"Uintelligente" foreldre

[Naken]

er det alltid nødvendig å kalle en spade en spade da? om det ikke gjør noe annet en  få den som gjør det å føle seg bedre?

←

Det får være opp til hver og en å avgjøre, mener nå jeg.., men poenget mitt er jo at spaden fremdeles er en spade, selv om man ikke sier det høyt.

[Jotunjenta]

Så en liten reklamesnutt for den kommende episoden av Nannyhjelpen hvor ei mor fikk refs fordi hun gav barna Cola og kaffe.   Håper virkelig jeg hørte feil og at det ikke er noen som forer barna med det.

←

Nei, du hørte ikke feil. Hun ga de cola og kaffe. Og de var bare inne. Merkelig at ungene var overernergiske og veltet møbler og rev ut fastmonterte skuffer på kommoden osv.... :klø: Endret 4. september 2005 av Jotunjenta

[Tusenfryd]

Enten du har barn eller ikke, så vil vel de fleste reagere på at småunger blir foret med cola og kaffe i slike mengder. Eller at det er snakk om dagsutflukter om man skal bare en liten tur i skogen når man bor ved markagrensa. Eller at det oppfattes som en ny og god ide at det faktisk går an å sitte rundt et bord å spise.

Når det gjelder de som ikke har barn, så er det mye bedre at de tenker gjennom ting, ser hva andre gjør og bestemmer seg for hva de ikke skal gjøre når de selv en dag for barn. At man kommer til å bryte sine egne løfter og grenser, ja, selsagt. Men det er da vitterlig bedre å gå over en grense enn å ikke ha noen - som er tilfelle med mange, jada, det er det! Jeg hører daglig mennesker som ikke setter grenser for barna "for det er ingen vits". Unnskyld meg, om jeg ikke har barn, må jeg likevel få reagere på slikt pisspreik! Klart det hjelper å ha grenser!

En helt annen ting, er at Norge er som en liten landsby og jeg synes programmet er sosialpornografi av verste skuffe og både barn og voksen burde vært spart for dette. Javisst er det fint at noen får hjelp de kanskje ellers ikke ville fått, men stakkars folk - særlig barna!

[Diktern]

Det er mulig å ha sunn fornuft sjøl om en ikke har unger.

[Glitterchick]

Tror nok vi alle som foreldre kan gjøre feil, gjøre ting vi sa vi ALDRI kom til å gjøre og det er sikkert lærdom i disse programmene. Men det jeg syns er ille er at den eventuelle lærdommen går på bekostning av barna som er med. Jeg får ganske besk smak i munnen av å se en sint og såret 3-åring få ett kamera stukket så langt opp i ansiktet når han prøver å gjemme seg under bordet at han slår etter det.

Jeg syns også det finnes endel foreldre der ute som gjør ting som jeg syns det er rart at de ikke skjønner konsekvensen og sammenhengen i.

Om jeg gjør ting mer riktig blir vel opp til hver enkelt, men jeg prøver da å gjøre mitt beste, og er det noe jeg lurer på søker jeg hjelp. Enten gjennom helsestasjonen eller litteratur.

Å oppdra barn er faktisk en enormt viktig oppgave, og da var det for meg helt naturlig å forberede meg på det, ved å lese bøker, ved å spørre fagfolk, og holde meg oppdatert. Og det syns jeg er litt rart at ikke flere foreldre gjør.

Hva er det som gjør at noen heller vil få problemene sine eksponert på TV enn å spørre f. eks. helsestasjonen om hjelp?

[Gjest porselen]

15 minutes of fame, uansett om du setter barnet ditt i et dårlig lys eller ikke.

Jeg kan godt se på Nanny-program eller Rickie Lake-program eller slankekrigen så lenge det er noe som skjer i USA eller et annet land. For da risikerer jeg ikke å møte noen av deltakerne på gata her hjemme, det blir et distansert forhold. Jeg velger bevisst å ikke se på tilsvarende program her hjemme for Norge er ikke så stort, som et lite bygdesamfunn som andre allerede har poengtert. Og vi kan faktisk risikere å møte noen av dem på butikken. Jeg tenker på den negative eksponeringen av barna, for uansett hvor dårlig foreldre barnet har så er det den negative oppførselen til barnet vi reagerer på. Og det barnet skal kanskje på skolen eller i barnehagen og det vil alltid være noen som har sett programmet, og unger legger ikke skjul på noe og kan komme med kommentarer som ikke er like hyggelig for barnet som måtte ha en Nanny til å få skikk på seg.

Jeg kunne godt ha tatt kontakt med noen for å få hjelp med barneoppdragelsen hvis jeg hadde problemer der, men ikke via tv. Derimot har jeg benyttet meg av helsestasjonen eller venner og andre bekjente når det har vært ting jeg har trengt råd for og hjelp til.