navnebytte

[Gjest Anonymous]

Min "feminine" venninne får meg snart til å gå på veggen!

Min venninne drømmer om bryllupet sitt. Hun har planlagt det siden hun var ca 8 år. Hun skal selvfølgelig ta mannens etternavn! Hun elsker å gå i skjørt og totalt upraktiske sko (så hun må stadig ha gjelp av menn i "ulent terreng" ) Hun tar nå (som samboer) alt ansvar for "huslige" ting, og synes han er såå flink til å hjelpe til når han ca to ganger i måneden tar oppvasken.

Hun prater til stadighet om hvor "herlig det er å ha menn til å hjelpe seg" med f.eks å bytte lyspærer, slå en spiker i veggen ol. Og hun har en gang prestert å si at hun ikke skal ta i en hammer så lenge det finne menn i verden. Hun er forresten sekretær.

Hun synes "naturlignok" jeg er sprø. Jeg studerer fysikk, vil helst ta hånd om spikere og hamre selv (evt i sammarbeid med min kjære.. av og til)

Jeg forlanger at vi deler husarbeidet likt (jeg er av en eller annen grunn ikke så glad i oppvask ol), derfor har vi "husmoransvar" annenhver uke. Jeg går så godt som aldri i skjørt (sorry; føler meg naken. mamma prøved en gang å overbevise meg om å ta skjørt i et familieselskap. jeg sa at jeg skulle gå med skjørt dersom pappa gjorde det. hun svarte at han skulle jo gå med slips, så eg gikk og lånte slips av pappa.. så da vi vel skulle til å gå var det mamma som tryglet meg om å ta av meg slipset.. og bra var det.. for jeg hadde faktisk IKKE tenkt å gå med det i selskapet! )

Nå har jeg full respekt for de fleste av min venninnes valg. Men akkurat det med navnet og husarbeidet sliter jeg litt med. De tingene firer jeg nemlig ALDRI på!

Det har alt for stor prinsipiell verdi.

Min venninne tror at menn er menn og kvinner er kvinner. Jeg tror først og fremst at vi er likverdige mennesker!

[viwi]

statistikker ER ikke, de blir til! Det er vi som skaper dem!

Og hvordan ønsker vi at statistikkene skal se ut?

Jeg ønsker i alle fall å gi en likeverdig (og nei, det betyr ikke nødvendigvis lik) stilling for menn og kvinner.

Det at kvinner finner på å endre etternavent til det som MANNEN DERES har (av alle personer!) synes for meg som et merkelig påfunn!

Har dere planer om å endre smak og stil også? Har dere tenkt å begynne å heie på samme fotballlag som han? For at dere skal "ha det samme, lissom"..  

Det er ingen grunn til å endre på slike ting når dere gifter dere.

Klart at det kreves kompromisser. Massevis!  

Men navnet er da ikke et "problem som krever løsning". Det er ingen som helst grunn til å ha et kompromiss på navn.

Og hva slags kompromiss er det forresten at "vi vil ha et felles etternavn, så konen bytter"? Syns mer det høres ut som enveiskjøring i gamle spor enn et kompromiss...

JEg blir så uendelig lei av at folk skal rakke ned på andre pga valg de tar.

For meg var det å ta min manns etternavn en ære og har absolutt ingenting med likestilling å gjøre..

Å komme med en slik flåsete bemerkning som: skal dere endre smak og stil og? det syns jeg er bortkastet og unødvendig.

For all del: dere som ikke vil ta etternavnet til en annen-IKKE GJØR DET, men rakk ikke ned på andre bare fordi de gjør det!!

Hva tror dere egentlig om oss? At vi er nikkedukker uten egne meninger?

HA da tror jeg dere får dere mange overraskelser, for det stemmer nemlig ikke

[foundirish]

Før i tiden tok man også sin mans tittel.

E.g. man kunne bli fru ingeniør Hansen hvis man giftet seg med en man som var ingeniør og het Hansen.

Denne praksisen er nok historisk, svært forvirrende

og man kan nok ikke regne med forståelse for bruk motsatt veg,

dessuten har titler generelt sett mindre anseelse enn før.

Innføring av nye familienavn med bindestrek er vel et steg i retning av mer likestilling.

