Ingen bryr seg...

[Gjest Milah]

Har tenkt på det mange ganger, om jeg ville grepet inn eller ikke! Det første som slår meg er at jeg ville ha gjort det uten å tenke særlig på det, men når jeg virkelig tenker meg om tror jeg faktisk ikke at jeg ville ha gjort noe, desverre! Jeg er 163 cm høy, og veier 50 kg, jeg hadde vært et lett bytte for disse guttene! Men jeg hadde uten tvil ringt til politi og ambulanse, når gjerningsmennene forsvant!

[Superlammet]

Bare lurer på, hva legger folk i det "å gripe inn"?

[Gjest gjest1]

Jeg skjønner egentlig at bussen kan være full av folk og ingen gjør noe. Det er ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi ingen av dem kjenner hverandre, og ingen av dem er "leder" av gruppa. Alle synes det er forferdelig og alle er redde for hva som kan skje hvis de prøver å gjøre noe. Det er ikke feighet, det er redsel for eget liv og helse.

Dere som fordømmer disse menneskene - la meg se at dere reiser dere for å gå bak i en buss og prøve å stoppe x antall mørkhudete ungdommer som banker livet ut av en person.

Deler av innlegget er slett i henholld til reglene.

Personangrep/persondebatter

Det er ikke tillatt å skrive på krenkende, nedsettende eller injurierende vis, om noe individ, kjent eller ukjent. Det er heller ikke tillatt å spre rykter gjennom vårt forum, eller spekulere rundt årsaks-sammenhenger man ikke kjenner.

Remyline Moderator

Hadde tenkt å slette det selv nå uansett - tenkte på det etterpå at det ikke skulle vært skrevet....

Endret 27. august 2005 av mysan

[Gjest Gulltopp]

Denne uttalelsen synes jeg er LANGT over streken. Håper virkelig ingen av de pårørende til denne mannen leser dette. Om du virkelig tenker slik, får stå for din egen regning, men du burde ha anstendighet nok til å ikke legge ut slike tåpelige kommentarer på et offentlig forum.

Sitat slettet;)

Remyline Moderator

Endret 26. august 2005 av Remyline

[Gjest 1111]

Jeg tror ikke noen av slike saker handler om at folk "ikke bryr seg".

Såklart folk bryr seg, men i en slik situasjon blir mange lammet. Det rette er å gripe inn, det rette er å prøve å stoppe det, det rette er å ringe etter noen, men i en slik situasjon er det ikke alltid man ender opp med å gjøre det rette, fordi man aldri forventer at man vil havne i en slik situasjon, man blir handlingslammet.

Jeg håper at hvis jeg blir vitne til noe lignende, at jeg kommer til å gripe inn på en eller annen måte, men jeg kan ikke være sikker, for jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere.

[Bettie]

Jeg har blandet meg inn en gang. Det frister ikke til gjentagelse, men jeg gjør det nok igjen.

Mannen min ble slått ned og fikk knekt kjeven på to steder, en nabo fikk et stort kutt i hodet og en annen nabo ble også slått ned. Jeg hadde hund og brydde meg, til politiet kom. Etterpå ble jeg truet og biler kjørte langsomt forbi der vi bodde. Saken kom opp og vi var vitner - også meget ubehagelig, og gjerningsmennene gikk fri selv om det hadde slått ned mannen min og naboene, for ingen kunne bevise akkurat hvilket slag/spark som knakk kjeven.

Men som sagt - jeg bryr meg nok igjen.

[Gjest Gjesta]

Dette blir som å være vitne til en ulykke, få vet hvordan man reagerer når man først står midt i det. Å sitte trygdt og godt på rompa å si at slik og slik ville jeg gjort, det er en ting, en annen ting er om man faktisk hadde gjort det i en gitt situasjon, eller om frykten hadde tatt overhånd.

[Gjest gjest1]

Dette blir som å være vitne til en ulykke, få vet hvordan man reagerer når man først står midt i det. Å sitte trygdt og godt på rompa å si at slik og slik ville jeg gjort, det er en ting, en annen ting er om man faktisk hadde gjort det i en gitt situasjon, eller om frykten hadde tatt overhånd.

←

Enig med deg, og med alle de som har skrevet om bystander-effekten etc.. Det er for lett å sitte trygt i sitt eget hjem og fordømme disse menneskene.

Mange i denne tråden ser ut til å tro at man tenker helt krystallklart og rasjonelt i alle situasjoner. Slik er det ikke. Å påstå at medpassasjerene ikke brydde seg, synes jeg minner litt om dårlig evne til å sette seg i andres situasjon (empati).

[Lassie]

Dette blir som å være vitne til en ulykke, få vet hvordan man reagerer når man først står midt i det. Å sitte trygdt og godt på rompa å si at slik og slik ville jeg gjort, det er en ting, en annen ting er om man faktisk hadde gjort det i en gitt situasjon, eller om frykten hadde tatt overhånd.

←

Ja, det er samme greia, man vet ikke hvordan man reagerer før man er midt i situasjonen. Noen klarer å holde hodet kaldt, mens andre blir paralysert og klarer ikke røre en finger. Dette er forskjellige reaksjonsmåter vi mennesker har, og derfor kan vi ikke forutsi på forhånd.

Jeg har blandet meg inn flere ganger. Men alle gangene har det vært enten folk jeg kjente eller visste hvem var. Det har endt godt alle gangene, og jeg har det i kjeften så jeg har vel stoppet en del med trusler om å ringe politiet, tipper jeg. Men samtidig er jeg nok kanskje naiv, for når jeg ser at noen andre får lide så blir jeg utrolig provosert og jeg tror nok dessverre at jeg innbiller meg at jeg er uovervinnelig. Kanskje jeg får svi for det en dag, blir realt banket fordi jeg blander meg eller noe. Men da vet jeg iallfall at jeg har gjort det for en god sak.

Når det er sagt vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde sett det skje med alle ukjente personer, og hvor gjerningsmennene var flere..

Uansett er dette en helt forferdelig sak.. Synes det er rart om alle på den fulle bussen reagerte med å bli paralysert, var nok mer det at de ble redde for eget liv og helse.

[Gjest StoreSky]

Enig med det Lassie skriver!

Dessuten ville jeg gått "tilfeldig" av bussen, gått bort og gjemt meg og ringt politi/ambulanse.

Jeg har flere ganger både ring politi og akuttpsykriatrisk. Og stoppet store sterke menn i å sloss (og jeg var høygravid)

Jeg kunne ikke levd med meg selv med å ikke gjøre noe...

Man kan altid gjøre noe - ikke nødvendigvis gripe fysisk inn når det er flere overfallsmenn.

[MarianneE]

Busser burde hatt alarmknapp hos føreren.

←

Absolutt.

Utrolig at det ikke finnes.

[Gjest (Ursula)]

Jeg tror man havner i en slags apatisk tilstand hvor man ikke forstår at dette faktisk skjer her og nå, at dette kan stå om liv, samtidig som man nok er redd for selv å bli involvert.

"Det skjer ikke meg, det skjer alle andre" osv, og det kan være traumatisk å være vitne til grov vold mot andre, samtidig som vi alle vet hva telefonnummeret 112 står for, og de aller fleste av oss går rundt med mobil.

Vil man ikke kaste seg inn i slåsskampen, bør man være istand til å trykke på telefonen og tilkalle hjelp.