Jeg liker ikke barn. Er jeg en ond person?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er barn, har jo også vært barn selv en gang og mye handler om å lære og alt til sin tid. 
 

men når unger skriker på butikken i en hel halvtime og full hals pga godteri, så kjenner jeg det bruser inni meg... jeg får tanker om at den drittungen skal holde kjeft, hvorfor går ikke moren ut av butikken med ungen så vi resten får fred osv. Etterpå får jeg dårlig samvittighet for å ha hatt slike tanker. 
 

men neste gang, med en gang jeg ser en tåre på et barn eller ved første brøl så går det rødt i tankene mine igjen...... 

k30

Anonymkode: 121fe...b90

[AnonymBruker]

Normalt

Anonymkode: 38be9...73f

[Gjest AthenaRavenLuna]

Så lenge du ikke skader dem på noe vis, så er du ikke ond.

[AnonymBruker]

Nei du er ikke ond.

Anonymkode: 29c51...d31

[Kågebruker]

Du er ok.

[Hippogriff]

Det er vel ikke uvanlig at man kan bli sliten og irritabel av andre menneskers utagering, og barn er da ofte mer utagerende enn voksne mennesker som har lært seg å regulere atferden sin bedre. Man er ikke ond av den grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner det er barn, har jo også vært barn selv en gang og mye handler om å lære og alt til sin tid. 
 

men når unger skriker på butikken i en hel halvtime og full hals pga godteri, så kjenner jeg det bruser inni meg... jeg får tanker om at den drittungen skal holde kjeft, hvorfor går ikke moren ut av butikken med ungen så vi resten får fred osv. Etterpå får jeg dårlig samvittighet for å ha hatt slike tanker. 
 

men neste gang, med en gang jeg ser en tåre på et barn eller ved første brøl så går det rødt i tankene mine igjen...... 

k30

Anonymkode: 121fe...b90

Det er viktig, Ts, å skille mellom å like eller mislike barn og å like eller mislike foreldrene til barna.

Det du beskriver er en aversjon mot dårlig oppdratte barn. Altså misliker du barnas foreldre (som ødelegger barn med å drite i å oppdra dem). 
 

Selv liker jeg barn godt. Men jeg møter veldig sjelden foreldre som gjør en tilnærmet ok jobb som foreldre. Så barn i selskap med sine foreldre? En lidelse.

Anonymkode: a197b...58e

[AnonymBruker]

Helt normalt. Jeg liker ikke barn særlig selv. Jeg er frivillig barnløs. Jeg klarer derimot helt fint å skille egne følelser om det å være tett på barn, med hvilke verdi barn har for andre og for samfunnet. Hadde jeg måtte bestemme meg for om jeg skulle redde et barn vs en voksen, så hadde jeg selvfølgelig reddet barnet.

Men det betyr ikke at jeg liker barnegråt, eller at jeg ikke sukker innvendig om jeg havner i nærheten av barn på fly. 

Anonymkode: 9de23...c65

[powerpuffen]

Nei, jeg vil på ingen måte si at du er ond. Dette er nok vanlige tanker som flere andre har, spesielt om man ikke ønsker barn selv, eller hvis det er noe annet rundt det med barn som ligger i underbevisstheten. 

Selv med disse tankene; Jeg mener også det er viktig at man tenker at barn er barn. 

[Morten1]

Det er helt ok å ikke like barn. Jeg misliker normalt de ikke, men jeg ønsker ikke egne. 

[Ullvott]

Det høres ikke ut som om du misliker barn. Det høres mer ut som om du misliker barn som skriker og trasser, pluss at du misliker foreldre som ikke tar hensyn til omgivelsene sine som blir utsatt for hylekonserten. Det gjør deg ikke til et ondt menneske. (Det kan godt hende du er ond, men ikke på grunn av det du beskriver her, så det vet vi ikke noe om.)

Jeg kjente på akkurat den samme brusende følelsen selv tidligere. Det har gått over etterhvert. Ikke fordi jeg har fått barn selv, for det har jeg ikke, men en eller annen gang mens jeg var i alderen +/- 35 sluttet jeg å hisse meg sånn opp over denne typen situasjoner. Følelsen ble erstattet av en enorm lettelse over at jeg ikke selv har utsatt meg for denne belastningen, og at jeg slipper å ha med meg denne overtrøtte og rabiate skrikerungen hjem i bilen.   

