Nå klarer jeg snart ikke dette mer

[AnonymBruker]

Siv Jensen?

Anonymkode: 84e04...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 20.28):

Hei 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må bare få det ut et sted. 

Jeg er helt alene og har ingen å støtte meg på. Har prøvd over så lang tid å date for å finne den rette personen å dele livet med. Må bare akseptere at familie og en god kjærlighet er noe jeg ikke kommer til å oppleve. Har forsøkt så mye nå at jeg tror ikke jeg orker mer. Det er sikkert jeg som gjør feil valg noen ganger også, eller; jeg vet jeg har tatt mange gale valg. Men nå som jeg prøver så inderlig å finne den rette personen så virker det å være for sent. Jeg tror håpet er ute for meg😢 

Skulle så gjerne ønske noen var glad i meg😢 Som bare vil meg vel og støtter meg. Er så alene og ensom at jeg holder det nesten ikke ut. 

Anonymkode: 18679...276

❤️

Anonymkode: 8fd20...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.28):

Og er døren til familien din stengt? Hva med å ta en telefon til dine foreldre? Dine søsken? Hva med gamle venninner? 

Anbefaler deg også å skru av Tinder. Det er bare elendighet der inne, som bryter deg ned. Ta heller å oppsøk en kafé gjentatte ganger alene. Stamkunde. Drikk kaffe, les avis, se deg rundt... gang etter gang.... Plutselig en vakker dag så kommer det en kar til deg, og da er mye gjort. 

Anonymkode: 0757e...802

Takk for svar❤ 

Relasjonene i min familie ble dårlige når jeg var tenåring og ble bare verre derfra. Etter hvert skled vi fra hverandre. Har en mor som alltid har prioritert tid med andre menn foran oss barna. Da får man ikke bygget stødige og gode relasjoner som voksne slik det er i andre familier. Vi har rett og slett ingen interesse av å omgås med hverandre, vi kjenner ikke hverandre. Familie er noe vi er på papiret. De hadde nok ikke blitt sinte om jeg ringte. 

Tinder har jeg sluttet å bruke, ja. De siste jeg møtte via den appen var en total bom. Er det jeg mener med at jeg gjør dårlige valg. Jeg følte ikke jeg møtte menn hvor det var potensial til å bygge noe stabilt, jeg tror storparten kun hadde 1 agenda med å være på Tinder selv om de alle sa at de ønsket noe mer. 

Det tipset med kafe kan jeg prøve. Nå begynner det å bli lettere også ettersom tiltakende letter litt.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.30):

Og hvis det er noe trøst.... så er du ikke alene om å ha det slik. 

Anonymkode: 0757e...802

Takk for svar❤

Jeg synes det er så trist å høre at andre er i samme situasjon. Gjør vondt i hjertet for jeg vet hvor vondt og brutalt det føles. 

Sender deg en klem.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.42):

Hei Ts!

Mange har det slik som deg og særlig nå under corona er det vanskelig å møte noen. Men virkelig ikke gi opp, det er så mange muligheter ❤️ 

Er det noe med din livssituasjon eller væremåte som du tror kan være avskrekkende for en fyr som vil etablere seg?

Hvis man aldri finner noen som vil satse på deg, så tror jeg man er nødt til å stille seg selv noen tøffe spørsmål, hvis du ønsker forandring. Hvordan utdanningsløp eller jobbsituasjon har du, har du mange dyr, uryddig hjem, dårlige rutiner mv. så kan det være avskrekkende for en partner. Når du begynner å date, hva bruker dere tiden sammen til, kan du endre noe der som gjør tiden deres sammen mer attraktiv? Gir du for mye av deg selv for raskt, før den andre har rukket å etablere de samme følelsene? Jeg skjønner at du ikke har så mye kontakt med familie, men hvordan relasjon har du til andre mennesker rundt deg som kan bli et positivt tilskudd i deres relasjon og hvordan behandler du hans familie? Klarer dere å få den kjemi og gode samtaler som kreves for å bygge en relasjon, er du god til å få frem hvem du er, hva du drømmer om og hvilke verdier du har. 

