Dere som må vite alt om andre, hvorfor? Graver og spør. Utrolig uhøflig.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Daria skrev:

Fortrolighet oppstår over tid mellom to personer som føler seg trygge på hverandre og ønsker å dele personlige ting. Det er ikke noe du kan tvinge fram ved å stille mange og private spørsmål - for mange (meg inkludert) vil det heller virke mot sin hensikt. Ekte fortrolighet er flott, det som er ubehagelig er folk jeg knapt kjenner som stiller inngående spørsmål om privatlivet mitt og ikke skjønner når de går for langt.

De nærmeste kollegaene mine vet mye om meg - fordi det kommer naturlig fram i samtaler når vi tilbringer såpass mye tid sammen, ikke fordi vi driver forhør.  

 

Fint innlegg.

2 timer siden, Lauv skrev:

Jeg mener at ansvaret ligger på den som blir spurt. Alle har forskjellige grenser og det er bare du som vet hvor din grense går. Lær deg å håndtere det. 

Helt uenig, handler om å forstå relasjonen mellom mennesker, er ikke alt man spør en kollega om for eks.

Anonymkode: 472ff...d0c

[Gjest ti10]

Kommer an på hva man spør om. Å spørre om hva folk skal gjøre i helgen/julen osv. er jo hyggelig for å vise interesse. Man bør jo ikke spørre tilfeldige kolleger om vekt, økonomi, sykdom og sexliv osv. Noen gjør jo det også, men det synes jeg er frekt hvis man ikke kjenner personen godt og vet at vedkommende synes det er ok.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ti10 skrev:

Kommer an på hva man spør om. Å spørre om hva folk skal gjøre i helgen/julen osv. er jo hyggelig for å vise interesse. Man bør jo ikke spørre tilfeldige kolleger om vekt, økonomi, sykdom og sexliv osv. Noen gjør jo det også, men det synes jeg er frekt hvis man ikke kjenner personen godt og vet at vedkommende synes det er ok.

Jeg er enig, men hva skjer når praten holdes til helg, fritid, jul osv, og så ender man opp med at det blir kilde til uenighet og konflinkt? Det er disse "angrepene" jeg syns er så ubehagelig med slike sosiale verdensmestere. 

Anonymkode: da24e...4b4

[Kristin70]

4 hours ago, AnonymBruker said:

 

Men er vel typisk norsk, å grave. Legge seg borti alt hva andre gjør.

Anonymkode: 472ff...d0c

Det er ikke typisk norsk å være interesssert i kollagaer, det er vel mer typisk norsk å ikke svare, bli sur og være avvisende mot andre som forsøker å bli kjent smalltalk... 

[Anonymus Notarius]

Synes det meste er greit å spørre om, det kommer bare an på hvilke spørsmål man stiller. 

Om familie/barn er det greit å spørre "har du barn", men ikke "hvorfor har du ikke barn?". Det er greit å spørre "er du gift?", men ikke "er du homo?".

Om arbeidsliv er det greit å spørre "hva jobber du med?", men ikke "hvor mye tjener du?".

Om bosted er det greit å spørre "hvor bor du? og "bor du i enebolig eller leilighet?", men ikke "hvor mye kosta leiligheten din?". 

Osv. 

[AnonymBruker]

Dette er et fenomen mer utpreget på mindre steder. Samt på arbeidsplasser med lavere grad av profesjonalitet.

Folk må spør meg om akkurat hva de vil. Jeg har ikke problemer med å sette grenser. 

Anonymkode: 83c4a...517

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig, men hva skjer når praten holdes til helg, fritid, jul osv, og så ender man opp med at det blir kilde til uenighet og konflinkt? Det er disse "angrepene" jeg syns er så ubehagelig med slike sosiale verdensmestere. 

Anonymkode: da24e...4b4

Ja, "feirer du ikke jul??" "er ikke barna dine døpt???"

"Skal du være alene på juleaften??"...

Sorry, mennesker er så dumme mange ganger 🙂 Tror det kun er en måte å leve på. Totalt fastkjørt.

Hva andre gjør i helgen som man jobber sammen med er lite interessant å vite, de fleste lever et kjedelig liv som alle andre.

Anonymkode: 472ff...d0c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt man skal bli sur og krenka over 🤦🏼‍♀️😂

Anonymkode: aeb5d...c43

Slutt med hersketeknikk. 

Anonymkode: fb5fe...9d6

[Kristin70]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva andre gjør i helgen som man jobber sammen med er lite interessant å vite, de fleste lever et kjedelig liv som alle andre.

Anonymkode: 472ff...d0c

Hva synes du det er OK å snakke med kollegaer om? 

Når du snakker om hva du har gjort i helgen blir du mer kjent med folk, alle lever neppe like kjedelige liv som deg. 

 

[AnonymBruker]

Svarer alltid til slike folk med at de får vente til jeg gir ut biografien min .. Da blir det stilt å de blir fornærmet fordi jeg ikke vil gi dem personlige opplysninger om meg selv eller live mitt.

Anonymkode: 49805...72c

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Kristin70 skrev:

Hva synes du det er OK å snakke med kollegaer om? 

Når du snakker om hva du har gjort i helgen blir du mer kjent med folk, alle lever neppe like kjedelige liv som deg. 

 

Jo, det fleste lever et kjedelig liv. Gjør det vanlige tingene som alle andre gjør.

Ser du prøver å trykke meg ned, det funker dårlig  Du må være en dårlig kollega.

Anonymkode: 472ff...d0c

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svarer alltid til slike folk med at de får vente til jeg gir ut biografien min .. Da blir det stilt å de blir fornærmet fordi jeg ikke vil gi dem personlige opplysninger om meg selv eller live mitt.

Anonymkode: 49805...72c

😂

Heldigvis klarer jeg å svare for meg, "det trenger jeg ikke svare på". Den er fin.

Anonymkode: 472ff...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Snakker om at det er uhøffelig, ikke spe på med "krenket" for å få det til å bli noe latterlig at noen synes det er ubehagelig.

Anonymkode: d41d7...cfa

Det er litt latterlig jo. Folk toler ingenting lenger. Man kan nesten ikke våge å snakke med andre i frykt for at vedkommende skal bli krenket av ett eller annet. Er dette en virkning av at dagens unge ikke har lært seg å meste livet? Ikke vet jeg, men man kan jo lure av og til, når alt er så ille og ubehagelig. Vi er blitt forferdelig nærtagende. Ikke alle har antenner til å oppdage når noen syns noe er ubehagelig, og da må man kunne beskytte seg selv ved å sette grenser for seg selv. Man må ta litt ansvar selv i slike situasjoner. 
 

Anonymkode: 0e13a...84b

[Gjest loveli]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Jeg er en som spør endel, men det er jo fordi jeg genuint vil lære andre å kjenne. Kan ikke fordra meningsløst pjatt om vær og vind. Da er jeg dønn uinteressert i deg om jeg ikke spør.

Syns du det er ubehagelig med fortrolighet?

Anonymkode: 1ccd0...7d3

Helt enig!

Tullprat orker jeg ikke, så jeg spør mye. Men gir ofte mye av meg selv også, det går ikke bare en vei liksom. Blir nesten feil å si at jeg spør mye, da jeg føler at folk åpner seg og forteller uoppfordret når jeg forteller ting fra mitt liv.

Men selvfølgelig, jeg spør ikke bekjente om dritprivate ting, som hvorfor personen sin mor er ufør, hva de tjener, hvor mye penger de har på sparekonto, hvilken farge de har på kjønnshårene... sånne ting. Men jeg spør om personlige ting ofte ja, ser ikke problemet med det? Man kan jo bare si at man ikke vil svare?

Men nå opplever jeg jo at 99% av alle mennesker faktisk går veldig dypt i samtaler, så det kan ikke være så uvanlig at dyp prat foregår mellom relativt ukjente folk? En kollega er helt åpen om en livskrise hun nå står i. En annen har en kjæreste som bare jeg vet om. En tredje har en politisak som pågår innad i familien. Jeg får vite slike ting. 

Folk som er avvisende og kalde og harde spør jeg ikke da. Så kanskje du er en slik person og så er det mange som ikke respekterer det?

Endret 16. november 2020 av loveli

[Kristin70]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, det fleste lever et kjedelig liv. Gjør det vanlige tingene som alle andre gjør.

Ser du prøver å trykke meg ned, det funker dårlig  Du må være en dårlig kollega.

Anonymkode: 472ff...d0c

Jeg har heldigvis ikke møtt mange som mener det er uhøflig å bli kjent med kolleager. 

Hva snakker du med kollegaer om da? Hva er innafor? 

[AnonymBruker]

Jeg er et åpent menneske, forteller villig vekk det meste, og aldri plaget meg at folk spør, selv ikke fremmede. Er en av de som har åpnet meg for spørsmål da jeg har en lidelse folk også fremmede er nysgjerrig på. Kunne ikke falt meg inn å føle de invaderer mitt liv. Jeg klarer nemlig å si at akkurat det blir for personlig, helt uten å føle mennesket ikke respekterer meg og mitt.

Anonymkode: 0d9d5...1f3

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Kristin70 skrev:

Jeg har heldigvis ikke møtt mange som mener det er uhøflig å bli kjent med kolleager. 

Hva snakker du med kollegaer om da? Hva er innafor? 

For min del syns jeg det er helt greit å spørre om det meste. Det sier seg selv av kolleger er perifere mennesker som jeg ikke har valgt selv, så det er ingen vits i å spørre om veldig private ting. For min del syns jeg arbeidsplassen ikke er stedet for dyptgripende, private eller "spisse" samtaler, så om vær og vind, nyheter, hva jeg har gjort i helga osv er fint. Det jeg ikke liker er å bli intervjuet, at noen henger seg opp eller stiller kritiske spørsmål eller enda verre; at det som er utenfor arbeidslivet blir en kilde til konflikt. 

Jeg syns det er litt for mange sosiale verdensmestere der ute som har stort behov for å kontrollere folk rundt seg sosialt. Det tåler jeg faktisk ikke. VI er forskjellige og jeg har like stor rett på en jobb som du har, på tross av at jeg er privat og liker å holde ting litt nærmere hjertet. 

Anonymkode: da24e...4b4

[Kristin70]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del syns jeg det er helt greit å spørre om det meste. 

...

Jeg syns det er litt for mange sosiale verdensmestere der ute som har stort behov for å kontrollere folk rundt seg sosialt. Det tåler jeg faktisk ikke. VI er forskjellige og jeg har like stor rett på en jobb som du har, på tross av at jeg er privat og liker å holde ting litt nærmere hjertet. 

Anonymkode: da24e...4b4

Det var vel egentlig ikke deg jeg spurte om hva som er OK å snakke om.

Du sier at de kan spørre om det meste, det er TS som blir fly forbannet for at folk stiller spørsmål som hun mener er "for personlige". Hun gir ikke noe eksempel på hva som er "for personlig", men at hun sier at hun synes det er kjedelig å snakke om hva folk har gjort i ferien/helger ol. 

Nå er det en gang slik at det i de fleste arbeidsgivere ser det som en fordel at kollagaer er litt sosiale og blir litt kjent med hverandre.

Jeg har jobbet i mange år men har aldri opplevd en kollega som har behov for å kontrollere folk rundt seg sosialt. Jeg har fått gode venner noen steder jeg har jobbet, men jeg er ikke førstemann på fredagspils eller på julebord. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For min del syns jeg det er helt greit å spørre om det meste. Det sier seg selv av kolleger er perifere mennesker som jeg ikke har valgt selv, så det er ingen vits i å spørre om veldig private ting. For min del syns jeg arbeidsplassen ikke er stedet for dyptgripende, private eller "spisse" samtaler, så om vær og vind, nyheter, hva jeg har gjort i helga osv er fint. Det jeg ikke liker er å bli intervjuet, at noen henger seg opp eller stiller kritiske spørsmål eller enda verre; at det som er utenfor arbeidslivet blir en kilde til konflikt. 

Jeg syns det er litt for mange sosiale verdensmestere der ute som har stort behov for å kontrollere folk rundt seg sosialt. Det tåler jeg faktisk ikke. VI er forskjellige og jeg har like stor rett på en jobb som du har, på tross av at jeg er privat og liker å holde ting litt nærmere hjertet. 

Anonymkode: da24e...4b4

Nettopp, mange forstår ikke at arbeidslivet er noe alle trenger pga penger. Der må du få møte opp, gjøre det man skal. Så ferdig.

Men så har du disse krevende menneskene som tar masse plass, tror alt dreier seg om de. De kontrollerer og bestemmer over andre, såkalt sosial kontroll. Får de ikke viljen sin ser man psykopatiske trekke komme frem.

Anonymkode: 472ff...d0c

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Du er nok et menneske med litt dårlige sosiale evner, å bli kjent er noe man gjær naturlig. 2 mennesker som finner hverandre mentalt, grave og spørre er feil måte.

Men er vel typisk norsk, å grave. Legge seg borti alt hva andre gjør.

Anonymkode: 472ff...d0c

😂 Kan ikke si jeg føler meg truffet i det hele tatt, da jeg ofte er blitt fortalt at jeg har usedvanlig god emosjonell intelligens og evne til å skape fortrolighet. På jobb, blant nye venner, av gamle venner osv... Jeg spør ikke videre om folk er mutte og innestengte. Jeg er genuint interessert i mennesker og tror det merkes. "Relasjonsorientert", som det også kalles. Men du er kanskje mer "oppgaveorientert", du?

Anonymkode: 1ccd0...7d3