Feil diagnostisert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De er piss redd for avisoppslag og anmeldelse. Er advokat i saken. 

Anonymkode: ddf5b...422

Tviler jeg på.

Anonymkode: dcb8d...c7b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De er piss redd for avisoppslag og anmeldelse. Er advokat i saken. 

Anonymkode: ddf5b...422

Da ser jeg frem til avisoppslagene om dette om kort tid.

Anonymkode: 1ed54...157

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De er piss redd for avisoppslag og anmeldelse. Er advokat i saken. 

Anonymkode: ddf5b...422

Detta gir jo ingen meining. Høyrest nesten ut som foreldra motsetter seg nødvendig helsehjelp. Her var det mykje rart i tråden.

Anonymkode: cb735...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ofte blir føre var prinsippet brukt i sånne tilfeller. Man får heller ikkje veldig lett autismediagnoser, eg skjønner at det kan væra vondt. Om barnet nå fungerer som ein autist må barnet få hjelp for det her og nå, seinare i livet kan det godt henda det går seg til. Eg veit om mange som har "vokst av seg autisme". Som eigentlig ikkje er ein ting, det betyr bare at dei lærer seg å leva i samfunnet slik det er nå og då blir autismen mindre synleg. Den er forsatt der.

Det er veldig bra at barnet får hjelp.

Anonymkode: cb735...0dc

Signerer dette.

Min voksne sønn har "mindre a typiske trekk nå" dvs det er ingen som ser på han at han har autisme, de kan heller ikke oppdage det "hvis de ikke har et trent øye."

Han har lært seg hva som er forventet, regler, regulere sanseinntrykk og overstimuli. Han har fått spesialpedagogisk hjelp fra 2 års alder, tilpasset skolegang, samtaler med bup og lettere medisinering i hektiske perioder, dette er gjort kontrollert i samråd med lege og bup.

I tillegg til dette har jeg introdusert sosiale historier og lært han hvordan han kan forstå egne følelser, reagere hensiktsmessig( og på skuffelser og ting "som ikke er gjort i den rekkefølgen han har forestilt seg ) hatt klare rutiner og oversikt over dager, i tillegg har jeg beriket livet hans med reiser rundt om i verden. Jeg har altså lagt vekk på mestring, gode opplevelser og realitetsorientering hele veien, jeg har alltid vært ærlig.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jo, jeg prøver på det. Skal bli med på de neste møtene. Men jeg er ikke forelder, er nær slektning. 
 

jeg er lei meg og nedenfor. Jeg vet at systemet kan ødelegge for enkelte, og vil ikke at han skal havne der. 

Anonymkode: ddf5b...422

Det kan det, men er det snakk om en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er det bra at det blir tatt tak i tidlig.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Detta gir jo ingen meining. Høyrest nesten ut som foreldra motsetter seg nødvendig helsehjelp. Her var det mykje rart i tråden.

Anonymkode: cb735...0dc

Ja, men kan ikke gi all info her. Startet med noe annet, og nå kaster de andre diagnoser på det barnet. 
 

Skrev tråden fordi jeg er lei meg og frustrert over hele situasjonen. Håper bare han får riktig hjelp og ikke blir utsatt for mer ‘traumer’ fra sykehuset. Han er redd for leger og sykepleiere. Og de mener nå at han er autist. Blir så forbanna når de kommer med noe nytt hele tiden. 

Anonymkode: ddf5b...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg mener det feil å kaste diagnoser på barnehage barn. Det er ikke greit å få diagnoser på seg og bli behandlet annerledes. Det barnet blir behandlet annerledes. Jeg mener de dyrker frem en diagnose som egentlig ikke eksisterer. 

Anonymkode: ddf5b...422

Jeg skulle gjerne ønske barnehagen/lege hadde forstått alvoret i barnehagealder, mye ble holdt skjult for meg. Det er greit å få en diagnose og adekvate tiltak dersom det er årsak til det, det redder menneskeliv.Han fikk diagnosen i småskolealder. Før det ble han stigmatisert, og jeg fikk "skylden" for diagnosen, det var LANGT verre, et mareritt.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skulle gjerne ønske barnehagen/lege hadde forstått alvoret i barnehagealder, mye ble holdt skjult for meg. Det er greit å få en diagnose og adekvate tiltak dersom det er årsak til det, det redder menneskeliv.Han fikk diagnosen i småskolealder. Før det ble han stigmatisert, og jeg fikk "skylden" for diagnosen, det var LANGT verre, et mareritt.

Anonymkode: 533f6...2c5

Det er dette mange ikke evner å forstå. Dessverre så er det tabu for veldig mange at barna deres har autisme. 
Jeg synes det er bra at vi bor i et land der sånt tas tak i tidlig, alternativet er at de barna som burde ha fått hjelp henger langt etter enn det burde.

Anonymkode: dcb8d...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men kan ikke gi all info her. Startet med noe annet, og nå kaster de andre diagnoser på det barnet. 
 

Skrev tråden fordi jeg er lei meg og frustrert over hele situasjonen. Håper bare han får riktig hjelp og ikke blir utsatt for mer ‘traumer’ fra sykehuset. Han er redd for leger og sykepleiere. Og de mener nå at han er autist. Blir så forbanna når de kommer med noe nytt hele tiden. 

Anonymkode: ddf5b...422

Jeg forstår at du er lei deg, men for å sette ting i perspektiv: Nå skal vi selvfølgelig ta hensyn til at vi er født i Norge, og at vi har tiltak, støtte og en folketrygd som bidrar økonomisk ved diagnoser.

Jeg har derimot reist i u-land og sett små barn med spesielle behov sitte alene i en lekegrind hver dag, og det i mange timer. Ingen støtte, tiltak eller hjelp økonomisk. Jeg tenker derfor på BARNAS BESTE hele veien, og når vi hadde det veldig vanskelig så holdt perspektiver meg faktisk oppe og klar for å kjempe.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår at du er lei deg, men for å sette ting i perspektiv: Nå skal vi selvfølgelig ta hensyn til at vi er født i Norge, og at vi har tiltak, støtte og en folketrygd som bidrar økonomisk ved diagnoser.

Jeg har derimot reist i u-land og sett små barn med spesielle behov sitte alene i en lekegrind hver dag, og det i mange timer. Ingen støtte, tiltak eller hjelp økonomisk. Jeg tenker derfor på BARNAS BESTE hele veien, og når vi hadde det veldig vanskelig så holdt perspektiver meg faktisk oppe og klar for å kjempe.

Anonymkode: 533f6...2c5

👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: dcb8d...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er dette mange ikke evner å forstå. Dessverre så er det tabu for veldig mange at barna deres har autisme. 
Jeg synes det er bra at vi bor i et land der sånt tas tak i tidlig, alternativet er at de barna som burde ha fått hjelp henger langt etter enn det burde.

Anonymkode: dcb8d...c7b

Ja, jeg har observert det samme. Det er veldig tabu med autisme og "hysj, hysj," det skal på en måte ikke snakkes om og en del av de blir ofte stigmatisert, det gjelder foreldre også.

Jeg jobber med barn som har autisme (lett) og hjertet mitt gråter av og til når jeg ser hvordan folk som skal hjelpe ofte ser barnet som et problem og foreldrene som ressurssvake. Mulig jeg bare har vært uheldig med mine opplevelser i jobbsammenheng og som pårørende.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg har observert det samme. Det er veldig tabu med autisme og "hysj, hysj," det skal på en måte ikke snakkes om og en del av de blir ofte stigmatisert, det gjelder foreldre også.

Jeg jobber med barn som har autisme (lett) og hjertet mitt gråter av og til når jeg ser hvordan folk som skal hjelpe ofte ser barnet som et problem og foreldrene som ressurssvake. Mulig jeg bare har vært uheldig med mine opplevelser i jobbsammenheng og som pårørende.

Anonymkode: 533f6...2c5

Det er trist at det skal være sånn. Autisme er ikke en sykdom, og de foreldrene og slektningene som har komplekser med en autismediagnose bør gå inn i seg selv. Jeg jobber med dette og de foreldrene som oppleves som ressurssvake er de som mener at alt er feil med systemet, jeg skjønner det er vanskelig og sårt, men det hjelper ingen å nekte et barn hjelp som barnet ironisk nok bør få så tidlig som mulig - i tilfeller som autisme. Barnas beste kommer først.

 

Anonymkode: dcb8d...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er dette mange ikke evner å forstå. Dessverre så er det tabu for veldig mange at barna deres har autisme. 
Jeg synes det er bra at vi bor i et land der sånt tas tak i tidlig, alternativet er at de barna som burde ha fått hjelp henger langt etter enn det burde.

Anonymkode: dcb8d...c7b

Ja, og hva blir konsekvensene av at barn henger langt etter enn det de burde?

..

Hadde jeg nektet å inse realitetene de årene vi slet så hadde min sønn ikke fungert så bra som han gjør i dag. Ser for meg en utagerende hissig og sint ung mann som kanskje ruset seg for å takle livet.