Ulempen tidligere var man ikke kunne ha likelydende mellomnavn.

Kari Karlsen + Per Pedersen kan bli:

Kari Karlsen Pedersen + Per Pedersen Karlsen (begge skifter familenavn )

Nå kan man jo heller ta navnene i rekkefølgen som klinger best:

Kari Pedersen-Karlsen + Per Pedersen-Karlsen

(er man veldig uenig får man ha motsatt rekkefølge)

Kan man få von der Lippe-van der Heist eller

Gardby-Olsen-Hansen ? :o

[Gjest gjest1]

Til Frustina;

Det er en vesentlig forskjell på ring og navn som "merke"; ringen har begge -den er likeverdig!

Og beklager; men jeg ser faktisk litt ned på deg pga du har byttet navn.. akkurat som jeg ser litt ned på mennesker som tror at Elvis lever..

Sikkert fordomsfult og fælt.. og jeg er ikke akkurat stolt av det.. Men jeg ser faktisk (desverre, sorry!) ned på deg..

[Gjest gjest1]

Til Viwi; ja, vær så snill å overrask meg!!

Jeg er faktisk veldig spent på hva annet enn innordning til utdaterte normer som får deg til å gjøre noe sånt mot deg selv..!

Og du er lei av at folk "rakker ned på" (det er virkelig ikke deg jeg prøver å gjøre.. jeg øsker at alle kvinner skal rakke litt mindre ned på seg selv og andre kvinner og at de skal støtte opp om hverandre når de står opp og oppfører seg verdig)?

Beklager, men det er faktisk det som får verden til å gå fremover.. At noen tør å stå opp mot gamle normer... og fortelle at det finst bedre løsninger..

[Furstina]

Til Frustina;

Det er en vesentlig forskjell på ring og navn som "merke"; ringen har begge -den er likeverdig!

Og beklager; men jeg ser faktisk litt ned på deg pga du har byttet navn.. akkurat som jeg ser litt ned på mennesker som tror at Elvis lever..  

Sikkert fordomsfult og fælt.. og jeg er ikke akkurat stolt av det.. Men jeg ser faktisk (desverre, sorry!) ned på deg..

Jag blir både arg och ledsen men framför allt undrar jag varför jag bryr mig egentligen... Jag är tillräckligt stark i mig själv för att vara JAG ändå... Jag vill stå för mitt/vårt val att gifta oss även utåt och tar hela steget så vi har samma namn. Hade jag haft ett ovanligare svenskt namn hade det kanske varit han som bytt.

Och vad det gäller ringen så har vi följt svensk tradition på den biten så jag har TVÅ ringar; en förlovningsring och en vigselring medan min man bara har en.

Att gå mot normer? Det har jag gjort stadigt genom livet....

Jag är en kvinna med teknisk utbildning, i en mansdominerad bransch, kör motorcykel och älskar sport.

Vägrar att hyckla med kyrkbröllop då jag inte tror på Gud och vill vara ärlig i mina löften.

Jag renoverar och byter glödlampor själv men gillar att sy gardiner och baka. Gillar både att gå i jeans, sportkläder, affärsdräkter (dess) med både kjol och byxor och klär mig gärna kvinnligt i kjol och make däremellan...

Det behöver inte vara motsättningar emellan kvinnligt och självständigt eller likhetstecken med kvinnligt och "våpaktigt blondin"

[Augustbrud02]

Dette her er faktisk ting som egentlig opptar meg veldig, både dette med etternavn og en kvinnes oppgaver, både det tradisjonelle og de endringene som har foregått de siste årene. Men jeg synes diskusjonen blir litt for voldsom, så jeg lar være å kommentere noe!

Men konklusjonen bør vel uansett være at ingen skal rakke ned på andre uansett hva slags valg de tar? Er ikke det viktigste at alle er fornøyd med seg selv og at alle tar de valgene som er mest riktig for seg selv? Og er det for mye for langt at andre skal respektere akkurat dette selvom de mener noe annet?

[*nora*]

Herregud for en diskusjon! Er det virkelig mulig å se ned på folk bare fordi de har tatt mannens etternavn? Lurer på hva folk tenker om meg da, som har lagt utdannelse, jobb og karriere på hylla for å "tjene" mann og barn, og attpåtil har tatt min manns etternavn...

