Ville du (mann) data ei dame som er lege?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette opplever jeg også som har en master innenfor organisasjonsfeltet. «Å, så du er sånn smart du da?», før resten av møtet blir preget av det. Holder meg stort sett til menn som har en like lang utdannelse eller kan kompensere på andre måter 😊

Anonymkode: 8caf0...8f7

Holder meg derfor til*

Anonymkode: 8caf0...8f7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, RoH skrev:

Du kan jo starte med å slutte å definere deg selv som høystatus. 

Nå var det vel ikke akkurat det jeg gjorde da. Det er en generell oppfatning i samfunnet at lege er høystatusyrke og ikke noe jeg selv definerer. 

Som jeg også skriver; livet som lege/kirurg er på ingen måte glamorøst. Jeg gidder ikke gå nærmere inn på det. Poenget mitt er, i motsetning til din oppfatning, at jeg *ikke* ser på meg selv eller yrket mitt som av mer betydning enn andre yrker. 

Men hvis det er så lite som skal til for å bli beskyldt for å ha (for) høye tanker om seg selv og eget yrke så skjønner jeg jo hvorfor dynamikken er som den er. 

Anonymkode: 4821a...281

[AnonymBruker]

Yrke er i prinsippet irrelevant, det viktige er at man faktisk har tid sammen og at det er kvalitetstid.

Anonymkode: 7be1d...4ea

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva krever du? Kunne du akseptert en mann uten høyere utdanning? Hvordan ville du stilt deg til en mann som var murer, rørlegger, barnehageonkel, telefonselger, butikansatt, arbeidsledig eller ufør?

Jeg tror, at i mange tilfelle er det ikke slik at yrket ditt "skremmer" menn, men at de forventer at du med ditt statusyrke vil velge dem bort uansett.

Anonymkode: 7ba3c...127

Til det siste du skriver; hvis yrket mitt skaper en forventning om at jeg vil velge dem bort uansett, er ikke det å "skremme bort" da? 

Jeg har krav, men ingen av dem handler om yrke eller utseende i særlig grad. Det går på kommunikasjonsevne, selvfølelse, grad av tilfredshet i livet, dybde. Jeg orker ikke en østers, klagefant eller en svart-hvitt-tenker. Jeg syns det er helt umulig å svare på hvordan jeg ville stilt meg til *sett inn yrke*. Yrket definerer jo ikke personen. 

Anonymkode: 4821a...281

[AnonymBruker]

Jeg tror menn flest føler seg truet ja. Bevisst eller ubevisst. Ligger nok i naturen i kjønnet. De vil være hovedforsørger. Prøv å møte en rik aksjemegler eller noe, de takler det sikkert. Petter Stordalen var jo gift med en lege i flere år. John Fredriksen sin kone var tannlege. Ja tror de takler det. Du kan henge i baren nede på the Thief eller noe når Corona er over, tror det henger endel finansmenn der.

Anonymkode: 7df4b...d19

[Loff77]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i slutten av 30-åra, har to barn som bor hos meg halvparten av tiden. Jeg jobber som kirurg. I min Tinder-profil oppgir jeg at jeg har barn 50/50, litt om hobbyer og jeg har bilder fra flere arenaer i livet. 

Jeg har de siste 3 årene datet 8-9 (ikke samtidig). Noe av det første menn spør om er hva jeg jobber med og jeg svarer selvsagt sant. Men det er som om kunnskapen om hva jeg jobber med gjør at hele dynamikken mellom oss endrer seg. Et par har bare trukket seg unna/ghosta, et par har sagt at de syns det blir for vanskelig (og kan ikke svare når jeg lurer på hva de ser for seg blir vanskelig) og nå han siste hadde jeg egentlig troa på at det kunne bli noe bra med. Fine samtaler, mye gøy sammen, samme humor, like interesser osv. Men så sier han fra tomme lufta etter en håndfull dates at han ikke vil fortsette. Det kom etter at vi på daten før hadde snakka om jobbene våre. 

