navnebytte

[*nora*]

Er det ingen andre som får lyst til å skike ut når dere hører slike gammeldagse tvangslenker?

Nei, jeg får ikke lyst å skrike ut! Og det er fordi det er ikke noe tvangsgreier, men et frivillig valg! Skulle ønske du gjest, hvem du nå er, hadde giddet å ta til deg våre meninger, og godta at vi er forskjellige! Istedenfor å jabbe opp igjen og opp igjen om akkurat det samme hele tiden!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes personlig at kvinnen skal ta mannens etternavn' date=' det hører med til det å gifte seg, det er en tradisjon. [/quote']

Dette sitatet høres jo veldig liberalt ut, ja.. SKAL..! Hørest ikke spes ut som et valg spør du meg!

Og det er mange som har denne typen holdninger!

Det er derfor dette ikke er et virkelig fritt valg!

Det er DET jeg ikke liker...

Men det ser ut til at dere liker å ha denne typen normer som forteller dere hva som er "riktig" for en liten kvinne å gjøre her i verden...

Så jeg skal la dere være.. stakkars fortapte sveklinger..

Adjø!

[*nora*]

Men det ser ut til at dere liker å ha denne typen normer som forteller dere hva som er "riktig" for en liten kvinne å gjøre her i verden...

Så jeg skal la dere være.. stakkars fortapte sveklinger..

Adjø!

Ved å bruke denne typen "argumenter" har du igrunnen tapt diskusjonen! Savner at du kommer med saklig argumentasjon, og svarer på motargumentasjon! Men det gjør du jo ikke, bare jabber på med ditt hele veien...

Synes du går vel langt når du kaller meg en stakkars fortapt svekling, på bakgrunn av etternavnet mitt! Jeg har tatt et viktig valg for resten av livet, som føles riktig for meg, fordi jeg vil det helt av meg selv, så kan du forklare på hvilken bakgrunn du sier jeg er fortapt? At jeg er en svekling, at jeg er uselvstendig? Er det virkelig KUN fordi jeg har vært så gammeldags at jeg bytter etternavn...

[Blåklokke]

Jeg giftet meg for noen og tyve år siden, og den gangen var det ganske vanlig at alle tok mannens navn. Men sta som jeg var, ville jeg beholde mitt eget, til stor bestyrtelse for svigerfamilien. Men jeg har en sjeldent etternavn som jeg gjerne ville beholde, også med tanke på at navnet kanskje etterhvert kunne føres videre til eventuelle barn.

Men to år etter var jeg skilt, så da var det i alle fall lettvint at jeg ikke behøvde å bytte navn igjen !

Og jeg rakk i alle fall å få en nydelig datter, som forøvrig har mitt etternavn

[Unn_T]

Kan ikke for alt i verden skjønne hva som har fått enkelte her inne til å mene at alle som skifter til mannens navn er mindreverdige?????????? :o :o :o

Det at vi nå har et valg på hvordan vi vil gjøre det med navnene våre, betyr absolutt ikke at alle kvinnene skal beholde sine egne navn, eller at mennene skal ta kvinnens navn!!!!!

Det eneste det betyr er at vi har et valg, og at det er opp til oss selv om vi vil skifte navn eller ikke.

Det at kvinnen tar mannens navn betyr jo ikke at det er mannen som har bestemt det.

Vi er da vel såpass oppegående at vi kan bestemme selv vet jeg!! :evil:

Nå skal jeg selv skifte fra bare å bruke mitt navn til å ha mitt som mellomnavn og hans som etternavn.

Og jeg skal være j..... så stolt av det.

[Furstina]

Men det ser ut til at dere liker å ha denne typen normer som forteller dere hva som er "riktig" for en liten kvinne å gjøre her i verden...

Så jeg skal la dere være.. stakkars fortapte sveklinger..

Adjø!

Jaja... "stakars fortapte sveklinger"

Knappast värt att kommentera vidare. Jag bara hoppas att jag slipper möta folk med din inställning i livet. Om det inte är mitt namnval som gör att du ser ner på mig och anser att jag är en vek, svag kvinna som är mindre värt så lär det säkert vara något annat...

mina klackar på skorna?

Kjol? Det är väl bara ett tvång för svaga kvinnor

Åh ja, jag sminkar mig också, ett klart tecken på en svag kvinna som inte kan stå emot medias projekterade bild av en kvinna

Att jag låter min man köra när vi ska in till city (för att HAN ska lära sig hitta i MIN stad) är ett klart tecken på att jag är underlägsen.

