Depresjon er et luksusproblem.

[AnonymBruker]

Det er ingenting jeg skulle valgt mer enn å være lykkelig. Om jeg hadde hatt valget mellom en milliard kroner og det å være lykkelig oftere, hadde jeg valgt sistnevnte. Noen av oss er bare født ekstra utsatt for depresjon, angst, vanskelig tanker, flere nedturer enn oppturer... Vi har ikke valgt å velge sengen og depresjonen og isolasjonen over venner, leve livet, ute å ha det gøy, skole, turer, osv. Det virker kanskje som et valg for deg som er frisk og rask og står opp hver eneste dag uten den minste idé om at det er noe rart ved det, men for meg er det ikke et valg. Hjernen min produserer ikke den mengden dopamin som er nødvendig for at jeg skal glede meg like mye fra dag til dag som det du gjør...

Det begynner med depresjonen og angsten som et slags mentalt fenomen, men utvikler seg... Det tar over kroppen til slutt. Det sitter i beina, og i hodet, og i ryggen. Det sitter i hjertet og i lungene. Det er vanskelig å puste, hjertet hopper over slag, hjertet jobber raskere. Du får vondt i ryggen, nakken, hodet. Du blir svimmel, du kaster opp, du får magetrøbbel. Plutselig kjennes det ut som at du skal dø, bare sånn plutselig. Du opplever at verden rundt deg bare tråkker videre mens du "forsvinner", og det kjenner ut som at du skal besvime. Det gir deg enda høyere puls, enda mer dødsangst. Det føles som om du ikke har noe å bidra med, og etter hvert sosialt møte eller en hver aktivitet gir deg ekstrem utmattelse.... Mer tid i senga... mer hodepine... mindre matlyst, mindre energi... Ond sirkel.

Du har bedd fastlegen din om hjelp 100 ganger, og han ser at du sliter, men det er ingenting han kan gjøre. Han kan ikke gi deg noe, fordi mange av medisinene du kan prøve har enda verre bivirkninger. Og alle blodprøvene dine er fine, du har testet hjertet ditt hundre ganger men ingenting rart dukker opp på EKG-en. Du får kanskje tilbud om hjelp fra psykolog, om du er skikkelig heldig, men selv her er det du som må gjøre jobben for å bli frisk. Og enda så hardt du jobber, enda så mye du pusher deg selv, enda så mye du gjør, enda så mange ganger du velger LIVET over depresjonen - ja, fortsatt er kroppen din urolig. Fortsatt er kroppen din apatisk. Fortsatt jobber kropp og sinn ikke sammen... og du vet jo at det egentlig henger sammen fordi dine psykiske plager gir utslag på kroppen, men når du velger livet velger du jo med hjernen, men kroppen henger plutselig ikke etter lenger, så hvordan var nå denne sammenhengen mellom kropp og hode egentlig igjen?? 

Alle rundt deg tar lappen, går skole, får barn, har masse venner de møter jevnlig.... De har kjærester og partnere og bryllup. Det er stor glede fra familie når de når hver eneste forventede "milepæl". Mens du bare eksisterer... på et eller annet vis klarer du de mest nødvendige tingene, men du føler at du skuffer familien din ofte fordi du ikke kan nå de samme målene, de ønskene som familien hadde satt for deg. Et ønske om en god jobb, god inntekt, en familie, osv. Det er så vanskelig da å skulle gjøre disse tingene, hvordan ta ansvar for andre når du såvidt klarer å ta vare på deg selv? Hvordan elske noen andre når du ikke elsker deg selv? Hvordan planlegge en fremtid, når du ikke er sikker på hvordan du skal klare å nå den fremtiden? 

Depresjon er ikke et luksusproblem. Om depresjon kan være en bieffekt av luksus, f.eks høy levestandard og store krav fra samfunnet, det kan muligens diskutere. Men depresjonen er en fysiologisk reaksjon som påvirker hele kroppen. Som påvirker hele mennesket. Som påvirker hele livet. Ikke snakk depresjonen ned, ikke tro at andre sykdommer er verre. Du dør kanskje ikke av depresjonen, men noen dør litt av depresjonen hver eneste dag likevel.... Mange mennesker her i Norge sliter, og selvmordsraten er høy, særlig høy blant menn. Menn har dessverre ikke så mye rom for å være åpne om psykiske lidelser, de skal liksom være så tøffe, så sterke. Det er liksom litt svakhet å være en mann som sliter. Åpenbart er dette noe vi bør endre på raskt som fy. Vi har egentlig ingen flere å miste....

For dere som tror at depresjonen er en eller anna "synd på meg"-buhu-sykdom som folk påberoper seg, for å skape sympati eller få flere sykedager fra jobb. Eller for å ha noe å skylde på. Tenk igjen... det er ikke et menneske i denne verden som ønsker noe annet enn å være lykkelig. Det samme gjelder angsten... ingen ville noen gang frivillig tatt på seg disse diagnosene om de hadde opplevd styrken av det. 

Anonymkode: 91dc4...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

At folk ikke gikk til psykolog før betyr jo ikke at det ikke fantes depresjon, bare at det ikke fantes hjelp. Bestemoren min på 90 kjenner folk som tok livet av seg, eller som hadde det de kalte tungsinn. (Som sannsynligvis var depresjon, men ble ikke sett på som en sykdom). 

Anonymkode: 828c2...d5f

Problemet er ikke det. Problemet er at det er blitt så helsikes mye av det.

Og det blir aldri møtt med kritisk blikk. Kun degging og dikking.

Anonymkode: 4c92e...31d

[Krakilsk]

Jeg er rett og slett sjokkert over at så mange fremdeles ikke forstår at depresjon er en sykdom! 

(Og det er ikke mindre ufrivillig om sykdommen rammer hjernen, hva er det for en slags logikk?)

Og nei, jeg tror ikke det er en sammenheng mellom overflod og økt forekomst av depresjon, men det er en sammenheng mellom overflod og økt fokus, forskning og hjelpeapparat rettet mot psykiske lidelser.

Og den sjeselongen er også ganske uinteressant altså, det er vel ikke vablig lenger å behandle deprrsjon med ren samtaleterapi? Aktivitet, medisiner og kognitiv atferdsterapi er mer treffende.

 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er ikke det. Problemet er at det er blitt så helsikes mye av det.

Og det blir aldri møtt med kritisk blikk. Kun degging og dikking.

Anonymkode: 4c92e...31d

Det er nok ikke noe mer av det enn før. Det er bare mer åpenhet, mer hjelp og mer diagnostisering.

 

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er ikke det. Problemet er at det er blitt så helsikes mye av det.

Og det blir aldri møtt med kritisk blikk. Kun degging og dikking.

Anonymkode: 4c92e...31d

Om noe så burde du kunne se av denne tråden at det ikke kun møtes med degging og dikking.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tenker at depresjon er et moderne problem. Vi har ikke nok å slite fysisk etter, vi må ikke jobbe fysisk hardt for å overleve. Det er sånn vi har gjort det, verden går feil vei. Vi tror det er bra utvikling vi driver med, men det er det ikke. 

Anonymkode: b4580...5dd

Jeg tror egentlig at litt av problemet kan her. Folk beveger seg for lite, og spes ute. 

Anonymkode: c5bea...6aa

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt at ordet/diagnose  depresjon er blitt litt vell mye brukt. Har folk en dårlig periode er de raske med å kalle det depresjon. De vet nok rett og slett ikke hva det vil si å være deprimert. Det er disse som gjør at mange mener akkurat det din kjenning skrev på snapshat. Mange selvdiagnostiseret seg selv. Folk forventer at hver uke skal være innholdsrik og spennende. At man over mange uker bare står opp, går på jobb, drar hjem og spiser og ser på tv, føles tidvis meningsløst og kjedelig, men er ikke bevis på depresjon. 

Når man ligger urørlig i sengen i hele dag uten å gidde se på tv eller telefon, ikke gidde å dusje eller pusse tennene, selv når man må ut å dra til lege eller henter ungene fra skolen, uten å sove, når man gråter ustanselig, ikke har glede av noe, knapt sine egen barn, ikke klarere å se frem til noe som helst, da kan man snakke om depresjon. Jeg som har opplevd tilbakevendende alvorlige depresjoner blir nesten litt forbanna når jeg hører folk bruke det så sporadisk, om en litt kjedelig periode. Det gjør liksom min diagnose mye mer ubetydelig, noe man bare kan klare å komme ut av, om man vil. Når kollegaer forteller at de ofte er deprimert på vinteren men likevel klarere å gå på jobb og ta seg av huset, har jeg lyst å klappe til de. 

Anonymkode: edc08...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

https://www.dagbladet.no/nyheter/psykisk-syke-unge---ikke-kontroll/73397824

Tror du folk løp til psykolog når Norge var okkupert av Tyskland og jødene ble kjørt av gårde for å bli gassa?
Tror du barna rundt om i verden som tørster og sulter leiter etter sjeselong for å ligge og snakke?
Depresjon er et luksusproblem.

Dette er altså ordene som kom ut av en jeg følger på snapchat, med bakgrunnsbilde av overskriften i dagbladet. Jeg har nok ganske tydelige meninger på at depresjon er ikke valgfritt, og at det siste det handler om er å sitte i en stol å snakke med psykolog. Depresjon er mye mye mer enn det. Hva tenker dere?

Anonymkode: 13e0a...58b

Jeg tenker at depresjon er et «luksusproblem» med tanke på at de fleste som blir deprimerte vil ha en del grunnleggende behov oppfylt før kroppen reagerer med depresjon. Hvis et helt samfunn kjemper for fysisk overlevelse (sult, tørst, zombieapokalypse ...) vil sannsynligvis andelen depresjon i samfunnet synke.

Men depresjoner er en alvorlig og ødeleggende sykdom som kan ta liv, så det å kalle det foraktfullt for «luksusproblem» er jo misvisende. Det er et kjempeproblem for menneskeheten å miste synet av mening og fellesskap som det vi er evolvert for.

Anonymkode: 4de4b...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er totalt likegyldig hva vi kaller det. Jeg er enig i at alt henger sammen.  Men jeg mener nå at det er den moderne livsførselen er feil. Jeg tror vi hadde hatt mindre problemer og sykdommer i hodet hvis vi ikke hadde hatt så mye fritid og ferie og lediggang. Jeg sier ikke at psykisk sykdom ikke eksisterte før, men det har eskalert i takt med moderne livsførsel. 

Anonymkode: b4580...5dd

Jeg tror også mye av livsførselen vår i dag er kunstig og unaturlig, men at ferie og fritid gir mer depresjon, nei den kjøper jeg ikke 😆 

Mange av oss presses inn i en unaturlig form som vi ikke passer inn i, mtp skole og arbeidsliv. Men vi ser det ikke selv, fordi vi vet jo ikke om noe annet. Da kan veien til depresjon bli kort. 

Jeg tror et enklere liv, uten internett (eller uten SOME) hadde kurert en del depresjon. Men så skal man ikke glemme at depresjon også kan henge sammen med psykisk sykdom som kan gå i arv osv. Alt handler ikke om miljø.

Anonymkode: 3d47e...b70

[Kalevala]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kreft og diabetes er kroppslig. Depresjon er i hodet. Skjønner du ikke forskjellen?  

Anonymkode: b4580...5dd

Depresjon er en hjernesykdom. Den oppstår ikke i tankene, selv om tankene påvirkes.

Men jeg forstår at du tror depresjon "sitter i hodet", for det er den vanlige, gamle måten vi har sett depresjon på, før forskningen kunne vise at det ikke er så enkelt. 

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/03/12/-har-ikke-tatt-hjernesykdommer-alvorlig-nok/ 

[AnonymBruker]

Hadde vært luksus og ikke hatt depresjon..

Anonymkode: b3f92...68c

[Kittykat]

Depresjon er ikke et luksusproblem. I dagens samfunn så er det om å være mest mulig pen og vakker, mest suksessrik, ha det perfekte liv, jag og stress... Det er for mye press på dagens moderne menneske enn det var før, mener jeg. Spesielt unge jenter når det gjelder kropp og utseende.

Jeg var deprimert i 4-5 mnd for 2-3 år siden og grunnen til det var summen av mange ting som skjedde på kort tid. Det ble for mye for meg rett og slett. Heldigvis så gikk det over og jeg klarte å komme meg ut av grumsen. Men jeg har slitt med lett depresjon av og på i flere år. 

Man våkner ikke akkurat opp en dag og bestemmer seg for å være deprimert. Det er ikke et valg man tar. De som sitter på sin høye hest og mener at man kan jo bare gjøre ditt og gjøre datt, har overhodet ikke opplevd hvordan det er når man må "krige" med sin egen hjerne og kropp, 24/7. 

For meg så hadde det vært ekstrem luksus å slippe alt dette..... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kreft og diabetes er kroppslig. Depresjon er i hodet. Skjønner du ikke forskjellen?  

Anonymkode: b4580...5dd

Du forstår nok for lite. Det kan ses endringer i hjernen til flere deprimerte. Man kan bli deprimert som symptom av kroppslige forandringer. Kjemisk ubalanse i kropp og hjerne kan gi psykisk sykdom. Så depresjon er absolutt ikke bare tanker. MR og CT av hjerne viser ofte avvik. Det kalles klinisk depresjon ikke sant? Du bør sette deg inn i tema. 

Hodet, tanker, følelser er en del av kroppen. Å se hele mennesket er viktig, ikke bare diagnoser, dvs i både somatikk og psykiatri skal hele mennesket tas i betraktning. 

Å sitte å øse ut sine synspunkter om psykisk helse er derimot luksus, og kan bidra til mindre aksept og mer vranglære. 

Anonymkode: e4420...8c7

[AnonymBruker]

Depresjon oppstår pga ting som hindrer en i å leve et normalt liv, som feks sosialangst eller dårlig økonomi eller at man har ett ikke bra nok utseende!

Anonymkode: 2114e...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

At folk ikke gikk til psykolog før betyr jo ikke at det ikke fantes depresjon, bare at det ikke fantes hjelp. Bestemoren min på 90 kjenner folk som tok livet av seg, eller som hadde det de kalte tungsinn. (Som sannsynligvis var depresjon, men ble ikke sett på som en sykdom). 

Anonymkode: 828c2...d5f

Nettopp! Det er jo helt fjernt å kalle depresjon for et luksusproblem eller moderne problem. Folk slet med depresjon tidligere også, de var bare ikke så heldig at det var så lett å få hjelp for det som det er i dag.

Anonymkode: abab3...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Problemet er ikke det. Problemet er at det er blitt så helsikes mye av det.

Og det blir aldri møtt med kritisk blikk. Kun degging og dikking.

Anonymkode: 4c92e...31d

Hvor jælva tjukk er det mulig å bli i hodet? Hvordan skal et kritisk blikk hjelpe mot en alvorlig sykdom? Har du vært inne til behandling av dyp depresjon noen gang? 

Anonymkode: 5dd72...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kreft og diabetes er kroppslig. Depresjon er i hodet. Skjønner du ikke forskjellen?  

Anonymkode: b4580...5dd

Er ikke hodet en del av kroppen mener du? 😂

Anonymkode: 5dd72...f0a

[AnonymBruker]

Du tror ikke at folk er deprimerte i land med krig og mer utbredt fattigdom? lul. 

Anonymkode: 46978...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kreft og diabetes er kroppslig. Depresjon er i hodet. Skjønner du ikke forskjellen?  

Anonymkode: b4580...5dd

Man kan få mange kroppslige symptomer av depresjon og. Man mener til og med det kan være arvelig.  Diabetes kommer fra problemer med bukspyttkjertelen, og kreft kan man også få i hodet altså. 

Anonymkode: 6809f...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du tror ikke at folk er deprimerte i land med krig og mer utbredt fattigdom? lul. 

Anonymkode: 46978...60c

Man har kanskje ikke så mange psykologer der🙃 Mange flyktninger som kommer til Norge har da psykiske problemer da. 

Anonymkode: 6809f...ca3