Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Det synes jeg ikke.

Om noen spør om hvorfor de ikke kan få kjøpt jakker med svarte og rød striper (eller "hva som helst" annet) synes jeg ikke de heller skal få kritikk for at de ikke har undersøkt godt nok.

Vel, da er vi uenige. Jeg brukte 1 minutt på å gå inn på Lovdata - der alle lover ligger - gjøre ett søk "barnelov" - og vips der var linken. Om man er så oppbragt som Tule er over noe, burde man bruke såpass med tid.

Så kan man selvsagt diskutere om loven går langt nok og om den kommer for sent. Men ikke "hvorfor er den ikke innført når det var bred politisk enighet".

Å finne jakker med svarte og røde striper er ikke noe man kan gjøre på ett minutt, så jeg syns sammenligningen din er søkt.

Sammenhengen er at barn mister sine foreldre. Det regner jeg med at du også ser. Sammenhengen er at barn savner sine foreldre.

Det er ikke en sammenheng. Og det er her jeg mener du nedgraderer ulykkene.

DE FORELDRENE ER DØDE - BORTE FRA JORDENS OVERFLATE - KAN ALDRI MER KOMME INN I BARNAS LIV. Å sammenligne det med en far som lever i beste velgående og kan gå rettens vei for samvær er ekkelt og voldsomt ufint selv til deg å være.

Savnet et barn føler etter en DØD forelder skal ikke sammenlignes med det et barn føler for en forelder som bare har 3 dager samvær i måneden :frustrert:

Videoannonse
Annonse
Gjest jomfrua... ikke logget inn
Skrevet

Må bare si meg helt enig med Sissan.

Far til 2..... det er forskjell på død og samvær eller rett og slett og bare leve... det er ikke sammenligningsgrunnlag i det du bruker her. Sett beina godt ned på bakken og bli realistisk i forhold til livssituasjoner.... Jeg synes rett og slett det er veldig respektløst og drive med slike sammenligninger

Skrevet
...

Det er ikke en sammenheng. Og det er her jeg mener du nedgraderer ulykkene.

DE FORELDRENE ER DØDE - BORTE FRA JORDENS OVERFLATE - KAN ALDRI MER KOMME INN I BARNAS LIV. Å sammenligne det med en far som lever i beste velgående og kan gå rettens vei for samvær er ekkelt og voldsomt ufint selv til deg å være.

Savnet et barn føler etter en DØD forelder skal ikke sammenlignes med det et barn føler for en forelder som bare har 3 dager samvær i måneden :frustrert:

Hvis en mor (eller far) omkommer i en flyulykke mister dette barnet denne forelderen.

Om en mor forsøker å nekte far foreldreansvar og flytter til utlandet før en evt rettsak mister barnet sin far. Sålenge fedre ikke automatisk får foreldreansvar kan dette skje (og det skjer).

Ifjor vinter ? var det et program på TV som het "Far på mors måte". Der ble det dokumentert at mødre trenerer samværet så lenge at domstolene kom frem til at barnet ikke burde tvinges til samvær etter at mor hadde hjernevasket barn med informasjon om at pappa var slem. Og så disse barna mister sin far.

Noen fedre tar ikke ansvar for sine barn ved at de ikke tilbyr barnet samvær, gjerne kombinert med at far flytter langt. I en del tilfeller skjer dette fordi far ikke har fått foreldreansvar av mor og forsøker å straffe mor med en slik flytting, noe som går mest utover barnet. I andre tilfeller er det fedre som tar etter naboer og kjente som ikke følger opp fpreldreansvar og på denne måten fratar barnet omsorg.

Disse barn mister også en forelder.

Det finnes med andre ord massevis av eksempler på barn som mister samværet og omsorgen fra samværsforelder (som oftest far). Dette kan være småbarn som sliter med store psykiske problemer pga det manglende samværet, ofte ved at barnet skylder på seg selv og tror det er fordi det har vært "slem".

Og det skjer med tusenvis av barn bare i Norge.

Følelsen av å ha en far uten å bli kjent med han kan være like ille (om ikke værre) for mange barn som det det er å ha en far som er død (og som "er i himmelen").