Hovedsakelig så mener jeg bare at man bør jobbe med egen hverdag, person og drømmer. Når de tingene faller på plass, så vil du også bli mer attraktiv for en partner. 

Jeg vet ikke hvor ofte du går på dates osv. Men jeg ville foreslått å forsøkt å utvide horisonten litt. Jeg ville feks ha brukt en litt mer seriøs side som match fremfor tinder, kanskje tatt opp kontakten med gamle kjenninger man kunne vært interessert i eller spurt noen i omgangskretsen om de kjenner noen.

Anonymkode: 090a9...863

Takk for utfyllende svar❤ 

Jeg har gjort mange grep for å jobbe mindre. Jeg overtok en stilling og en avdeling med brukket rygg. Jeg jobbet mye og det kan ha påvirket humøret mitt i perioder. Etter en stund innså jeg det selv og tok grep. Har jobbet med å få en stabil jobbhverdag og mindre belastning. Det har jeg merket har hjulpet på det mentale. Ikke at jeg tror jeg har kommet på date i dårlig humør, men man har gjerne ikke vist seg fra sin mest positive og sprudlende side. 

Jeg har stilt meg selv de samme spørsmålene som du stiller. Dyr har jeg ikke, har god jobb og utdanning og et fint og ryddig hjem. Har bare fått positive tilbakemeldinger fra de datene som har vært hjemme hos meg. Det er stort sett alltid ryddig og fint hos meg, så står ikke på det. 

Jeg har jobbet mye i den siste perioden med hvordan jeg fremstår på date og at jeg får vist frem meg selv. Ikke bare stille spørsmål om den andre men også få frem mine gode sider, interesser, verdier, mine humoristiske sider etc. Der har jeg merket endring. De to siste datene har hatt ønske om å møte meg igjen, men de hadde sine bagasjer med eks kone problemer og mye drama med mor til barn kom det frem. Jeg kjente heller ikke på en veldig sterk kjemi. Da landet jeg på at det ikke var det rette for meg og jeg ønsket ikke å villede dem. Hva man gjør på date har jeg også lært litt om. Der har jeg gjort meg gode og dårlige erfaringer som jeg tar med meg. Min eks svigerfamilie ble knust når det ble slutt mellom meg og eksen for ett par år siden. De sa jeg var det beste som hadde skjedd både dem og min eks. Så ut fra hva de har sagt til meg så har jeg bare behandlet dem med respekt, varme, vært tilstede for dem, hjulpet til når det har trengtes og tilført dem mye positivt.

Jeg vet jeg må jobbe mer med min hverdag, der har du helt rett. Nå i det siste har jeg jobbet mye, men prøver å trene, lese og gjøre andre ting slik at jeg har andre ting å snakke om. Håper at når jeg kommer i gang med den neste fritidsaktiviteten at det også vil hjelpe.  

Jeg hadde mange usunne vennskap i tenårene og starten av tyveårene. Tviler på at jeg gjenopptar de. Tror heller jeg må fokusere på å møte nye og mer ekte mennesker. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du sikker på at du gjør så mye galt?

 

....

Sunne relasjoner begynner med seg selv❤️

Anonymkode: 1a5d0...e02

Takk for svar❤

Jeg har tenkt at noe må jeg jo gjøre galt eller ikke får til... Jeg er ikke en person som forsøker å legge det på andre når jeg ikke lykkes selv. Da tenker jeg først på hva jeg kan gjøre selv og hva jeg kan gjøre bedre / annerledes. Jeg kan kun gjøre noe med meg selv, det er det jeg har kontroll over. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sender deg en klem ts❤️

Anonymkode: d4431...f8b

Tusen takk❤

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Om noen hadde fortalt meg hvordan livet mitt kom til å se ut i dag, for noen år tilbake hadde jeg ledd godt! 

Jeg skjønner at du kanskje begynner å kjenne på den biologiske klokka - og om det er viktig for deg å få barn, ville jeg kanskje sett på mulighetene for å få dette uten en mann. Så kan denne mannen komme senere - om du finner den rette. 

Hva vil du ha ut av livet? 

I din situasjon hadde jeg kanskje gjort noe helt "sprøtt". Hva er utdannelsen din? Leger uten grenser trenger helsepersonell, men også logistikk og administrasjonsmedarbeiedere! Kanskje bare gjøre noe helt sprøtt, men som kanskje vil gi deg en mening med livet? 

 

Anonymkode: 84e04...4ad

Takk for svar❤

Det gir meg litt håp når du skriver at livet ditt forandret seg. Jeg vet man må gjøre en egeninnsats for at det skal skje, og jeg føler virkelig jeg har forsøkt og forsøker. 

Jeg har vel aldri tenkt at mitt store mål i livet er barn. Jeg ønsker å finne kjærlighet og en person som ønsker å dele livet med meg. Finner jeg den mannen så ønsker jeg også barn. Jeg ser ikke for meg å få barn bare for meg selv. Jeg ønsker at et barn skal vokse opp med begge foreldrene - eller hvertfall at begge foreldrene er en del av barnets liv. 

Hva jeg ønsker å oppnå med livet, ja. Karriere messig har jeg tatt store steg og tror nok jeg kommer til å starte på litt mer utdannelse etter hvert. Privat messig ønsker jeg bare å finne en person å dele livet og opplevelser med. Min drøm er på mange måter andres normale "hverdag". Noen å tilbringe helger, kvelder, ferier, høytider med. Noen man kan oppleve ting sammen med. Jeg vet det høres underlig ut, men for oss som er alene og ikke har det andre tar for gitt så er det det mange av oss drømmer om. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤️

Anonymkode: 8fd20...c87

Takk❤ 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[Hippogriff]

Støtter rådene om fritidsaktiviteter og organisasjoner. Fine steder å treffe folk. Jeg har to ting i tillegg: 

Jobbnettverk: Er det helt nødvendig for deg å skille så sterkt mellom jobbnettverk og privatliv? Flere av mine omgangsvenner har jeg møtt gjennom jobb og verv, og flere av dem er blitt blant mine beste venner. Man får også mye «gratis» i slike relasjoner, da man alltids kan falle tilbake på at man har bransjen til felles. 

Familie: Selv om moren din er som hun er, kunne det vært aktuelt å forsiktig trappe opp kontakten litt med dine søsken? Har du annen familie du kunne hatt litt kontakt med (tanter/onkler/søskenbarn osv)? Husk også at familierelasjoner er et langsiktig prosjekt, så husk generasjonen under - selv uten et nært forhold til søsken så kan man ha stor glede av sine tantebarn, også når de blir eldre/voksne. Hos oss har det i alle fall stor verdi å kunne falle tilbake på den utvidede familien, og det er alltids noen som er singel og barnløs/har store barn for tiden. Hver sin tur, liksom.

Jeg pleier også kontakt med de familiemedlemmene jeg ikke har kjempekjemi med, holder bare bittelitt mer avstand, for de relasjonene har også en verdi selv om de ikke er blant de nærmeste. Familie og slekt handler jo like mye om kollektiv identitet og tilhørighet som om kjemi mellom enkeltmennesker.

Ser du har fått mange andre råd også. Ønsker deg masse lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

On 2/19/2021 at 9:28 PM, AnonymBruker said:

Ta heller å oppsøk en kafé gjentatte ganger alene. Stamkunde. Drikk kaffe, les avis, se deg rundt... gang etter gang.... Plutselig en vakker dag så kommer det en kar til deg, og da er mye gjort. 

Dette her ser flott ut på papiret, men virkeligheten er jo langt i fra slik. Det er sånn som skjer på film, eller hvis du ser ut som Heidi Klum så KANSKJE. Men ellers; nei, det er virkelig ikke bare å sette seg på ræva på en kafé og vente på at denne karen  til slutt skal komme bort. Det er naivt å tro.  Vi bor dessuten i Norge og vi er et beskjedent folk som ikke er så åpne for fremmede. Finnes selvfølgelig unntak, men de er få. 

 

Anonymkode: a12cf...b8a

[Maggi2]

Ser du ønsker deg en hund, og det er nok en god ide! Man treffer mange mennesker med hund som hobby. Jeg går ofte i hundepark med min hund (inngjerdet område hvor de kan springe og  leke) og det er veldig sosialt for eierne også. Tenker ofte da at flere ensomme burde hatt hund. Er det ingen mulighet for å ta hunden med på jobben innimellom? 

