Avlive eller omplassere katten?

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 23.15, AnonymBruker skrev:

Hva sier det? At du er bedre enn oss bare fordi du har en annen mening? Du er naiv om du tror at alle dyr kan leve til de blir gamle, noen katter er psyke og har det best i kattehimmelen, sånn er faktisk realiteten, deal with it. 

Anonymkode: b9ed5...974

Ytterst få katter er "psyke". De utagerer fordi vi ikke forstår hverandre. Jeg har jobbet med katter så lenge jeg har levd og jeg har aldri blitt alvorlig skadet. Jeg har studert og brukt ekstremt mye tid med dem for å forstå dem, og da har jeg sluppet å bli angrepet. Et bitt og et klor er ikke farlig. Jeg hadde også slått noen som hadde trengt seg på meg uten lov.

Man må BYGGE og TJENE tillit. Ikke sende ethvert vanskelig tilfelle til "kattehimmelen" uten en kompetent sjanse. 

Anonymkode: 027c7...b7c

[AnonymBruker]

På 22.10.2020 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Det er allerede mange som har meldt seg frivillig til å overta problemkatten, her i tråden. Så jeg foreslår at TS lager en annonse på finn.no der katten omplasseres. Burde være helt kurant.

Anonymkode: a65ae...a1f

Det er ikke sikkert hun har lov til å omplassere katten selv. Mange organisasjoner har et punkt i kontrakten hvor det står at katten skal tilbake til dem om man ikke kan ha den.

Anonymkode: 027c7...b7c

[AnonymBruker]

På 22.10.2020 den 22.15, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde akkurat en sånn katt. Etter et år avlivet jeg den av hensyn til den andre katten, oss som familie og katten selv. Veterinæren var helt enig

Anonymkode: 5c6ce...295

Veterinærer har vanligvis ingen erfaring eller kompetanse på katter forutenom det de ser på klinikken. De har ikke den daglige, varige kontakten med behandling av utfordrende dyr, så de er ikke riktige fagpersonene til å vurdere om katten bør avlives av psykiske årsaker.

Anonymkode: 027c7...b7c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

FEIL. Jeg er atferdsbiolog for katter og en katt som utagerer er ikke en mentalt syk katt. Det er bare en katt som prøver å fortelle deg at noe er galt og du hører ikke. Katter har MANGE måter å si fra om hvor grensene deres går på, og om du ikke forstår disse signalene så vil du få en dask eller et bitt. 

Aggressivitet er vanligvis et uttrykk for redsel, men det kan også være uttrykk for sykdom. Hvis det er en stund siden katten var hos veterinær burde det vurderes å få den undersøkt under sedasjon, gjerne med blodprøver og urinprøver for å se etter noe unormalt. Dersom det ikke er mistanke om noe fysisk galt må du bare sette deg inn i hvordan du rehabiliterer katten skikkelig. Det kan ta måneder og du trenger ikke å få en kosekatt, men det regner jeg med du var klar over da du adopterte.

Man må huske at alle har et ønske om å leve og gjøre sitt ytterste for at alle får det godt. Gjennom mine mange år har jeg sett de mest utagerende kattene bli til de mest konfliktskye og kosete kattene til slutt. Ingen av dem ville vært foruten den tryggheten de føler på når man har kommet seg gjennom den humpete perioden.

Her er faktisk en veldig fin veileder som var enkelt å google frem: https://www.potesporihjertet.no/sosialisering 

Anonymkode: 027c7...b7c

Har hatt nok kontakt med "potespor i hjertet" til at jeg vet å holde meg langt unna den organisasjonen..

Anonymkode: e7583...e64

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Trodde ikke det var lov å avlive friske dyr i Norge, jeg.

Anonymkode: 105c8...63c

Jo det går an. Mye lover og regler i Norge er fucked up.

Anonymkode: f733f...576

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt nok kontakt med "potespor i hjertet" til at jeg vet å holde meg langt unna den organisasjonen..

Anonymkode: e7583...e64

Det var bare et forslag. Ta kontakt med noen som er erfaren eller lever tilbake katten.

Anonymkode: 027c7...b7c

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Å den katten her er frisk mener du? Den er ikke frisk i hodet, det går ikke bare på det fysiske vettu. 

Anonymkode: b9ed5...974

Hmm...på tide avvlive mennesker også nå da...

Anonymkode: d7a84...309

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Adopterte en omplassert voksen katt. Fikk høre at familien som hadde katten før meg mente den var for nervøs for dem, og at den kanskje trengte et roligere miljø uten barn. Var den nervøs? Ja. Var den hjerneskadet? Definitivt! Det tok naturligvis flere måneder å bygge tillit mellom oss, men katten ble kosete ja, men den sluttet aldri å tisse og bæsje OVERALT utenfor kattedoen!! Tok med katten til dyrlegen to ganger for å få den sjekket, ingenting galt. Var det kattesanden som var problemet? Kjøpte flere forskjellige sorter sand, til og med de dyre variantene hos dyreklinikken. NULL EFFEKT! Jeg holdt ut marerittet med denne katten i over ett år, hvor jeg måtte sjekke hvert eneste krik og krok i huset etter avføring når jeg kom hjem fra jobb og hver morgen da jeg våknet. Jeg blokkerte trappene til andre etasjer med treplater for å slippe å sjekke krokene der hver dag. Stengte katten ut i gangen på et tidspunkt for å slippe å lete etter det uunngåelige. En dag fikk jeg så jævla nok, drasset katten med meg til dyreklinikken der jeg hadde adoptert den, fikk ikke etterlate den der fordi et eller annet med dyrebeskyttelsen ikke kom innom før den og den dagen (og den sure holdningen til sekretæren der var helt jævlig). Jeg skjønte at den katten egentlig ikke ville ha godt av å bli plassert i et tredje hjem, så gav pappa oppdraget med å skyte katten. Orket ikke å kjenne på mer skam av å be om avliving på klinikken, jeg gjorde jo for faen det beste jeg kunne. Orket ikke å bruke mer penger på å avlive katten som har forsuret lukten i huset i et år, et år hvor jeg ikke har ønsket folk på besøk på grunn av det. Har en annen katt i dag, den er en engel til sammenligning.

Avliv katten, omplassering har sjelden noe godt for seg.

Anonymkode: 8e064...a0b

Måten du omtaler denne situasjonen på gir meg helt vondt i hjertet..

Anonymkode: 1c888...584

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måten du omtaler denne situasjonen på gir meg helt vondt i hjertet..

Anonymkode: 1c888...584

Det er lov å være irritert og oppgitt når slike ting skjer. Jeg hadde klikka selv jeg, om dette var min katt. 

Anonymkode: 21759...893

[AnonymBruker]

Du omplasserer selvfølgelig katten. 

Anonymkode: dcee4...be7

[AnonymBruker]

På 20.10.2020 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Adopterte en omplassert voksen katt. Fikk høre at familien som hadde katten før meg mente den var for nervøs for dem, og at den kanskje trengte et roligere miljø uten barn. Var den nervøs? Ja. Var den hjerneskadet? Definitivt! Det tok naturligvis flere måneder å bygge tillit mellom oss, men katten ble kosete ja, men den sluttet aldri å tisse og bæsje OVERALT utenfor kattedoen!! Tok med katten til dyrlegen to ganger for å få den sjekket, ingenting galt. Var det kattesanden som var problemet? Kjøpte flere forskjellige sorter sand, til og med de dyre variantene hos dyreklinikken. NULL EFFEKT! Jeg holdt ut marerittet med denne katten i over ett år, hvor jeg måtte sjekke hvert eneste krik og krok i huset etter avføring når jeg kom hjem fra jobb og hver morgen da jeg våknet. Jeg blokkerte trappene til andre etasjer med treplater for å slippe å sjekke krokene der hver dag. Stengte katten ut i gangen på et tidspunkt for å slippe å lete etter det uunngåelige. En dag fikk jeg så jævla nok, drasset katten med meg til dyreklinikken der jeg hadde adoptert den, fikk ikke etterlate den der fordi et eller annet med dyrebeskyttelsen ikke kom innom før den og den dagen (og den sure holdningen til sekretæren der var helt jævlig). Jeg skjønte at den katten egentlig ikke ville ha godt av å bli plassert i et tredje hjem, så gav pappa oppdraget med å skyte katten. Orket ikke å kjenne på mer skam av å be om avliving på klinikken, jeg gjorde jo for faen det beste jeg kunne. Orket ikke å bruke mer penger på å avlive katten som har forsuret lukten i huset i et år, et år hvor jeg ikke har ønsket folk på besøk på grunn av det. Har en annen katt i dag, den er en engel til sammenligning.

Avliv katten, omplassering har sjelden noe godt for seg.

Anonymkode: 8e064...a0b

Du vet at dyr kan merke på energien til mennesker hva vi føler og at urinering utenfor kassen er et tegn på stress? Katten var sannsynligvis dritstressa på deg. Måten du forteller om denne stakkars pusen på er iskaldt! STAKKARS.

Anonymkode: 027c7...b7c

[AnonymBruker]

Ser det er skremmende mange som ikke er egna til å ha dyr her. Blir rett og slett sjokkert. 

Anonymkode: dcee4...be7

[AnonymBruker]

På 22.10.2020 den 21.15, AnonymBruker skrev:

TS her igjen, han har også små "drypp" der han viser tegn til å trives og vise interesse for de kattelekene jeg har, så er derfor jeg kvier meg for å avlive eller omplassere han...

Anonymkode: e7583...e64

Fremgangen vil komme i rykk og napp. Det er også naturlig at katten tar flere steg tilbake etter litt fremgang. Dette er fordi katten selv kjenner på at den har hoppet uti et ukjent vann og prøver å bli vant til de nye følelsene. Så det du beskriver er helt naturlig i sosialiseringsprosessen.

Det er forresten ofte svært positivt å ha en tam katt sammen med en som ikke har stolt på mennesker før. Den er jo et godt forbilde for den redde katten.

Google kompetente sider og spør erfarne personer som kan å sosialisere katter og hjelp. Ikke minst ta kontakt med organisasjonen din om dette dersom du ikke får noe som helst fremgang på flere måneder etter å ha prøvd anbefalte veiledere og tips.

Anonymkode: 027c7...b7c

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep og brukerdebatt, og svar til dette. 

_popcorn_, mod