Bostedsforeldre som trenerer samværet, gjerne kombinert med å svartmale "samværsforelder" (f.eks. fortelle at samværsforelder er slem og derfor hønsker h*n ikke samvær) gir traumatiske tanker for mange barn. Å reo at far (eller mor) er slem og derfor ikke ønsker samvær kan knekke både voksne og barn.

Skrevet (endret)
Følelsen av å ha en far uten å bli kjent med han kan være like ille (om ikke værre) for mange barn som det det er å ha en far som er død (og som "er i himmelen").

Alt du sier over her er fullstendig bullshit i denne sammenhengen, og du topper med utsagnet jeg har sitert her, hvor du uttaler deg om noe du overhodet har kompetanse på.

Med mindre en av dine foreldre døde da du var liten og du vet hvordan det føltes, foreslår jeg at du har respekt nok for alle de menneskene som har opplevd det til å slutte nå.

Og du - det ER lov å innrømme det når man tråkker over streken. Det har du gjort her, og skal du ha noen som helst kredibilitet i dine videre diskusjoner her inne, bør du unnskylde deg. Eller i det minste la være å fortsette med innlegg som det over.

Endret av Sissan
Skrevet (endret)

Nå er det nok stor forskjell på jordmødre og da for å dra denne litt inn igjen. Når vi fikk de to første før vi giftet oss kom jordmor med skjemaet og forklarte hva det var og at det måtte vi skrive under på.

Og jeg tolker det far til 2 skriver i den retning at sammenligningen er basert på unger som ikke ser faren sin i det hele tatt. Ikke en far som har litt samvær, men en som er totalt fraværende. Og da er det like gale for barna om han er død eller lever i ett annet land, en annen by eller rett nedi gaten hvis man faktisk ikke vet hvem han er engang.

Jeg tror nok mange ganger at det kan stemme litt for etter min mening, og basert på andre jeg kjenner så er det oifte verre å vite at ja Pappa bor her i byen, men han vil ikke ha noe med meg å gjøre. Han har f.eks fått nytt familie og nå er ikke jeg god nok lenger. Da må det være noe med meg som er galt. Det ser man mange ganger at resulterer i en lang sorgprossess for barna som følger de videre i livet med tanke på å stole på menn osv.

Er far derimot død og i himmelen så setter det en sorgprosess igang hos barna og jeg sier ikke at det ikke følger ett barn resten av livet, men ikke på samme måte.

Endret av Marianne
Skrevet
Og jeg tolker det far til 2 skriver i den retning at sammenligningen er basert på unger som ikke ser faren sin i det hele tatt. Ikke en far som har litt samvær, men en som er totalt fraværende. Og da er det like gale for barna om han er død eller lever i ett annet land, en annen by eller rett nedi gaten hvis man faktisk ikke vet hvem han er engang.

Fortell det til min venninne som fant sin biologiske far etter 20 år, og som har verdens beste forhold til ham i dag da - at han like gjerne kunne vært død, det hadde kanskje vært bedre for henne.

Jeg sier jo ikke at det er lett å ha en pappa som ikke bryr seg. Det er j...lig vanskelig, jeg har faktisk vært der selv, men ikke så voldsomt som deg Marianne - det høres grusomt ut. Jeg sier ikke at det ikke er en sorgprosess å ha en far som er mer opptatt av sin nye familie, og at det medfører mange vonde følelser som de med døde foreldre slipper.

Men når far til 2 bruker to grusomme flyulykker der mange barn har mistet foreldrene sine, noen sikkert gode foreldre - andre sikkert ikke, over natten til argumentasjon for en barnelov i Norge som skal gi fedre rett til foreldrerett ved fødsel på denne måten:

VG har slått stort opp at mange barn har blitt foreldreløse etter de to flyulykkene de siste dagene. At dette er 2 store tragedier for de gjennværende er er det ikke tvil om. Det er kansje 2-300 ? barn som blir berørt og som får har en veldig vanskelig tid nå.