Har alltid sagt at 1. jeg skal ikke gifte meg, 2. ikke skifte etternavn, 3. mine barn skal ha samme etternavn som meg.

Nå har det ikke akkurat gått slik. To av mine små har hatt farens navn som mellomnavn og mitt som etternavn, men da vi begynte å legge planer om å gifte oss(!), tenkte jeg det hadde vært artig om vi alle hadde like etternavn, så jeg bestemte meg for å skifte både på meg selv og barna, slik at vi KUN heter "hans navn". Har ikke angret i det hele, føler vi er en skikkelig familie liksom, og jeg er stolt av å bære hans navn.

Ikke gjør meg til en kjerring for det!! :evil:

[Gjest Anonymous]

Det er IKKE likestilling at kvinnen slutter å være feminin! Tvert imot! Likestilling er at kvinnelige verdier, interesser og kunnskap verdsettes på lik linje som det såkalt mer verdifulle "tekniske" buksekledde idealet gjest 1 her viser til.

Når det gjelder navn så er det faktisk vanligst i min omgangskrets at man velger navn etter hvilket som er finest/ mest spesiellt. Av de som har valgt hans etternavn, så er det ikke akkurat noen føyelige fruentimmer vi snakker om. De er superkvinner, hylende intelligente med sterke meninger.

(kanskje er det nettop disse som ikke har noe å tape på en slik filleting...)

[Gjest Anonymous]

Siden denne diskusjonen har "tatt litt av" er det vårt ansvar å få den ned på jorda igjen.

Derfor vil jeg begynne med å si at jeg selvfølgelig respekterer dere alle uansett meninger om dette temaet.

Og jeg synes det er veldig bra å være feminin! Men jeg forstår ikke hvorfor det å bytte navn har noe med femininitet å gjøre (to temaer uten sammenheng, spør du meg)

Jeg synes jeg er veldig feminin, jeg. Selv om jeg ikke har lyst til å bytte navnet mitt. Det har heller ikke min kjære! Derfor beholder vi hvert vårt.. Så enkelt!

Og jeg føler slett ikke at vi trenger et felles navn. Dersom et felles navn hadde fått oss til å føle oss som "mer som en familie" hadde vi ikke vurderet å gifte oss i første omgang.. vi føler oss alt som en familie 100%, så vi kan ikke bli "mer familie"

Ha en fin dag alle sammen.. uansett navn!

[Gjest Anonymous]

Har alltid sagt at 1. jeg skal ikke gifte meg, 2. ikke skifte etternavn, 3. mine barn skal ha samme etternavn som meg.

Nå har det ikke akkurat gått slik. To av mine små har hatt farens navn som mellomnavn og mitt som etternavn,

Så kjempebra..! Akkurat slik tenker jeg også (minus det med å ikke gifte seg, da)

men da vi begynte å legge planer om å gifte oss(!), tenkte jeg det hadde vært artig om vi alle hadde like etternavn,

Hvorfor det? Ja, ja.. Ok nok for meg altså... Bare litt nyskjerrig...

så jeg bestemte meg for å skifte både på meg selv og barna, slik at vi KUN heter "hans navn".

Men hvorfor hans når dere fakisk var 3 i familien som hadde hans som mellomnavn og ditt som etternavn? Det ville vel vært mer praktisk om bare en byttet navn? Og du som var så godt i gang, da..

[*nora*]

Hvorfor det? Ja, ja.. Ok nok for meg altså... Bare litt nyskjerrig...

Fordi hans navn er sjeldnere enn mitt, og jeg dessuten ikke har det samme forholdet til mitt eget navn som da jeg var 14-15 år. Dessuten syntes jeg tanken på å ta hans navn var litt romantisk, og jeg visste det ville glede han!

Men hvorfor hans når dere fakisk var 3 i familien som hadde hans som mellomnavn og ditt som etternavn? Det ville vel vært mer praktisk om bare en byttet navn? Og du som var så godt i gang, da..

Det er helt sant at det hadde vært mer praktisk, men nå var det jo ikke noe styr med å få bytta navn på to av barna, eller skrive mitt nye etternavn på gifte-papirene... Dessuten ville vi ikke ha noe mellomnavn lenger, så da måtte barna ha byttet det uansett.

[diddi]

Det JEG finner diskriminerende er at menn som tar fruens etternavn blir rost opp i skyende for hvor moderne de er. Mens de som tar mannens etternavn (av ulike grunner) er gammeldagse (og en her ser tom. ned på dem!!! )

Da bør men vel heller gå litt i seg selv i stedet. Og fronte egne fordommer.

Vi har like sjeldne navn. Jeg valgte at barnet vårt skulle kun ha hans, da jeg synes det er noe tull med alle disse etternavnene.

Og med så mye styr det har vært i familien min, så tar jeg hans etternavn. (Derfor tar vi ikke mitt navn!) Med det føler JEG at jeg blir mer "del av en ny familie/slekt".

Jeg hadde aldri gjort det om han hadde et -sen navn. Og jeg beholder mitt eget som mellomnavn.

Og noe av valget bunner i det at jeg fremdeles (selv om det blir mer og mer vanlig) synes at en familie skal ha samme navn. Fikk en gang en telefon fra en dame som presenterte seg. Jeg ante ikke hvem det var, før hun sa hvem hun var mor til. Hadde vært greiere at hun hadde samme navn som barna.

[Louise73]

Har man full likestilling og kan velge fritt, så gjør man det.

Synes hverken det er underdannig eller gammeldags.

Jeg tror nok jeg kommer til å ta min sambos etternavn fordi hans er veldig sjelden, mens ca. 20% av Norges befolkning har samme som meg.

Hadde det vært motsatt kan det hende han hadde tatt mitt.

Greit å lufte meningene sine. Jeg som arbeider i en manns dominert

bedrift og aldri har følt at kjønnet mitt hindrer meg på noe vis har

nok ikke mye behov for å være rødstrømpe.

Jeg synes tvert imot det er litt romantisk at vi får samme etternavn.

:blunke:

Hilsen Louise73

[CecilieB]

Det er visst veldig farlig å gjøre ting som var vanlig tidligere. Nå er jo alt kvinnefiendtlig og undertrykking.

Jeg har fått utallige tilbakemeldinger (negative) på at jeg tok hans navn og ikke beholdt mitt eget. Barna har allerede fått kun hans og jeg ville hete det samme som dem. Begges etternavn er nokså uvanlige, men jeg liker likevel hans best og har ingen spesiell følelse av at min identitet lå i etternavnet mitt.

Men alt skal nå likevel kritiseres.

Hvorfor er det så himla viktig å være så spesiell? At man for enhver pris ikke kan gjøre noe som er ansett som "gammeldags"?

Vi er da ikke bundet til kjøkkenbenken og undertrykt fordi om man velger mannens navn?

[Gjest Anonymous]

Det er bare en ting som plager meg med hele den der "felles navn for familien" tanken; det at det i neste alle tilfellene er mannens etternavn som blir det nye!

Hadde det vært omtrent like vanlig å gjøre det begge veier, så hadde deg ikke plaget meg det spøtt..!

Men det er en stor skeivdeling mellom kjønnene; og det plager meg! For jeg anser det som et sterkt tegn på patriarki at det mannlige navnet er så dominerende!

Det var forresten en som nemte at det var mer praktisk om moren heter det samme som barna. Denne personen har da tatt utgangspunkt i at barna heter det samme som faren. Det er nettop denne typen "normer" som skremmer meg..!

Kvinner ser ut til å ha akseptert dette fult ut..! Veldig skremmende!

Og det er da ingenting romantisk ved å gjøre seg selv underdaning? Det høres mye mer romatisk ut å være respektert og beundret uten å måtte underkaste seg utgamle normer!

Mange nemner at de velger et av navnene ut i fra ditt og datt.. Helt OK. Men problemet er at det viser seg at nesten alle velger mannens. Derfor har VI et ansvar til å balansere denne trenden.. Og hver og en som gir barna morens navn er derfor en liten dråpe på vektskålen.. Vi vi har et ansvar for å være med å balansere denne vektskålen; alle som en!