[AnonymBruker]

 

 

Dette her ser flott ut på papiret, men virkeligheten er jo langt i fra slik. Det er sånn som skjer på film, eller hvis du ser ut som Heidi Klum så KANSKJE. Men ellers; nei, det er virkelig ikke bare å sette seg på ræva på en kafé og vente på at denne karen  til slutt skal komme bort. Det er naivt å tro.  Vi bor dessuten i Norge og vi er et beskjedent folk som ikke er så åpne for fremmede. Finnes selvfølgelig unntak, men de er få. 

 

Meg som skrev dette.  Om noe så blir man stemplet som  smårar og original hvis man sitter dag ut og dag inn alene på kafé. Hvertfall for oss som ikke bor i hovedstaden. Å sitte alene på kafé er kanskje kult og hipt på Barcode Oslo, mens på bygda vil folk bare synes det ser snålt og at du melder deg ut

Anonymkode: a12cf...b8a

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 time siden):

Støtter rådene om fritidsaktiviteter og organisasjoner. Fine steder å treffe folk. Jeg har to ting i tillegg: 

Jobbnettverk: Er det helt nødvendig for deg å skille så sterkt mellom jobbnettverk og privatliv? Flere av mine omgangsvenner har jeg møtt gjennom jobb og verv, og flere av dem er blitt blant mine beste venner. Man får også mye «gratis» i slike relasjoner, da man alltids kan falle tilbake på at man har bransjen til felles. 

Familie: Selv om moren din er som hun er, kunne det vært aktuelt å forsiktig trappe opp kontakten litt med dine søsken? Har du annen familie du kunne hatt litt kontakt med (tanter/onkler/søskenbarn osv)? Husk også at familierelasjoner er et langsiktig prosjekt, så husk generasjonen under - selv uten et nært forhold til søsken så kan man ha stor glede av sine tantebarn, også når de blir eldre/voksne. Hos oss har det i alle fall stor verdi å kunne falle tilbake på den utvidede familien, og det er alltids noen som er singel og barnløs/har store barn for tiden. Hver sin tur, liksom.

Jeg pleier også kontakt med de familiemedlemmene jeg ikke har kjempekjemi med, holder bare bittelitt mer avstand, for de relasjonene har også en verdi selv om de ikke er blant de nærmeste. Familie og slekt handler jo like mye om kollektiv identitet og tilhørighet som om kjemi mellom enkeltmennesker.

Ser du har fått mange andre råd også. Ønsker deg masse lykke til ❤️ 

Takk for svar❤

Når det gjelder jobb så må jeg ikke ha dette klare spillet jeg har nå. Utfordringen er at jeg er veldig ulik som person fra de i min avdeling. Det er også mye grunnen til at jeg ble valgt som leder. Grunnen til at jeg har hatt et veldig konservativt skille er så enkel at jobben er det jeg lever av og betaler mine regninger. Jeg har ikke noen andre som kan forsørge meg dersom jeg ikke har jobb. Jeg har derfor ønsket å ha så lav risiko som mulig ifht jobb og at det derfor er en adskilt del av min hverdag. Da har jeg også lav risiko for å la meg farge / påvirke i jobb at jeg har blandet jobb og privat. 

Når det gjelder familie så har jeg kun en bror. Min mor har, som flere sikkert leser mellom linjene, et komplisert forhold også til sine søsken. Det vil si at vi også i grunn aldri har hatt et nært forhold til tanter, onkler og søskenbarn. Jeg vet at mine tanter og onkler har gode relasjoner og at mine søskenbarn møtes jevnlig. Min bror og jeg har havnet på utsiden av dette og ofte følt oss ekskludert. Nå er det gått veldig lang tid uten at vi har snakket sammen. 

Takk for alle gode råd.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

 

 

Dette her ser flott ut på papiret, men virkeligheten er jo langt i fra slik. Det er sånn som skjer på film, eller hvis du ser ut som Heidi Klum så KANSKJE. Men ellers; nei, det er virkelig ikke bare å sette seg på ræva på en kafé og vente på at denne karen  til slutt skal komme bort. Det er naivt å tro.  Vi bor dessuten i Norge og vi er et beskjedent folk som ikke er så åpne for fremmede. Finnes selvfølgelig unntak, men de er få. 