Men at så mye som 70.000 barn, bare i Norge, sansynligvis savner sine fedre ihht BFD's St.Meld.29, blir dysset ned.

Der han marginaliserer disse 2-300 barnas tragedie og glorifiserer barn som savner samvær sin tragedie, da blir jeg kvalm. Jeg kan ikke skjønne at verken du eller noen andre oppegående mennesker kan støtte ham i en slik argumentasjonsteknikke.

JA - det er grusomt med alle de barna som ikke får se fedrene sine så mye som de vil. Men ikke bland grusomme dødsulykker inn i det.

Skrevet

Ifjor vinter ? var det et program på TV som het "Far på mors måte". Der ble det dokumentert at mødre trenerer samværet så lenge at domstolene kom frem til at barnet ikke burde tvinges til samvær etter at mor hadde hjernevasket barn med informasjon om at pappa var slem. Og så disse barna mister sin far.

Ha litt respekt for deg selv Far til 2 og slutt å henvise til programmet Far på mors måte. Dette var et lite nyansert program, og det var MENINGEN at det skulle være det. Dette er det flere som har fortalt deg i nesten alle trådene hvor du henviser til dette programmet.

Skrevet
Nei, det sier jeg ikke.

Det jeg deriomt sier er at BEGGE foreldre vel har en LIKEVERDIG plikt til å informere seg om lover/regler i forbindelse med at de skal bli foreldre.

Jeg snakker overhode ikke om samvær eller foreldres rettigheter/plikter i forhold til det. Denne tråden handlet nemlig ikke om det.

hei

men vorfor skal det vere slik at den ene skal ha ansvaret automatisk og den andre ma sette seg inn i lover og regler for og fa det

hilsen

Skrevet

Jeg tror nok mange ganger at det kan stemme litt for etter min mening, og basert på andre jeg kjenner  så er det oifte verre å vite at ja Pappa bor her i byen, men han vil ikke ha noe med meg å gjøre. Han har f.eks fått nytt familie og nå er ikke jeg god nok lenger. Da må det være noe med meg som er galt. Det ser man mange ganger at resulterer i en lang sorgprossess for barna som følger de videre i livet med tanke på å stole på menn osv.

Er far derimot død og i himmelen så setter det en sorgprosess igang hos barna og jeg sier ikke at det ikke følger ett barn resten av livet, men ikke på samme måte.

Med all respekt og melde, moderator, jeg skjønner hensikten med å roe gemyttene, for all del...... men

Det er en VESENTLIG forskjell mellom og vite om et menneske lever og en død person - det fins det håp i og muligheter i... selvom det er sårende underveis.... men tross alt så har man noen.

Så klart det er en sorgprosess ved begge situasjonene..... men sammenlignbare er dem ikke..... det er to vidt forskjellige perspektiv og leve under.... to vidt forskjellige livsituasjoner..... to vidt forskjellige perspektiv frem i tid. Men at begge deler er vanskelig, det kan vi enes om, men sammenlignbare.... overhodet ikke, mener jeg.

Skrevet
hei

men vorfor skal det vere slik at den ene skal ha ansvaret automatisk og den andre ma sette seg inn i lover og regler for og fa det

hilsen

Dette blir ikke riktig. Vi mødre kan ikke "gjemme" oss bak at menn også kan sette seg inn i hvilke rettigheter og plikter de har, for så lenge vi får rettigheten automatisk vil det jo bli helt feil.

Gjest jomfrua.... ikke innlogget
Skrevet
hei

men vorfor skal det vere slik at den ene skal ha ansvaret automatisk og den andre ma sette seg inn i lover og regler for og fa det

hilsen

Kjære deg, Tule.... nå er vi inne på biologi ;)

Man ser at barnet kommer ut fra moren..... det vanskelig å løpe fra det ansvaret i fødestua.... men man ser ikke under en fødsel hvem som er faren. Veldig praktisk egentlig :)

Skrevet
Fortell det til min venninne som fant sin biologiske far etter 20 år, og som har verdens beste forhold til ham i dag da - at han like gjerne kunne vært død, det hadde kanskje vært bedre for henne.