Jeg har fått en følelse av at få menn "tåler" ei dame som er høyt utdanna/har høystatusyrke (de skulle forresten bare visst, kirurglivet er svært lite glamorøst altså). Er jeg desillusjonert etter uheldige matcher, eller er det noe i det, altså at mange menn føler seg "truet" eller lignende av at jeg er kirurg? 

Hilsen trist. 

Anonymkode: 4821a...281

Uheldig kanskje og truffet usikre menn? Mitt inntrykk er att det som regel er kvinnene som er opptatt av utdannelse/jobb og ønsker noen på likt nivå. Gir selv blaffen i hva damene jobber med så lenge vi er på bølgelengde og har det gøy;)

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du skal prøve å skrive i bioen din at du er lege? Du får helt sikkert færre matcher, men kanskje du får de som passer bedre?

Kanskje jeg skal prøve det. Tanken bak å ikke nevne det der var jo å ikke bli definert ut fra yrket mitt, men det er jo egentlig det jeg opplever at jeg blir, bare senere. Så. Får give it a go. Takk for tips! 

Anonymkode: 4821a...281

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror menn flest føler seg truet ja. Bevisst eller ubevisst. Ligger nok i naturen i kjønnet. De vil være hovedforsørger. Prøv å møte en rik aksjemegler eller noe, de takler det sikkert. 

Anonymkode: 7df4b...d19

Det å date ei dame som er høyere utdanna eller tjener mer, krever en sjøltillit som mange menn ikke har. De som prøver å se forbi instinktet sitt, angrer ofte. Som jo er litt krevende for oss med master eller doktorgrad, ettersom det ikke er flust med like høyt utdanna eller høyere utdanna menn, og mange av dem vil heller ha ei dame som er sykepleier. Det andre alternativer er å ikke matche i utdanning, men være litt rik eller i det minste århundrets arbeidsjern, sånn at de overgår oss akademikere med luselønn. 

Anonymkode: 7f87f...f75

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Til det siste du skriver; hvis yrket mitt skaper en forventning om at jeg vil velge dem bort uansett, er ikke det å "skremme bort" da? 

Jeg har krav, men ingen av dem handler om yrke eller utseende i særlig grad. Det går på kommunikasjonsevne, selvfølelse, grad av tilfredshet i livet, dybde. Jeg orker ikke en østers, klagefant eller en svart-hvitt-tenker. Jeg syns det er helt umulig å svare på hvordan jeg ville stilt meg til *sett inn yrke*. Yrket definerer jo ikke personen. 

Anonymkode: 4821a...281

Det er jo et definisjonsspørsmål. Jeg spiller ikke Lotto, fordi vinnersjansene er knøttsmå, og det vil i nesten alle tilfeller være å anse som bortkastede penger. Vil du dermed si at jeg er "skremt bort" fra pengespill? Jeg ville personlig valgt en annen formulering.

Poenget er at det ikke er yrket i seg selv som er problemet, eller statusen din, men forventer om dine holdninger og handlinger basert på ditt yrke og din status. Hvis det faktisk stemmer at det hadde gått helt greit med en ufør eller butikkmedarbeider for din del, bare han var god på kommunikasjon og ikke klaget over livet sitt, bør du kanskje tydeliggjøre akkurat det da.

Anonymkode: 7ba3c...127

[RoH]

Jada, hva osm helst. 

Enten du tror det eller ikke fungerer kjøttmarkedet(uskyld uttrykket) slik det alltid har fungert. 

Mannen tar initiativ (eller tror i det minste han gjør dt), blir avvist av de som ikke finner han verdig. Han prøver på nytt til han treffer eller blir eremitt. 

Damer med høyere status sikter på menn med høyere status. Menn har en tendens til å overvurdere seg selv, fordi vi instinktivt tror dette blir bedre avkom, eller fordi vi har et tenningsmønster som er sånn, jeg antar at kvinner har det like ens, selv om denne innrømmelsen aldri vil komme (fra noen).

Veit ikke hvordan det er med deg, men for min del droppa jeg apper etter 5 dager, rett å slett fordi det føltes feil, og jeg fikk så mye rart. Iutganspunktet ha jeg sikkert 200-300 "venner på FB, jeg treffer folk på jobb, med unger osv, dvs jeg allerede har et nettverk på sikkert 500 mennesker. 

At jeg i denne gruppen med relativt likesinnede ikke er i stand til å finne noen som jeg ønsker å bruke tid på er i utgangspunktet rart tenker jeg. Så har det da egentlig ikke vært noe problem å treffe noen. Fordelen er jo også at jeg faktisk til en hvis grad kjenner dem fra før, vet hva de står for, interesser, familie osv.  

Lykke til med hele kabalen 

 

 

 

[Jdz]

Selvfølgelig ville jeg det, forutsatt at du er komfortabel med å date noen med lavere utdannelse enn deg selv. De jeg jobber med har stort sett master eller høyere, og jeg føler sjelden at det er noe intellektuelt gap der, hverken profesjonelt eller sosialt.

[AnonymBruker]

At en kvinne har høyere utdannelse er en trussel for enkelte menn (merk: enkelte, ikke de fleste eller alle). Husker da jeg var på Tinder - da jeg bare la ut bilde av meg selv, navn og alder, fikk jeg hundrevis av match. Da jeg la ut utdannelse og jobb i tillegg, fikk jeg bare noen få. Så det er definitivt en greie. 

Jeg tror imidlertid ikke dette er noe menn flest bryr seg om. Det kan jo ha vært helt andre grunner til at du ble avvist, som f.eks at du er skilt og har barn.

Anonymkode: 7d46f...323

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i slutten av 30-åra, har to barn som bor hos meg halvparten av tiden. Jeg jobber som kirurg. I min Tinder-profil oppgir jeg at jeg har barn 50/50, litt om hobbyer og jeg har bilder fra flere arenaer i livet. 

Jeg har de siste 3 årene datet 8-9 (ikke samtidig). Noe av det første menn spør om er hva jeg jobber med og jeg svarer selvsagt sant. Men det er som om kunnskapen om hva jeg jobber med gjør at hele dynamikken mellom oss endrer seg. Et par har bare trukket seg unna/ghosta, et par har sagt at de syns det blir for vanskelig (og kan ikke svare når jeg lurer på hva de ser for seg blir vanskelig) og nå han siste hadde jeg egentlig troa på at det kunne bli noe bra med. Fine samtaler, mye gøy sammen, samme humor, like interesser osv. Men så sier han fra tomme lufta etter en håndfull dates at han ikke vil fortsette. Det kom etter at vi på daten før hadde snakka om jobbene våre. 

Jeg har fått en følelse av at få menn "tåler" ei dame som er høyt utdanna/har høystatusyrke (de skulle forresten bare visst, kirurglivet er svært lite glamorøst altså). Er jeg desillusjonert etter uheldige matcher, eller er det noe i det, altså at mange menn føler seg "truet" eller lignende av at jeg er kirurg? 

Hilsen trist. 

Anonymkode: 4821a...281

Yrket ditt er ingen problem i det hele tatt. 

At du har barn er et problem. 

Et annet problemet er at mange kvinner i høystatusyrker og god utdannelse opptrer ofte arrogant og kald. Aller helst som kontrollfreak, og er umulige å komme inn på. Det gjør det vanskelig å holde dialogen og få kjemi med dem, fordi dem nærmest ser ned på meg som ikke har samme utdannelse og yrkesgrad. Arroganse og opp-ned-holdning styrer jeg unna. 

Tåler du, med det yrket og den utdannelse, å faktisk være "normal", samt la mannen ha mer kontroll? 

Anonymkode: b4bed...3be

[AnonymBruker]

Jeg sier forresten ikke at DU er sånn, men det er mine opplevelser med kvinner i høystatusyrker og med god utdannelse. 

Anonymkode: b4bed...3be

[AnonymBruker]

Jeg er en høyt utdannet og velstående mann, jeg har blitt avvist av damer hele livet. Er det fordi damer er usikre og har dårlig selvtillit? De takler ikke en sterk mann?

Eller er det bare kvinner som kan skylde på det motsatte kjønn om de ikke lykkes på kjønnsmarkedet 😏 Om jeg hadde forklart min fraværende attraktivitet med at det er noe galt med damer ville jeg blitt hudfletta.

