Daten har paranoid schizofreni.

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (27 minutter siden):

Skjerp deg, dette handler ikke om og forlate! Dette handler om og starte et forhold med. Begynne en date med og fortelle om at man er riv ravende sinnssyk, men "egentlig er jeg ikke det" og gidder ikke ta medisinene mine? Så vurderer noen og date videre? Det er da man forstår at noen mangler totalt evne til og date i det hele tatt. Ja det er trist at mennesker er mentalt syke, men det og tro at man kan date og lykkes med slike? Kinasyndromet lukter det lang vei. Vedkommende må bare konsentrere seg om en ting, sin sykdom og kontroll av den. Ikke finne seg en livspartner.

Enig.

Og var ikke dette samme diagnose ABB fikk?

Løp TS!

Anonymkode: c0659...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig.

Og var ikke dette samme diagnose ABB fikk?

Løp TS!

Anonymkode: c0659...fb7

Nei, det var det ikke. ABB ble først utredet av noen psykiatere som ikke hadde tilstrekkelige kunnskaper om nynazisme og antok at ordene han brukte var neologismer, så derfor mente de han var psykotisk i første omgang (såvidt jeg husker), imens da noen andre foretok utredningen som hadde kunnskap om det konkluderte motsatt.

NRK har et par ganske bra dokumentarer og dokumentar-snutter som gir et mer virkelighetsnært bilde på tyngre psykiske lidelser, deriblant bipolar, schizofreni og schizoaffektiv lidelse (som kan være ganske likt). 

Schizofreni er også en lidelse mange blir friske av.

Anonymkode: 616c5...657

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (På 8.1.2021 den 19.20):

Det er typisk mange med ulike diagnoser å mene at de er friske. Hvis han har blitt tvangsmedisinert, så høres det rart ut at han får "prøve seg uten medisiner", men klart at noen medisiner gjør mennesker nærmest apatiske mm. Du er nødt for å spørre han mer rundt dette, for det er en veldig alvorlig diagnose.

Folk med denne diagnosen er ofte kunnskapsrike og utrolig flinke til å virke overbevisende. De kan også ha høy iq, og grunnen til at de vet så mye er ofte for å ha en slags "kontroll" på systemet. På politikk osv. Ofte er det disse menneskene som driver med konspirasjonsteorier, og de er kronisk mistenksomme mot myndigheter osv. Jeg tror ikke de er helt bra å innlede forhold med da de to jeg vet om kan være truende i gitte tilfeller. Og manipulative. 

Men du må bare lese om det og stille han spørsmål. Jeg vet ikke helt hvorfor de først tvangsmedisinert og så lar han "prøve" seg umedisinert. Har han religiøse "tilbøyeligheter?" Det er også typisk. Men vær obs og snakk mye mer med han. Jeg ville vært veldig skeptisk. 

Høres ut som Kari Jaquesson

Anonymkode: 83d64...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2021 den 0.55):

JO, det er det så absolutt.

Vis gjerne til fakta/statistikk rundt dette.

Anonymkode: 37290...eb6

Jeg syns ikke det er høy terskel. Jeg ble akuttinlagt for noen år siden. Jeg var forvirret da jeg ble lagt inn, det var jeg. Etter 72 timer fikk jeg en psykosediagnose, og var tvangsmedisinert i 3 år. Så fikk jeg beskjed at jeg var helt fin, så jeg kunne trappe ned og avslutte medisinen. Det er nå noen år siden. I dag er jeg I full jobb igjen og lever helt normalt, med mann og barn. Jeg skjønner ikke den dag i dag hva de tenkte på den gangen. Jeg syns ihvertfall ikke det var høy terskel. Jeg må si at jeg forteller ingen at jeg har den diagnosen. Det trenger ingen å vite.

Anonymkode: 010e6...f3b

[AnonymBruker]

Hvis jeg kun hadde vært på datingstadiet hadde jeg rømt.  Uavhengig av hvilken psykiatrisk diagnose vedkommende hadde. 

Anonymkode: dd41c...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg syns ikke det er høy terskel. Jeg ble akuttinlagt for noen år siden. Jeg var forvirret da jeg ble lagt inn, det var jeg. Etter 72 timer fikk jeg en psykosediagnose, og var tvangsmedisinert i 3 år. Så fikk jeg beskjed at jeg var helt fin, så jeg kunne trappe ned og avslutte medisinen. Det er nå noen år siden. I dag er jeg I full jobb igjen og lever helt normalt, med mann og barn. Jeg skjønner ikke den dag i dag hva de tenkte på den gangen. Jeg syns ihvertfall ikke det var høy terskel. Jeg må si at jeg forteller ingen at jeg har den diagnosen. Det trenger ingen å vite.