Jeg sier jo ikke at det er lett å ha en pappa som ikke bryr seg. Det er j...lig vanskelig, jeg har faktisk vært der selv, men ikke så voldsomt som deg Marianne - det høres grusomt ut. Jeg sier ikke at det ikke er en sorgprosess å ha en far som er mer opptatt av sin nye familie, og at det medfører mange vonde følelser som de med døde foreldre slipper.

Men når far til 2 bruker to grusomme flyulykker der mange barn har mistet foreldrene sine, noen sikkert gode foreldre - andre sikkert ikke, over natten til argumentasjon for en barnelov i Norge som skal gi fedre rett til foreldrerett ved fødsel på denne måten:

Der han marginaliserer disse 2-300 barnas tragedie og glorifiserer barn som savner samvær sin tragedie, da blir jeg kvalm. Jeg kan ikke skjønne at verken du eller noen andre oppegående mennesker kan støtte ham i en slik argumentasjonsteknikke.

JA - det er grusomt med alle de barna som ikke får se fedrene sine så mye som de vil. Men ikke bland grusomme dødsulykker inn i det.

hei

for det første, jeg mistet faren min da jeg var et halt ar, jeg matte infinne meg i det, jeg tror det hadde vert verre om han hadde levd og ikke brydd seg om meg, nar det gjelder det far til to sier sa tror jeg ikke han mente det du mener han sa jeg tar det dithen at nar en forelder dør er det lite vi samfunnet kan gjøre, men nar barn blir fratat en far fordi han ikke har rettighet til ansvar sa er det noe samfunnet kan gjøre

hilsen

Skrevet
Ha litt respekt for deg selv Far til 2 og slutt å henvise til programmet Far på mors måte. Dette var et lite nyansert program, og det var MENINGEN at det skulle være det. Dette er det flere som har fortalt deg i nesten alle trådene hvor du henviser til dette programmet.

hei

nei jeg syns ikke det det viste jo vanskelig det var for dem og morene kunne ha utalt seg men di lot vere

hilsen

Skrevet
Dette blir ikke riktig. Vi mødre kan ikke "gjemme" oss bak at menn også kan sette seg inn i hvilke rettigheter og plikter de har, for så lenge vi får rettigheten automatisk vil det jo bli helt feil.

hei

jeg skjønner ikke helt va du sier her, dere kan bestemme om far skal ha del i foreldreansvaret eller ikke ved og undertegne papiret burde ikke det heller vert myndigheten til domstolen og avgjort

hilsen

Skrevet
Kjære deg, Tule.... nå er vi inne på biologi ;)

Man ser at barnet kommer ut fra moren..... det vanskelig å løpe fra det ansvaret i fødestua.... men man ser ikke under en fødsel hvem som er faren. Veldig praktisk egentlig :)

hei

for det første sa er sykehusene pålagt og bringe pa det rene vem som er faren det gjøres ved farskapstest, to vis du har lest det jeg har sier sa sier jeg at far bør vere til stede eller i umiddelbar framtid ta pa seg farskapet, altså vis far tar pa seg farskapet sa mener jeg han ska ha del i foreldreansvaret og de fleste fedre er til stede er det sa urimelig

hilsen

Skrevet
hei

nei jeg syns ikke det det viste jo vanskelig det var for dem og morene kunne ha utalt seg men di lot vere

hilsen

Jeg VET at det var ment å være ensidig, med mindre du har hørt noe annet fra NRK så la vær å kverulere.

Skrevet
hei

jeg skjønner ikke helt va du sier her, dere kan bestemme om far skal ha del i foreldreansvaret eller ikke ved og undertegne papiret burde ikke det heller vert myndigheten til domstolen og avgjort

hilsen

Mitt svar her var ment som en støtte til det du sier og som å være uenig med Sissi, men ettersom ikke alt kommer med når jeg trykker siter kan det kanskje misforstås.

Jeg mener at det blir feil å hevde at man har lik plikt til å sette seg inn i plikter og rettigheter, fordi om mor "glemmer" det så får det ingen konsekvenser, vi får foreldreansvaret AUOTOMATISK uansett.