Heldigvis var jeg klok nok til og motta all hjelp for min sønn, og den dag i dag er faktisk livet fantastisk å leve- og det for oss begge.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, og hva blir konsekvensene av at barn henger langt etter enn det de burde?

..

Hadde jeg nektet å inse realitetene de årene vi slet så hadde min sønn ikke fungert så bra som han gjør i dag. Ser for meg en utagerende hissig og sint ung mann som kanskje ruset seg for å takle livet.

Heldigvis var jeg klok nok til og motta all hjelp for min sønn, og den dag i dag er faktisk livet fantastisk å leve- og det for oss begge.

Anonymkode: 533f6...2c5

Du gjorde det eneste riktige for sønnen din❤️

Anonymkode: dcb8d...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er trist at det skal være sånn. Autisme er ikke en sykdom, og de foreldrene og slektningene som har komplekser med en autismediagnose bør gå inn i seg selv. Jeg jobber med dette og de foreldrene som oppleves som ressurssvake er de som mener at alt er feil med systemet, jeg skjønner det er vanskelig og sårt, men det hjelper ingen å nekte et barn hjelp som barnet ironisk nok bør få så tidlig som mulig - i tilfeller som autisme. Barnas beste kommer først.

 

Anonymkode: dcb8d...c7b

Jeg er er helt enig med deg, barnas beste kommer FØRST.  Det er din plikt som foreldre og beskytte barnet ditt, følge det opp og ta det som kommer. 

Jeg var i en periode så SLITEN og nedkjørt ( fikk først skylden for autismediagnosen, det var før han var skikkelig utredet, fikk en unskyldning etterpå ) at jeg ga hovedomsorg til far og stemor. Jeg gråt alene, og det var knalltøft, men der igjen, barnets beste FØRST. Det ordnet seg til det beste, og i voksen alder forstår han avgjørelsen min og roser meg for det, at det går an, stolt mamma

Jeg forteller historien min fordi vi alle har noe å lære.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du gjorde det eneste riktige for sønnen din❤️

Anonymkode: dcb8d...c7b

Ja, fordi jeg lot han komme FØRST.

Men nok om meg, jeg håper hi har fått litt perspektiver på ting, og at det kan lette litt. Sender gode tanker, også til dere ( du ) over her som forstår det samme jeg har forstått, kunnskap kan være ensomt.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

Det er tragisk med alle autistene som har måttet gå på offentlig skole uten å få noe tilbud om hjelp !!!

Anonymkode: 38d4f...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er tragisk med alle autistene som har måttet gå på offentlig skole uten å få noe tilbud om hjelp !!!

Anonymkode: 38d4f...6fc

Det er det.

Jeg etterlyser mer forskning og hva som gjøres for mennesker med autisme, hvis noen vet noe om ny forskning så gi gjerne en lyd.

Selv tror jeg på gener, recesive gen.

Anonymkode: 533f6...2c5

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (23 timer siden):

Jeg kjenner ikke til tilfellet til TS, så jeg kan ikke si noe om hvorvidt barnet har diagnosen eller ikke, men.. Det er mye som kan være negativt med å få en slik diagnose om den er feil, bl.a., kan det være en stor påkjenning og gi grobunn for mye håpløshetsfølelse å bli fortalt at man har en medfødt tilstand som aldri kan gå bort. I tillegg fører feil diagnose til at man blir misforstått, ikke sett for den man egentlig er, man blir indirekte fortalt at det er håpløst, og alt man sier og gjør blir fort tolket inn i diagnosen. Og da er veien veldig kort til å føle seg annerledes, unormal, fremmedgjort og utstøtt. Det å vite at man er fanget i en tilstand man ikke kan komme seg ut av.. Den følelsen kan ikke beskrives, men jeg har vært der, og jeg unner ingen å oppleve slik grov svikt i systemet. Det tar fra en hele livet. Som sagt, jeg vet ikke om diagnosen til barnet er riktig eller feil. Jeg skal ikke uttale meg om det. Godt mulig at barnet har fått riktig diagnose, og da er det selvsagt bra at det blir oppdaget så tidlig som mulig. Men om diagnosen viser seg å være feil så kan det skade enormt, og det handler ikke kun om diagnosen i seg selv, men at feildiagnostisering også gir feil forståelse som igjen gjør at man blir avvist på ens egentlige behov, og når man ikke engang forstår hva som er årsaken til tilstanden, så er det jo i alle fall et veldig håpløst utgangspunkt å starte å jobbe med..

 

❤️
Kjenner meg igjen.

Anonymkode: 514a8...fd5

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel