Gå til innhold

Nå klarer jeg snart ikke dette mer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må bare få det ut et sted. 

Jeg er helt alene og har ingen å støtte meg på. Har prøvd over så lang tid å date for å finne den rette personen å dele livet med. Må bare akseptere at familie og en god kjærlighet er noe jeg ikke kommer til å oppleve. Har forsøkt så mye nå at jeg tror ikke jeg orker mer. Det er sikkert jeg som gjør feil valg noen ganger også, eller; jeg vet jeg har tatt mange gale valg. Men nå som jeg prøver så inderlig å finne den rette personen så virker det å være for sent. Jeg tror håpet er ute for meg😢 

Skulle så gjerne ønske noen var glad i meg😢 Som bare vil meg vel og støtter meg. Er så alene og ensom at jeg holder det nesten ikke ut. 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Nåleputa skrev (11 minutter siden):

Er du dame eller mann?

Dame 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

«Singel 37 år , barnløs og finner aldri en å dele livet med?»

Anonymkode: 3e021...7b0

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er aldri for sent å finne en partner.  Men kanskje prøve å finne en mann med tradisjonelle verdier ? Og treffe noen gjom en hobby, møtested o.l

Anonymkode: 81918...271

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.2.2021 den 20.44):

«Singel 37 år , barnløs og finner aldri en å dele livet med?»

Anonymkode: 3e021...7b0

Hva mener du...? 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er aldri for sent å finne en partner.  Men kanskje prøve å finne en mann med tradisjonelle verdier ? Og treffe noen gjom en hobby, møtested o.l

Anonymkode: 81918...271

Takk for svar❤

Jeg har tilnærmet 0 kontakt med egen familie, så er stort sett alene utenom jobb. Det er kjempe tungt. Bursdager, nyttår, jul, ferier etc er jeg alene. Er nummeret før jeg stenger FB kontoen for jeg får så vondt av alt andre legger ut. Hverdagen er bare trist og vond.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har du hund eller katt? Og hvor gammel er du?

Anonymkode: 84a45...603

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har du noen venner som kan hjelpe deg? Har du reflektert over hvorfor det har gått galt tidligere?

Alle kan tråkke feil, og det er ikke dine feil som definerer deg. Tvert i mot, det er hva du tar med deg fra de videre og lærer av de. 

Anonymkode: 05cb8...3b3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar❤

Jeg har tilnærmet 0 kontakt med egen familie, så er stort sett alene utenom jobb. Det er kjempe tungt. Bursdager, nyttår, jul, ferier etc er jeg alene. Er nummeret før jeg stenger FB kontoen for jeg får så vondt av alt andre legger ut. Hverdagen er bare trist og vond.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Kan du aktivisere deg på kveldene og i helgene? Oppsøke grupper hvor det er mennesker. Treningsgrupper, yogagrupper, bibliotekgrupper (hvis det finnes?), sanggruppe, kirkegruppe eller lignende? Eller kanskje engasjere deg i en hjelpeorganisasjon, frivillighetsorganisasjon eller andre organisasjoner? Slik at du klarer å få opp nettverket ditt, slik at du treffer folk og klarer å etablere relasjoner.... Plutselig finner du en god venninne. Kanskje finner du noen i samme situasjon der. Og før du vet ordet av det, så treffer du også en mann gjennom dette. 

Jeg skjønner at du har det fælt, men du kan ikke gjemme deg. Da isolerer du jo problemet. Opp å hopp, tenk igjennom hva du har i nærmiljøet som du kan engasjere deg i. Du trenger ikke yte all verden, men ha fokus på å treffe folk. 

Anonymkode: 0757e...802

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Og er døren til familien din stengt? Hva med å ta en telefon til dine foreldre? Dine søsken? Hva med gamle venninner? 

Anbefaler deg også å skru av Tinder. Det er bare elendighet der inne, som bryter deg ned. Ta heller å oppsøk en kafé gjentatte ganger alene. Stamkunde. Drikk kaffe, les avis, se deg rundt... gang etter gang.... Plutselig en vakker dag så kommer det en kar til deg, og da er mye gjort. 

Anonymkode: 0757e...802

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Og hvis det er noe trøst.... så er du ikke alene om å ha det slik. 

Anonymkode: 0757e...802

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei Ts!

Mange har det slik som deg og særlig nå under corona er det vanskelig å møte noen. Men virkelig ikke gi opp, det er så mange muligheter ❤️ 

Er det noe med din livssituasjon eller væremåte som du tror kan være avskrekkende for en fyr som vil etablere seg?

Hvis man aldri finner noen som vil satse på deg, så tror jeg man er nødt til å stille seg selv noen tøffe spørsmål, hvis du ønsker forandring. Hvordan utdanningsløp eller jobbsituasjon har du, har du mange dyr, uryddig hjem, dårlige rutiner mv. så kan det være avskrekkende for en partner. Når du begynner å date, hva bruker dere tiden sammen til, kan du endre noe der som gjør tiden deres sammen mer attraktiv? Gir du for mye av deg selv for raskt, før den andre har rukket å etablere de samme følelsene? Jeg skjønner at du ikke har så mye kontakt med familie, men hvordan relasjon har du til andre mennesker rundt deg som kan bli et positivt tilskudd i deres relasjon og hvordan behandler du hans familie? Klarer dere å få den kjemi og gode samtaler som kreves for å bygge en relasjon, er du god til å få frem hvem du er, hva du drømmer om og hvilke verdier du har. 