Skrevet
Ha litt respekt for deg selv Far til 2 og slutt å henvise til programmet Far på mors måte. Dette var et lite nyansert program, og det var MENINGEN at det skulle være det. Dette er det flere som har fortalt deg i nesten alle trådene hvor du henviser til dette programmet.

Noe skjedde med mitt lange fin innlegg ;) så jeg tar en enkler vinkling.

Referansen til programmet "Far på mors måte" var gjort for å vise at det finnes foreldre som trenerer samvær, og at dette ødelegger barn. Mulig jeg tar feil, men jeg mener programmet var gjort av NRK og tilhørte serien "Rikets tilstand" ??? Jeg vet det finnes personer og organisasjoner som påstår at det var unyansert. Ikke minst fordi det beviser metoder som bevist brukes for å frata barn en forelder de i utgangspunktet er glad i, og hva dette gjør med barna. Som NRK også sa i forordet er dette noe svært få vil snakke om. Enda mindre stille opp i. Om organisasjonene som uoffisielt støtter slik samværstrenering hadde stilt opp vet de godt at gode spørsmål fra oppegående journalister ville avslørt mye av deres skjulte agenda. Problemet er imidlertid godt kjent over hele landet, men politikerene tør ikke gjøre noe med det fordi den sterkeste av de grupperingene som var involvert har tilegnet seg for mye makt til at politikerene tør frata dem noe av dette.

At programmet var lite nyansert slik du referer til var fordi de som regnes for den sterke delen av de involverte partene nektet å uttale seg. Derfor ble det begrenset til domstoler og dokumentasjon fra disse samt uttalelser fra fagfolk som ikke er farget av den sterkeste partens synspunkter. Vi ser det samme i andre saker som avsløres. En av partene er ofte "ikke tilgejngelig for kommentarer".

Skrevet

Far til 2: det at en av partene ikke vil uttale seg endrer ikke på at programmet var lite nyansert. Det er også forskjellige måter å lage et program på. Er man interessert i å få frem dette bildet om barn som ikke får treffe sin far så er ikke det særlig vanskelig å få til.

Skrevet

Gjest skriver

"Jeg mener at det blir feil å hevde at man har lik plikt til å sette seg inn i plikter og rettigheter, fordi om mor "glemmer" det så får det ingen konsekvenser, vi får foreldreansvaret AUOTOMATISK uansett."

Ja mor får foreldreansvar uansett - som jomfrua påpeker, biologisk sett ser man godt hvor ungen kommer fra. For å sette det på spissen: skal mor måtte "erkjenne" morsskap da, for at det skal være rettferdig overfor far??

Selvsagt har både far og mor plikt til å sette seg inn i plikter og rettigheter ved å bli foreldre! Hvorfor skal den vordende mor være ansvarlig for å informere den vordende far om sine plikter?! Jeg skjønner ikke logikken - mor er da vel ikke sånn sett ansvarlig for far eller for å "oppdra" far (selv om jeg vet av visse personer i denne tråden mener at menn alltid er stakkarslige og ikke greier noen ting på egen hånd).

Fortsatt er det slik at de fleste barn fødes inn i faste forhold (selv om foreldrene ikke er gift). At det da skal være et større ansvar for mor å sette seg inn i lover og regler blir søkt. Dette må da vel være et felles ansvar!

Når det gjelder programmet "far på mors måte" så VAR dette et makkverk. Fra nrks side ble det også tydelig sagt at man ikke ønsket å være objektiv, man så saken kun fra en side. Dette ga seg også veldig klart uttrykk i hvilke "eksperter" som ble sitert/brukt i progammet. Det er i seg selv grunn god nok for at mødrene i disse tilfellene IKKE stilte opp - de hadde uansett ikke kommet til orde. En annen sak er at jeg ikke kan fatte at NOEN ansvarsfulle foreldre ønsker å henge ut sine barn på den måten disse fedrene gjorde. I det perspektivet er det også fullt forståelig at mødrene ikke ønsket å bidra til enda mer uthengig av sine egne barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...