Adhd/add , hva jobber du med?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De av dere som rammser opp yrker i fra høyskole og universitet er ikke særlig hardt rammet, tydeligvis. Det er fint. Undrer på hvor mange som føler de må gå på medisin? Hvis du føler du må bruke medisin for å fungere bedre, og du ser at symptomene  blir bedre med medisin, (mer rolig, indre uro forsvinner mer, mer tålmodighet etc) da er en rimelig sikker på at du har diagnosen. Det er ikke alltid utfylling av noen skjemaer er nok. Jeg vil faktisk anta at noen av diagnosene som er blitt satt er falske. Det er ikke noe nytt at barn og ungdom blir feildiagnotisert. De som utreder på BUP gjør desverre feil innemellom, en menneskelig feil. 

AD/HD slår ut i ulike grader hos hver enkelt og ofte medføres det tileggsvansker som f.eks lese og skrivevanker, dyskalkuli, språkvansker, angst og depresjon etc. I tilegg kan kommunikasjonen og det sosiale samspillet bli påvirket. Det er ikke bare bare, med denne diagnosen. Vedkommende som nevnte at en jobbet som politi, regner jeg med forutsetter ikke går på medisiner? Med tanke på håndtering av våpen og impulsive handlinger. 

 

Anonymkode: a235d...43f

Vi med ADHD som har studert høere utdanning er ikke særlig hardt rammet, sier du. Hvilket grunnlag har du for å si det? Mange mennesker med ADHD jobber beinhardt for å få til studier, fordi de ønsker en fremtid, slik som alle andre. Det å studere kan være tøft uten ADHD. For mennesker med ADHD blir det enda tøffere. Det krever en enorm viljestyrke, knallharde rutiner som overholdes, gode innarbeidede studieteknikker, et fag man har interesse for, noen ganger også i kombinasjon med medisiner. Når et menneske med ADHD finner ut hva som kreves for å kunne studere, og legger til rette hverdagen på denne måten, er det ikke noe som står i veien for at det skal gå an å studere. Mennesker med ADHD fullfører videregående, og går både yrkesfaglinjer og studiespesialiserende linjer. Hvorfor det skal være en magisk, usynlig grense etter videregående, der vi med ADHD bare kortslutter og ikke har forutsetninger for å få til mer, klarer jeg ikke å forstå. Vi er verken dumme eller tilbakestående.

Jeg synes heller det virker som at du har et inntrykk av at alle med ADHD er håpløse og ikke har forutsetninger for å mestre noen ting som helst. Det å påstå at de som mestrer en hverdag er feildiagnostiserte, er et hån for mennesker med ADHD. Der du ser late, feildiagnostiserte mennesker med høgskoleutdanning, ser jeg mennesker med ADHD som har stått på, trosset utfordringer og ofret mye for å få til det de ønsker. 

Det er forresten veldig få som har "full pakke" med alle tilleggsvanskene som er vanlige med ADHD. 

Se heller menneskene som de de er, i stedet for å tråkke på dem og mistenkeliggjøre dem fordi de mestrer på tross av sine utfordringer. Vi med ADHD blir tråkket nok på slik som det er.

Anonymkode: 2f0d9...15e

[AnonymBruker]

Jeg studerer juss i mitt siste år. Tar master. Og jeg er drittlei av at folk tror at folk med ADD/ADHD er noe dummere enn folk uten. For det stemmer ikke. Jeg gikk ut med 59.8 i snitt fra VGs, med ganske sterk grad av ADHD. Kvitt deg med fordommene dine. Jeg leste kommentarene dine i denne tråden. 

Anonymkode: f71f8...59e

[AnonymBruker]

Newgirll skrev (På 11.1.2021 den 14.20):

Jeg har heldigvis ganske svak grad av ADHD, men jeg slet litt med å lese til eksamener og slikt, måtte basere mye av svarene på det jeg husket fra forelesninger 😊

Samme her! ADHD og barnehagelærer

Anonymkode: 89f33...8b0

[AnonymBruker]

Jeg slet meg gjennom høyskolen. Blir lett ustrukturert og rotete av meg. Jobber innen det jeg studerte innen, men merker at jeg bruker enormt mye mer tid enn kolleger på alt som har med å være organisert. Til gjengjeld er jeg veldig god på kreative løsninger og å se det store bildet.  Er det noe jeg interesserer meg for kommer.jeg meg lett igjennom det  ellers mister jeg fokus lett.

Anonymkode: b709d...202

[AnonymBruker]

Studerer sykepleie og går 2.året nå. Første gangen jeg forsøkte å studere hadde jeg ikke fått diagnosen enda og måtte droppe ut etter få måneder. Nå som jeg er diagnostisert og vet hvordan jeg kan tilrettelegge for å komme meg gjennom så går det mye bedre. Det er som en ny verden etter jeg begynte på medisiner. 

Anonymkode: 59353...5ad

[AnonymBruker]

Det virker som om TS har bestemt seg for at de med ADHD er tapere som ikke er egnet til annet enn å gjøre det dårlig på skolen og jobbe i yrker som ikke krever noe av en. Tror trangsynt er rette diagnosen for henne, ikke ADHD. 

Anonymkode: 21b15...5b4

[saloni]

Spesialergoterapeut på sykehus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi med ADHD som har studert høere utdanning er ikke særlig hardt rammet, sier du. Hvilket grunnlag har du for å si det? Mange mennesker med ADHD jobber beinhardt for å få til studier, fordi de ønsker en fremtid, slik som alle andre. Det å studere kan være tøft uten ADHD. For mennesker med ADHD blir det enda tøffere. Det krever en enorm viljestyrke, knallharde rutiner som overholdes, gode innarbeidede studieteknikker, et fag man har interesse for, noen ganger også i kombinasjon med medisiner. Når et menneske med ADHD finner ut hva som kreves for å kunne studere, og legger til rette hverdagen på denne måten, er det ikke noe som står i veien for at det skal gå an å studere. Mennesker med ADHD fullfører videregående, og går både yrkesfaglinjer og studiespesialiserende linjer. Hvorfor det skal være en magisk, usynlig grense etter videregående, der vi med ADHD bare kortslutter og ikke har forutsetninger for å få til mer, klarer jeg ikke å forstå. Vi er verken dumme eller tilbakestående.

Jeg synes heller det virker som at du har et inntrykk av at alle med ADHD er håpløse og ikke har forutsetninger for å mestre noen ting som helst. Det å påstå at de som mestrer en hverdag er feildiagnostiserte, er et hån for mennesker med ADHD. Der du ser late, feildiagnostiserte mennesker med høgskoleutdanning, ser jeg mennesker med ADHD som har stått på, trosset utfordringer og ofret mye for å få til det de ønsker. 

Det er forresten veldig få som har "full pakke" med alle tilleggsvanskene som er vanlige med ADHD. 

Se heller menneskene som de de er, i stedet for å tråkke på dem og mistenkeliggjøre dem fordi de mestrer på tross av sine utfordringer. Vi med ADHD blir tråkket nok på slik som det er.

Anonymkode: 2f0d9...15e

Beklager om du m.fl ble fornærmet, for det virker slik. Det var virkelig ikke min intensjon. Jeg ville bare poengtere at mange av dere ikke så ut til å være av de hardest rammede. Men mitt grunnlag for å uttale meg slik er fordi jeg har erfaring med AD/HD og ADD i fra både privat og jobbsammenheng. Samtidig som at jeg vet at diagnosen er blitt satt feilaktig i flere tilfeller  da brev er sendt ut ift dette. Men det er heller ikke noe nytt. Det er nå en gang slik at AD/HD utfordringene varierer fra person til person. Noen må benytte seg av medisiner for å fungere, andre ikke. Det er alt i fra de som ikke klarer å jobbe, til de av dere som klarer en utdanning og mestrer jobb. Det er flott. Forstår at dere står på, sliter dere igjennom. Men dere klarer både vgs og videre høyskole og full jobb. Det er jo veldig fint. Men utifra det så vil ikke jeg si at dere er de som er hardest rammet? Og det blir vel litt innlysende også, gjør det ikke? Og det var det som var poenget mitt. De fleste av de som er hardest rammet sliter allerede i fra småskoletrinnet-  erting/mobbing, liten selvtilitt, liten mestring faglig, lite motivasjon, utagering, ticks, medisiner, BUP, depresjon. Nokså vanlig for mange, spesielt gutter. Og veien opp til et høyskole studie og en akademiker jobb, kan virke litt uoppnåelig. De sliter med å fullføre vgs. Det er ikke kun om å gjøre å legge tilrette eller å strukturere seg. De kan strukturere seg ihjel eller legge til rette aldri så mye, men det går bare ikke likevel. Forstå meg rett, jeg synes absolutt ikke de med denne diagnosen er håpløse, tvert i mot, de har ofte tydelige utfordringer i livet, en tøffere start enn mange andre, en hjerne som fungerer helt anneledes. Synes synd i de. Respekterer de absolutt på lik linje med andre friske. ✌🏼

 

 

 

 

Anonymkode: a235d...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Beklager om du m.fl ble fornærmet, for det virker slik. Det var virkelig ikke min intensjon. Jeg ville bare poengtere at mange av dere ikke så ut til å være av de hardest rammede. Men mitt grunnlag for å uttale meg slik er fordi jeg har erfaring med AD/HD og ADD i fra både privat og jobbsammenheng. Samtidig som at jeg vet at diagnosen er blitt satt feilaktig i flere tilfeller  da brev er sendt ut ift dette. Men det er heller ikke noe nytt. Det er nå en gang slik at AD/HD utfordringene varierer fra person til person. Noen må benytte seg av medisiner for å fungere, andre ikke. Det er alt i fra de som ikke klarer å jobbe, til de av dere som klarer en utdanning og mestrer jobb. Det er flott. Forstår at dere står på, sliter dere igjennom. Men dere klarer både vgs og videre høyskole og full jobb. Det er jo veldig fint. Men utifra det så vil ikke jeg si at dere er de som er hardest rammet? Og det blir vel litt innlysende også, gjør det ikke? Og det var det som var poenget mitt. De fleste av de som er hardest rammet sliter allerede i fra småskoletrinnet-  erting/mobbing, liten selvtilitt, liten mestring faglig, lite motivasjon, utagering, ticks, medisiner, BUP, depresjon. Nokså vanlig for mange, spesielt gutter. Og veien opp til et høyskole studie og en akademiker jobb, kan virke litt uoppnåelig. De sliter med å fullføre vgs. Det er ikke kun om å gjøre å legge tilrette eller å strukturere seg. De kan strukturere seg ihjel eller legge til rette aldri så mye, men det går bare ikke likevel. Forstå meg rett, jeg synes absolutt ikke de med denne diagnosen er håpløse, tvert i mot, de har ofte tydelige utfordringer i livet, en tøffere start enn mange andre, en hjerne som fungerer helt anneledes. Synes synd i de. Respekterer de absolutt på lik linje med andre friske. ✌🏼

 

 

 

 

Anonymkode: a235d...43f

Takk for oppklarende svar. Jeg er forresten ikke fornærmet, men jeg er lei av å stadig bli tråkket på og ikke bli trodd på. Vi med ADHD blir nærmest spikret opp etter veggen stadig vekk, og da ønsker man å forsvare seg selv og andre med ADHD.

Jeg synes likevel det blir rart å ytre at mennesker med ADHD som har høyere utdanning ikke kan være blant de hardest rammede. Hva skal til for å være hardt rammet av ADHD? Er man totalt ikke-fungerende i hverdagen da, mener du? I tillegg er det mange som "vokser av seg" en del av vanskene, slik at de i voksen alder greier mer enn de ville klart som barn.

Du skriver i ditt innlegg at det ikke bare er å legge til rette eller strukturere seg. Det stemmer at det ikke "bare" er å gjøre det, men for mange er dette en stor hjelp i hverdagen. Mange med ADHD som studerer får tilrettelegginger, inkludert meg selv. Det kan være å studere over normert tid, få tilrettelagte eksamener, pensum på lydbok, og andre former for tilrettelegging. Dette gjør det mulig for svært mange med ADHD å mestre sine studier. Det er ikke enkelt, men det kan gå an. For mange er ønsket om å studere så stort at de vier hele sitt liv i studietiden for å få dette til. Jeg fikk selv ekstra støtte fra Lånekassen siden jeg ikke kunne jobbe ved siden av studiene, fordi studiene tok all tid, energi og overskudd. 

Det er flott at du påpeker at mennesker med ADHD er forskjellige. Det er også utfordringene til disse menneskene, og det blir ikke rett å vurdere om noen er hardere rammet enn andre ut fra om de har høyere utdanning eller ikke. Dette er ingen konkurranse. Man bør ikke være nødt til å forsvare utfordringene sine. Det gjør vondt å ikke bli trodd når det gjelder utfordringene sine fordi "du har jo studert, og du har jobb". Ja, jeg har studert, og ja, jeg har jobb, men fy faen hvor mye det har kostet. 

Anonymkode: 2f0d9...15e

[AnonymBruker]

Jeg har slitt "hele livet". 

Jeg var god på skolen, likte skolen og følte jeg kunne mye (alltid først opp med hånda, ikke nødvendigvis riktig svar siden jeg ikke skjønte spørsmålet alltid, eller ventet til spørsmålet var ferdig stilt). Ble mobbet, byttet ofte skole fordi jeg ikke ønsket å gå på den skolen mer, men elsket drama. Og var som regel midt i dramaet. Havnet ofte i konflikter, men siden jeg ellers var "snill og grei" slapp jeg unna mye, bare en samtale med lærer så var ting greit. Eksplosiv, stresset, impulsiv, men var veldig kjærlig mot vennene mine. Snakket om mye rart og sa som regel det første jeg tenkte på, ikke alltid jeg brukte hodet og tenkte ikke på om jeg såret andre. Har alltid følt meg rar. 

Klarte VGs, og skulle ta påbygg, men måtte droppe ut fordi jeg var lei. Har en "ubrukelig" VGs utdanning. 

Kjæreste og barn kom, tok opp VGs som privatist og kom inn på universitetet. Gikk fra typen siden jeg ikke stolte på han mer, pluss annet, og begynte på universitetet. 

Noen år gikk og det kom fram ting som var utenfor min kontroll, men som gikk utover meg og mitt, dette ble en depressiv periode med panikkanfall og angst og endte med at jeg droppet ut av universitetet. 

Litt etter møtte jeg en ny kjæreste, og endte opp med å flytte dit etter et år. Så ble jeg gravid, jeg ble deppa igjen, fikk støtte av helsevesenet på så mange måter. 

Etter 2,5 år som kjærester skjedde det noe som var utenfor min kontroll, men det var jeg som fant ut av noe helt utrolig vanskelig. Så forholdet vårt endte. 

Har jeg jobbet? Tja, hvis man kaller de få jobbene jeg har hatt for jobb. Men ikke hele veien. Har ikke jobbet på 7 år. 

Akkurat fått diagnosen og er under utprøving av medisiner. Hadde jeg klart meg bedre hadde jeg blitt diagnostisert tidligere. Kanskje. 

Men jeg har ikke gitt opp for godt. Akkurat nå prøver jeg bare å få alt under kontroll. 

Er flaut, jeg som følte jeg klarte meg så godt på skolen tidligere, men ser jo at jo eldre jeg har blitt, jo mer fravær, dårligere karakterer, blir fort lei, forstår ikke/husker ikke alt. 

Hukommelse, impuls, ønske om kontroll/orden men får det ikke til i praksis, husker rare detaljer og morsomme fakta, følsom, svinger fort. 

Jeg ØNSKER å jobbe, men så aner jeg ikke hva jeg skulle klart å jobbe med heller. Er redd for å glemme ting, redd for å få kjeft, hvis man klager på meg så går jeg rundt og grubler på det leeenge, tar ting veldig til meg som gjør meg deprimert og jeg får angst for å gjøre mer feil som gjør at jeg da blir så fokusert på å ikke gjøre mer feil, og gjør feil, får mer kjeft osv. Er så klumsete. Og så ikke alltid jeg tør å ta en tlf eller spørre for mye. Redd for å være i veien. 

Ja, det var litt om mitt. Men jeg er bare én med adhd. Håper å bli en del av suksess-statistikken en dag. Ingen ønsker å ha et liv som ubrukelig. 

Anonymkode: cb849...acc

[AnonymBruker]

Jeg har add. Adhd uoppmerksom type. En venn av meg har adhd. Han har mange ideer og mye energi. God utdannelse. Jeg er bare et vas. Inni meg. Jeg er jente og han gutt da.. om det har noe å si. Jeg kan ha mye energi men kort tid. Så alt blir bare surr. Tid dato avtaler.. store forventninger til meg selv og stooore tanker om hva jeg skal. Men får ikke til noe. Har prøvd sykepleien. Men blir raskt skuffa over at jeg ikke får til det jeg burde og vil. Så jekker ned og gjør noe annet. 

Anonymkode: f269a...35b

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD. Slet med skole til VGS. 
Når jeg fant ut hva jeg ville bli ble jeg ekstremt dedikert, og målrettet. 
Gikk TIP og anleggsteknikk. Sitter idag med fagbrev som banemontør, og studerer Anlegg på fagskolen. 
midt oppi dette har jeg kjøpt hus, bil, har samboer, og drømmer om familieliv. 
Alt er mulig for deg! 

Finn ut hva du vil bli, du er ikke noe dårligere enn noen annen. Bli kjent med deg selv og finn ut hvem du er❤️ Så kommer jobben, og det typiske «livet» til deg også. Jeg var problembarnet, som var hyper, impulsiv, plagsom, slet psykisk, og gjorde alt for oppmerksomhet.. Når jeg endelig fant ut hvem jeg var så kom byggeklossene en etter en, og jeg har stabla siden.. Du er unik og kan hvis du vil. Sender en klem, og lykke til!❤️

Anonymkode: 654c7...ad1

[AnonymBruker]

On 1/11/2021 at 11:07 PM, AnonymBruker said:

Politi

Anonymkode: edcc6...725

Trodde man var ekskludert fra dette og militære med diagnosen? 

Anonymkode: c8b0a...074