Oooo... aahh... du har rätt jag är en vek kvinna... :blunke:

[Gjest Anonymous]

Men det ser ut til at dere liker å ha denne typen normer som forteller dere hva som er "riktig" for en liten kvinne å gjøre her i verden...

Så jeg skal la dere være.. stakkars fortapte sveklinger..

Adjø!

Da antar jeg at mannen også, i ditt syn blir en fortapt svekling og særdeles uselvstendig hvis han bytter sitt etternavn. Vi er jo ute etter likestilling eller hur?

[*nora*]

Det virker som om vår kjære venn Gjest har forduftet... Litt synd, for jeg hadde gledet meg til å få svar på endel ting :evil:

[Furstina]

Namnet är en sån liten del av allt här i livet... och enligt mig har ett självvalt byte av efternamn ingenting att göra med självständighet, identitet, svaghet eller annat.

[Tiffany]

Hei

Å bytte navnet er noen enhver må bestemme selv. Jeg tror kanskje man er litt usikker på seg selv hvis man føler seg undertrykket p.g.a et navn.

Jeg gifter meg for annen gang å tar denne gangen navnet til mannen min. Jeg gjør det fordi det er det jeg vil. Første gang beholdt jeg mitt eget navn.

Jeg lurer veldig på hva etternavnene til våre barnebarn vil bli.........

:D Tiffany

[Gjest motsatt]

hmmmm - enhver kan selvfølgelig gjøre som hun/han selv vil. Det som er rart - og som jeg reagerer på, er at det er så "naturlig" at hun og ikke han skifter navn. Hvis det var et reelt valg som alle styrte helt selv, så ville jo det være like naturlig at han tok hennes/begge beholdt sine/hun tok hans. Ser man på statisitkken så er det jo ikke akkurat sånn da.... Og å hevde at det ikke har noe med normer/vanlighet å gjøre er, etter min ringe mening, direkte tåpelig.

Det jeg syns er at alle dere som ser det som en "ære" å bære hans navn, at det er så "koselig" så "romantisk", at navnet betyr ingenting "det har ingenting med identiteten å gjøre" burde løfte blikket en smule:

1) ca. 50% av alle ekteskap ender med skilsmisse (ok - det gjelder selvfølgelig ikke dere.....)

2) hvor mange kvinner er det ikke som har tatt tilbake sitt pikenavn etter en skilsmisse???? nettopp med begrunnelsen at dette er det navnet de tross alt føler seg mest komfortabel med (og jeg vet om flere som har skiftet tilbake etter 15-20 års ekteskap)

Selvsagt - gjør hva dere vil mht. navn, men ikke vær så patetiske i argumentasjonen! Dere krever jo at vi som er uenige skal respektere deres valg - ok - men forhold dere da ordentlig til den virkeligheten som finnes utenfor deres rosarøde bryllupsplaner! (ikke ment å rakke ned på noens bryllupsplanlegging ol. men helt seriøst så er det mye som er mye viktigere her i livet enn det!)

[Mettis]

Hei motsatt!

Du sier at det bør være mer tungtveiende grunner til å skiftet til sin manns etternavn enn det at det er romantisk og koselig. Jeg mener det er romantisk og liker det. Men det er også noe annet ved det, jeg synes man er mer samhørig når man har samme etternavn, og jeg synes også det er stas å kunne ha min manns etternavn når vi får barn.

Jeg er vel litt gammeldags ifølge noen, men jeg liker å ha det på denne måten, så får andre gjøre som de vil!

:D

[Gjest Anonymous]

Synes det med navn har tatt helt av de siste årene jeg. Man skal gjerne gi barnet både to og tre fornavn, og så skal man i tillegg ha morens etternavn for man er jo et opplyst, likestilt individ må vite som ikke har latt seg kue til å ta mannens. Og mannens etternavn skal også henge med. Og resultatet er navn lange som et vondt år - gjerne med flere stavelser i ett navn. Håkon Rickhard Alexander Benjaminsen Rebenholdt. Ingen blanketter har plass til navnet, og ingen lærer noen gang hele navnet ditt med riktig stavelse.

Vi heter nå familien Holm, og når vi presenterer oss skjønner alle raskt at vi er gift med hverandre og at de to små Holm er våre barn. Så enkelt er det da å orientere seg : )