Hvorfor er angsten like stor?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er tull. Hun minner meg veldig om hvordan jeg var før når angsten min var på det verste.

Kunne skrive mange mange innlegg om bare det samme for jeg ville gjerne ha hjelp men klarte heller ikke ta i mot råd.

Jeg tror ikke man kommer seg ut av angsten før man helt og fullt har bestemt seg for det.  Jeg var lenge for redd til å faktisk prøve å endre noe for jeg kjente ikke til noe annet liv enn den med angsten. Så det var for skummelt og jeg gravde meg heller lenger og lenger ned i angsten for å slippe å prøve.

←

Enig med deg, og jeg tror ikke Linnea tør / har bestemt seg for å komme seg ut av angsten enda.

[Gjest SumoBryter]

Det er fint du kan gi henne råd coco puff.

Stakkars menneske, jeg har aldri vært helt sååå engstelig, hørtes vanskelig ut.

[Gjest Pjusk]

Bare skriv mer, reddelinnea!

Du kunne kanskje trengt en "støttekontakt", en som kunne tatt deg med på ting. Så du kanskje kunne få en intresse eller hobby, eller i det minste litt avveksling i hverdagen. For i tillegg til angst må du jo få en enorm depresjon når du sitter alene hele dagen og ikke gleder deg over noen ting.

Vet foreldrene dine hvor vanskelig du har det??

[Callie]

Innlegg om at dette ikke kan være reelt, må komme fra mennesker som aldri selv har opplevd angst. Man kan ikke forestille seg hvordan det er før man selv er oppi det - følelsen kan ikke beskrives.

Jeg oppfordrer kritiske kg-brukere til å holde seg unna Linneas tråder dersom de ikke har noe konstruktivt å bidra med.

Linnea - hvor i landet bor du? Jeg skulle gjerne gitt deg en klem.

[Gjest Brunetten_]

Innlegg om at dette ikke kan være reelt, må komme fra mennesker som aldri selv har opplevd angst. Man kan ikke forestille seg hvordan det er før man selv er oppi det - følelsen kan ikke beskrives.

Jeg oppfordrer kritiske kg-brukere til å holde seg unna Linneas tråder dersom de ikke har noe konstruktivt å bidra med.

Linnea - hvor i landet bor du? Jeg skulle gjerne gitt deg en klem.

←

Nei, du har nok rett i det.

Jeg har angst selv, men ikke like sterk som reddelinnea. Derfor er det også vanskelig å sette seg 100% inn i sitasjonen.

Selv merker jeg at jeg blir litt oppgitt over at hun ikke tar til seg noen råd.

Men da er det vel sånn angst er da?

[Gjest gjesta]

Tråden er ryddet.

Mie (mod)

[Gjest Embla s]

Nei, du har nok rett i det.

Jeg har angst selv, men ikke like sterk som reddelinnea. Derfor er det også vanskelig å sette seg 100% inn i sitasjonen.

Selv merker jeg at jeg blir litt oppgitt over at hun ikke tar til seg noen råd.

Men da er det vel sånn angst er da?

←

Det er jo litt forskjell på å være "litt utafor" og å slite skikkelig (sånn som ReddeLinea gjør?). Tror ikke vi skal forvente at hun skal "ta til seg" våre råd også bli frisk. Kanskje litt naivt å tro at kg-brukere skal kunne hjelpe henne på en måte helsevesenet ikke har klart?

Syns du skal fortsette å skrive om hva du vil, ReddeLinnea! At du lufter tanker her betyr jo ikke at du ikke kan søke hjelp annet sted!

[reddelinnea]

En ting jeg reagerer på reddelinnea, det er at du selv kaller deg selv redd, stygg, har en avatar som er livredd, også videre...

Og kalle seg selv sånt, og å tenke så negativt om seg selv gjør i hvertfall ikke saken noe bedre.

Kaller du deg selv stygg så vil du etterhvert se deg som en stygg person. Og kaller du deg selv redd så er det ikke så rart du oppfører deg sånn heller?

hvorfor ikke forandre nicket til TøffeLinnea" eller noe?

Vet at dette høres ut som en liten filleting for deg, men sånt funker faktisk.

Og, hva mener du vi her inne kan gjøre for deg egentlig?

←

Hei.

Jeg føler meg stygg rar redd osv. Hater meg selv. Kanskje noe av grunnen er at jeg har blitt mobba i hele barneskolen på ungdomskolen og på vidregående. At selvtillitten min er helt borte vekk. Og når jeg har hørt at jeg ser ut som en stygg kjerring bla. fra medelever hver eneste dag i flere år, ja, så tror jeg på dem etterhvert da.

Og jeg klarer ikke å si et eneste positivt ord om meg selv. Psykologen min sa: Nå har jeg kjent deg i to år, og jeg har ennå ikke hørt at du har sagt et eneste positivt ord om deg selv... Ja,, hun har så rett så rett..

[reddelinnea]

Reddelina det er klart du kan skrive her, men du må og huske på at ingen her har kompetanse til å hjelpe deg med problemene dine. Personlig så synes jeg det høres ut som du i høyeste grad skulle hatt hjelp av fagfolk.

←

Hei.

Jeg får hjelp av fagfolk. Har vært i psykiatrien siden jeg gikk på barneskolen. Gått til utallige forskjellige psykologer psykiatre psykiatrisk sykepleier osv. Men jeg blir ikke noe bedre av å gå der.

Når jeg har hatt angst i 25 år, så klarer jeg ikke å håpe på at fagfolk klarer å hjelpe meg ut av angsten. Jeg vet at det er jeg som må gjøre det, men jeg har prøvd, men jeg klarer ikke.

Jeg vet også at det ikke er fagfolk her inne.

klem

[reddelinnea]

Enig med deg, og jeg tror ikke Linnea tør / har bestemt seg for å komme seg ut av angsten enda.

←

Jo, jeg vil ut av angsten min jeg. Selvfølgelig vil jeg det. Jeg tror ingen velger å ha angst og depresjoner da?

Behandlerne mine har også sagt at jeg presser meg altfor mye med angsten min. At jeg går for langt. Men jeg vil så gjerne ikke være redd og å ha angst mere.

Det største ønsket mitt er å ikke ha angst eller depresjoner eller være redd i en eneste dag. Lurer på hvordan det er å være frisk. Lurer på hvordan det er å være trygg og glad i seg selv.

Unnskyld meg altså. Jeg skriver bare masse dritt jeg.

[Gjest Gjest]

Linnea, har du tenkt på å ta opp en hobby eller et kurs innen noe du interesserer deg for? Kanskje det kan hjelpe å treffe folk med samme interesser som deg selv, og kanskje du fokuserer mindre på deg selv(og hva du tror andre synes om deg) når du holder på med noe som du synes er morsomt.

[reddelinnea]

Linnea, har du tenkt på å ta opp en hobby eller et kurs innen noe du interesserer deg for? Kanskje det kan hjelpe å treffe folk med samme interesser som deg selv, og kanskje du fokuserer mindre på deg selv(og hva du tror andre synes om deg) når du holder på med noe som du synes er morsomt.

←

Tusen takk.

Jeg finner ingenting som er morsomt. Jeg lurer også på hvorfor jeg ikke klarer å glede meg over en hobby.

Jeg klarer ikke å glede meg over livet. Finner ikke noe hobby jeg.

Men tusen takk for forslaget.

klem

[Gjest Gjest]

Liker du dyr? Kanskje du kunne tatt ridetimer, jobbet som frivillig for Dyrebeskyttelsen eller noe slikt? Dyr er gode "samtalepartnere". Eller hva med frivillig arbeid? Besøkstjeneste til gamle eller noe slikt. Kanskje det vil gi deg tilfredsstillelse at du gjør noe for å hjelpe andre.

Litt trist og se at du tydeligvis ikke finner en eneste positiv ting med deg selv. Er det ikke noe du er fornøyd med? Om du står foran speilet, har du aldri tenkt f.eks. at "jammen er jeg pen på håret" eller "denne genseren kler meg virkelig". Har selv hatt perioder med angst, dog ikke så sterkt som du, og det kan hjelpe litt å prøve å finne noe positivt ved seg selv å fokusere på.

[reddelinnea]

Liker du dyr? Kanskje du kunne tatt ridetimer, jobbet som frivillig for Dyrebeskyttelsen eller noe slikt? Dyr er gode "samtalepartnere". Eller hva med frivillig arbeid? Besøkstjeneste til gamle eller noe slikt. Kanskje det vil gi deg tilfredsstillelse at du gjør noe for å hjelpe andre.

Litt trist og se at du tydeligvis ikke finner en eneste positiv ting med deg selv. Er det ikke noe du er fornøyd med? Om du står foran speilet, har du aldri tenkt f.eks. at "jammen er jeg pen på håret" eller "denne genseren kler meg virkelig". Har selv hatt perioder med angst, dog ikke så sterkt som du, og det kan hjelpe litt å prøve å finne noe positivt ved seg selv å fokusere på.

←

Jeg liker dyr, men jeg kan ikke ha dyr fordi jeg blir så syk når de dør eller blir syke. Jeg knekker helt sammen. Det er så vondt nmår dyra dør, og da får jeg enda mere angst og blir enda mere depremert og lei meg. Føler det er min skyld at dyret er død og sånn. Og det er så vondt med den skyldfølelsen min.

Jeg føler meg stygg. Er ikke fornøyd med meg selv i speilet. Synes jeg har for stor nese, stygge skumle øyne, rar munn, og stygg profil. Også har jeg sprettrumpe. Den står rett ut altså. Jeg ser ikke ut. Føler jeg ikke kler noe klær.

Er stygg uansett jeg.

[Holly Hobbie]

Men sprettrumpe er fint, altsaa!! Skulle gjerne hatt det, jeg! Saa der sa du noe positivt om deg selv!

[Gjest Gjest]

Også har jeg sprettrumpe.

←

Den er det nok mange som misunner deg. Skulle gjerne hatt sprettrumpe jeg, men det hjelper ikke hvor mye jeg trener.

[Annie78]

Den er det nok mange som misunner deg.  Skulle gjerne hatt sprettrumpe jeg, men det hjelper ikke hvor mye jeg trener.

←

Skulle gjerne hatt sprettrompe, jeg og. Heldiggrisen!

[aline]

dette som så mange snakker om at man skal oppsøke angsten sin så blir man bedre....

mange tror det er fasitsvaret på å bli kvitt angst, selv om jeg aldri har hørt fra fagfolk at det er den ene og beste løsningen for de aller fleste.

folk som synser og mener noe uten å hente det fra annet en seg selv og noe de har hørt noen har sagt en gang, forteller meg ofte det, at jeg må utsette meg for det jeg blir syk av, utfordre angsten, det er DA det blir bra!!

hva vet di? ikkeno!!

jeg utsetter meg for situasjoner jeg får angst av flere ganger om dagen, og har gjort det de åtte-ni årene jeg har slitt (mye fordi jeg ikke fant ut at det faktisk var angst før for tre år siden)....

det det har gjort er at det har ødelagt hele mage-tarmsystemet mitt, gitt meg irritabel tarm som faktisk er så dysfunksjonell at jeg ikke kan drikke stort annet en vann, ikke spise alt, ikke tåler koffein eller alkohol.... ikke kan spise biff eller store måltider, for da klarer ikke systemet å fordøye det før etter en lang natts søvn (og jeg mener ille, jeg fungerer ikke igjen før dagen etter, uansett hvor tidlig jeg spiser det store måltidet)

så nei, det er ikke alle det hjelper for å oppsøke eller utfordre angsten!

og igjen må jeg si at jeg er sjokkert over hvor dårlig hjelp, støtte og behandling du får fra fagsiden!

Du har ikke fått informasjon om ting jeg fikk info om første dagen jeg var i terapi f.eks. og det synes jeg er skremmende med tanke på at du er så mye hardere rammet en meg.

skriv her!

og alle som sier: "ta deg sammen" eller "du vil ikke nok" ..... det der hørte jeg i år før jeg fikk hjelp, at jeg omfavnet og tok vare på det som var vondt, at jeg måtte bestemme meg...

vel, tro meg, jeg VIL og har bestemt meg for å gjøre alt for å komme ut av min angst..... DET gjør ikke at jeg blir bedre!

jeg har enda til gode å finne en måte å bli bedre på, en måte å takle angsten på når den er sterkere en jeg egentlig takler...

skal prøve akupuntur om ikke lenge, og jeg er og redd for nåler reddelinnea men har hørt mange som sier at det overhode ikke er sammenlignbart med sprøyter etc.

og det er verd ett forsøk, om jeg så blir panikkslagen, vel, så har jeg prøvd og kan la være å prøve på nytt om jeg ikke vil.

synes tanken på å få en slags støttekontakt hørtes lur ut.

trenger jo ikke kalle det det, men en hjelpevenn som du kan bli trygg på? som kan være med deg og forsøke ut litt forskjellig?

kanskje lysten og livsgnisten kommer tilbake om du hadde funnet noe du likte.

få fokus vekk fra deg.

jeg bruker dansinga, det har alltid hjulpet meg. jeg får brukt meg, og det føles godt uansett hvor ille jeg synes jeg er. også må jeg konse på hva jeg gjør, ikke hvem jeg er eller hvordan jeg ser ut etc.

og man vil ikke se på seg selv som stygg fordi man kaller seg det, man kaller seg det fordi man "vet man er" det.

for meg å skulle se meg i speilet å si jeg ser bra ut, når jeg ikke føler meg slik, blir lite hjelp i, fordi jeg da bare ville begynt å gråte over å forsøke slike løgner.

[Cata]

skal prøve akupuntur om ikke lenge, og jeg er og redd for nåler reddelinnea men har hørt mange som sier at det overhode ikke er sammenlignbart med sprøyter etc.

←

Har nettopp prøvd akupunktur for første gang (riktignok ikke mot angst) og jeg kan trøste med at det ikke gjør vondt, dvs. en nål gjorde vondt, men den ble satt på et sted der jeg har en gammel skade. Denne nålen var vond mens den satt inne, og det fortsatte å være vondt 20-30 minutter etter at nåla var tatt ut. Så kjente jeg ingenting der heller. Valgte å se det som et tegn på at det var mye som måtte rettes opp i det området.

Man kjenner et lite stikk når nålen settes inn, men nålene er så tynne at det slett ikke som når man får satt en sprøyte. Så beveger akupunktøren nåla litt -(vrir den rundt). Da vil man som regel kjenne det som om man får et bittelite elektrisk støt - ikke nødvendigvis der nåla sitter. Den følelsen varer kanskje noen sekunder. Så kjenner man ikke noe mer. Da er det bare å ligge og slappe av til nålene fjernes. Største ubehaget jeg kjente var rett og slett at jeg begynte å klø på nesa, mens jeg lå med nålene i kroppen, og siden jeg hadde et par nåler i armene så våget jeg ikke løfte arma for å klø...

Skal tilbake i neste uke og gleder meg faktisk.

[Gjest synseren]

Tror kanskje ikke angsten blir bedre første gang du oppsøker situasjonen du er redd for. Men kanskje kommer tryggheten når du har oppsøkt situasjonen endel ganger?

Det er forferdelig å ha angst/panikk!! Jeg prøver å ikke la angsten gå over i panikk (lettere sagt enn gjort), fordi da er det vanskelig/umulig å snu tankene, må bare vente til redselen/panikken er går over da.

Jeg er kanskje heldig fordi jeg er ganske sta og vil ikke unngå situasjoner som gir meg angst. Jeg gjør alt andre gjør, selv om hele meg skjelver innimellom.

Reddelinnea, jeg synes du skal forsøke å ta til deg noen av rådene folk gir deg. Det nytter lite å sitte å fortelle seg selv at du ikke får til noe. Angsten skal ikke styre deg, nei du skal styre angsten.