Anonymkode: 010e6...f3b

Regner med at mannen din vet. Det er en svært alvorlig diagnose 

Anonymkode: 4ebf2...e01

[AnonymBruker]

Jeezez løp vekk🥹😭skummelt

Anonymkode: ed06f...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2022 den 0.03):

Jeg syns ikke det er høy terskel. Jeg ble akuttinlagt for noen år siden. Jeg var forvirret da jeg ble lagt inn, det var jeg. Etter 72 timer fikk jeg en psykosediagnose, og var tvangsmedisinert i 3 år. Så fikk jeg beskjed at jeg var helt fin, så jeg kunne trappe ned og avslutte medisinen. Det er nå noen år siden. I dag er jeg I full jobb igjen og lever helt normalt, med mann og barn. Jeg skjønner ikke den dag i dag hva de tenkte på den gangen. Jeg syns ihvertfall ikke det var høy terskel. Jeg må si at jeg forteller ingen at jeg har den diagnosen. Det trenger ingen å vite.

Anonymkode: 010e6...f3b

Du vet at det har vært en reform i psykiatrien? I dag er det nærmest umulig å få noen tvangsinnlagt. Det skaper farlige situasjoner for alvorlig syke og personene rundt. Før var det altfor enkelt. Jeg ble tvangsinnlagt for 7-8 år siden og skjønte ingen ting. Mannen min skjønte heller ingen ting, så jeg fremsto tydeligvis ganske normal for mine nærmeste. Jeg slapp ut etter et døgn, da legene på sykehuset heller ikke fattet hva jeg gjorde der. En mellomting av de to ordningene hadde nok vært på sin plass.

Anonymkode: 0268e...e07

[AnonymBruker]

Mannen til søsteren min har den diagnosen.  Han er en fin fyr som innimellom blir syk. Da kutter han ofte ned på medisin selv eller noe skjer som gjør at han ikke får tatt medisin etter planen. Det som da hender er at han blir redd og stresset av ting han innbiller seg. Han er aldri voldelig. Etterhvert som sykdommen skrider frem slutter han å spise, og å gjøre de vanlige tingene, kan bli stående fastlåst i samme stilling i timesvis uten å respondere fordi han er helt låst inni sitt eget hode og det som skjer der. Da må han legges inn og få oppfølging og medisin med eller uten tvang,  alt ettersom hvordan det er og hvor samarbeidsvillig de får ham. Han har mest gode perioder og få innleggelser.  Det fungerer greit for det aller meste.

Anonymkode: dcb29...365

[Maestro]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2021 den 19.21):

Kan du fortelle hva du har opplevd?

Ser flere her sier løp, hva har dere opplevd med diagnosen? 
 

Ts

Anonymkode: 15673...c22

Ei nær venninne er schizofren. Og mye mye lagt inn. Dette har vi rundt opplevd fra henne: 

At hun tror hun er ei gudinne som har blitt født og se bra ut. (ut i fra det, så kjøpte hun svin dyre klær og sko, jåla seg skikkelig til eks jentekvelder der jeans og bukse er nok liksom) 

Har vært gift med en kjent person. Han var der og passa på henne og sov med henne. 

Hun har hatt lite utagerende adferd. De få gangene det har skjedd, skammer hun seg over idag. 

Hun hører ikke stemmer, men ser ting. Og satt hos meg med full latterkrampe, når hun er kjempe nedstemt og fjern. 

Mye angst, uro og depresjon. Mye fjern og ikke tilstede. Men hun venninnen min har større fare for og bli påkjørt i dagslys enn og drepe noen. Er jo helt bortreist i perioder. 

I psykoser tar hun dårlig valg. Mye handling, sist drakk hun mye alene ute på byen. Og jeg møtte henne, utpå kvelden. Hun satt og sang etter musikken på ørepluggene, for hele bussen 🙈 Flaks at det var omtrent ingen på, maks 5 stk. 

Har guder og ånder som passer på henne. 

Skiftet navn. 

Merkelig adferd, men det er mye bedre nå. Men før, mange har nok skakka på hodet flere ganger av hennes adferd. Og satt opp et ansikt uttrykk, (samme tid da hun trodde hun var noe annet enn det hun er) som i og se overlegen ut. 

Pluss, man får helt syke symptomer på kroppen som ingen legger merke til. Jeg slet med det da jeg hadde psykose. At fjeset hang nedenfor, litt som at jeg måtte dra det med meg. Beina mine opplevdes 2 meter lange. Og identitet, selvopplevelsen generelt. Uvirkelighetsfølelse. Fremmedgjøring. Verden blir rar, merkelig. Ikke har man energi. Blir traumatisert av psykosene sine. For et menneske er ikke lagt for og håndtere enn psykose eller oppleve det. Men, det skjer jo. For psykose er kjempe skummelt og vanskelig og ha. For min del, aldri igjen. 

Så er de i en god periode og alt er flott og bra. For så brå snur det og de er lagt inn igjen. 

Med god selvinnsikt i egen sykdom, fysisk aktivitet, ta imot medisin, legger seg inn når det trengs, ha godt nettverk (ensomhet trigger schizofreni!), så kan det gå bra. Men som hun jeg er venn med, er det mye angst og depresjon som gjør henne syk utenom psykosene. Og apatisk. Lite matlyst. Orker ikke mye og trenger ikke mye heller i de periodene. For min venn, holder det og komme opp til meg og bare være her. Det og ha noen rundt seg. Drikke litt kaffe, små prate, bake noe enkelt, eller glo ut vinduet. Eller en rolig rusletur sammen. 

Hun er kjempe snill og god, har flere utdannelser, omsorgsfull, har empati for andre(er hun som gråter av filmer av oss), veldig flink og si at hun gleder seg til eks noe vi skal, eller og se meg, at noe var gøy. Veldig positiv av seg og selvironi. 

Men tanken på at jeg har vært psykotisk selv, og vet hva det innebærer, så kunne jeg ikke vært sammen med en som hadde dette kronisk. Altså, psykoser som kommer igjen og igjen, og attpå det hele er psykosene ulike for hver gang. Og all den jobbinga med seg selv etter psykoser. Det er kjempe travelt både under psykose og etterpå for pasienten. Og frustrerende og skremmende for de rundt. Og de med schizofreni, er jo omtrent ikke ferdig med etterdønning av psykose, før det omtrent kommer en ny. Men det er jo forskjellig fra person til person med diagnosen. Hvor hyppig, hvordan er det ytre og indre liv, triggere, medisinbruk, går man i behandling osv. Så dette har mye og si. Og ha det forutsigbart i hverdagen, rutiner på søvn, hygiene og mat. Samme med husarbeid om man er i stand til det. Ble gnåla om denne sårbarhetstabellen. Og for en syk schizofren person, så er man fryktelig sårbar - for alt. 

Så nei. Diagnosen er tragisk og vond. Man trenger ikke og være gal, utagerende, krangler med politiet, dreper en random på gata liksom. Mye av sykdom sitter hos og på seg selv og det er seg selv det stort sett går utover. Og selvmord statistikken hos mennesker med schizofreni, er høy. Er en tung og stressede diagnose og leve med at folk ikke orker og ha det slik. 

Ble litt vel engasjert. Er veldig interessert og engasjert på psykeriatien, mennesker, hvordan man er skrudd sammen, hvorfor man er som man er, hvordan er den og den diagnose for den som har det osv. Liker og sette meg inn i ting. Litt for mye 🥴😂 

For de som har drept, eller krangler med politiet fordi den syke ikke vil være med osv, er de man hører om. Tenk hvor mange som er schizofrene som er de mest behagelige folka og være med? De hører man jo ikke om. 

[AnonymBruker]

Moren min var schizofren. Trodde og så mye rart og var truende. Stabil med medisiner

Anonymkode: c029a...a0e

[Soyyaa]

Hei TS,

 

hvordan gikk dette?

[AnonymBruker]

Jeg har bare lyst å fortelle deg at det finnes svært mange ulike grader og former av denne sykdommen. Min datter har det, hun føler at diagnosen er feil, men fordi hun sliter med søvn, mareritt og hallusinasjoner på nettene når hun våkner, så har hun fått diagnosen. Hun lever fint sammen med sin samboer gjennom 4 år. Hun er kun medisinert i perioder hun sover dårlig, men utenom det fungerer hun med studier, jobb og et sosialt liv. 
Det som er riktig for andre, trenger ikke være det for deg når det gjelder daten din. Du må føle deg fram, og ettersom han er så ærlig, så kan du være det tilbake. Si at du vet lite om dette og at du må få lov å si fra dersom du ikke er komfortabel. Han kan være et godt og fint menneske. 

Anonymkode: c6a21...795

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2021 den 18.47):

Vi har vært på vår fjerde date og han fortalte meg dette idag. Jeg ble litt satt ut, jeg vet ingenting om diagnosen. Han sa at han tidligere har blitt tvangsmedisinert, men har fått prøve seg uten medisiner i flere måneder nå. Han sier selv at han føler diagnosen ikke stemmer og at han er helt frisk, derfor vil han ikke ha medisiner. Men er det typisk med denne diagnosen å selv tro man er frisk?

Anonymkode: 15673...c22

Jeg ville ha styrt unna. Jeg har jobbet med psykisk syke mennesker på sykehus og det er så mange problemer som følger med psykisk sykdom som gjør det vanskelig å ha gode og sunne relasjoner.