Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (14 minutter siden):

Ja. Jeg hadde kjempemange venner før jeg ble kjæreste med ham. Mange av dem syntes jeg forandret meg, og ville ikke være med meg lenger. Mange likte ikke ham, og ville ikke være med meg lenger. Etter hvert skammet jeg meg så over ham og meg selv og forholdet at jeg trakk meg unna. 

 

Nettopp! Det er utrolig trist, og ofte målet til den som utøver vold.

Jeg selv har aldri fått vennene tilbake, noe som gjør vondt.

Anonymkode: d1c81...da4

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (2 timer siden):

Min familie og hans familie har visst om volden og likevel tatt hans side.

Denne traff meg. Mitt absolutte bunnpunkt i livet har vært de gangene jeg har vært i krisesituasjoner og strukket ut en hånd og bare møtt avvisning fra de nærmeste. Det blir dobbelt så vanskelig fordi jeg innser at jeg er alldeles alene.

Jeg håper at du leter mer, om det så er hjelpeorganisasjoner. Jeg tror helt sikkert at det finnes noen som ønsker å hjelpe deg.

Anonymkode: b3a0a...273

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Nettopp! Det er utrolig trist, og ofte målet til den som utøver vold.

Jeg selv har aldri fått vennene tilbake, noe som gjør vondt.

Anonymkode: d1c81...da4

Jeg tenker at de kanskje ikke var så gode venner, da, og at jeg heller kan finne nye. Det kan sikkert du også. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Denne traff meg. Mitt absolutte bunnpunkt i livet har vært de gangene jeg har vært i krisesituasjoner og strukket ut en hånd og bare møtt avvisning fra de nærmeste. Det blir dobbelt så vanskelig fordi jeg innser at jeg er alldeles alene.

Jeg håper at du leter mer, om det så er hjelpeorganisasjoner. Jeg tror helt sikkert at det finnes noen som ønsker å hjelpe deg.

Anonymkode: b3a0a...273

Jeg bruker profesjonelle aktører. Fastlege, psykolog, advokat, familievernkontoret, nav, banken. Jeg delte ting inn i ulike områder, bestemte meg for hvem som skulle hjelpe meg med de ulike tingene. 

Jeg har lenge - altfor lenge!- hengt fast i at noen må hjelpe meg, men det skjer jo ikke, jeg må klare det selv. Håper andre som leser dette ser at det kan de også klare. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Denne traff meg. Mitt absolutte bunnpunkt i livet har vært de gangene jeg har vært i krisesituasjoner og strukket ut en hånd og bare møtt avvisning fra de nærmeste. Det blir dobbelt så vanskelig fordi jeg innser at jeg er alldeles alene.

Jeg håper at du leter mer, om det så er hjelpeorganisasjoner. Jeg tror helt sikkert at det finnes noen som ønsker å hjelpe deg.

Anonymkode: b3a0a...273

Jeg er så enig. Å våge seg til å be om hjelp og så bli avvist. Det var som det knuste meg enda mer enn alt det andre. For det støttet bare det i meg som trodde på at det var fortjent og min feil. 

@EnAnonym... jeg gleder meg til den dagen du føler deg fri i det nye livet og kan se tilbake og vite at det var du som reddet deg! Du er tøff, og du har gjort så mye bra for deg selv allerede. 

Anonymkode: 6db82...873

[Trolltunge]

EnAnonymKonto skrev (20 minutter siden):

Jeg tenker at de kanskje ikke var så gode venner, da, og at jeg heller kan finne nye. Det kan sikkert du også. 

Jeg bruker profesjonelle aktører. Fastlege, psykolog, advokat, familievernkontoret, nav, banken. Jeg delte ting inn i ulike områder, bestemte meg for hvem som skulle hjelpe meg med de ulike tingene. 

Jeg har lenge - altfor lenge!- hengt fast i at noen må hjelpe meg, men det skjer jo ikke, jeg må klare det selv. Håper andre som leser dette ser at det kan de også klare. 

Du viser en imponerende styrke oppi situasjonen. Jeg får virkelig troen på at du skal klare å komme deg gjennom dette, og videre. ♥️

Dessuten er det ikke dumt å benytte seg av profesjonelle aktører i en slik situasjon. Jeg gjorde det samme etterhvert, selv om jeg hadde venner og familie. Min familie var imidlertid så opprørte og fortvilte selv, så jeg ønsket å spare dem for påkjenning, samt at de var for følelsesmessig involvert til å tenke klart og gi like gode råd som utenforstående kunne. Venner ville jeg ikke slite ut og "bruke opp". 