 

Meg som skrev dette.  Om noe så blir man stemplet som  smårar og original hvis man sitter dag ut og dag inn alene på kafé. Hvertfall for oss som ikke bor i hovedstaden. Å sitte alene på kafé er kanskje kult og hipt på Barcode Oslo, mens på bygda vil folk bare synes det ser snålt og at du melder deg ut

Anonymkode: a12cf...b8a

Takk for innspill❤

Jeg bor ikke i Oslo, men i en ganske stor region. Derfor er det ikke helt unaturlig å gjøre dette av og til. Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle gått enda, men det kan man undersøke. 

Er gjerne mer vanskelig å gjøre dette om man bor litt ut i distriktet. Jeg tror ikke folk rundt hadde reagert veldig negativt her jeg bor. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

Maggi2 skrev (1 time siden):

Ser du ønsker deg en hund, og det er nok en god ide! Man treffer mange mennesker med hund som hobby. Jeg går ofte i hundepark med min hund (inngjerdet område hvor de kan springe og  leke) og det er veldig sosialt for eierne også. Tenker ofte da at flere ensomme burde hatt hund. Er det ingen mulighet for å ta hunden med på jobben innimellom? 

Takk for svar❤

Jeg har lenge hatt lyst på hund, ja. Har lest at man i starten må planlegge å være mer hjemme, men den muligheten har jeg ikke hatt det siste året. Jobben har krevd fysisk tilstedeværelse av meg. Nå ser det ut som det blir bedre. Jeg har lest at hund ofte hjelper og at det for eierne ofte fører med seg mer sosialt. 

En valp er det nok vanskelig å ha med på jobb, bl a pga møter. Men, mye møter går nå digitalt, da kan man jo jobbe hjemmefra. Så krysser fingrene for at dette lar seg gjøre.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 20.28):

Hei 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må bare få det ut et sted. 

Jeg er helt alene og har ingen å støtte meg på. Har prøvd over så lang tid å date for å finne den rette personen å dele livet med. Må bare akseptere at familie og en god kjærlighet er noe jeg ikke kommer til å oppleve. Har forsøkt så mye nå at jeg tror ikke jeg orker mer. Det er sikkert jeg som gjør feil valg noen ganger også, eller; jeg vet jeg har tatt mange gale valg. Men nå som jeg prøver så inderlig å finne den rette personen så virker det å være for sent. Jeg tror håpet er ute for meg😢 

Skulle så gjerne ønske noen var glad i meg😢 Som bare vil meg vel og støtter meg. Er så alene og ensom at jeg holder det nesten ikke ut. 

Anonymkode: 18679...276

Det er her alle de bitre og hatefulle kvincels og fuck-boyene skal fortelle deg at du ikke trenger det du savner. Du klarer deg heeelt fint alene uten barn og familie. For de vet best! Hvordan livet ditt blir som gammel og ensom bryr de seg ikke om fordi de ikke evner tenke lenger.

Det er så mange single å velge mellom som føler det samme som deg og som ønsker seg familie. Ikke tro på alt det tøyset om at de må ha barn fra før av eller at de må være så og så mye eldre eller yngre enn deg for at dere kan finne lykken sammen. Bli kjent med dem. Tør å ta sjanser, men ikke vær uforsiktig. Du lever nå. Og om 100 år er alt glemt uansett.
 

AnonymBruker skrev (På 21.2.2021 den 10.30):

ville jeg kanskje sett på mulighetene for å få dette uten en mann.

Kvinners privilege. Menn har alltid dominert selvmordstatistikken, sannsynligvis pga depresjon og ensomhet. Men så lenge dere slipper å dø alene, så er det ikke kvinners problem.
Ts, om ekte kjærlighet er å finne i barnet fremfor en mann, så kan du også regne med et frafall av mannlige tilbud utenom sex. Om dette ikke gjør deg noe, sier jeg bare kjør på!! Man finner ikke andres lykke før man finner sin egen.

Anonymkode: 9561b...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.20):

Takk for svar❤

Jeg har tilnærmet 0 kontakt med egen familie, så er stort sett alene utenom jobb. Det er kjempe tungt. Bursdager, nyttår, jul, ferier etc er jeg alene. Er nummeret før jeg stenger FB kontoen for jeg får så vondt av alt andre legger ut. Hverdagen er bare trist og vond.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Jeg legger aldri ut noe, syns det er tull. Er sjelden på Facebook også. Likte mye bedre tiden før Facebook da ingen visste hva andre drev med. Vi var lykkeligere da for da ble man ikke så misunnelig eller sammenlignet seg ikke så mye. 

Man trenger ikke legge ut noe for å vise hvor mye man har eller hvor lykkelig man er, men man kan jo legge ut ting for å glede andre. Som vakker natur, fine tegninger, spennende oppskrifter eller positive quotes. 

Anonymkode: df96a...096

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg legger aldri ut noe, syns det er tull. Er sjelden på Facebook også. Likte mye bedre tiden før Facebook da ingen visste hva andre drev med. Vi var lykkeligere da for da ble man ikke så misunnelig eller sammenlignet seg ikke så mye. 

Man trenger ikke legge ut noe for å vise hvor mye man har eller hvor lykkelig man er, men man kan jo legge ut ting for å glede andre. Som vakker natur, fine tegninger, spennende oppskrifter eller positive quotes. 

Anonymkode: df96a...096

Takk for svar❤

Grunnet min posisjon på jobb må jeg nesten ha fb, men bruker den så å si aldri. Bruker den mindre nå som jeg har det såpass tungt på privaten. Jeg unner absolutt alle å finne kjærligheten og vise hvor lykkeligere man er. Det blir bare så vondt når man må se på at alle andre har det man ønsker mest i verden, men aller mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve. Jeg har ikke mistet alt mot, men det er ikke langt unna.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er her alle de bitre og hatefulle kvincels og fuck-boyene skal fortelle deg at du ikke trenger det du savner. Du klarer deg heeelt fint alene uten barn og familie. For de vet best! Hvordan livet ditt blir som gammel og ensom bryr de seg ikke om fordi de ikke evner tenke lenger.

Det er så mange single å velge mellom som føler det samme som deg og som ønsker seg familie. Ikke tro på alt det tøyset om at de må ha barn fra før av eller at de må være så og så mye eldre eller yngre enn deg for at dere kan finne lykken sammen. Bli kjent med dem. Tør å ta sjanser, men ikke vær uforsiktig. Du lever nå. Og om 100 år er alt glemt uansett.
 

Kvinners privilege. Menn har alltid dominert selvmordstatistikken, sannsynligvis pga depresjon og ensomhet. Men så lenge dere slipper å dø alene, så er det ikke kvinners problem.
Ts, om ekte kjærlighet er å finne i barnet fremfor en mann, så kan du også regne med et frafall av mannlige tilbud utenom sex. Om dette ikke gjør deg noe, sier jeg bare kjør på!! Man finner ikke andres lykke før man finner sin egen.

Anonymkode: 9561b...946

Takk for et ærlig svar❤ 

Jeg vet at mine muligheter bare blir mindre og mindre. Jeg tror mine muligheter bare blir enda mindre om jeg skulle få barn via donor. Først og fremst ønsker jeg noen å dele livet med. Er man enige om å få barn - supert. Blir man enige om at barn ikke er i kortene, men forholdet er bra, så fint. Jeg kan leve med begge deler. Det er den stødige og solide partneren jeg først og fremst ønsker. 

Jeg føler jeg er åpen, men har samtidig tanker om hvordan jeg ønsker partneren skal være og hvilke egenskaper som er viktige for meg. Jeg har truffet bedre nå i det siste, men har ikke klaffet helt enda... 

Kjenner det koster mye å holde motet oppe. Særlig når man føler alle rundt en er super lykkelige, alle snakker om barn, familie, ferie planer osv. Har hatt dager hvor jeg må unnskylde meg for tårene presser på på jobb. Bare glad det ikke har blitt oppdaget. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276