Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Har noen av dere anmeldt eksen? 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har noen av dere anmeldt eksen? 

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg har. Vi var i retten i begynnelsen av august. Han ble dømt 11 mnd i fengsel. Han anket og vi skal en ny runde i borgating lagmannsrett om 2-3 mnd. Angrer ikke på valget, selvom det har vært veldig tøft.

Anonymkode: f0752...f38

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har noen av dere anmeldt eksen? 

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg har. Saken gikk ikke videre, han ble frikjent pga bevisets stilling og fordi man mente jeg forklarte meg usammenhengende den gang. Det var smertefullt og direkte jævlig, tilgi ordvalget. Det føltes som om det ble en fortsettelse på den krisen jeg hadde levd i, og at det ikke var noen ende i det.
Det måtte to tilfeller av flere trussler til for at han fikk besøksforbud. Dette brøt han, og jeg fikk hemmelig adresse og telefonnummer. Det har heller ikke hjulpet.
Det har vært et totalt mareritt og kulminerte da han under litt spesielle omstendigheter greier å få rede på at jeg har begynt å date igjen. Samme natt som jeg har besøk så blir da bilen min utsatt for omfattende hærverk. Men, fordi han var så elskverdig å urinere på bilen så etterlot han biologiske spor og det var dermed ikke vanskelig å få en påtale. Nå blir saken rullet opp på nytt og er vel berammet en gang over nyåret. Så, selv om det ikke nyttet da så blir det vektlagt igjen nå denne gangen, forventer jeg. Det er ingen vits i å nøle anmelde.

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2021 den 16.17):

Jeg har feilet skikkelig. Før sommeren så var jeg så tøff, skulle gå ifra han og jeg var skikkelig godt mot. Ukene gikk og det ble verre enn jeg trodde. Først og fremst pga at han ikke vil, og kommer til å klikke om jeg går og jeg får ikke ta med barna. Har prøvd å finne en passende leilighet nærme skolekrets, noe som er vanskelig. Økonomisk har ting bedret seg litt, men ja. Mellom oss er det verre og verre. Han driver med psykisk og fysisk vold. Nå får jeg ikke møte og snakke med venner eller familien min/hans. Ingen hobbyer. Det er og så vidt ungene får ha besøk. Det har eskalert skikkelig siste månedene. Virker som han merker at jeg er ferdig. 

Vet ikke hva jeg vil med dette, misunner alle som får dratt, det ser så enkelt ut! 

Anonymkode: 74734...e1a

Det du beskriver her er alvorlig. Jeg vet ikke hvor i rekken du er nå, det er en stund siden du har skrevet dette, men jeg håper du er på vei ut. Jeg reagerer på noe av det du nevner fordi det er veldig farlige tegn på en situasjon som holder på å gå over styr, jeg ber deg om å komme deg ut med barna deres før det skjer noe som ikke går an å gjøre om.
Du må misforstå oss som skriver her og er kommet ut av det; det ER IKKE lett! Jeg og garantert de andre her vet hvor hardt det er der du er nå! Æresord, du er ikke alene akkurat der! Det er veldig veldig viktig at du ser den lille detaljen, for du er ikke noe dårligere og det er helt normalt å kjenne på denne utilstrekkeligheten. Jeg heier på deg, og sender deg en klem i tankene.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt fysisk mishandlet. Han har «bare» slått hull i noen dører og knust en stol.. Låst meg inne på soverommet og truet med å ta sitt eget liv etter at han var utro i fylla.. men det er jo bare når han drikker sier han. Jeg synes jeg ser at det er en del av personligheten hans.. Han tåler lite, bidrar lite og sier veldig vonde ting når han er sint. Som jeg «burde forstå at han ikke mener». Det kommer jo av hans sterke følelser må vite. 
 

Han er også trofast, god og elsker meg høyt. Smart og flink. 

Men mine venner og min familie sier jeg må gå. Og jeg er enig. Jeg fikk sjansen her om dagen. Det kom så overraskende på meg hvor sterkt jeg reagerte. Satt og grein på jobb, følte at hjertet knuste. HAN trøstet meg. La meg under pleddet, laget mat, sjekket et glass vin. Og jeg ville bare at smerten skulle gi seg. Så jeg sa vi venter. Vi ser. 
 