Jeg håper likevel at du gir gamle og nye venner mulighet til å få en plass i livet ditt etterhvert. Klarer å åpne opp for det. For du trenger ikke være sterk alene for alltid.

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (6 timer siden):

Jeg trenger i alle fall denne tråden nå. Null nettverk, null familie og bryter ut av et forhold som har vært utrolig dårlig. Det har vært alle typer vold, løgn, jeg har stått alene. Og nå er jeg så redd som jeg nok aldri før har vært i mitt liv, for nå er det slutt. Papirene signeres, vi skal ha mekling, jeg skal finne meg et sted å bo. 

Klarer jeg meg alene? Var det min skyld? Kan jeg finne meg et nettverk? Bør jeg bare bli? 

Jeg tror også jeg må kontakte advokat, for å sikre meg selv i dette. 

Jeg ville ventet vis du klarer. Da kan du få deg advokatforsikring vis help. Eller fagforbundet ditt. Det er dog 6 med karantene. Men da får du «gratis» hjelp i barnesaker. Kan spare mye på det. 

Anonymkode: f0752...f38

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ville ventet vis du klarer. Da kan du få deg advokatforsikring vis help. Eller fagforbundet ditt. Det er dog 6 med karantene. Men da får du «gratis» hjelp i barnesaker. Kan spare mye på det. 

Anonymkode: f0752...f38

Hva ville du ha ventet med? Og hva betyr «advokatforsikring vis help»? Godt tips å sjekke om fagforening dekker advokat. Jeg trenger ikke hjelp til barnefordeling, mine er så store at de bestemmer selv. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (7 timer siden):

 

 

Du har ingen grunn til å si unnskyld. Du tok ikke motet fra noen, du delte din motløshet, som er ut fra dine vonde erfaringer. 

Det er klart at du blir redd for å vende deg til noen, og forvente noe av noen, når selv de som burde stå deg nærmest har sviktet og feilet. Man får ikke lett tillit til at noen bryr seg og gir støtte da. 

Jeg mistet også tillit til mennesker rundt meg en periode av livet. Det til tross for at jeg hadde nære relasjoner jeg kunne stole på, og også da stolte på. Jeg ble bare så utrolig skremt av hvor villige mennesker ellers var til å lytte til og spre løgn de burde forstå at var løgn. Ok, dette var mennesker som ikke kjente meg veldig nært og personlig. De kjente meg likevel godt nok til å vite at diverse ikke kunne være sant, og likevel var hviske-, sladre- og sensasjonslysten større enn godhet og fornuft. 

Det ga meg en skikkelig knekk i troen på mennesker generelt. Jeg ble redd for at det var sannheten om mennesker. At folk ikke brydde seg om noe var sant eller ikke, bare det var spennende nok å sladre om. 

Jeg skal derfor fortelle deg hva en klok dame sa da jeg strevde med å ha tillit til folk. 

"Selv om det er å stole på feile mennesker som har påført deg smerte er eneste veien ut av smerten å gi gode mennesker en sjanse. Vi mennesker er ikke skapt for å være alene, og vi trenger derfor andre mennesker. Det du må lære deg er å ikke gi dårlige mennesker mulighet til å påføre deg smerte flere ganger. Det er veldig dumt å bli bitt av en slange, og så gå bort til slangen en gang til. "

Med det mente hun at jeg måtte avskrive mennesker som gjennom ord og gjerninger hadde avslørt seg angående at de er "slanger". Ikke bra mennesker. Ikke gi akkurat dem flere sjanser, men likevel gi andre mennesker iallefall en sjanse til å vise seg bedre enn slike. 

Du er dessverre omgitt av slanger. De har sett, hørt og forstått, og likevel valgt å ikke bry seg. Da bør du ikke vende deg til dem igjen. De er ikke verdt det, og fortjener ikke en ny sjanse. 

Det finnes likevel mange gode mennesker. Det er dem du må finne, og for å finne dem må du faktisk gi mennesker en sjanse. 

Det er lurere å gi nye mennesker en sjanse enn å gi dem som har avslørt seg som dårlige mennesker flere sjanser. Likevel er det dessverre det siste vi ofte gjør, til vi mister motet og tror at alle mennesker er slik. 

Det stemmer ikke! ♥️

Dette var jammen godt skrevet! Er helt enig men du var så flink til å sette ord på det 🙂

Anonymkode: 0032f...2b0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvis dere lager en slik tråd, kanskje dere også vil linke til denne tråden om vold i nære relasjoner i den nye tråden? Det er veldig mye nyttig informasjon i den tråden, og det kan være til hjelp for de som lever i et helseskadelig forhold og til hjelp for de som har kommet seg ut av forholdet.

 

Anonymkode: 53f24...8d0

Takk for at du gjorde det! 😊

[Trolltunge]

Hippogriff skrev (18 timer siden):

Du er bare helt spesiell @Trolltunge 💕

Om jeg skal dele et råd etter erfaring så må det være å bryte isolasjonen denne typen partnere forsøker å sette deg i. Hold på noen nære relasjoner, noen du kan søke forsiktig støtte hos. 

Har du allerede mistet alle? Tenk gjennom hvem du tror terskelen er aller lavest hos, og start der. Det trenger ikke være mer enn en kopp kaffe den første gangen, og du trenger ikke finne på noen forklaring, bare si at det har vært alt for lenge siden sist. Tro meg, du blir fort overrasket både over hvor mye folk har sett (uten å forstå hvordan de skulle hjelpe), og hvor forståelsesfulle folk er. Ikke undervurder hva som bor av empati i dine medmennesker! Og du trenger ikke ha konkrete planer om å bryte ut i nærmeste framtid heller, bare sikre at NOEN har selvstendig kontakt med deg. 

Takk for fine ord! ♥️

Jeg er enig i at det er viktig å prøve å skaffe seg et nettverk igjen, om man har mistet det. Som man ofte har, fordi de fleste som er slik som du nevner forsøker å isolere deg. Lager så mye uhygge og styr at man ofte velger bort å være sosial, fordi det medfører så mye uhygge. (Jeg fikk bare være russ en dag for eksempel. Ble så mye styr og sjalusi at jeg dessverre valgte å avstå fra resten av russetiden. 😫 Som man angrer på å ha funnet seg i slikt. 😟) 

Jeg tror du har rett i at det ikke er umulig å få kontakt med ulike mennesker igjen, om man bare våger å forsøke. Jeg mistet selv kontakt med en del venner en periode, men de var glad for det da jeg tok kontakt. 

Ellers er det mange arenaer å finne nye venner på. Facebook har diverse vennegrupper og aktivitetsgrupper. Jeg fikk gode venner i en slankegruppe jeg en periode deltok i. Nye venner fikk jeg også da jeg fikk interesse av båt og båtliv. 

Nå mener jeg ikke at noen skal kopiere hvor jeg fant nye venner, men poenget er at venner kan man finne i alle typer miljøer, angående alle mulige ting. Man må bare våge å delta i noe. Gjerne ut fra hvilke interesser man har, for da har man straks noe felles med andre som er med, og det er ikke så vanskelig å finne hverandre. 

At jeg var så ung da jeg var i det forholdet var nok dumt på mange måter, men akkurat angående det å bli isolert hadde jeg nok en fordel. Mine venner var også unge, uten store forpliktelser, og hadde tid, anledning og iver angående å få meg med, såpass at jeg ga etter, selv om det ble styr. Da fikk de også såpass innsikt i at det var et urimelig forhold (han møtte for eksempel "tilfeldig" opp selv om det skulle være bare jenter) at de hjalp meg med å innse at jeg måtte bort, og hjalp meg også med å komme meg bort, da selv trusler om selvmord til slutt ikke lenger fungerte. 

"Min" klarte altså ikke å isolere meg, selv om han absolutt forsøkte. Jeg mistet bare russetiden. 

Gjennom kontakt med andre som har opplevd lignende har jeg sett at de fleste har mistet langt mer. Til og med familie, fordi familie gjerne har gått lei av løfter om at de skulle gå, men så ikke klarte å gjennomføre. Folk skjønner jo gjerne ikke det massive presset, manipulasjon og trusler man utsettes for når man ønsker å gå ut av et slikt forhold, og at det ofte ikke er bare bare å gå fra en slik. 

Det er likevel mulig å ta kontakt med gamle venner, eller få nye venner, om man våger. Og ja det anbefaler jeg også. Det hjelper mye å ha noen som bryr seg. Noen å snakke med og få støtte av. Noen som heier på deg. 

[jabx]

Trolltunge skrev (21 timer siden):

Det har fått meg til å tenke på alle dem som står i lignende situasjon, og hvilket nettverk av kvinner med ulike erfaringer som er her på KG.

Kan vi være noe viktig for hverandre? Kan vi lage en tråd der kvinner som har kommet seg ut av vonde forhold kan rekke ut en hånd til kvinner som trenger å bryte ut av vonde forhold? 

Vi er jo mange som vet godt hvilken fortvilet situasjon de står i. Vi har vært der selv.

Man må også huske på at det finnes flere hjelpeinstanser rundt omkring, blant annet krisesenter. De pleier å tilby både samtaler, råd og veiledning.

Etter hvert som det har blitt mer fokus på det, skal også flere og flere politidistrikter ha egne folk som jobber med å hjelpe voldsutsatte utenom det å gjennomføre en straffesak.

Endret 31. mars 2021 av jabx

[Trolltunge]

jabx skrev (1 minutt siden):

Man må også huske på at det finnes flere hjelpeinstanser rundt omkring, blant annet krisesenter. De pleier å tilby både samtaler, råd og veiledning.

Etter hvert som det har blitt mer fokus på det, skal også flere og flere politidistrikter ha egne folk som jobber med å hjelpe voldsutsatte utenom det å gjennomføre en straffesak.

Absolutt! 

Om man kjenner andre på seg selv (og andre man vet har vært i situasjonen) er det imidlertid en stor terskel for å ta kontakt med slike instanser. Uansett hvor ille det er pleier de fleste å tenke "SÅ ille er det jo ikke at jeg bør kontakte politiet og krisesenter. Det er for dem som har det verre enn meg." 

 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (18 minutter siden):

Absolutt! 

Om man kjenner andre på seg selv (og andre man vet har vært i situasjonen) er det imidlertid en stor terskel for å ta kontakt med slike instanser. Uansett hvor ille det er pleier de fleste å tenke "SÅ ille er det jo ikke at jeg bør kontakte politiet og krisesenter. Det er for dem som har det verre enn meg." 

 

Kanskje det kan bli lettere for de som trenger det å ta kontakt med politiet og krisesenteret, dersom det blir spredt enda mer informasjon. Som bl.a. denne informasjonen som er hentet fra den andre tråden?

https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/strasak-2017/hvor-lite/

https://www.politiet.no/rad/vold-i-nare-relasjoner/er-du-utsatt-for-vold/

"Ulike former for vold

Hvis du opplever at en du står nær får deg til å føle deg redd, kanskje får deg til å gjøre ting du ikke vil, hindrer deg i å leve livet ditt slik du ønsker, eller snakker nedsettende om deg, så er det også vold, selv om det ikke etterlater synlige merker. Å utsette andre for vold er ulovlig.

Det finnes mange typer vold i nære relasjoner" https://dinutvei.no/utsatt/314-har-jeg-blitt-utsatt-for-vold

Anonymkode: 53f24...8d0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje det kan bli lettere for de som trenger det å ta kontakt med politiet og krisesenteret, dersom det blir spredt enda mer informasjon. Som bl.a. denne informasjonen som er hentet fra den andre tråden?

https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/strasak-2017/hvor-lite/

https://www.politiet.no/rad/vold-i-nare-relasjoner/er-du-utsatt-for-vold/

"Ulike former for vold

Hvis du opplever at en du står nær får deg til å føle deg redd, kanskje får deg til å gjøre ting du ikke vil, hindrer deg i å leve livet ditt slik du ønsker, eller snakker nedsettende om deg, så er det også vold, selv om det ikke etterlater synlige merker. Å utsette andre for vold er ulovlig.

Det finnes mange typer vold i nære relasjoner" https://dinutvei.no/utsatt/314-har-jeg-blitt-utsatt-for-vold

Anonymkode: 53f24...8d0

Takk for at du legger dette inn! ♥️

Det er definitivt flere enn dem som gjør det som burde ta kontakt med politiet og krisesenter, samt andre instanser. 

[AnonymBruker]

Angående menn som blir fysisk og/eller psykisk mishandlet i nære relasjoner: For noen av de kan det kanskje være ekstra vanskelig å oppsøke hjelp, ettersom en del menn har vanskelig for å snakke om slikt?

Anonymkode: 53f24...8d0

[AnonymBruker]

Jeg burde gå. Lever i ett forhold som er på overtid. Lever med psykisk og fysisk vold. Eneste som holder meg igjen er barna. Jeg vet at han hadde ødelagt de om jeg drar. Enten hadde jeg mistet omsorgen for de, og han proppet de fulle med hat mot meg, eller så hadde vi delt omsorgen og det samme hadde skjedd. Jeg klarer ikke det! Da er det bedre at jeg er her og kan være med de. Jeg vet at jeg hadde klart meg alene, og vi har det fint sammen bare jeg og barna. Tanken på at han skal få de til å hate meg og gå imot meg er uutholdelig   

Anonymkode: 74734...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg burde gå. Lever i ett forhold som er på overtid. Lever med psykisk og fysisk vold. Eneste som holder meg igjen er barna. Jeg vet at han hadde ødelagt de om jeg drar. Enten hadde jeg mistet omsorgen for de, og han proppet de fulle med hat mot meg, eller så hadde vi delt omsorgen og det samme hadde skjedd. Jeg klarer ikke det! Da er det bedre at jeg er her og kan være med de. Jeg vet at jeg hadde klart meg alene, og vi har det fint sammen bare jeg og barna. Tanken på at han skal få de til å hate meg og gå imot meg er uutholdelig   

Anonymkode: 74734...e1a

Hvordan skal han få barna til å hate deg? ❤️ Jeg bare spør fordi jeg vet det skal mye til ❤️

Barna har godt av at det settes ord på at noe er galt ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Jeg driver og bryter ut av et forhold med en narsissist nå. Det er barn involvert. 

Det er innmari vanskelig. Han mener at jeg er dårlig på det absolutt meste. Jeg mener ikke det, men det nytter ikke å diskutere noe med han. Vi er enige om bruddet, så det er ikke noe med det. Men jeg er utrolig sliten av han og hans negative holdninger til meg. Det er vanskelig å akseptere at det i hans verden er jeg som er hele problemet, når diagnosen hans er sort på hvitt. Jeg vet jo at jeg ikke er perfekt, men jeg vet heller ikke helt hva jeg selv må jobbe med, på en måte. Det er kjempe vanskelig.. 

Jeg syns selv jeg gjør det som er rett i forhold til barna. Jeg vil ikke lære dem at det er greit med så mye kjefting og smelling hele tiden. 🙄

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg driver og bryter ut av et forhold med en narsissist nå. Det er barn involvert. 

Det er innmari vanskelig. Han mener at jeg er dårlig på det absolutt meste. Jeg mener ikke det, men det nytter ikke å diskutere noe med han. Vi er enige om bruddet, så det er ikke noe med det. Men jeg er utrolig sliten av han og hans negative holdninger til meg. Det er vanskelig å akseptere at det i hans verden er jeg som er hele problemet, når diagnosen hans er sort på hvitt. Jeg vet jo at jeg ikke er perfekt, men jeg vet heller ikke helt hva jeg selv må jobbe med, på en måte. Det er kjempe vanskelig.. 

Jeg syns selv jeg gjør det som er rett i forhold til barna. Jeg vil ikke lære dem at det er greit med så mye kjefting og smelling hele tiden. 🙄

Anonymkode: 42969...12f

Det er sånn her og. Ungene kommer til å bli proppet fulle av at mamma er null verdt. Mamma er en taper. Mamma hater pappa og ødelegger livet til dere. Ord setter spor og tvil. 

Anonymkode: 74734...e1a

[AnonymBruker]

Det er over 10 år siden jeg klarte å gå fra min voldsmann. Om ikke lenge møtes vi i retten og jeg begynner endelig å kunne se at jeg kan legge dette kapittelet bak meg uansett om han dømmes eller ei.

Der jeg står nå føler jeg ikke at jeg kan være til så voldsomt mye støtte for andre, men jeg kan i det minste si at ting blir bedre. Det krever mye arbeid fra deg selv, men litt om litt vil du finne deg selv igjen. 

Det er ikke før de siste 2 årene jeg har klart å kontakte gamle venner. Venner jeg ikke har snakket med på mange, mange år. Jeg klarer å være ærlig om ting nå. Det har hjulpet på at jeg kan forklare hva som skjedde da kontakten ble brutt. Heldigvis har jeg blitt møtt med forståelse fra dem. De ante ikke noe den gang da fordi jeg holdt helt tett om hva som skjedde hjemme. 

Dette ble et litt på måfå innlegg, men jeg ville bare legge igjen et lite spor til jeg har tid til å sette meg ned å lese tråden ordentlig.

Anonymkode: e6e94...419