Hovedsakelig så mener jeg bare at man bør jobbe med egen hverdag, person og drømmer. Når de tingene faller på plass, så vil du også bli mer attraktiv for en partner. 

Jeg vet ikke hvor ofte du går på dates osv. Men jeg ville foreslått å forsøkt å utvide horisonten litt. Jeg ville feks ha brukt en litt mer seriøs side som match fremfor tinder, kanskje tatt opp kontakten med gamle kjenninger man kunne vært interessert i eller spurt noen i omgangskretsen om de kjenner noen.

Anonymkode: 090a9...863

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det finnes en annen tråd her inne hvor det er en mann som sier nesten det samme. Hva med å skrive under et nytt nick (hvis ikke du vil bruke det du alt har) og lager deg en tråd under Finn en venn her på KG? 

Anonymkode: cb61a...cbc

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.23):

Har du hund eller katt? Og hvor gammel er du?

Anonymkode: 84a45...603

Takk for svar❤

Jeg har ikke dyr desverre. Jeg har en krevende jobb som gjør at det ofte har blitt lange dager. Jeg har veldig lyst på hund, men det må bli etter jeg er i mål med "oppryddingen" på jobb og jeg kan jobbe mer hjemmefra enn hva jeg har kunnet nå i det siste. 

Jeg er 35. 

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.24):

Har du noen venner som kan hjelpe deg? Har du reflektert over hvorfor det har gått galt tidligere?

Alle kan tråkke feil, og det er ikke dine feil som definerer deg. Tvert i mot, det er hva du tar med deg fra de videre og lærer av de. 

Anonymkode: 05cb8...3b3

Takk for svar❤

Jeg har reflektert mye over hva jeg selv gjør galt. Det jeg har kommet frem til er at jeg gjør gale valg ifht menn. Jeg tror jeg velger menn som blir utrygge og usikre på seg selv rundt meg. Jeg har også valgt ett par menn hvor jeg åpenbart burde ha fulgt den dårlige magefølelsen jeg hadde innledningsvis og ikke fortsatt å møte dem. Disse såret meg naturligvis, men det hadde jeg som sagt på magefølelsen tidlig at ville skje. 

Få venner i voksen alder virker å være vanskelig i den delen av landet jeg bor i. Jeg prøver der jeg kan, og er sikkert mye mer jeg kan gjøre enn det jeg gjør i dag. Har planer om å ta opp igjen en gammel fritidsaktivitet, gjerne det kan hjelpe.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er du sikker på at du gjør så mye galt?

 

....

Sunne relasjoner begynner med seg selv❤️

Anonymkode: 1a5d0...e02

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 19.2.2021 den 21.25):

Kan du aktivisere deg på kveldene og i helgene? Oppsøke grupper hvor det er mennesker. Treningsgrupper, yogagrupper, bibliotekgrupper (hvis det finnes?), sanggruppe, kirkegruppe eller lignende? Eller kanskje engasjere deg i en hjelpeorganisasjon, frivillighetsorganisasjon eller andre organisasjoner? Slik at du klarer å få opp nettverket ditt, slik at du treffer folk og klarer å etablere relasjoner.... Plutselig finner du en god venninne. Kanskje finner du noen i samme situasjon der. Og før du vet ordet av det, så treffer du også en mann gjennom dette. 

Jeg skjønner at du har det fælt, men du kan ikke gjemme deg. Da isolerer du jo problemet. Opp å hopp, tenk igjennom hva du har i nærmiljøet som du kan engasjere deg i. Du trenger ikke yte all verden, men ha fokus på å treffe folk. 

Anonymkode: 0757e...802

Takk for svar❤ 

Jeg har planer om å ta opp igjen en fritidsaktivitet, ja. Det er noe som motiverer meg og som jeg har lyst å drive med. Håpet er at det kan hjelpe litt på. 

Jeg har et lite sosialt nettverk, jeg er klar over at mye ligger der. Jeg har et veldig stort jobbnettverk, men samtidig er jeg så forsiktig med å ikke blande disse to sammen. Gjerne er jeg for forsiktig akkurat der. 

Kan se hva annet av organisasjoner som kunne vært aktuelt å engasjere seg i. Det er noe jeg har tenkt på. Har planer om å ha noen dager fri fra jobb ifm vinterferien. Gjerne jeg skal bruke litt tid på det da.

Jeg vet så inderlig godt at det ikke hjelper å isolere seg. Tror bare jeg får meg en knekk innimellom. Føler jeg prøver og prøver, men føler det blir to steg frem og tre tilbake. Da blir man innimellom så lei av skuffelsen, tårene og måtte plukke seg selv opp igjen. Man mister litt motet og vil bare gi opp. Egentlig er jeg en person som ikke gir opp, men man mister helt troen på seg selv.

Ts 

Anonymkode: 18679...276

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Om noen hadde fortalt meg hvordan livet mitt kom til å se ut i dag, for noen år tilbake hadde jeg ledd godt! 

Jeg skjønner at du kanskje begynner å kjenne på den biologiske klokka - og om det er viktig for deg å få barn, ville jeg kanskje sett på mulighetene for å få dette uten en mann. Så kan denne mannen komme senere - om du finner den rette. 

Hva vil du ha ut av livet? 

I din situasjon hadde jeg kanskje gjort noe helt "sprøtt". Hva er utdannelsen din? Leger uten grenser trenger helsepersonell, men også logistikk og administrasjonsmedarbeiedere! Kanskje bare gjøre noe helt sprøtt, men som kanskje vil gi deg en mening med livet? 

 

Anonymkode: 84e04...4ad

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...