Anonymkode: afce8...74d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en høyt utdannet og velstående mann, jeg har blitt avvist av damer hele livet. Er det fordi damer er usikre og har dårlig selvtillit? De takler ikke en sterk mann?

Eller er det bare kvinner som kan skylde på det motsatte kjønn om de ikke lykkes på kjønnsmarkedet 😏 Om jeg hadde forklart min fraværende attraktivitet med at det er noe galt med damer ville jeg blitt hudfletta.

Anonymkode: afce8...74d

Vet du ikke at menn som skylder på kvinner og alle andre enn seg selv er incels, mens kvinner som skylder på mann og alle andre enn seg selv er offer for menn?  

Anonymkode: b4bed...3be

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yrket ditt er ingen problem i det hele tatt. 

At du har barn er et problem. 

Et annet problemet er at mange kvinner i høystatusyrker og god utdannelse opptrer ofte arrogant og kald. Aller helst som kontrollfreak, og er umulige å komme inn på. Det gjør det vanskelig å holde dialogen og få kjemi med dem, fordi dem nærmest ser ned på meg som ikke har samme utdannelse og yrkesgrad. Arroganse og opp-ned-holdning styrer jeg unna. 

Tåler du, med det yrket og den utdannelse, å faktisk være "normal", samt la mannen ha mer kontroll? 

Anonymkode: b4bed...3be

Ja, det finner man jo kun ut av ved å møte hverandre da. Mener jeg. Og ikke ved å anta en hel del basert på tidligere erfaring. 

Kan det forresten tenkes at siden du har denne oppfatningen av de med høystatusyrker og god utdannelse, lettere oppfatter å bli sett ned på? Og er det en riktig oppfatning? 

Selv om det finnes råtne egg blant leger også, så er det slik jeg kjenner kollegaene mine ikke vanlig å se ned på andre med lavere utdannelse. De fleste er evig takknemlige for barnehagelærere, lærere på skolen, renholderne som passer på at vi både har ren garderobe og rene toaletter på jobb, og de som vasker hjemme hos dem et par ganger i mnd, bilmekanikeren som fikser biltrøbbelet så vi kommer oss rundt i hamsterhjulet, butikkansatte som nå jobber så sent at vi også rekker butikken etter jobb osv. 

Jeg tror bare ikke på at alt som oppfattes nedlatende fra leger er ment nedlatende. 

Anonymkode: 4821a...281

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en høyt utdannet og velstående mann, jeg har blitt avvist av damer hele livet. Er det fordi damer er usikre og har dårlig selvtillit? De takler ikke en sterk mann?

Eller er det bare kvinner som kan skylde på det motsatte kjønn om de ikke lykkes på kjønnsmarkedet 😏

Anonymkode: afce8...74d

Det spørs nok litt på hvilke andre egenskaper du har. 

Kvinners problem er vel stort sett ikke at menn ikke vil ha oss, men at de er seriøse nok med oss. Tilbud for ei natt får nok de fleste damer.  

Anonymkode: 7f87f...f75

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lege, men kvinne med utdanning og barn 50/50. Jeg har datet like mange som deg, kanskje flere.  Jeg blir også skuffet, igjen og igjen. Noen ganger trekker mannen seg, andre ganger er det meg.

Mitt inntrykk er at det er større sannsynlighet for at det går skeis når man dater fremmede via tinder. I tillegg kommer de kompliserende faktorene som økt alder, barn, jobb.. Det er bare vanskeligere nå. Jeg mener å huske at det var myyye enklere å finne kjærligheten da jeg var pur ung og fri. Mulig jeg husker feil, ha ha.

Anonymkode: 52c3e...894

[MortenMinstelønn]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hilsen trist. 

En date med en jeg kjenner ville ha gjort deg glad. Han er helt fantastisk som person. Har veldig tattermild humor og vil få kjørt deg mentalt da han kan mer enn de fleste jeg kjenner. Samt at han er den snilleste jeg vet. Han kommer ikke til å være singel spesielt lenge, men han er det nå. Nevnte jeg at han er verdensmester på kjøkkenet også?