skulle høre om det er mulig å få journalen min for å se hva det står. 
 

Verste er at jeg har i ettertid tatt det opp med han om det han har utsatt meg og barna for, men han nekter for alt. Så i avhøret når han anmeldte meg har han sagt at jeg har utsatt han for psykisk vold.. 

Anonymkode: a1c2f...4e4

Jeg tror jeg ville ringt krisesenter igjen, de har nok mye erfaring med slikt. Mange voldelige menn reagerer på den måten når man forlater dem. Politiet har logget at du først anmeldte for så å trekke anmeldelsen, noe som heller ikke er uvanlig i et voldelig forhold, så det kan du nok også regne som et «bevis». At du har bilder er også et pluss. Har du kanskje snakket med venner eller familie etter hvert som ting har skjedd? Vitner er også bevis. Det er helt klart mulig å få ut egen journal, det er bare å begjære innsyn så får du det på papir i posten. Jeg tenker at du absolutt burde anmelde, og politiet har masse erfaring med voldelige menn som prøver å snu saken så det kan godt hende at de allerede tenker sitt iom at de vet at du har anmeldt han for vold en gang før. Tenker på deg og håper det kommer bedre dager for deg snart ❤️

Anonymkode: cf149...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Andre som har fått en reaksjon etter alt mediestyret med partnervolden fra Marius Høiby? Særlig da eksene gikk ut og rettet fokuset mot den psykiske volden som spesielt ille. Da rant tårene her.

Jeg har skrevet flere innlegg her føler meg patetisk som enda ikke har klart å gå. Problemet her er at voldsspiralen er såpass langdryg. Om det skjer en (psykisk)  voldsepisode så vet jeg allerede i mens det pågår at dette vil skje igjen…og igjen. Men tiden i etterkant er så nydelig. Han er ekstra snill, forståelsesfull, hjelpsom, empatisk og kjærlig. Og så føler jeg det går  lengre og lengre mellom hver gang det ‘smeller’ igjen. Så får vel et ørlite håp om at han har bedret seg. Ukene går fort over til måneder med fin periode. Før det smeller igjen, gjerne som lyn fra klar himmel med eksplosivt sinne. Og det er like fælt hver gang. Det varer likevel maks 1-2 døgn før den lange gode perioden er det igjen. 
 

Jeg vet jo dette handler om traumebånd, men når de gode periodene er så lange, så oppleves avhengigheten ekstra sterk. Det hjelper heller ikke på at jeg vil gå fra å ha en ok økonomi til å bli en fattig alenemor over natten om jeg forlater ham. Og det vil bli han som sitter på huset vårt da han har best råd og jeg ikke råd til å kjøpe ham ut. Alt oppleves så overveldende bare å tenke på.

Ikke minst leser jeg så ofte om at volden fortsetter etter bruddet. Særlig om man har barn sammen. Jeg er helt sikker på han vil bli en skummel eks og jeg er kanskje bare enda reddere for ham som en skummel eks enn som en av-og på skummel samboer. 

Anonymkode: 6d765...c1e

Ja, særlig lydopptakene ga meg skikkelig flashback og frysninger og angsten har økt. Du er ikke patetisk! Å komme seg ut kan ta veldig lang tid, for meg tok det minst syv år for mye og tre forsøk hvor jeg flyttet ut men flyttet tilbake etter en stund. Jeg kjenner meg også igjen i håpet om at det faktisk har blitt bedre med lange, greie perioder. Men det blir ikke bedre, spiralen vil alltid fortsette og du vil oppleve alt det vonde igjen og igjen til den dagen du klarer å komme deg ut. Jeg hadde ikke barn med min, men vil si at dårlig økonomi er ekstremt verdt det fremfor å bli i forholdet. Jeg er lykkelig i dag, fattig, i den bitte lille leieleiligheten min og ville aldri byttet tilbake, selv om livet er veldig annerledes nå. Har du sjekket mulighet for bostøtte og overgangsstønad? Tjener han mer enn deg vil han kanskje også bli nødt til å betale barnebidrag til deg, selv med 50/50 fordeling. Har du kanskje en advokatforsikring gjennom feks fagforening? De kan være greie å prate med og få litt klarhet rundt mulighetene dine, de var veldig hjelpsomme for meg når eksen slo seg vrang og nektet å flytte ut av og selge vår felles bolig. Slike menn var heller ingen ny utfordring for dem og de var klokkeklare på mine rettigheter og hvordan slå ned på oppførselen hans. Generelt anbefaler jeg på det sterkeste å være åpen med alle instanser om hvordan forholdet har vært, det er urovekkende normalt med slike menn og til og med den rimelig unge, ferske eiendomsmegleren vi brukte hadde svært god erfaring med hvordan man takler slike menn, og vi klarte sånn sett nærmest å manipulere han gjennom salget til slutt. For meg fortsatte den psykiske volden i mange måneder etter bruddet, jeg vet også at han har overvåket meg både digitalt og fysisk etterpå. Han brukte mange timer om dagen på å skrive til meg, og det vekslet konstant mellom sinne og utskjelling og at han ville ha meg tilbake. Han har også truet med selvmord, at han skal drepe en eventuell ny partner osv. Det har vært tungt å stå i, og jeg måtte til slutt true med å søke besøksforbud og anmelde alt han har gjort mot meg gjennom alle år om han ikke ga seg. Nå, snart et år etter at jeg gikk tror jeg endelig at det har roet seg. Jeg føler meg rimelig trygg, selv om jeg alltid er obs på omgivelsene når jeg går ut og nok vil være det i mange år. Angstnivået er høyt, men ikke verre enn når vi bodde sammen. Jeg har også vært inne på tanken om at han kan gjøre alvor av draps- og voldstruslene mot meg hvis jeg gikk, men for min del var livet med han så lite verdt å leve at jeg heller tok den risikoen. Skulle han drepe meg nå så gjorde jeg i det minste alt jeg kunne for å komme meg ut og jeg er uendelig stolt av meg selv her jeg sitter i dag. 

Anonymkode: cf149...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, særlig lydopptakene ga meg skikkelig flashback og frysninger og angsten har økt. Du er ikke patetisk! Å komme seg ut kan ta veldig lang tid, for meg tok det minst syv år for mye og tre forsøk hvor jeg flyttet ut men flyttet tilbake etter en stund. Jeg kjenner meg også igjen i håpet om at det faktisk har blitt bedre med lange, greie perioder. Men det blir ikke bedre, spiralen vil alltid fortsette og du vil oppleve alt det vonde igjen og igjen til den dagen du klarer å komme deg ut. Jeg hadde ikke barn med min, men vil si at dårlig økonomi er ekstremt verdt det fremfor å bli i forholdet. Jeg er lykkelig i dag, fattig, i den bitte lille leieleiligheten min og ville aldri byttet tilbake, selv om livet er veldig annerledes nå. Har du sjekket mulighet for bostøtte og overgangsstønad? Tjener han mer enn deg vil han kanskje også bli nødt til å betale barnebidrag til deg, selv med 50/50 fordeling. Har du kanskje en advokatforsikring gjennom feks fagforening? De kan være greie å prate med og få litt klarhet rundt mulighetene dine, de var veldig hjelpsomme for meg når eksen slo seg vrang og nektet å flytte ut av og selge vår felles bolig. Slike menn var heller ingen ny utfordring for dem og de var klokkeklare på mine rettigheter og hvordan slå ned på oppførselen hans. Generelt anbefaler jeg på det sterkeste å være åpen med alle instanser om hvordan forholdet har vært, det er urovekkende normalt med slike menn og til og med den rimelig unge, ferske eiendomsmegleren vi brukte hadde svært god erfaring med hvordan man takler slike menn, og vi klarte sånn sett nærmest å manipulere han gjennom salget til slutt. For meg fortsatte den psykiske volden i mange måneder etter bruddet, jeg vet også at han har overvåket meg både digitalt og fysisk etterpå. Han brukte mange timer om dagen på å skrive til meg, og det vekslet konstant mellom sinne og utskjelling og at han ville ha meg tilbake. Han har også truet med selvmord, at han skal drepe en eventuell ny partner osv. Det har vært tungt å stå i, og jeg måtte til slutt true med å søke besøksforbud og anmelde alt han har gjort mot meg gjennom alle år om han ikke ga seg. Nå, snart et år etter at jeg gikk tror jeg endelig at det har roet seg. Jeg føler meg rimelig trygg, selv om jeg alltid er obs på omgivelsene når jeg går ut og nok vil være det i mange år. Angstnivået er høyt, men ikke verre enn når vi bodde sammen. Jeg har også vært inne på tanken om at han kan gjøre alvor av draps- og voldstruslene mot meg hvis jeg gikk, men for min del var livet med han så lite verdt å leve at jeg heller tok den risikoen. Skulle han drepe meg nå så gjorde jeg i det minste alt jeg kunne for å komme meg ut og jeg er uendelig stolt av meg selv her jeg sitter i dag. 

Anonymkode: cf149...3f5

Takk for at du delte din erfaring. Sterk lesning💔

Du SKAL være utrolig stolt av at du klarte å gå og godt å høre han lar deg være i fred nå. Det gir håp til oss andre som sliter og samtidig er redde for bruddet. Leste nylig en langlesning i NRK om vold som fortsatte etter bruddet. Angrer på jeg leste den. Og blir redd når jeg lese innlegg  fra dem som sliter fortsatt her. Vil helst bare høre solskinnshistoriene. Samtidig kan det være greit å bli påminnet realiteten og hvor tøft det kan bli.