Jeg var så sterk før. Har vært gjennom et tøft brudd tidligere og sto gjennom det. Greide å beskytte meg selv. Nå må jeg greie det igjen. Men jeg tror jeg fortsatt elsker han… Fatter ikke hvordan. Er så skuffa over meg selv. Skjønner plutselig så altfor godt hvorfor mange blir i crappy forhold.. 

Anonymkode: 65e95...a18

[AnonymBruker]

Hei… jeg tror ikke jeg har skrevet noe her inne før, men nå gjør jeg det ihvertfall… jeg er i et forhold jeg føler bryter meg mer ned enn bygger meg opp. Prøver å beskrive samboeren min og vårt forhold, men ender med å slette setningen gang på gang. Han er snill. Men han er slem. Han bygger meg masse opp, for å så ødelegge alt når han er sint. Jeg har lyst til å gå, men jeg vet bare ikke hvordan.. jeg har prøvd og gjøre det slutt flere ganger bare de siste årene, men blir alltid lokket tilbake på et vis. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå. Vi har 4 barn og jeg jobber i firmaet hans. Det vil si at jeg trenger både en leilighet og ny jobb, men jeg kan ikke få meg en leilighet uten ny jobb og jeg kan ikke få meg en ny jobb mens jeg bor med han. Jeg vil egentlig bare at noen skal komme inn i livet mitt og fysisk flytte meg vekk, men jeg vet det ikke går.

Anonymkode: 00444...282

[AnonymBruker]

Hei! Jeg he skrevet tidligere, om mann som nå går til atv og ikke vært en fysisk hendelse på snart ett år. Men skriver her nå for å lufte bare noe som skjedde, om det er normalt. Her om dagen skulle vi på en aktivitet med barnet, vi hadde litt dårlig tid, men lå greit an. Vel, det begynner bare med at ene veien vi kjørte var trang, og det er en vei for både bilder og gående, men grusvei og ingen fortau. Samboer kjører litt fort, sikkert for å prøve å rekke aktiviteten. Jeg kommenterer at han kanskje skal bremse ned litt forbi gående med hunder, siden disse er forutsigbare. Det ender da med at han tar seg nær av dette og bråbremser. Blir stående og tydelig irritert (dette er på samme grusvei, så ingen biler bak). Han spør irritert «skal du kjøre eller?!», jeg svarer bare rolig at jeg gjerne ser at han kjører. Han bruker flere minutter på å starte å kjøre igjen, og kjører da ekstremt sakte. Han vet at jeg ikke liker å komme for sent. Jeg prøver å ikke si noe mer, han fortsetter ut på motorveien, og han legger seg i fartsgrensa på motorveien, helt greit å ligge der, men vet han gjør det for at han vil poengtere noe. Vi pleier å ligge 10-20 over. Nå kommer vi enda mer forsent. Han tar opp igjen at «skal du bare la meg kjøre, jeg har hatt lappen mye lenger enn deg», jeg svarer bare at jeg har mye erfaring med hunder og hvor uforutsigbare de er, og ønsker å kunne komme med innspill. 
 

Til info kjørte jeg hjem, og han kommenterte flere ganger hvilken fil jeg burde ligge i, og om jeg lå feil. Uten at jeg egentlig reagerer på det, men siden han var sånn mot meg, tenkte jeg litt på det, men viste ikke reaksjon, forklarte bare hvorfor jeg lå som jeg lå.

 

Jeg har levd i dette forholdet lenge og vi får jo hjelp begge parter, men mine alarmklokker går på sånne småting, jeg får bare lyst å forklare å kanskje «gå med på» hva han sier, men samtidig tenker jeg nei. En annen ting jeg tenker på er at sånne ting holder jeg skjult, for da andre pratet om hvorfor de kom litt forsent, var jeg stille og sa ikke «vi kom forsent for jeg sa feil ting i bilen, og mannen kjørte saktere på trass…» 

Anonymkode: 067f6...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2021 den 22.09):

Jeg vil egentlig bare at noen skal komme inn i livet mitt og fysisk flytte meg vekk, men jeg vet det ikke går.

Anonymkode: 00444...282

Søk nye jobber, let etter en ny plass å bo. Det viktigste er bosted, jobben kan du sykemelde deg fra. 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei! Jeg he skrevet tidligere, om mann som nå går til atv og ikke vært en fysisk hendelse på snart ett år. Men skriver her nå for å lufte bare noe som skjedde, om det er normalt. 

Anonymkode: 067f6...81f

Nei, det er ikke normalt. Du må liste deg rundt han og være forsiktig. Han er passiv aggressiv og ubehagelig. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Søk nye jobber, let etter en ny plass å bo. Det viktigste er bosted, jobben kan du sykemelde deg fra. 

Anonymkode: eab32...1e9

Har sett på leiligheter på Finn.no hver dag i mange uker. Men redd jeg ikke skal klare å betjene leien.. 

Ny episode nå i går kveld.. han var full  og begynte å kjefte på meg for han hadde mistet noe når han var ute på byen med en kamerat mens jeg var hjemme med barna.. merket at han øste seg mer og mer opp og til slutt stod han helt oppi ansiktet mitt med pekefingeren.. krangelen eskalerte når han begynte å kalle meg jævla hore og at han sa han kunne tenke seg å knuste ølflaska i ansiktet mitt.. Jeg roper ikke tilbake, men etter mange år sitter jeg ikke helt stille og holder munn heller lenger. Sa at nå var det nok og at dette finner jeg meg ikke i og sa at jeg gikk og la meg (sover inne hos datteren min), han kom ikke etter meg. Bestemte meg for en stund siden at hvis jeg havnet i en slik situasjon en gang til måtte det være nok.

Idag har jeg måtte være sammen med han i et familie selskap. Men jeg var kvalm og føler meg fortsatt veldig uvel. Merker at han prøvde å glatte over eller late som ingenting. Kommer til å be om en samtale med krisesenteret i morgen eller tirsdag.

Han er ikke hjemme nå, men sitter å gruer meg til han kommer hjem 😭

Anonymkode: 00444...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Han er ikke hjemme nå, men sitter å gruer meg til han kommer hjem 😭

Veldig lurt å snakke med krisesenteret. De kan hjelpe deg. Husleie kommer til å ordne seg - helt sikkert! 

Jeg vet at dette er vanskelig, men du kan klare det. Det er alltid en utvei, selv om det ikke føles slik. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har sett på leiligheter på Finn.no hver dag i mange uker. Men redd jeg ikke skal klare å betjene leien.. 

Ny episode nå i går kveld.. han var full  og begynte å kjefte på meg for han hadde mistet noe når han var ute på byen med en kamerat mens jeg var hjemme med barna.. merket at han øste seg mer og mer opp og til slutt stod han helt oppi ansiktet mitt med pekefingeren.. krangelen eskalerte når han begynte å kalle meg jævla hore og at han sa han kunne tenke seg å knuste ølflaska i ansiktet mitt.. Jeg roper ikke tilbake, men etter mange år sitter jeg ikke helt stille og holder munn heller lenger. Sa at nå var det nok og at dette finner jeg meg ikke i og sa at jeg gikk og la meg (sover inne hos datteren min), han kom ikke etter meg. Bestemte meg for en stund siden at hvis jeg havnet i en slik situasjon en gang til måtte det være nok.

Idag har jeg måtte være sammen med han i et familie selskap. Men jeg var kvalm og føler meg fortsatt veldig uvel. Merker at han prøvde å glatte over eller late som ingenting. Kommer til å be om en samtale med krisesenteret i morgen eller tirsdag.

Han er ikke hjemme nå, men sitter å gruer meg til han kommer hjem 😭

Anonymkode: 00444...282

Ring krisesenteret eller bare dra dit MED barna.. Krisesenteret er er tilbud du kan bo en stund mens du finner bolig, får søkt nav om stønader osv samtidig som du og barna blir ivaretatt. Å bli truet som dette er overhodet ikke "lite" bare sånn at du leser det svart på hvitt. Hva hvis han hadde gjort det f.eks? Knust ølflaska i hodet på deg? Hadde du da blitt liggende forslått og blødende? Kunne du ringt politiet? Ringt ambulansen? Hva er din plan for hva som skulle skjedd med barna hvis du hadde blitt borte? Dette er DITT, og ikke minst BARNAS liv, det å snakke med og sette ned foten for voldelige personer er dessverre ikke nok. 

Beklager om det ble triggende innlegg for deg, jeg ønsker bare at du skal tenke godt og nøye om hva dette forholdet gjør for deg og barna. 

Ting ordner seg, krisesenteret kan hjelpe deg med å kontakte nødvendige instanser, hjelpe deg med søknader, hjelpe deg med evt anmeldelse osv. Du må rett og slett bare våge å ta det skrittet med å ringe og be om hjelp, ring og be om å få bo der. Om ikke for din egen, men for BARNAS skyld. 

God klem 💜

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg he skrevet tidligere, om mann som nå går til atv og ikke vært en fysisk hendelse på snart ett år. Men skriver her nå for å lufte bare noe som skjedde, om det er normalt. Her om dagen skulle vi på en aktivitet med barnet, vi hadde litt dårlig tid, men lå greit an. Vel, det begynner bare med at ene veien vi kjørte var trang, og det er en vei for både bilder og gående, men grusvei og ingen fortau. Samboer kjører litt fort, sikkert for å prøve å rekke aktiviteten. Jeg kommenterer at han kanskje skal bremse ned litt forbi gående med hunder, siden disse er forutsigbare. Det ender da med at han tar seg nær av dette og bråbremser. Blir stående og tydelig irritert (dette er på samme grusvei, så ingen biler bak). Han spør irritert «skal du kjøre eller?!», jeg svarer bare rolig at jeg gjerne ser at han kjører. Han bruker flere minutter på å starte å kjøre igjen, og kjører da ekstremt sakte. Han vet at jeg ikke liker å komme for sent. Jeg prøver å ikke si noe mer, han fortsetter ut på motorveien, og han legger seg i fartsgrensa på motorveien, helt greit å ligge der, men vet han gjør det for at han vil poengtere noe. Vi pleier å ligge 10-20 over. Nå kommer vi enda mer forsent. Han tar opp igjen at «skal du bare la meg kjøre, jeg har hatt lappen mye lenger enn deg», jeg svarer bare at jeg har mye erfaring med hunder og hvor uforutsigbare de er, og ønsker å kunne komme med innspill. 
 

Til info kjørte jeg hjem, og han kommenterte flere ganger hvilken fil jeg burde ligge i, og om jeg lå feil. Uten at jeg egentlig reagerer på det, men siden han var sånn mot meg, tenkte jeg litt på det, men viste ikke reaksjon, forklarte bare hvorfor jeg lå som jeg lå.

 

Jeg har levd i dette forholdet lenge og vi får jo hjelp begge parter, men mine alarmklokker går på sånne småting, jeg får bare lyst å forklare å kanskje «gå med på» hva han sier, men samtidig tenker jeg nei. En annen ting jeg tenker på er at sånne ting holder jeg skjult, for da andre pratet om hvorfor de kom litt forsent, var jeg stille og sa ikke «vi kom forsent for jeg sa feil ting i bilen, og mannen kjørte saktere på trass…» 

Anonymkode: 067f6...81f

Uansett hvor mye hjelp dere får, passiv-aggressivitet er jo ikke noen hjelp for deg når dere har slitt lenge. Og det at han prøver å vise deg at han bestemmer over deg, er jo virkelig et rødt flagg. Situasjonen blir ikke bedre av å fortsette hverken forholdet eller det å bo sammen. Hva slags liv ser du for deg fremover? Hva er det verste som kan skje? Hva er det beste scenarioet du kunne sett for deg når du ser for deg din fremtid? Innebærer det _virkelig _han eller bare drømmen om hvordan han kunne vært? Forskjellen er, hva og hvem har du lyst til å leve med resten av livet ditt? 

God klem 💜

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-10-13 den 22.50):

Har noen av dere anmeldt eksen? 

Anonymkode: eab32...1e9

Ja, venter fortsatt på svar. Vet at saken fortsatt er under etterforskning.. Selv etter over 1,5 år.. Vært inne til flere avhør, så det har vært en lang prosess for oss. Men jeg hadde glatt anmeldt han igjen.

Rett og slett fordi det å si fra om en alvorlig eller kriminell handling viser bare hva man finner seg i og ikke. Selv om jeg også forstår godt de som velger å ikke gjøre det for friheten og sikkerhetens skyld. For det har vært en påkjenning-ingen tvil om det. Samtidig er jeg glad for at jeg våget å ta den avgjørelsen. 

Anonymkode: 8039e...e29

[lillevill]

Å komme ut av forholdet hvor man har blitt brutt ned, og deretter stå på egne ben til tross for hvordan man har hatt det, gjerne da uten andre rundt seg, er faktisk skikkelig sterkt gjort.

Men det er lov å søke hjelp, feks spørre legen om å få samtaler med psykiatrisk sykepleier. Kommunen har også tilbud for de som skulle slite.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, venter fortsatt på svar. Vet at saken fortsatt er under etterforskning.. Selv etter over 1,5 år.. Vært inne til flere avhør, så det har vært en lang prosess for oss. Men jeg hadde glatt anmeldt han igjen.

Rett og slett fordi det å si fra om en alvorlig eller kriminell handling viser bare hva man finner seg i og ikke. Selv om jeg også forstår godt de som velger å ikke gjøre det for friheten og sikkerhetens skyld. For det har vært en påkjenning-ingen tvil om det. Samtidig er jeg glad for at jeg våget å ta den avgjørelsen. 

Anonymkode: 8039e...e29

Jeg og. Angrer ikke et sekund, selvom det har vært jævlig tøft. Min sak er ferdig da, han ble dømt til fengsel. Men hele hans familie og hans venner hater meg. Han er jo uskyldig. Jeg har jo dømt han på falskt grunnlag. Til tross for alle bevisene. Så er det jeg som lyver🤦🏻‍♀️

Anonymkode: f0752...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg og. Angrer ikke et sekund, selvom det har vært jævlig tøft. Min sak er ferdig da, han ble dømt til fengsel. Men hele hans familie og hans venner hater meg. Han er jo uskyldig. Jeg har jo dømt han på falskt grunnlag. Til tross for alle bevisene. Så er det jeg som lyver🤦🏻‍♀️

Anonymkode: f0752...f38

Hva slags bevis har du?

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva slags bevis har du?

Anonymkode: 7c236...ec8

Vil ikke skrive det her, tilfelle jeg blir kjent igjen. 

Anonymkode: f0752...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, venter fortsatt på svar. Vet at saken fortsatt er under etterforskning.. Selv etter over 1,5 år.. Vært inne til flere avhør, så det har vært en lang prosess for oss. Men jeg hadde glatt anmeldt han igjen.

Rett og slett fordi det å si fra om en alvorlig eller kriminell handling viser bare hva man finner seg i og ikke. Selv om jeg også forstår godt de som velger å ikke gjøre det for friheten og sikkerhetens skyld. For det har vært en påkjenning-ingen tvil om det. Samtidig er jeg glad for at jeg våget å ta den avgjørelsen. 

Anonymkode: 8039e...e29

Jeg vurderer anmeldelse, men synes det er vanskelig. Tror jeg må la det modnes først. For min del handler det vel litt om hva som skjer om han dømmes til fengsel. Han kan miste jobben, jeg mister barnebidrag, han vil bli rasende. Og så høres det helt jævlig ut og fortelle i detalj alt som har skjedd. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vurderer anmeldelse, men synes det er vanskelig. Tror jeg må la det modnes først. For min del handler det vel litt om hva som skjer om han dømmes til fengsel. Han kan miste jobben, jeg mister barnebidrag, han vil bli rasende. Og så høres det helt jævlig ut og fortelle i detalj alt som har skjedd. 

Anonymkode: eab32...1e9

Men så kan det skje igjen.. Tenk om det skjer igjen og han slår og det slaget er dødelig? Eller vold skjer men «det har jo aldri skjedd før. For det står ikke noe rapporter». Slik var det med meg. Det har skjedd før, men ikke blitt sagt ifra. (Han fortalte litt hva om fortiden sin men la skylden på hun og at det var selvforsvar). Så skjedde det med meg. 
Jeg anmeldte og han ble dømt og mest sansynligvis gjør han aldri det igjen mot andre for nå fikk han konsekvenser.

Det skader ikke ta kontakt med bistandsadvokat og fortell historien din og si hva bevis du har. Så får du veiledning. Advokatfirma Teigstad er dyktig, de jobber kun med voldsoffer. De dekker hele landet.

Anonymkode: f0752...f38

[AnonymBruker]

Jeg konfronterte ektemannen min i helgen - sa rett ut til ham at det du har holdt på med er vold og det skal ikke skje igjen. Han så meg rett i øynene og sa unnskyld.

Anonymkode: 7c236...ec8