Endret 12. mars 2021 av Ullvott

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd barn som skriker i butikken i en halv time?
På KG er det helt legitimt og nærmest en hedersbetegnelse å mislike barn og foreldre så her er du i godt selskap. 

Anonymkode: 4bf37...efa

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner det er barn, har jo også vært barn selv en gang og mye handler om å lære og alt til sin tid. 
 

men når unger skriker på butikken i en hel halvtime og full hals pga godteri, så kjenner jeg det bruser inni meg... jeg får tanker om at den drittungen skal holde kjeft, hvorfor går ikke moren ut av butikken med ungen så vi resten får fred osv. Etterpå får jeg dårlig samvittighet for å ha hatt slike tanker. 
 

men neste gang, med en gang jeg ser en tåre på et barn eller ved første brøl så går det rødt i tankene mine igjen...... 

k30

Anonymkode: 121fe...b90

Det er veldig rart at folk har dprlig samvittighet for tanker, synesjeg. For det er bare tanker. Det skader ikke noen. Det er handlingene våre som betyr noe.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri opplevd barn som skriker i butikken i en halv time?
På KG er det helt legitimt og nærmest en hedersbetegnelse å mislike barn og foreldre så her er du i godt selskap. 

Anonymkode: 4bf37...efa

Er litt enig med deg.

Anonymkode: 9c312...e93

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd barn som skriker i butikken i en halv time?
På KG er det helt legitimt og nærmest en hedersbetegnelse å mislike barn og foreldre så her er du i godt selskap. 

Anonymkode: 4bf37...efa

Fly og flyplasser er verst. Har hørt barn skrike hele flyturen. En gang på flyplassen var det en tysk gutt som skrek, veltet andre sin baggasje og sprang opp på rullebåndet i allefall 30 minutter. Men jeg blir aldri sur på barna, det er de jævla forbanna satans foreldrene som lære å ta hensyn! 😄

[Rogadame]

Jeg liker ikke nødvendigvis andre barn selv om jeg har barn selv 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Som en ung dame som elsker barn, så skal jeg si det rett ut:

du er IKKE OND for å mislike barn. Man kan ikke like alle og ikke alle passer med barn. 
Jeg synes det er bra at du vedkjenner deg dette nå og VET det. Hadde jo vært veldig dumt om du hadde fått barn, og så funnet ut at du ikke liker barn😬 

tror ikke du trenger å bekymre deg. Finn en partner (hvis du ønsker det) som heller ikke vil ha barn, og lev et godt og barnløst liv, så slipper du også «vil vi ha barn eller ikke»- konflikten.

Det er jo masse barn her i verden fra før av. Og skulle man ombestemme seg så finner det jo alltid løsninger! 

Anonymkode: d8fcd...a76

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88
Slurver...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som en ung dame som elsker barn, så skal jeg si det rett ut:

du er IKKE OND for å mislike barn. Man kan ikke like alle og ikke alle passer med barn. 
Jeg synes det er bra at du vedkjenner deg dette nå og VET det. Hadde jo vært veldig dumt om du hadde fått barn, og så funnet ut at du ikke liker barn😬 

tror ikke du trenger å bekymre deg. Finn en partner (hvis du ønsker det) som heller ikke vil ha barn, og lev et godt og barnløst liv, så slipper du også «vil vi ha barn eller ikke»- konflikten.

Det er jo masse barn her i verden fra før av. Og skulle man ombestemme seg så finner det jo alltid løsninger! 

Anonymkode: d8fcd...a76

Er det jeg også tenker, om jeg noen gang ombestemmer meg om valg av å ha barn så skal jeg adoptere! Jeg stresser ikke med å få barn for å si det sånn 😅

Anonymkode: 121fe...b90

[AnonymBruker]

Cleo88 skrev (4 minutter siden):

Vær glad for at du kan gå ut av butikken/flyplassen etc. og hjem til egentid. Vi med barn må også dra steder/handle etc. og noen ganger wr barn en pain in the ass. Er som å være med en fyllik: kan være morsom og elskverdig i det ene øyeblikket og plutselig utagerende og en emosjenell lavine i det neste - og du som foreldre må ta vare på og elske dem, heeeeele tiden. Tenker om egoistiske barnløse litt på samme måte som bortskjemte enebarn: litt æsj. 

Jeg er både barnløs og enebarn 😂

ts

Anonymkode: 121fe...b90