Det tross alt likestilte samfunnet vårt er ikke skapt av kvinner som "syntes det var romantisk å følge gamle normer" eller som "ikke brydde seg om sånne småting". Det er skapt av kvinner som tok ansvar.. I motsetning til den typer kvinner dette diskusjonsforumet ser ut til å være preget av..

Takk til alle som tar ansvar... Sov søtt dere som foretrekker det...

[CecilieB]

Det må da være andre emner du heller kan bruke din irritasjon på enn dette.

Vi er da for faen ikke underdanig selv om vi velger mannens navn. La nå oss gjøre som det passer oss, så kan du gjøre det du vil.

Det er blitt så veldig om å gjøre å være så likestilt som bare mulig, helst skal kvinnen være best, tjene mest, mannen bør være hjemme. Jeg hadde ikke trodd det fantes så mange sånne rødstrømper.

Det er til å bli kvalm av.

[Augustbrud02]

Jeg synes det er helt utrolig jeg, at alt skal tolkes ut i fra likestilling. Kvinner er eksperter på å hoie ut i øst og vest så fort enkelte ting kanskje ikke alltid er til kvinnens beste. Vises det nakne damer på TV, hoier damer livet av seg om diskrimminering. Men er det nakne menn på TV, da mener kvinnene at alt er bra. Hvor er fornuften hen?

Hvis kvinner absolutt vil ha sånn likestilling, skaff dere en bilmekaniker-jobb, gjør alle de tradisjonelle manne-oppgavene selv isteden for å klage vettet av dere!

Personlig klarer jeg ikke i min villeste fantasi forstå kvinner som alltid klarer å se noe diskriminerende ved alle ting og som skal ha likestilling på absolutt alle områder! I mine øyne er det normalt kjønnsmønster at kvinner egner seg bedre til enkelte ting mens menn til andre.

Og når det gjelder dette med etternavn skjønner jeg ikke at noen kan se noe diskriminerende i det å velge mannens etternavn jeg. Diskriminerende hadde det vært om mannen hadde bestemt at det skulle være slik, men dette valget har vi oppegående kvinner tatt selv. Og betyr det isåfall at vi som velger dette er mye mindre feminine og mindre selvstendige enn de som beholder sine etternavn? Et etternavn har ingenting med hvordan man er som person å gjøre, det har med det praktiske å gjøre!

[Gjest Anonymous]

praktisk at konen tar mannens etternavn?

er det fordi omverdenen forventer det?

for jeg kan ikke se at det er mer praktisk at det er vanlig at konen tar mannens ettenavnt enn at det hadde vært mer balanse!

og hvorfor i alle dager skulle jeg bli bilmekaniker? hva har det med å bytte navn å gjøre?

jeg vil være feminin og den jeg er og samtidig være et likeverdig medlem av samfunnet.

jeg blir derfor frustrert og oppgitt når alle se ut til å synes at jeg og våre eventuelle barn skal ta mannes etternavn.

hadde det vært like vanlig å gjøre det begge veier hadde verden vært så mye enklere...

men alle sier at "det er jo mest normalt å bruke mannens etternavn, da.." Og ser ut til å mene at det bør være noe veldig spesielt (f.eks et ekstra fint eller uvanlig navn) for at man skal ta kvinnens.

Det er dette presset som gjør at jeg føler at det er så viktig at vi er mange som gir barna våre vårt eget etternavn; av ingent bestemt grunn..

for her ligger det fordommer som jeg mener vi MÅ få fjernet... for de neste generasjonene osv

jeg er i alle fall takknemmelig til alle som har sørget for at kvinner er myndige og derfor synes jeg vi skal ta siste skritt mot å være myndige -gjøre våre etternavn likeverdige!

for det er en helt klar sammenheng mellom at kvinner skulle ta sin manns etternavn og at kvinner gikk over fra å ha sin far som verger til å ha sin mann som verger..

les historie og tenk! så vil dere (forhåpentligvis.. vanskelig å si for enkelte her virker rimelig strutsete (hode i sanden) se behovet for likeverd mellom etternavns-balanse mellom kjønn..

det er faktisk den dag i dag mennesker som vil ha sønner fordi de kan "føre navnet videre" og der mener jeg feilen ligger i at kvinner også burde være like sannsylige "bærere av navnet"

[*nora*]

praktisk at konen tar mannens etternavn?

Ja, like praktisk som at mannen tar kvinnens etternavn...

er det fordi omverdenen forventer det?

for jeg kan ikke se at det er mer praktisk at det er vanlig at konen tar mannens ettenavnt enn at det hadde vært mer balanse!

Det er det heller ikke.

jeg vil være feminin og den jeg er og samtidig være et likeverdig medlem av samfunnet.

Det vil jeg også, og å ha byttet etternavn får meg faktisk til å føle meg feminin, men føler på ingen måte at jeg ikke er et likeverdig medlem av samfunnet! Ikke uten at du rakker ned på meg og sier jeg ikke er det...

jeg blir derfor frustrert og oppgitt når alle se ut til å synes at jeg og våre eventuelle barn skal ta mannes etternavn.

Jeg synes du må gjøre akkurat som det passer deg, ikke bry deg om hva andre sier (men er det ikke litt merkelig at "alle" andre synes det er rart at du og barna skal ha ditt etternavn...?)

hadde det vært like vanlig å gjøre det begge veier hadde verden vært så mye enklere...

Hadde nok ikke hatt så mye å si for verdensfreden akkurat... Verden hadde kanskje vært enklere om folk ikke hadde brukt tid på slike ting som navnebytte?

men alle sier at "det er jo mest normalt å bruke mannens etternavn, da.." Og ser ut til å mene at det bør være noe veldig spesielt (f.eks et ekstra fint eller uvanlig navn) for at man skal ta kvinnens.

Om det ikke er mest normalt, så er det vel mest vanlig, og jeg kan på ingen måter se noe galt i det!!

Det er dette presset som gjør at jeg føler at det er så viktig at vi er mange som gir barna våre vårt eget etternavn; av ingent bestemt grunn..

Har aldri følt det som noe press at jeg må bytte etternavn! Hvorfor sier du det er viktig at vi gir barna våres eget etternavn, uten å gi noen grunn? Hvis dette er en sak å kjempe for, må det da være et hav av grunner til å gjøre det ????

for her ligger det fordommer som jeg mener vi MÅ få fjernet... for de neste generasjonene osv

Hvilke fordommer da?

jeg er i alle fall takknemmelig til alle som har sørget for at kvinner er myndige og derfor synes jeg vi skal ta siste skritt mot å være myndige -gjøre våre etternavn likeverdige

Jeg har tatt min manns etternavn, men føler meg på ingen måte umyndiggjort, føler at iallefall for min sin del trenger jeg ikke ha mitt eget navn for å være likeverdig med min mann. I de åtte årene vi har vært ilag, har jeg alltid følt at vi er likeverdige, og tror ikke det endrer seg med å bytte etternavn

for det er en helt klar sammenheng mellom at kvinner skulle ta sin manns etternavn og at kvinner gikk over fra å ha sin far som verger til å ha sin mann som verger..

Er enig i at vi ikke skal gå tilbake i tid, men i vår verden er det jo (stort sett) ikke sånn lenger, heldigvis!

les historie og tenk! så vil dere (forhåpentligvis.. vanskelig å si for enkelte her virker rimelig strutsete (hode i sanden) se behovet for likeverd mellom etternavns-balanse mellom kjønn..

Jeg vet mye om historien, hvordan det var før i tiden, men er det virkelig noen (bortsett fra deg...) som tenker når en kvinne har tatt sin manns etternavn at "nå er hun fortapt til et evig liv å tjene mannen, hun har underkastet seg mannen" o.s.v?? Jeg håper ikke det...

det er faktisk den dag i dag mennesker som vil ha sønner fordi de kan "føre navnet videre" og der mener jeg feilen ligger i at kvinner også burde være like sannsylige "bærere av navnet"

Er enig med deg, kvinner bør også være like sannsynlige bærere av navnet, men det må også være fritt for kvinnen å bestemme dette selv! For det er det jo for mannen! Og da er vi jo til sakens kjerne, nemlig at dette faktisk er et fritt val, både for kvinne og for mann, fordi begge kjønn faktisk er myndige, og ved hjelp av loven ta sin ektefelles navn!

Slutt nå å mas om dette, og la vær og en få bestemme selv! :evil: