Vi som har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. Kan vi hjelpe hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sett på meg selv som noe offer for overgrep, men nå som jeg vet mer, forstår jeg jo at jeg som barn har vært utsatt for uønsket, seksuell atferd mange ganger. Problemet er at jeg er vokst opp i en annen tid, og oppdratt til at voksnes behov går foran barns. Vi måtte alltid gi klem eller sitte på fanget til folk som kom på besøk, selv om vi ikke ville. Vi lærte aldri å sette grenser for oss selv, og ble påført skyldfølelse hvis vi ga uttrykk for å ikke ville klemme.

Mine første uønskede opplevelser, som jeg selv kan huske, skjedde over mange år. Hver gang en eldre, perifer slektning kom på besøk, ville han ha meg på fanget, stryke på meg, klemme. Jeg husker jeg prøvde å komme meg unna, men mor sa at jeg måtte klemme han, ellers ble han lei seg. Jeg hatet det, men turte ikke protestere. Jeg er overbevist om at han var pedofil, og priser meg lykkelig for at jeg aldri var alene med han!

Andre gang var vi på hytta, og jeg hadde vært på en annen hytte på besøk, og på vei tilbake, var det en mann som lokket meg inn i sin hytte. Han ville at jeg skulle komme og klappe hunden hans. Jeg elsket hunder, og ble med. Jeg kunne kanskje være 9-10 år, men var tidlig utviklet. Husker at han sa jeg hadde fine pupper, og begynte å ta på meg. Det gjorde meg skremt, og jeg sa jeg måtte tilbake til mamma før hun ble redd for meg. Han lot meg heldigvis gå.

I samme tidsperiode hadde jeg fysioterapibehandling i skoletiden. Da kom fysioterapeuten til skolen, og behandlet meg på scena i gymsalen, bak et forheng. Kun oss to. Han likte nok også småjenter, og befølte meg både her og der. Jeg skjønte ikke hva som foregikk, men følte at det ikke var riktig. 

I ungdommen og som ung voksen, har jeg hatt et ganske ukritisk og løssluppent sexliv. Jeg trodde at jeg måtte "gi" guttene sex for at de skulle like meg, og kanskje har det en sammenheng med at jeg aldri lærte å sette grenser for meg selv. 

Mine historier er bare blåbær sammenliknet med de som er utsatt for grove overgrep, men jeg forteller allikevel, for å vise at selv "uskyldige" historier får konsekvenser.

 

Anonymkode: 4f807...554

[AnonymBruker]

Jeg hater pedofile folk som tar seg til rette og ødelegger andre sitt liv på den måten! Det er helt jævlig at når en tar mot til seg og sier det til noen, så blir en ikke trodd. Jeg fortalte om hva som var skjedd med meg til en som sto meg nær, og det gikk ikke bra. Den følelsen av at alt var min feil og den følelsen av skam som jeg fikk da - den sitter fortsatt godt i meg. Aldri om jeg sier det til noen igjen….. 

Anonymkode: 12250...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 3.25):

Jeg har opplevd overgrep og grenseoverskridelse av partnere jeg hadde følelser for. Siste var i våres. Lei av at jeg ikke klarer å finne en god mann som vil meg vel. Hva er galt med meg??

Anonymkode: e064e...99a

Eneste som er galt med deg er at du tenker at det er noe galt med deg. 
 

det er overgriper det er noe galt med. Det finnes snille mannfolk der ute 🙂

Anonymkode: ac588...6cb

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har anmeldt som kan fortelle meg hvordan dere taklet ventetiden. Altså tiden fra man har avgitt forklaring til overgriper blir tatt inn til avhør. Ventetiden når man venter på å få vite om det blir tatt ut tiltale, og tiden fram til rettsaken.  
Jeg har anmeldt og denne ventetiden tar knekken på meg. 

Anonymkode: c8c6a...eb8

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (På 8.12.2020 den 20.22):

Jeg ønsker å opprette en tråd der vi kan utveksle erfaringer med alle former for seksuelle overgrep (seksuell handling, seksuell omgang/voldtekt og seksuelt krenkende atferd m.m.), enten de er milde eller grove, anmeldt eller ikke anmeldt, eller om man trenger støtte eller bare vil ha et sted å lufte tanker og følelser knyttet til traumatiske seksuelle erfaringer. Her er alle opplevelser velkommen. 

Seksuelle overgrep er alvorlige, krenkende, smertefulle og gir ofte psykiske senskader. Vis omtanke og respekt for andres opplevelser. Negative kommentarer eller "victimblaming" er uønsket og vil bli rapportert sporenstreks. Vi er mange med vonde erfaringer vi skulle vært foruten så dette er ikke tråden for å spre eder og galle. Denne tråden er til for å gi støtte til alle som har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt. Vi tar hverandre på alvor og viser omsorg. ❤️ 

Jeg kan starte med å dele en opplevelse jeg hadde i ungdomstiden. Jeg var innlagt på et kurs i regi av bup, og vi satt i en gruppeundervisningstime. Plutselig kom det en annen pasient bort til meg og begynte å ta på meg. Jeg stivnet, klarte ikke å si nei, og de voksne grep heller ikke inn før det hadde gått en stund. Overgrepet ble heller ikke fulgt opp, journalført eller anmeldt til politi, og jeg trodde i mange år at det var min egen skyld som ikke klarte å si "nei". Jeg hadde jo prøvd å flytte meg vekk, men det hjalp ikke. Jeg hadde heller ikke vist noe form for interesse. Han tok seg bare til rette helt ut av det blå, uten at jeg hadde gitt noe tegn til samtykke. Jeg var også under 14 år, og et barn i den alderen er ikke samtykkekompetent. Dette er lenge siden, men jeg skulle ønske at noen hadde hjulpet meg med å anmelde personen den gang. En seksuell handling uten samtykke er et seksuelt overgrep.

Har du en erfaring du vil dele?

 

Takk for denne viktige tråden

Det er også viktig informasjon i første innlegg her:

 

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 21.34):

Fint med en slik tråd. Da føler man seg ikke så alene om ting. 
 

Min historie er lang, og den er vond. Vet ikke om jeg orker å fortelle hele engang. Men kort fortalt så er jeg offer for både seksuelle overgrep i tidlig barndom av en i nær relasjon og voldtekt i voksen alder. Det har satt sine spor, dype spor, og jeg tror jeg aldri blir helt ferdig med å komme meg over det. Jeg fungerer i hverdagen, men har perioder hvor dagene er så tunge at jeg omtrent ikke kommer meg gjennom den, og jeg har angst. Fungerer ikke så godt sosialt, vanskelig for å bli kjent med andre mennesker og jeg stenger veldig fort døra for de få som prøver. 

Anonymkode: 2851e...eea

Siterer meg selv, fordi det brått ble forandringer i min sak. Voldtekten i voksen alder ble anmeldt da det skjedde. Det er ti år siden, og den ble henlagt et halvt års tid senere fordi de ikke kunne bevise hvem som hadde utført voldtekten. 
Bistandsadvokaten min ringte meg for snart to uker siden; de har tatt han nå. Etter ti år! Han ble arrestert og bøtelagt for en annen sak for et par år tilbake, og den forbindelse ble det tatt prøver av han som ga politiet full dna-match på prøver tatt fra meg den gang. Hans dna i min munn. Jeg ble helt satt ut, jeg ble kvalm, angsten min blusset kraftig opp igjen og ting ble litt snudd på hodet for min del. Jeg er jo glad for at de har klart å ta han, det er jeg, men det kom så uventet. Så jeg har vært på briefing på politistasjonen, en slags rekonstruksjon og ei venninne har blitt kalt inn til nytt vitneavhør. Han? Han vet ikke at han er siktet enda, og jeg går rundt og tenker på dette konstant. Han vet det ikke, får vite det en gang før jul, altså i nær fremtid. God jul, liksom. Prøver å ikke tenke så mye på det, men jeg gjør jo det… 

Anonymkode: 2851e...eea

[AnonymBruker]

Det jeg tror mange ikke forstår er den enorme frykten for hevn. Hvilke pris det har for oss ofre å anmelde. Hvorfor mange ikke gjør det. 

Et godt eksempel er jo Hemsedalsaken. For et utrolig sterkt og modig mennesket som tålte å stå i alt det. En kvinne som tok kampen for oss alle. En kamp vi burde slippe å ta. Og de ble frikjent. Hva slags signal gir det? Hun tok makten tilbake ved å gå ut med navn. Reddet muligens mange nye potensielle ofre på denne måten. Ekstremt modig gjort. 

Anmelder du noen som ikke ser på hva de har gjort på som galt, som tolker at du var med på og som har lav grad av empati utsetter du deg selv for en enorm belastning. De vil ta hevn. Du gjorde dem urett og de fortjener å ta igjen, i sitt hodet. De kan stalke deg uten at du vet det, hacke deg, spre rykter og i verste fall drepe deg. 

Vil gjerne be dere følge @1000historier på Instagram. Disse kvinnen skal fortelle historier og kreve politisk endring. 

Det er nok nå. Det kan ikke være i praksis lovlig å voldta lengre. 80% av alle overgrepssaker henlegges. 

 

Anonymkode: 6bf2a...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 3.25):

Jeg har opplevd overgrep og grenseoverskridelse av partnere jeg hadde følelser for. Siste var i våres. Lei av at jeg ikke klarer å finne en god mann som vil meg vel. Hva er galt med meg??

Anonymkode: e064e...99a

Det er ikke noe galt med deg, dette er stygge på ryggen som snakker. I en ideell verden skulle man kunne være naiv og kunne stole på folk. Det er sunt å stole på folk og tørre å skape relasjoner. 

Dessverre er det mange mennesker med manglende eller ingen empati. Eller som har det så vondt selv at de ender opp med å skade andre for å midlertidig føle seg bedre. Det er dem det er noe galt med, ikke deg. Det er de som går glipp av livets viktigste ingrediens, kjærlighet, ikke du. 

Det er også vanlig at vi jenter ikke blir lært opp til å sette grenser og å ta plass. Dette må vi lære i terapi senere i livet. Når en gutt slår eller mobber deg får du bare høre at han liker det. At gutter bare er sånn. Dette er feil. Vi sosialiseres inn i å unnskylde andre og gi de en sjanse og å jobbe med oss selv. Selv når det er den andre parten som faktisk har skyld. 

Anonymkode: 6bf2a...045

[AnonymBruker]

Jeg vil si all overtramp er skadelig og ødeleggende. Bare noen ser feil på deg eller pirker borti deg på en feil måte og du ikke liker det, er overtramp. Det kan gjøre skade på deg og gjøre deg usikker. 

Jeg vet veldig mange opplever små, ubetydelige seksuelle handlinger som er i grenseland for det blir sett på som lite og ikke så farlig, men man skal alltid si i fra om det er noe man ikke liker. 

Om noen får deg til å føle deg ekkel, ubehagelig, verdiløs, rar, usikker, så er det viktig å beskytte seg selv og sette grenser. Lytt til deg selv, ikke de rundt som får deg til å tro at det er noe galt med deg. 

Anonymkode: b0476...1f3

[AnonymBruker]

Har noen noe gode tips til å få ut sinne? 

Anonymkode: 6bf2a...045

[AnonymBræker]

Ettersom denne tråden er veldig viktig og den foreløpig ikke er klistret, kanskje flere ønsker å løfte denne tråden jevnlig slik at flere får brukt tråden til å lese og skrive i?

Trådstarter spurte her om å få denne tråden klistret:

 

Endret 5. desember 2021 av AnonymBræker

[AnonymBræker]

Løfter denne viktige tråden.

[AnonymBruker]

Håper tråden snart blir klistret slik at tråden blir mer tilgjengelig.

Anonymkode: bf6da...8aa

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Håper tråden snart blir klistret slik at tråden blir mer tilgjengelig.

Anonymkode: bf6da...8aa

Det håper jeg også. Jeg har spurt moderatorene om det, men de ønsker ikke å klistre den fordi det ikke er så tett aktivitet i tråden - noe som kommer av at tråden glemmes når den havner lengre og lengre tilbake i arkivet.

@Forumansvarlig!, @Perelandra, @Anglofil, @Matas

Eller noen av dere andre i moderatorteamet. Kan dere vurdere det på nytt? Tråden forsvinner og det hadde nok blitt mer aktivitet i den hvis den hadde blitt klistret.

Takk på forhånd. ❤️❤️

[AnonymBruker]

Løfter denne tråden som burde ha vært klistret.

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

Er det flere her som har erfaring med at det er umulig å få adekvat helsehjelp etter at helsepersonell får vite at en er blitt utsatt for overgrep? 

Jeg har ikke fortalt helsepersonell om mine opplevelser, men min samboer var dum nok til å svare ja på et spørsmål om det. Og dermed er alt bare psykisk. Og er det noe rent fysisk, er det psykisk likevel. Spiller ingen rolle hva røntgenbilder, gentester, blodprøver og ultralyder viser, "for selve smerteopplevelsen kan jo påvirkes av at man har det vondt eller kjenner på stress inni seg". Så nå er plutselig videre utredninger og planlagt operasjon avlyst... Hva gjør man da?!

Anonymkode: aba32...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det flere her som har erfaring med at det er umulig å få adekvat helsehjelp etter at helsepersonell får vite at en er blitt utsatt for overgrep? 

Jeg har ikke fortalt helsepersonell om mine opplevelser, men min samboer var dum nok til å svare ja på et spørsmål om det. Og dermed er alt bare psykisk. Og er det noe rent fysisk, er det psykisk likevel. Spiller ingen rolle hva røntgenbilder, gentester, blodprøver og ultralyder viser, "for selve smerteopplevelsen kan jo påvirkes av at man har det vondt eller kjenner på stress inni seg". Så nå er plutselig videre utredninger og planlagt operasjon avlyst... Hva gjør man da?!

Anonymkode: aba32...530

Jeg har ikke erfaring med det, men jeg tenker at det kan være lurt å bytte fastlege dersom det er fastlegen som bortforklarer alle kroppslige symptomer og plager med at det er psykisk. 

Jeg trodde at leger uansett skulle sørge for å utrede for mulige fysiske sykdommer før de eventuelt kan konkludere med at det er psykisk. Er det ikke slik?

Anonymkode: bf6da...8aa

[AnonymBruker]

Er det noe vits å anmelde? Jeg føler jeg har fått bearbeidet det veldig godt. Jeg vet det vil bli henlagt og jeg er ganske sikker på at han vil ta hevn på en eller annen måte.

Føler systemet ikke beskytter oss. Legevakta ba meg anmelde fordi det var såpass voldelig, men jeg har ingen fysiske bevis så jeg vet det blir henlagt. 

Vil egentlig ikke i rettsak heller da det virker helt jævlig å måtte bli spurt ut på den måten. 

Anonymkode: 429dd...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det flere her som har erfaring med at det er umulig å få adekvat helsehjelp etter at helsepersonell får vite at en er blitt utsatt for overgrep? 

Jeg har ikke fortalt helsepersonell om mine opplevelser, men min samboer var dum nok til å svare ja på et spørsmål om det. Og dermed er alt bare psykisk. Og er det noe rent fysisk, er det psykisk likevel. Spiller ingen rolle hva røntgenbilder, gentester, blodprøver og ultralyder viser, "for selve smerteopplevelsen kan jo påvirkes av at man har det vondt eller kjenner på stress inni seg". Så nå er plutselig videre utredninger og planlagt operasjon avlyst... Hva gjør man da?!

Anonymkode: aba32...530

Det er ikke bare fastlegen. Det er også spesialistene på sykehuset, dessverre. Det følger journalen nå. 

Anonymkode: aba32...530

[AnonymBruker]

Løfter tråden.

Anonymkode: bf6da...8aa