Vi som har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. Kan vi hjelpe hverandre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er det flere her som har erfaring med at det er umulig å få adekvat helsehjelp etter at helsepersonell får vite at en er blitt utsatt for overgrep? 

Jeg har ikke fortalt helsepersonell om mine opplevelser, men min samboer var dum nok til å svare ja på et spørsmål om det. Og dermed er alt bare psykisk. Og er det noe rent fysisk, er det psykisk likevel. Spiller ingen rolle hva røntgenbilder, gentester, blodprøver og ultralyder viser, "for selve smerteopplevelsen kan jo påvirkes av at man har det vondt eller kjenner på stress inni seg". Så nå er plutselig videre utredninger og planlagt operasjon avlyst... Hva gjør man da?!

Anonymkode: aba32...530

Ja, forrige fastlegen min la alt over på at det var psykisk, selv avvikende blodprøver pga sykdom. 

Nå blir jeg tatt seriøst. Både fordi jeg har fått en ny lege og fordi vondter og problemer jeg legger frem faktisk viser seg å være fysisk (selv om det fysiske og psykiske henger sammen). Jeg klarer å skille mellom fysisk og psykiske smerter i kroppen. 

Men er helt hårreisende at sykehuset avlyser operasjon fordi de mener det er psykisk. Det er jo riv ruskende galt. Her må du stå på kravene dine. 

Anonymkode: cb6a5...f8f

[AnonymBruker]

Jeg skriver som anonym her, men jeg er veldig delaktig i mange av overgrepstrådene her inne fordi jeg har opplevd både overgrep og voldtekt og lar meg gremmes av folks holdninger.

Jeg sov hos en jeg datet. Husker ikke om dette skjedde første natten jeg overnattet, men jeg hadde vært på besøk hos han et par ganger før og han var en venn av en venninne. Jeg våkner på morgenen av at han prøver seg bakfra. Jeg har et avvisende kroppsspråk og prøver å dytte han vekk med hendene. Da samler han hendene mine bak på ryggen min og holder dem fast mens han begynner å dra av meg undertøyet. Jeg vet ikke om jeg sier nei, men jeg spenner meg så hardt jeg klarer slik at det ikke skal være lett for han å gjøre "det". Men han er sterk og jeg blir redd for hva som skjer hvis jeg gjør motstand. Jeg ligger tross alt inntil en vegg og han moser meg inntil den med hele sin kropp. Det er også begrenset hvor lenge man klarer å stramme alle musklene i kroppen, selv om den er i overlevelsesmodus. Så det som skjer det skjer.

Derfor mener jeg det er helt feil å si at kvinner ikke har blitt voldtatt fordi de ikke sier nei. Det skal ikke være tvil om hun har lyst før man har sex med noen! Jeg er veldig for en samtykkelov! Ikke fordi jeg tror den blir overholdt, men fordi folk trenger å forstå hva voldtekt er. En bevisstgjøring rundt hva samtykkende sex er og hva som ikke er greit. Det er skremmende mange som ikke vet hva voldtekt er. Jeg tror mange menn har voldtatt uten å vite det sjøl. 

Nå er det mange som mener at kvinner som ikke har sagt nei eller skreket og slått ikke har blitt voldtatt. Dét er vår tids største problem i denne sammenheng. Vi trenger bevisstgjøring! Først da kan vi begynne å gjøre noe med problemet.

Anonymkode: 708f2...e8f

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er det noe vits å anmelde? Jeg føler jeg har fått bearbeidet det veldig godt. Jeg vet det vil bli henlagt og jeg er ganske sikker på at han vil ta hevn på en eller annen måte.

Føler systemet ikke beskytter oss. Legevakta ba meg anmelde fordi det var såpass voldelig, men jeg har ingen fysiske bevis så jeg vet det blir henlagt. 

Vil egentlig ikke i rettsak heller da det virker helt jævlig å måtte bli spurt ut på den måten. 

Anonymkode: 429dd...cec

Dessverre er det stort sett bare vits hvis flere anmelder. Selv da kan voldtekstmannen gå fri...

Det er jo positivt for saken din at du ble undersøkt, men hvis denne mannen sier at det var BDSM-sex så kan retten si at det er ord mot ord dersom du nekter for det. Han kan også si at dine skader og sexen ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Altså at sexen var frivillig fra din side og at skadene ble påført av noen andre.

Kvinner er helt ubeskyttede i denne sammenheng.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2022 den 17.26):

Ja, forrige fastlegen min la alt over på at det var psykisk, selv avvikende blodprøver pga sykdom. 

Nå blir jeg tatt seriøst. Både fordi jeg har fått en ny lege og fordi vondter og problemer jeg legger frem faktisk viser seg å være fysisk (selv om det fysiske og psykiske henger sammen). Jeg klarer å skille mellom fysisk og psykiske smerter i kroppen. 

Men er helt hårreisende at sykehuset avlyser operasjon fordi de mener det er psykisk. Det er jo riv ruskende galt. Her må du stå på kravene dine. 

Anonymkode: cb6a5...f8f

Det er veldig bra at du har fått en ny lege som tar deg seriøst ♥️

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBræker]

Løfter tråden.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som fikk god hjelp, men det var fordi jeg allerede var i behandlingen og har vært det lenge. Og jeg dro på overgrepsmottaket og ble utrolig godt tatt imot. 

Jeg ble alvorlig deprimert i rundt tre måneder etterpå, men med støtte fra min fantastiske psykolog så fikk jeg det til å gå rundt.

Mange, inkludert meg, trenger langvarig behandling fra en god psykolog. Kjemien må stemme og de må kunne traumer. De finnes, men det er så trist at man må bruke egen innsats for å finne de. 

Det tar tid, men det blir bedre ❤️

Anonymkode: 429dd...cec

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBræker]

Løfter tråden.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (11 timer siden):

Er det noen her som har vært gjennom anmeldelse av overgrep i barndommen i voksen alder?

Jeg innstiller meg på en politianmeldelse i løpet av dette året. Vi skal så smått se på saken fremover i de kommende ukene. 

Er det i forbindelse med dette du skriver i et innlegg på første side:

Tvillingsjel skrev (På 8.12.2020 den 21.24):

I dag foreligger det også mistanker om seksuelt misbruk i tidlig oppvekst, og jeg er blant annet i kontakt med jurist for å granske barndommen min og vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke.

 

Anonymkode: 7fa20...70a

[Silva Pluvialis]

.

 

 

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Trådløft.

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et religiøst hjem og med en stefar som ha to ansikt. Religiøs og respektabel ansikt ute og en monster som begynte å seksuell misbruke meg som 8 åring til jeg ble 16 år inne. Jeg var som 17 åring hyperseksuell og var villig til å gjøre alt. Hadde ingen verdi utenom at jeg kunne gi menn orgasme. Null grenser og uten selvrespekt ble jeg magnet for skadet og manipulerende menn. Jeg flyttet fra hjembyen og ble samboer en mann på 44 som 19 årring. Han ble min verden og skulle "redde" meg. Han motiverte meg til å bli ferdig med videregående. Han var fantastisk når han var i god humør. Men det skulle ikke så mye til å gjøre han forbanna. Han hadde full kontroll over min økonomi, kosthold og jeg hadde ikke noe jeg skulle si når han hadde lyst på sex. Det var ikke tvang, men siden jeg var avhengig av han og var livredd å miste hans kjærlighet så gjorde jeg det han ville, når han ville det. Det "forholdet" avsluttet da han solgte leiligheten og flyttet. 

Jeg ble sykemeldt og har siden da gått til psykolog og fått penger fra nav. 

Kvinne 29 år. 

Anonymkode: 2a37f...ff5

[AnonymBruker]

Ja, ble voldtatt av faren min da jeg var 15. Akkurat nå sitter jeg midt oppi en anmeldelse og er helt utslitt. Føler meg helt alene siden familien skal mistenkeliggjøre meg hele tiden og tar det jeg sier veldig lite seriøst. Yay. 

Anonymkode: e5c71...104

[AnonymBruker]

Trådløft.

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

Trådløft.

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (På 25.2.2022 den 20.00):

Er det noen her som har vært gjennom anmeldelse av overgrep i barndommen i voksen alder?

Jeg innstiller meg på en politianmeldelse i løpet av dette året. Vi skal så smått se på saken fremover i de kommende ukene. 

Jeg er i denne situasjonen nå. Løftet tråden slik jeg kan gi deg et utfyllende svar i kveld. 

Anonymkode: c8c6a...eb8

[AnonymBruker]

Jeg er mot min vilje inne i denne prosessen akkurat nå. Kort sagt så er det en jævlig prosess. Ting tar ekstremt lang tid og denne ventetiden er for jævlig. Det er nå 1,5 år siden mitt første avhør, og 2 år siden saken ble kjent for politiet.  Tenk deg godt om, snakk med en bistandsadvokat og hør om vedkommende vil anbefale deg å anmelde. 

Vær forberedt på at saken blir henlagt på bevisetsstilling, vær forberedt på at du og bistandsadvokaten må gi politiet alt som kan brukes som bevis og gi dem navn på personer som kan tenkes å ha observert noe. Ikke stol på at politiet gjør en dritt. Som sagt Finn alt som kan brukes som bevis, hent ut elevmappen din fra skolen og hvis du hadde kontakt med bup eller BV så ber du om kopi av journalen din derfra. Men ikke les gjennom elevmappen og journalene alene, gjør det med behandler, bistandsadvokat eller en venn. 
Husk at selv om overgriperen har drapstruet deg hvis du forteller om overgrepene så er det ikke sikkert politiet gir han kontak-/besøksforbud og det er ikke sikkert du får voldsalarm.

Før du anmelder anbefaler jeg at du har et støtteapparat i ryggen, har en trygg behandler og at alle vet om hva som skal skje. 
Jeg skulle ønske at jeg hadde tro på rettssystemet, men de er mer opptatt av at det er riktig at 100 overgripere går fri enn at 1 uskyldig blir dømt. 

Anonymkode: c8c6a...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er mot min vilje inne i denne prosessen akkurat nå. Kort sagt så er det en jævlig prosess. Ting tar ekstremt lang tid og denne ventetiden er for jævlig. Det er nå 1,5 år siden mitt første avhør, og 2 år siden saken ble kjent for politiet.  Tenk deg godt om, snakk med en bistandsadvokat og hør om vedkommende vil anbefale deg å anmelde. 

Vær forberedt på at saken blir henlagt på bevisetsstilling, vær forberedt på at du og bistandsadvokaten må gi politiet alt som kan brukes som bevis og gi dem navn på personer som kan tenkes å ha observert noe. Ikke stol på at politiet gjør en dritt. Som sagt Finn alt som kan brukes som bevis, hent ut elevmappen din fra skolen og hvis du hadde kontakt med bup eller BV så ber du om kopi av journalen din derfra. Men ikke les gjennom elevmappen og journalene alene, gjør det med behandler, bistandsadvokat eller en venn. 
Husk at selv om overgriperen har drapstruet deg hvis du forteller om overgrepene så er det ikke sikkert politiet gir han kontak-/besøksforbud og det er ikke sikkert du får voldsalarm.

Før du anmelder anbefaler jeg at du har et støtteapparat i ryggen, har en trygg behandler og at alle vet om hva som skal skje. 
Jeg skulle ønske at jeg hadde tro på rettssystemet, men de er mer opptatt av at det er riktig at 100 overgripere går fri enn at 1 uskyldig blir dømt. 

Anonymkode: c8c6a...eb8

Leit at det er sånn. 

Jeg var 16 år  når jeg anmeldte. Stod helt alene uten noe støtte.

Noe av det første politiet sa var at saken blir nok henlagt pga ord mot ord. Jeg sa flere ganger at jeg har masse bevis, han har barneporno og bilder av nakne og halvnakne barn på diskett/pcn og det finnes flere vitner, det var snakk om årevis med seksuelle overgrep. Jeg satt med mobilen i hånden min med en innrømmelse fra overgriperen, hos politiet. Likevel ønsket de ikke ta kopi av det før senere. Desverre var alle meldingene mine og andre bevis borte før politiet gjorde noe. Mistenker at det var moren min da hun mente at jeg skulle trekke anmeldelsen og var livredd for at dette kom ut. Men politiet hadde ikke tatt inn et eneste vitne, funnet ett eneste bevis eller gjort noe mer enn avhør med meg og han. 

1,5 måneder skulle det ta før de fikk tatt overgriperen, med noen forsøk uten hell som han mest sannsynlig hadde fått med seg. "Vi må ta hensyn til han" var forklaringen til politiet, mens han fortsatt jobbet med barn. Han hadde fjernet all barnepornoen og bilder av nakne barn før han ble tatt.  

Han nektet første avhør, forså å innrømme delvis hva han hadde gjort. 4 år etter jeg anmeldte var saken ferdig. 20 år gammel. Han ble dømt til 2 års fengsel, et betinget og et ubetinget. 250.000 i erstatning med grunnlaget at han skulle kunne leve etter alt sammen og pga innrømmelsen. For 6 år med daglig seksuelle overgrep, opptil flere ganger pr dag, utenom når jeg var på ferie. 

Ble helt elendig behandlet av politiet og i rettsaken. Ingen hjelp eller støtte underveis. Likevel er jeg glad for at jeg gjorde det. Han mistet alle jobbene han hadde med barn og har det på vandelsattest, selv om den ikke er helt vanntett. 

Håper inderlig slike saker blir bedre behandlet i dag. Helt grusomt hvor mye hensyn de skal ta ovenfor slike mennesker. 

Anonymkode: cb6a5...f8f

[Lexie Grey]

Tusen takk for at du opprettet denne tråden, @Tvillingsjel ❤ Jeg kom tilfeldigvis over den for noen dager siden, og det er hjerteskjærende vondt å lese hva du og andre har opplevd tidligere 😢 Ting som ingen skulle vært gjennom.

Jeg vet selv hvordan det er å bli spist opp innvendig av skam, skyldfølelse og selvbebreidelse. Det er dette jeg og terapeuten min jobber mest med for tiden; å forstå at det ikke var min feil eller mitt ansvar som ung tenåring. Tankene "jeg burde sett tegnene", "jeg burde satt grenser" eller "jeg burde forstått at ikke alt var som det skulle" går igjen hele tiden. Jeg jobber med å forstå at all skyld og alt ansvar lå på han som 40-50 år gammel voksen, uansett hvordan man vrir og vender på det. Han burde visst at man ikke legger an på en 15 åring, som han attpåtil hadde kjent hele livet og hadde en relasjon til. Det er alltid den voksnes ansvar ene og alene å vite hva som er rett og galt, og vite hvor grensene går. Uansett!

I ettertid har jeg perioder med så sterke flashbacks og angst at det nesten er uutholdelig, spesielt de siste dagene. Bildene av hendelsene spilles av i hodet igjen og igjen, uansett hva jeg foretar meg. Kroppen er i full beredskapsmodus, kvalmen står i halsen og bildene trenger seg på. Alt overskudd forsvinner, fordi energien går til å forsøke og få kontroll på reaksjonene mine.

Jeg forstår at det er lett for andre å si som ikke har blitt utsatt for overgrep: "det er jo lenge siden nå. Du kan la fortid være fortid og bestemme deg for at det ikke skal styre livet ditt lengre." Jeg prøver å forklare dem at det ikke dreier seg om tanker som enkelt kan skyves bort. For det er ikke sånn, det er så mye mer. Hjernen forstår ofte ikke forskjellen på truende bilder som farer gjennom hodet, og det som skjer her og nå. Kroppen reagerer likt, og det er derfor man kan bli helt fjern av å tenke på noe. Noen blir ikke særlig preget og klarer å leve greit med det i ettertid. For andre kan et overgrep sette seg i kroppens alarmsystem i mange år med påtrengende bilder som kommer når man minst venter det, som er så intense at man blir virkelighetsfjern i øyeblikket. Det kan være små triggere som fremkaller hele minnet (en lyd, lukt, årstiden, en berøring, en setning, en person med likhetstrekk til overgriperen, etc). Det kan også være den konstante påminnelsen og viten om at man stolte på et annet menneske man anså som trygg, før vedkommende utnyttet en seksuelt. Sistnevnte er såpass alvorlig at jeg vil sammenligne det med et ran; man blir frarøvet noe man ikke får tilbake igjen. Det fører til at man "lærer" at mennesker ikke kan stoles på, selv ikke de vi kjenner. Man lærer at andre ikke vil en godt, at en ikke må oppholde seg alene med en mann/en voksen o.l, for da kan det gå galt. Man kan bli fratatt den grunnleggende tryggheten og tilliten til andre mennesker og omverdenen, som forandrer hele måten man lever på og ser verden. Dette kan jeg fortelle, for det er slik det har satt seg hos meg. 

Vi må huske at et overgrep kan oppleves forskjellig fra person til person, og gi forskjellige senvirkninger. Jeg vet i hvert fall hvordan det preger meg, og er evig takknemlig for at jeg som ung voksen får profesjonell hjelp til å bearbeide. Forhåpentligvis vil behandlinga tilslutt hjelpe meg med å se verden som hele verden, og ikke bare som et utrygt sted hvor opplevelsen av overgrepene har svartmalt alle mennesker, relasjoner og steder som potensielt farlige.

Jeg vil gi en varm klem til alle der ute som bærer på tunge opplevelser ❤ Det føles godt å kunne dele erfaringer og forstå hverandre i denne tråden, og jeg føler meg mindre alene etter å ha lest her nå. 

Endret 18. juli 2022 av Lexie Grey
Omformuleringer og tillegg