"Uintelligente" foreldre

[Naken]

Er helt enig med trådstarter!

Det er skremmende å se hvor inkompetente enkelte foreldre er, og da snakker jeg ikke kun om det jeg har sett på tv, men også om det jeg har sett irl, både privat og gjennom jobben.

Heldigvis er jo dette snakk om et mindretall av foreldre.

De fleste gjør en god "jobb", ved bruk av sunn fornuft og engasjement for ungene. (Det at vi alle feiler innimellom, er jo ikke noe problem, så lenge helheten er god).

OG,- selv om man slår fast at enkelte er rett og slett uinteligente i sin foreldrerolle, så vil ikke det si at man tror man selv er perfekt eller vet alt!

Det virker som om noen av dere insinuerer at trådstarter mener det...

(Synes faktisk at det blir et litt sånn barnehageaktig argument; "jammen du da?" )

Og en ting til; at trådstarter ikke selv har barn, betyr ikke at hun ikke kan uttale seg om emnet barneoppdragelse.

Barneoppdragelse handler stort sett om å bruke sunn fornuft,- og det kan man ha selv om man ikke har egne barn. (Akkurat som man ikke nødvendigvis blir en fornuftig person etter at man har fått barn.

Til sist; trådstarter skrev uintelligent med "", altså er det ikke sikkert hun mener lav iq, men kanskje bare mangel på sunn fornuft i barneoppragelsen...? Sånn forstod jeg det i alle fall...

[Far til 2]

Nei, selvsagt vet jeg ikke "alt" om barneoppdragelse før jeg får barn. Faktisk så så jeg på Nannyhjelpen i utgangspunktet for å få noen tips fra pedagogen.

...

Jeg er klar over at jeg helt sikkert kommer til å møte meg selv i døren i mange situsjoner, mht TV-titting etc, når jeg får barn. Men jeg skammer meg ikke over å ha en del meninger på forhånd om hvordan jeg vil oppdra mine barn og hva jeg ikke tror er bra for barn generelt. Det må da være bedre å være litt reflektert og evt måtte revurdere egne oppfatninger, enn å ta alt på sparket.

Men passer meg for å være "besserwisser" ift f.eks venners barn.

...

←

Jeg synes det er kjempefint at noen tør stikke hodet frem og si hva de mener. Noe av det farligste med dagens samfunn er at kvinner (spesielt) og menn skal ties ihjel om de ikke har 6 års utdannelse. Speielt for kvinner er det derfor viktig at noen tør reise seg og si sin mening. At trådstarter bryter tradisjonene og janteloven og likevel tør si sin mening er et stort steg videre. Når det gjelder såkalte fagfolk har de gjennom de siste 20 årene bevist at de stadig gjør feil og legger egg de ikke burde.

Nå handler ikke innlegget i utgangspunktet om "kvinner som tør". Men trådstarter synes å takle kritiske kommentarer på en fin måte, noe jeg håper andre også kan lære noe av. Kansje en del av oppdragelsen hennes ?

[Martha Stewart]

Jeg synes det er kjempefint at noen tør  Men trådstarter synes å takle kritiske kommentarer på en fin måte, noe jeg håper andre også kan lære noe av. Kansje en del av oppdragelsen hennes ?

←

Ja, jeg kan bekrefte at en veldig bevisst del av oppdragelsen (fra min mors side) var det at man skal ha meninger og tørre å stå for det man mener...

Sunn fornuft er nøkkelord her, tror jeg. Ifølge det jeg har lest - og tror på selv - så er noe av hovedproblemet at foreldre er alt for usikre i sin kommunikasjon med barn - de har liksom ingen spesifikk holdning til mye. Dette merker barna og det skaper utrygghet. Jeg husker godt hvordan usikre lærere ble behandlet da jeg gikk på barne- og ungdomsskole, ift lærere som hadde en mer sikker og konsekvent måte å være på. (Og jeg har hatt mange forskjellige lærere, siden jeg flyttet mye).

[Gjest gjest1]

Ære være de familier som stiller opp og er med på sånne programmer, sier jeg.

Hvorfor? Fordi da kan andre som sliter med det samme, følge med og lære og kanskje gjøre de samme grepene hjemme i sine egne hjem.

Jeg er en mor med manglende grensesetting - det var aldri noe problem da ungene var små, for de hadde så godt og greit lynne alle sammen. De tok aldri overhånd eller ble oppfattet som umulige - men det var ikke min skyld. Det kunne like gjerne ha endt opp med det.

De hadde faste leggetider, og vi hadde faste måltider, og de gikk i park, på førskole og etter hvert skolen selvfølgelig, som også bidra til at ting måtte foregå forholdsvis strukturert. Men ellers var jeg aldri flink til å stille krav til dem, og jeg løp mer enn gjerne og ordnet og laget mat osv. Ikke fordi jeg er teit, men fordi det ligger i min natur og være snill - og ganske dumsnill til tider, og ungene mine har jeg gjort store bjørnetjenester. Selv nå som jeg vet det, er det vanskelig for meg å sette strenge krav og grenser for ungene mine.

Bjørnetjenesten begynte å vise seg da de ble tenåringer - ikke vant til å få nei, - da blir livet hardt å takle når man faktisk møter krav og "nei" overalt.

men tenkte jeg på det da de var små og egentlig bare snille og søte? Nei, overhodet ikke. Jeg tenkte at jeg gjorde en god jobb som hadde så snille og sosialt veltilpassede barn. Men det var ikke meg - det var lynnet deres.

Kanskje flere der ute som føler seg som gode foreldre, når de snille ungene deres faktisk bare er snille av natur?

i mitt neste liv skal jeg ikke ha barn, med mindre jeg også utstyres med solide lederegenskaper

[Gjest MrsL]

Vi ser nok mange foreldre som sliter veldig, men vi ser også mange foreldre som er veldig bevisste på hva de sier og gjør i forhold til barneoppdragelse og ikke minst lever opp til og holder det de har sagt.

Både jeg og mannen har ganske bestemte meninger om hvordan en barneoppdragelse skal foregå i vårt hjem og det er jeg glad for at vi har. Vi har snakket om det og vi har blitt enige om grunnprinsipper. Også er jo barn forskjellige individer med forskjellige behov og man må jo da tilpasse seg etter som årene går........

[Martha Stewart]

Jeg er en mor med manglende grensesetting - det var aldri noe problem da ungene var små, for de hadde så godt og greit lynne alle sammen. De tok aldri overhånd eller ble oppfattet som umulige - men det var ikke min skyld. Det kunne like gjerne ha endt opp med det.

←

Og ære være deg for at du innser dette og t.o.m tør å innrømme det!

Det er jo mange faktorer som spiller inn ift hvordan det går med barn gjennom livet og ikke alt man har full kontroll på. Selv har jeg hatt en mor (far var som sagt stort sett fraværende) som var ganske streng - men kjærlig og engasjert - opptil jeg var en viss alder. Fra jeg var ca 15 fikk jeg friere tøyler enn mange jevnaldrende, fordi min mor hadde en utrolig tillit til meg. Jeg følte følgelig ingen grunn til å opponere og brøt ikke grenser. Barn er forskjellige og man må selvsagt se hvert individ an og tilpasse oppdragelsen deretter. Siden våre barn kommer til å vokse opp i Oslo, må vi tilpasse grenser ift oppvekstmiljø også. Her er det mange farer som lurer.

For øvrig er jeg for min del alt for utålmodig av natur til at jeg kommer til å bli særlig ettergivende, tror jeg...

[Gjest gjest1]

Det med utålmodig kan nok være en grei ting i så måte ja - jeg har nemlig verdens lengste tålmodighet, selv om jeg ikke liker at folk tråkker meg på tærne - det blir noe annet.

Ellers husker jeg da mine barn var små, før problemene dukket opp. jeg fikk høre hvor ettergivende min svigermor hadde vært, og så hvordan hennes barn hadde blitt - jeg var helt i sjokk, og kunne ikke fatte at det gikk an å være så "teit" som henne.... og så ble jeg akkurat sånn selv... ufattelig!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Det dere synes å se bort fra er følgende: det er STOR forskjell på å vite hvordan andre bør gjøre det enn hva man gjør selv. Ref. bla. Mysans eksempel med sin svigermor.......

Dette handler ikke om at de som ikke har barn ikke kan/bør uttale seg om barneoppdragelse. Det er selvsagt supert at vordende foreldre faktisk tenker litt over hva og hvordan mht. oppdragelse. Det er jo også en selvfølge at de som jobber med barn/har utdannelse absolutt har noe å bidra med i sånne debatter.

Likevel: det er stor forskjell når du står der med din egen unge/dine barn. Selv om du aldri så mye vet at "slik og sånn bør jeg gjøre det" den dagen du står der med en unge som er hysterisk/nekter alt eller lignede og du selv er sliten . En kan godt vite hvordan en burde gjøre det, for så å ende med ikke å gjøre det "denne ene gangen". Og "denne ene gangen" kan faktisk bli ofte - hvis man ikke er bevisst hele tiden.

Og der tror jeg det jeg tidligere skrev med manglende generasjonsoverføring kommer inn. Man får i liten grad korreksjon i hverdagen, i tillegg til at man er vokst opp uten barn rundt seg. Og jeg tror at pga det så er det nyttig med foreldre som stiller i denne typen programmer - nettopp fordi man KAN kjenne seg igjen.

Jeg har stort sett! ingen problemer med daglige rutiner, det har aldri vært noe stort problem heller. MEN - jeg VET likevel at jeg begår "feil" og hvor lett det er at "feilen" gjentas. Så selv om jeg kan synes at andre foreldre er "dumme" så forsøker jeg å ikke dømme. Jeg er nemlig ikke feilfri - selv om jeg kanskje ikke gjør samme feil som dem.....

[Gjest LoisLane]

Gikk ikke barneeksperten Stein Erik Ulvund ut i forkant av denne serien? Han advarte mot fokuset på familiene, og mente at særlig barna burde beskyttes.

Heller nok til å være enig med trådstarter. Alle gjør feil i oppdragelsen, men dette eksemplet hørtes grovt ut.

[Gjest Gjest]

Mitt syn på saken er at det er de minst ressurssterke og svakeste blant oss som behøver nanny-oppdrager hjelp.

De kan ikke være spesielt smart nåpr de holder på slik.

Stakkars barn...bli hengt ut på den måten, det er jo nok til mobbing på skolen!

[Gjest Leola]

Er helt enig med trådstarter!

Og en ting til; at trådstarter ikke selv har barn, betyr ikke at hun ikke kan uttale seg om emnet barneoppdragelse.

Barneoppdragelse handler stort sett om å bruke sunn fornuft,-  og det kan man ha selv om man ikke har egne barn. (Akkurat som man ikke nødvendigvis blir en fornuftig person etter at man har fått barn. 

←

Selvsagt kan alle uttale seg om barneoppdragelse - men jeg må ærlig innrømme at jeg tar ikke slike uttalelser seriøst før jeg vet at vedkommende har prøvd å oppdra egne barn. Det er faktisk milevis av forskjell på å oppdra naboen sine barn - kontra egne barn. Likeledes er det himmelvis forskjell på å oppdra en 2-åring kontra en 15-åring - jeg for min del foretrekker råd fra foreldre med barn på samme alder eller eldre enn mine ...

Dette hadde desverre intet med hovedinnlegget å gjøre - kan ikke uttale meg da jeg ikke har sett programmet.

[Gjest Gjest]

Jeg har også jobbet med barn samt hatt mye av ansvaret for andres barn. Jeg har ikke barn selv. Jeg vet også at jeg kommer til å gjøre feil og være ettergivende når vi har dårlige dager. Både TheBride, MrsL og jeg vetat vi ikke kommer til å være pedagogiske og korrekte 100 % av tiden - men det får da være grenser! Jeg kjenner til mange tilfeller hvor ungene vokser opp foran datamaskinen, foreldrene følger ikke opp noen verdens ting - det må da vel være lov for oss som foreløpig ikke har barn å mene at slik vil ikke vi bli???

Jeg forbeholder meg retten til å mene noe om det meste jeg, uansett om jeg har å gjøre med det i dagliglivet!

Det kunne jaggu ikke vært mange som hadde en mening om hvalfangst dersom man måtte ha vært ute med harpunen før man fikk uttale seg

[Martha Stewart]

Det kunne jaggu ikke vært mange som hadde en mening om hvalfangst dersom man måtte ha vært ute med harpunen før man fikk uttale seg

←

Veldig bra sagt!

Det vi fikk se fra familiens hverdag i forrige program - i tillegg til "Nanny Ingvills" vurderinger - talte egentlig for seg selv.

[Naken]

Det kunne jaggu ikke vært mange som hadde en mening om hvalfangst dersom man måtte ha vært ute med harpunen før man fikk uttale seg

←

Ja, knakende godt sagt!!

Jeg hører heller på en fornuftig person uten barn, enn en ufornuftig en med barn.

[aline]

synes det er helt greit både å mene sitt om barneoppdragelse og å mene at slik og slik vil man prøve å unngå, og tror man at man fint skal kunne styre unna når man selv blir forelder.

men derifra til å kalle foreldre som har bommet av forskjellige grunner, uintelligente, ikke særlig smarte og diverse synes jeg faktisk ikke er like fritt frem.

eller, fritt frem er det vel, men jeg kan garantere at en av tingene jeg kommer til å fokusere på når jeg får barn, er at de faktisk ikke løper rundt og tror folk er uintelligente eller dumme bare fordi de fungerer annerledes en en selv. DET lærte moren min meg, og det skal jeg prøve å ta med videre.

selvsagt skal man ha meninger om mye og mangt, det har jeg og, og jeg og vil satse alt på, og tror, at den dagen jeg får barn så vil jeg gjøre ting som gjør at barna mine bli selvstendige og friske og raske uten sinneannfall og for lite aktivisering.

likevel kunne jeg ikke drømme om å tenke at de som ikke har vært så "heldige" å ha den tanken bevisst og klart å gjennomføre den, er mindre intelligente en meg, dummere og lite smarte. Jeg kjenner dem jo ikke, og jeg har lært å ikke dømme fremmede mennesker kun utifra en feil de har gjort.

[Naken]

Det finnes jo familier der foreldre har gjort en god jobb, og barna ender likevell på skråplanet, så det er ikke slik at det alltid er foreldrenes skyld, men det hender faktisk at det er foreldrenes skyld,- å si noe annet,- er jo bare idiotisk.

Noen foreldre er rett og slett ikke skikket for oppgaven i det hele tatt, de har mer enn nok med seg selv og skulle aldri hatt barn!

Aline sa: "jeg kan garantere at en av tingene jeg kommer til å fokusere på når jeg får barn, er at de faktisk ikke løper rundt og tror folk er uintelligente eller dumme bare fordi de fungerer annerledes en en selv. DET lærte moren min meg, og det skal jeg prøve å ta med videre"

Så bra! Det lærer jeg også min datter, og det bør vi jo alle lære barna våre.

At vi er forskjellige er en berikelse.

Men det betyr ikke at det ikke finnes folk som oppfører seg uinteligent og dumt,- ikke fordi de fungerer anderledes enn oss, (for det finnes jo ikke bare ett riktig svar), men fordi enkelte gjør såpass grove feil, så pass mange ganger, at man får kalle en spade for en spade.

likevel kunne jeg ikke drømme om å tenke at de som ikke har vært så "heldige" å ha den tanken bevisst og klart å gjennomføre den, er mindre intelligente en meg, dummere og lite smarte. Jeg kjenner dem jo ikke, og jeg har lært å ikke dømme fremmede mennesker kun utifra en feil de har gjort.

←

Men når man faktisk kjenner folk, og vet at det ikke er snakk om en feil, men en vedvarende likegyldig og giddalaus holdning til barnas hverdag? "Så lenge jeg slipper mas og bråk, så får poden gjøre stort sett som han vil".

Er det da lov å si at disse foreldrene er "uinteligente"? Eller skal man bare si "at de gjør vel så godt de kan stakkars"?

[Martha Stewart]

Er det da lov å si at disse foreldrene er "uinteligente"? Eller skal man bare si "at de gjør vel så godt de kan stakkars"?

←

Ja, og hvor stor tabbekvote skal foreldre ha? Hvem skal få mest sympati; barn eller foreldre? Det er jo barna det går utover, de må lide for foreldres bevisste eller ubevisste feil. Det er jo en grunn til at vi har barnevernet. (Jeg mener ikke dermed at moren i siste episode av Nannyhjelpen var en så dårlig mor, hun hadde nå ihvertfall vett til å innse at hun trengte veiledning).

Et tankekors i denne sammenhengen er at adoptivforeldre - i motsetning til andre foreldre - blir vurdert opp og i mente av offentlige instanser, om de er skikket som foreldre.

[Gjest Gjest]

Jeg har også jobbet med barn samt hatt mye av ansvaret for andres barn. Jeg har ikke barn selv. Jeg vet også at jeg kommer til å gjøre feil og være ettergivende når vi har dårlige dager. Både TheBride, MrsL og jeg vetat vi ikke kommer til å være pedagogiske og korrekte 100 % av tiden - men det får da være grenser! Jeg kjenner til mange tilfeller hvor ungene vokser opp foran datamaskinen, foreldrene følger ikke opp noen verdens ting - det må da vel være lov for oss som foreløpig ikke har barn å mene at slik vil ikke vi bli???

Jeg forbeholder meg retten til å mene noe om det meste jeg, uansett om jeg har å gjøre med det i dagliglivet!

Det kunne jaggu ikke vært mange som hadde en mening om hvalfangst dersom man måtte ha vært ute med harpunen før man fikk uttale seg

←

samenligne hvalfangst og barn.....Slik kan en ikkemor si..

jeg har barn. På jobben satt vi og diskuterte barn. De fleste var inne i en eldig tøff tid med tenåringer osv.

Den som hadde den sterkeste meningen var hun uten barn. Hun hadde mange tantebarn,paset mye barn osv. vi satt bare å så på hverandre om hennes meninger hvordan ting bør/skal gjøres.

meningen var at vi ikke hadde hatt disse "problem"barna om vi gjorde ting rett.

[Gjest Gjest]

samenligne hvalfangst og barn.....Slik kan en ikkemor si..

jeg har barn. På jobben satt vi og diskuterte barn. De fleste var inne i en eldig tøff tid med tenåringer osv.

Den som hadde den sterkeste meningen var hun uten barn. Hun hadde mange tantebarn,paset mye barn osv. vi satt bare å så på hverandre om hennes meninger hvordan ting bør/skal gjøres.

meningen var at vi ikke hadde hatt disse "problem"barna om vi gjorde ting rett.

←

Eh, ja? Hva var galt i at hun sa det?

Barna formes etter foreldrene sine. Du vet arv, miljø... Alt det der... Sier ikke at ALT har med foreldrene å gjøre, men hvis foreldre ikke evner å ta ansvar for ting dersom noe går galt bør man kanskje revurdere om man skal ha barn...

Joda, barn gjør ting av egen fri vilje også, men jeg tror at dersom de har tydelige og grensesettende foreldre kan de havne i trøbbel sjeldnere

[Gjest Gjest]

"Uintilligente foreldre"???

Jeg har selv blitt kalt nærmest tomsing, som en person man ikke nådde inn til, da jeg ikke godtok alt fagfolk sa og stilte kritiske spørsmål. Jeg har embetseksamen, og har ihvertfall rimelig orden på daglige rutiner.

←

Jeg har også embedseksamen, men jeg tror ikke at alle som har en eksamen også naturlig er gode foreldre.

Det finnes en del sprø mennesker som mangler empati og sosiale antenner - blant også folk med eksamener.