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for at du delte din erfaring. Sterk lesning💔

Du SKAL være utrolig stolt av at du klarte å gå og godt å høre han lar deg være i fred nå. Det gir håp til oss andre som sliter og samtidig er redde for bruddet. Leste nylig en langlesning i NRK om vold som fortsatte etter bruddet. Angrer på jeg leste den. Og blir redd når jeg lese innlegg  fra dem som sliter fortsatt her. Vil helst bare høre solskinnshistoriene. Samtidig kan det være greit å bli påminnet realiteten og hvor tøft det kan bli.

Anonymkode: 6d765...c1e

Takk ❤️ Jeg tenker at man skal være veldig forsiktig rundt brudd med en voldelig mann, det er jo ingen hemmelighet at det kan gå fryktelig galt. Min tikket av på alle punktene på lista over hva som kjennetegner menn som ender opp med å drepe partner, så jeg tok forhåndsregler. 

Fem risikofaktorer for partnerdrap:

Dette er risikofaktorer som partnerdrapsmenn ofte har til felles. Gjerningsmannen:

• Har ofte vært vitne til vold i oppveksten
• Har selv utøvd vold tidligere
• Er tidligere vært domfelt
• Har misbrukt alkohol og/eller andre rusmidler.
• Har stor aldersforskjell til offeret, er som regel mye eldre.

(Kilde: Om drap, bok av Pål Grøndahl.)

Jeg pakket en sekk i skjul, ordnet sted å bo og en person som kunne være der når jeg fortalte han at det var over. Jeg møtte han aldri uten følge etterpå. Jeg flyttet også litt rundt i starten for å gjøre det vanskeligere for han å finne meg. For meg var ikke krisesenter et alternativ pga kjæledyr som også hadde opplevd volden og det var derfor ikke aktuelt for meg å sette bort kjæledyret i en slik situasjon, hadde det ikke vært for det hadde jeg nok valgt å bo på krisesenter den første tiden. Jeg hadde litt kontakt med krisesenter et par år før jeg dro (politiet henviste meg dit etter at han truet med å drepe meg og psykologen hans varslet politiet) og jeg opplevde dem som veldig fine og støttende så jeg kan absolutt anbefale å prate med dem, selv om du ikke ser for deg at du orker å forlate partner med en gang så kan de være gode å prate med og få støtte og praktisk hjelp til den dagen du klarer å gå. Tenker på deg og heier på deg ❤️

Anonymkode: cf149...3f5

[AnonymBruker]

Huff.. jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, eller hva jeg egentlig opplever. Har vært gift med mannen min i 20 år, forholdet har vært vanskelig , men også fint. Problemet er sinne hans. Han mener selv han aldri er sint om jeg ikke er i nærheten, noe som er delvis sant, men om han er sint på andre er det jeg som «får» det. Han sier det er jeg som ødelegger familien med å svare og være utakknemlig, men jeg prøver å gjøre alt for å gjøre han glad/lykkelig. Jeg ber han aldri om noe hjemme fordi han ikke skal bli «sliten» og føler meg ofte som en alenemor, men enda sier han jeg ikke gjør nok. Burde oppdratt ungene bedre osv osv. Han sier ofte utrolig sårende/vonde ting. 
jeg kan for eksempel si jeg skal være med barna på noe, men så tar det lengre tid en han tenkte og da blir det bråk. Han kan si jeg skal ta med barna på noe, men bare krangle og kjefte på telefon når jeg er der. Han mistenker og er alltid urolig når jeg gjør ting, til og med på jobb! 
Problemet er at han kan også være en fantastisk snill og god mann, men jeg begynner å bli redd for hvordan dette påvirker barna. Jeg tenker på hvordan jeg har det  når han er sånn, det er vondt og usikkert, men jeg er så usikker. 
velger jeg å gå ødelegger jeg stoltheten hans og vet jeg aldri kan komme tilbake. Vet at det økonomisk blir vanskelig og at han er i stand til å sette unger og lokalsamfunnet i mot meg. Blir jeg må jeg godta dette for alltid. Jeg tør ikke snakke med noen om det. Føler meg så dum og svak! Er redd noen skal finne ut at jeg har skrevet her til og med😢

 

Anonymkode: e4f2c...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2024 den 9.03):

Huff.. jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, eller hva jeg egentlig opplever. Har vært gift med mannen min i 20 år, forholdet har vært vanskelig , men også fint. Problemet er sinne hans. Han mener selv han aldri er sint om jeg ikke er i nærheten, noe som er delvis sant, men om han er sint på andre er det jeg som «får» det. Han sier det er jeg som ødelegger familien med å svare og være utakknemlig, men jeg prøver å gjøre alt for å gjøre han glad/lykkelig. Jeg ber han aldri om noe hjemme fordi han ikke skal bli «sliten» og føler meg ofte som en alenemor, men enda sier han jeg ikke gjør nok. Burde oppdratt ungene bedre osv osv. Han sier ofte utrolig sårende/vonde ting. 
jeg kan for eksempel si jeg skal være med barna på noe, men så tar det lengre tid en han tenkte og da blir det bråk. Han kan si jeg skal ta med barna på noe, men bare krangle og kjefte på telefon når jeg er der. Han mistenker og er alltid urolig når jeg gjør ting, til og med på jobb! 
Problemet er at han kan også være en fantastisk snill og god mann, men jeg begynner å bli redd for hvordan dette påvirker barna. Jeg tenker på hvordan jeg har det  når han er sånn, det er vondt og usikkert, men jeg er så usikker. 
velger jeg å gå ødelegger jeg stoltheten hans og vet jeg aldri kan komme tilbake. Vet at det økonomisk blir vanskelig og at han er i stand til å sette unger og lokalsamfunnet i mot meg. Blir jeg må jeg godta dette for alltid. Jeg tør ikke snakke med noen om det. Føler meg så dum og svak! Er redd noen skal finne ut at jeg har skrevet her til og med😢

 

Anonymkode: e4f2c...97c

Kjære deg.. dette er psykisk vold❤️ ring voll linjen, eller skriv på chat til dem. Eller aller helst, dra til krisesenter, få snakket ut med dem om hva du opplever, og de vil støtte deg i prosessen. Nei, du trenger IKKE ha det slik.. du kommer til å puste bedre når du er helt ute av forholdet og sørget ferdig. Da blir du å se veldig tydelig, hvordan du har hatt det og hva han gjorde mot deg

Anonymkode: 873af...dac

[AnonymBruker]

Jeg angrer så på at jeg flyttet sammen med kjæresten. Vi har vært sammen i to år, har ingen felles barn, men har tre tilsammen. Vet ikke om det kan kalles psykisk vold, men han blir så fort sur. Vi har det bra lenge, men så bli han sur for hver minste lille ting. Hvis jeg f.eks bemerker en liten ting jeg synes kan bli gjort annerledes, eller noe jeg ikke synes er greit, så blir han så sur. Lager et skikkelig nummer av det og sier jeg klager på alt han gjør, og at alt han gjør gjør han for at andre skal ha det bra (det er så feil som det kan bli.) Han sa sist det er som å snakke til en toåring bare fordi jeg ikke var stille og hørte etter på at han mente jeg burde ta fri da og da. Jeg kan ikke ta så mye fri fra jobb.

Og fordi han hisser seg opp og blir sur, så gjør jeg han til et værre menneske. Føler jeg må gå på tå og passe på alt jeg sier. For hvis han blir sur, så er alt min feil. Og jeg vil ikke at ungene skal se at han er så sur. Så jeg er alltid den som må beklage og roe ned situasjone .
Barnet mitt har ikke søsken, og jeg har ikke samvittighet til å gjøre det slutt og flytte ut, for da mister han de. Vi har lite familie (og nettverk), og det er vel en av grunnene til at jeg blir, for hvis jeg drar har jeg i gen. Jeg vet det ikke er snilt gjort av meg. Vi har det jo også så bra når han ikke er sur, så jeg klarer ikke å dra heller.

Han er og sjalu, og har mistenkt meg for å være utro flere ganger, noe jeg ikke har vært. Er så lei av å få de beskyldningene når jeg aldri har gjort noe vondt. Vet ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymkode: 0bea5...aa5

[AnonymBruker]

Kjenner meg altfor godt igjen. Trodde aldri jeg skulle falle så langt ned som jeg har til nå. Jeg har mistet alt. Venner, familie, alt. Jeg blir fremstått som den verste av dem alle. Jeg er i hans øyne den som utfører psykisk vold. Jeg ville aldri noensinne ha gjort noen noe vondt, men å selv bli behandlet på en dårlig måte som jeg gjør, er så utrolig ufortjent. 
 

Det finnes INGEN rom for å åpne seg om sine egne følelser eller tanker, for han snur det over til at det er jeg som ER problemet eller som HAR problemer. 
 

Det er MYE trusler. Og den vondeste av alle når jeg kom så langt som jeg gjorde for en stund siden med å ønske å forlate, så truet han meg med både det ene og det andre, men han skulle gjøre det veldig stygt for meg, det var helt sikkert. Foreldrene hans tåler ikke ansiktet på meg, fordi han har kommet med utallige løgner om hvordan jeg er og hva jeg ikke gjør. 
 

Han har en ganske så aggressiv og brå fremtoning, kan ikke bli snakket til, for da blir det nesten mørkt for han. Jeg føler det er helt umulig å komme seg unna her, når jeg ikke har noen og ikke vet hvor jeg skal ta veien. 

Anonymkode: 38453...304